Da er vi i gang!

Nå har vi altså hatt teori, privattime og første time på høstens kurs i Canis-regi v/Karin B. Lyng. I går kveld var det første kveld med alle hundene (4 stykk) + en lånehund som vi fikk trene forstyrrelser med.

Som sagt er det ingenting jeg ikke har hørt før, men alle gode ting kan ikke sies for ofte. I går var det basic kontakttrening som gjaldt – både når de gikk ut av bilen, ved fri bevegelse rundt på treningsfeltet og også å følge etter men eier gikk bakover. Det gikk kjempefint. Ellen var den som sto for klikking og belønning mens jeg var “linefører”. Det er første gang Ellen har trent Cora i en slik setting og jeg tror det ga mersmak – de var slitne begge “småjentene” da vi kom hjem gitt!

Og treningen gikk kjempefint – litt spennende lukter i ene enden av trenigsfeltet, men ellers kunne hun ikke brydd seg mindre om de andre hundene – ingen hun kjente fra før. Til og med var det fremmed hund som kom inn til bilen vår med åpent bur i – men kylling og pølse og Ellen var mer interessant. :)

Med i kursavgiften følger det med ei bok – og siden vi hadde 100% hverdagslydighet fra før fikk vi velge en annen. Da ble det “Klikkertrening for din hund” (av Cecilie Køste og Morten Egtvedt). Ser ut til å være e kjekk bok med tips til aktivisering og innlæring.Litt kult å se Linn Palm sin bok – “Valpen flytter hjemmefra” var en del av utvalget hun hadde tatt med seg. Linn er erfaren Pinscher eier med Knøttet og Zorro og har altså skrevet ei bok som er blitt godt tatt i mot på hundefronten. Kjekt det.

I tillegg gikk vi til anskaffelse av nytt leketøy. Neste uke skal vi begynne med innkalling – da er det jo alfa og omega at du er kulest av alt kult (måker, kaniner, katter, hunder – konkurransen er stor!). Leka er fra Crash Test Toys – og kalles en Whippet leke – en saueskinn”hale” i enden av en flexisnor som er festet til en pinne. Mer som en katteleke. Den skal vi altså leke med hver gang vi roper henne inn for at hun skal synes det er kult å komme. Så kan vi begynne med fløyteinnkalling  når forventnigene til kule leker med oss er “innprentet” :) Har også kjøpt inn to konger – for bytteleking fant vi ut på privattimen var kjekt. Og kongene var kule å leke med for de spratt mer ukontrollert.

Etter at jeg meldte oss på kurset har jeg merket at jeg har begynt å tenke på hva vi har lært på tidligere kurs, og har prøvd å gjeninnføre noe av det vi en gang har lært. Og jeg må si at på de siste 2 ukene er hun blitt flinkere til å gå i bånd, uten alt for mye haling og draing, men samtidig har jeg vært mer konsekvent på å belønne henne for OK innsats og overse at hun stopper opp og “fryser” på hva det nå enn er hun får ferten av. F.eks – for to dager siden gikk vi i nærområdet, og på vei ned fra skolen over en fotballbane møtte vi en liten Chihuahua i flekisbånd som kjeftet voldsomt på oss fordi vi var der ( :) ). Tok en liten bue og tenkte at nå må jeg bare få henne forbi uten at hun gjør stort nummer av det – og jamen – Cora kikket så vidt bort – kikket på meg og gikk rolig videre – uten inngripen fra meg! Yeah! Like etter det mtte vi 2 stk eiere med hver sin Cavalier. Nå var vi på en litt bred gangsti/smal vei – så jeg kortet inn båndet og sa bare gå fint.  Forresten – dette er en kommando jeg sikkert har brukt opp – for jeg sier gå fint – og da slakker hun litt av – eller overser det – og noen ganger kommer hun tilbake og setter seg – så den funker vel ikke akkurat som tenkt men….Uansett – en lyd fra meg gjorde at hun kikket opp – jeg fikk belønt og vi gikk pent og pyntelig forbi de 4 møtende. Kun et lite blikk i det vi passerte – så var det over.

Vi har følgende i lekse til neste gang:

• leking – SUPERLEKING;
• begynne der hun synes er kult å leke – inne eller i hagen, og leke til hun er skikkelig giret opp. Gjerne rope henne til oss når hun ligger og sover – eller ikke gjør noe – slik at hun lærer at når vi roper er det alltid noe kult. Så kan vi etterhvert begynne på mer vanskelige steder, og til slutt legge på fløyta for innkalling når vi vet hun kommer tilbake og vil leke med oss. leke både med whippethalen, kongene og de andre kjekke lekene.
• Kontakt
• Inne har vi god koll på kontakten – så den må vi bare trene opp ute også

Ellen skal få lov til å bruke klikker når hun er med Cora for hun klarte fint å time det i gåt. Og om hun skulle misse litt så gjør det ikke noe – Cora kan klikk-godbit-koblingen, og hun vet også det grunnleggende med øyekontakt. Det er så kjekt å se at begge to synes det er kjekt å trene med hverandre!

I dag er det tur i Hundeskogen og det blåer og høljregner – men, men – kjekt å komme seg ut litt for det!

Rallytrening på egen hånd

I går avtale Monica, Gunn og jeg at vi skulle prøve å sette opp og gå en bane på egenhånd. Innrømmer glatt at vi ikke tegnet banene selv, vi lånte en som Ghita brukte på Høstcupen i fjor. Vi gikk jo ikke da – så for oss var den helt ny.

Jeg ville teste ut tipset jeg fikk etter sist trening – å gå lufterunden hjemme for så å sette fokus på trening med en gang vi kom til P-plassen. Hadde glemt å gjøre samme avtalen med Cora, så da vi kom dit ville hun veldig gjerne ta en tissetur til – for det gjør vi jo alltid her? eller? Vi inngikk et kompromiss; litt kontakt trening mens vi tok en tur på gangstiene rundt P-plassen vi trener på. Må nok noen ganger til før vi er avvent fra skogstur før trening.

Så når de andre kom, begynte vi å legge utover banen. Har ikke somlet meg til å lage skiltholdere enda, men det blåste ikke så mye så det gikk greit å ha de på bakken. Banen bygget og så briefet vi felles.

Legger ut en video Monica tok av oss på første forsøk.

Her er Monica og Gibson “in action”:

Vis fullstendig album

Og her er Gunn og Embla:

Vis fullstendig album

Vi gikk totalt tre runder hver – først en runde hver, så to ganger på siste økt.

Må jo ta med noen stillbilder av oss også (fra de to siste rundene tror jeg…?):

Vis fullstendig album

Det var ingen stå-skilt i banen vi gikk, men det er jo flere ting vi kan av og til og ikke alltid. I går ble det veldig tydelig at foran – og inn venstre/høyre sitt eller fram er litt klønete. Det sees vel på videoen. Tror det bunner i det samme som i andre momenter – skjeve sitter og jeg har “feil” kroppsspråk. Men det gikk bedre etterhvert, men det sitter ikke hver gang, så da må det og opp på lista.

De to siste rundene var best. Mellom de to siste sto vi og pratet og Cora var den eneste hunden som var ute – og gjett om hun nøt det. Hun ville leke og søkte kontakt med de to andre – og Monica fikk demonstrert litt på henne hvordan vi kunne få inn stå – og en bedre – beinere sitt. Gunn fikk til og med kose og klappe henne! Og alt dette mens hun var super i kontakten og brydde seg mindre om fotbllspillere på banen ved siden av og turgåere i skogen.

Alle hundene fikk samme “behandlig” – være ute og få 100% oppmerksomhet av oss alle 3 – og de nyter det virkelig. Ikke mange godbitene gikk med heller – det var belønning nok å få være med. Gibson syntes Cora sin grønne pipemark var kjempekul og ville skikkelig leke med meg. Embla er jo dronninga når det gjelder å by på seg selv – skikkelig diva-nykker når hun får kose seg med alle menneskene.

Siste runden ble enda ett hakk bedre – og sånn skal det se ut når vi går i mål – hun vet at ballen ligger i jakka:

bånn gass av gårde – mye lek og lyd – fornøyd med den og kan man si.

Takk jenter for en kjekk treningskveld – dette må vi gjøre oftere!

Ny treningskveld

I går var det altså tid for ny treningskveld igjen. Etter en liten nedtur på stevnet sist gang var jeg litt usikker på hvor jeg burde legge innsatsen, men hadde bestemt meg for å bruke tid i forkant på å jobbe inn kontakten. Gunn og Embla har og “fått lov” å bli med på treningskveldene framover og sammen tok vi oss en runde i skogen bak Sola vgs (der treningene er). En liten runde i bånd på ca 20 min. Cora var litt ivrig og trakk som hun nesten aldri har gjort før (og det er ganske tungt å gå tur med selv en lettvekt hund som får ferten av masse spennende lukter) og jeg var vel ikke helt optimistisk da vi kom tilbake til P-plassen. Prøvde å trene litt på fvf og litt lek. Leken gikk greit – fvf og kontakt derimot – ikke så bra. La henne i bilen før treningen skulle begynne. Ghita var allerede i gang med å bygge to baner til oss – hun hadde bestemt seg for at vi må begynne å trene med forstyrrelser. Det kan man aldri få nok trening i. Banene lå litt fra hverandre og “motsatt” vei så det burde gå bra.
I går var det totalt 6 hunder på trening; 2 bruks-schæfere, en collie/buhund/golden miks (ny på trening), Rottis Embla (har “sniktrent” rally litt før, men første treningskveld for de også), og en puddel av Phantom type – Thassie – også ny på trening. 2 av de satte opp sitt eget lille treningsfelt, 1 valgte å trene moment/lineføring og 3 valgte å gå banene. Håper at de nye (og “gamle”) kommer til å fortsette å på treningene!

Vår første runde på banen gikk vel så der – litt bedre enn forrige uke – men litt ute av fokus. Så – da vi kom til sitt-stå gikk det helt i ball. Hun kan ikke den verbale stå-kommandoen, så da jeg sier stå klakker hun i bakken i et fint ligg. Hun kan ligg og sitt, men tilbyr altså ligg hvis hun ikke skjønner ny kommando. Sikkert fordi vi har terpet og terpet på ligg for å få henne til å ligge uansett tørt eller vått underlag. Hmm – gikk litt tilbake og inn mot skiltet igjen, men denne gang kom på plass, snurr rundt, ligg etc… tydelig at hun ville jobbe, men ikke helt visste hva som skulle til. Ghita påpekte at det så ut som jeg bøyde meg over henne og dermed ”tvang” henne (ufrivillig føring) i ligg og at jeg kanskje burde trene dette inn med Cora i front og jeg gående bakover, sakte og stoppe opp, og belønne/fange de gangene hun faktisk sto. Uiiff – ikke lett – for så fort jeg klikket for et kjapt stå – gikk hun rett i sitt. Hvordan belønner en da – jeg har jo klikket så godbiten skal jo komme – men hun kan ikke få godbit i sitt for det er jo ikke det jeg vil ha frem…. Prøvde dette noen få ganger til – så gikk jeg over til nesten-target på hånd. Det betyr jo at jeg må bøye meg framover og ta et lite skritt. Det er lov – men så var det det å ikke “tvinge” henne ned. Prøvde å bøye meg lenger unna og ikke så mye  - og plutselig gikk hun opp i stå – og holdt seg der. OK – så touchet hun hånda mi – det skal hun ikke gjøre – men hun sto ihvertfall :) Litt mer øving og litt omvendt lokking – ved at hun ikke får noe ved å ha snuten på hånda mi – kun godbit for å å stå med snuten AV hånda mi – og jammen så sto hun og holdt snuten mot men ikke på hånda. Sitter ikke helt enda, men det er håp for dette også. Kanskje jeg kan prøve å lære inn stå-kommando med hennei front og nesten-target? Løste ut ved masse lek – og i dag syntes hun det var kjempekjekt. Lekte masse og byttet med maks godbit. Hun fikk faktisk rester av oksesteika vi hadde på søndag – så det skulle bare mangle!

Så tok vi banene en gang til – og nå var det mye bedre kontakt – yeaj! Så tok vi den andre banen. Der var ingen stå – men “sitt – gå rundt”. Lenge siden den, og jeg regnet med at hun sikkert kom til å legge seg her også pga det vi har terpet på. Neida – hun fulgte kommandoer – fordi kontakten var bedre, og denne banen gikk kjempebra – 360 – helt om – sitt foran – vri 90 – 270 begge retninger fikk vi til i løpet av kvelden i går, og til og med med andre hunder bak hekken og nede ved motsatt bane. Da vi hadde gått denne fikk hun en pause i bilen igjen. Og vi gikk ikke flere baner da – litt greit å slutte med bra innsats.

Rett etter vår gruppes treningsøkt kommer de som har holdt på litt lenger og vi ble stående lenge å snakke med og kikke på de. Flere hunder var ute, og siden vi nå tross alt var på trening tenkte jeg og å ta ut Cora for å se om hun klarte å “oppføre” seg i denne settingen. Og i går var kvelden for oppturene – for ikke bare klarte hun å sitte ved siden av meg uten å beinfly mot de andre for å hilse (jo da hun hadde et par tilfeller, men jeg klarte å få kontakt og få henne tilbake igjen), men hun var veldig fokusert også! Lettere oppstemt tenkte jeg å prøve litt momenter med henne med så mye folk og hunder rundt oss og inne i bilene…Jeg tror hun aldri har gått så bra før! Jeg slapp båndet helt og vendte venstre og høyre – sitt bli – gå i fra, og kontakten var 100%. Ikke en gang datt  hun ut, og hun gikk fvf som om det aldri har vært noe problem. Sånn skulle vi hatt det for ei uke siden! Selvfølgelig var jeg og på et helt annet stressnivå i går enn for ei uke siden, men sånn det var i går skal vi få til i framtiden.

Nyttige lærdommer fra i går:

• Oppvarmingen kan vare lenger – det tok en del økter før vi hadde jobbet opp kontakten. Kanskje varme opp med momenter og faktisk kjegler og skilt så hun skjønner hva det går i? og løse ut med lek og maks godbiter, så hun ikke mister interessen før vi er i gang. Det blir vel som å sette henne i treningsmodus – for henne er det jo/skal ikke være noen forskjell på konkurranse og trening. (Så får heller jeg spise noen valium eller noe :))
• Ikke mase med verbale kommandoer hun ikke kan – da blir det bare feil avløst av feil – og det er jo ikke kjekt for verken henne eller meg
• Jenta kan oppføre seg i sosiale settinger, men jeg må bare være kulere enn kulest :) Krever god innsats og motivasjon av meg,

Må bare ta med dette inspeksjonsbildet. Når håndverkerne har gått for dagen får Cora komme opp og undersøke alle luktene som ligger igjen etter de. Alltid spennende – og i går; ekstra spennende. Nå har de slått ut det som tidligere var yttervegger – og dermed er uteluktene kommet inn! I tillegg er det sikkert mange lukter som kommer fram når innvedig tak og vegger med isolasjon kommer fram. Litt skummelt også – for vi har jo ikke gulv! (flere bilder av et halvveis rasert hus er selvfølgelig i byggebloggen :)

Siste treningskveld før debuten!

I går var det rallytrening igjen. Som vi har gjort de siste gangene nå, har vi tatt en tur på Hellestø for å springe av oss litt før treningen. Blir ikke like lang tur som når vi “turer” der ute, men det har sett ut til å fungere bra. Når hun får komme ut av bilen igjen etter den korte kjøreturen fra stranda er hun ikke helt utslitt, men heller ikke så energisk at hun er vanskelig å få i kontakt. I går fikk vi tre runder på en bane med 9 poster (+ start/mål) i regi av Ghita. Første runden var det litt å lukte på inne i hekken , og så var det annen hund som skulle inn etter oss som ble luftet et stykke unna, men hun kunne skimte/lukte den og eieren bak noen busker. Dermed så ble det litt for spennende til å ville jobbe. Men vi kom oss gjennom, men jeg var ikke helt fornøyd – for hun datt ut og inn av kontakt og fvf var ikke helt bra, selv etter vår standard. Men vi rakk en runde til med en gang, og da klarte vi oss mye bedre. Var fornøyd med følgende etter gårsdagen:

En av postene var sitt-stå – det gikk sånn noenlunde – denne har vi trent veldig lite på.

 

 

Et annet var dette. – og vi har trent dekk i alle mulige settinger nå etterhvert; asfalt, grus, gress, vått, tørt, stranda og i hundeskogen. Ikke alltid hun er så kjapp ned i dekk, men hun vet hva hun skal. Jukser av og til med å ha albuene litt høyt, så de siste ukene har hun kun fått belønning for når hun er plantet i bakken – ikke hvis hun løfter albuene – eller spretter helt op. Det må sies at ikke alle i heimen er like flinke med å gjennomføre dette – men så lenge hun vet det når det gjelder meg har det gått bra til nå. Vi trente lenge på sitt-dekk-sitt – så de første gangene jeg trente ligg spratt hun opp i sitt. Lurte litt på hvordan jeg skulle klare å trene/skille to så like kommandoer – for hun hadde tydeligvis lært seg kjeden og gjorde den automatisk– men det var bare å fjerne belønningen! surprise, surprise ;)  Nå ser jeg at hun venter på kommando – ikke går på “autopilot”.

Den siste jeg var spesielt fornøyd med i går var:

  Her skal hun sitte og mens jeg snur meg skal hun løfte på rumpa og vri seg ettermeg og ende opp i sitt når jeg har snudd 90 grader. Her var jeg litt sløv i innlæringen og lærte henne ikke med en gang at hun må begynne å snu seg med meg. Hun fikk “lov” å sitte igjen og så når jeg hadde stoppet kom hun etter. Men nå har vi tunet den også. :)

 

I tillegg var hun kjekk å leke med etter hver runde i går – og ser at innsatsen på lek og herjing har gjort oss bedre som et team :)

Etter andre runden påpekte Ghita at jeg må passe på føringen av båndet mitt. Det kan se ut som jeg drar henne rundt i “yttersvinger” – ser ikke bra ut og det var ingen grunn tilå dra henne rundt heller. Det var derfor litt fokus fra meg på å holde håndleddet tett intil hofta hele tiden mens vi gikk. Da hadde jeg i tillegg bedt Ghita plassere seg i banen som hun ville gjort hvis hun skulle dømme, bare så Cora er vant til å få den forstyrrelsen. Vanligvis er vi jo alene der under trening, med en tilskuer”skare” behørig plassert utenfor banen. Jeg så at hun i runde 2 fikk tendenser til å gå og hoppe opp med frambena – særlig i dobbel 8 og på lengre strekk med fvf. Dette var det også i runde tre, og Ghita kommenterte dette også. Hun kommenterer aldri uten å gi konstruktive tilbakemeldinger, og hun mente jeg burde prøve å skru tempoet bittelitt ned. Har jo jobbet opp tempoet så hun ikke sovner og mister interessen underveis, men kanskje det ble litt mye. Skal teste dette ut til neste mandag.

Neste mandag er jo “debuten” vår i en konkurransebane. Heldigvis noen dager igjen, men en hektisk uke!!! Heldigvis har Kari-Anne sagt seg villlig til å trene med oss på søndagen. Har ikke mistet nattesøvnet ennå, men det kommer nok til å krible litt ekstra på mandag, ja!

Ikke absolutt 100% rolig og avslappet når arbeidsfolkene kommer om morgenen enda – spesielt nå som de har begynt å være mer inne, men det går bedre. Og om morgenen når hun skjønner at vi skal gå, går hun frivillig og legger seg i kjellerstua. Jeg har begynt å smøre en liten skalk med leverpostei hver morgen som hun får i det vi går ut døra, så det er nok den det lille matvraket mitt legger seg og venter på, men ungene som kommer hjem først, sier at hun er roligere enne hun var de første dagene så det går nå rette veien.

Tømmermenn er kanskje ikke så farlige??? Eller….

Tror jenta har kapitulert litt. På mandag da jeg kom hjem var hun skikkelig opp-pumpet på adrenalin og hadde tydelige tegn på stress. I går kom jeg hjem litt tidlig, mens de enda var der. Jeg lot henne få gå i gangen nede mens jeg gikk opp for å gå ut på terrassen for å snakke med de. Da blei det liv i leiren kan du tro. Kom inn igjen og tok båndet på henne og lot henne bli med opp. Rett bort til vinduet for å sjekke hva det er de holder på med – så til stuevinduet for å se han som gikk på den andre siden. Men ingen hysterisk bjeffing eller klynking – bare veldig interessert. Jeg holdt på å lage mat så det var mer interesant. :) Selvfølgelig var det litt godbiter å få. Flere godbiter da hun la seg i sofaen i solstrålene og rolig kikket på arbeidsfolkene. Hun var i stua alene mens jeg fortsatte med middagen, og pluselig går det i terrassedøra og den ene mannen kommer inn. Hører hun tar sats og bykser over gulvet, hiver meg rundt og får tatt båndet hennes før hun kommer seg bort. Tror han skvatt litt for han smalt igjen døra, men jeg ba han komme inn. Han gjorde det og Cora ville bare hilse, men hun var ikke akkurat rolig (selv om det ikke kom noen lyder fra henne) så hun fikk ikke komme bort. Så la hun seg rolig ned igjen.

I dag skulle Stein til tannlegen, så han hadde en litt rolig start på dagen og var hjemme med Cora og arbeidsfolkene. De hadde 9-pause og ville ta den inne i 2. etasje (kaffen blir fort kald nå utendørs). Da fikk hun komme opp – med tilsyn – og hilse på de – og ingen tegn til å ville jage de eller angripe de. Så da sto grinda i trappa åpen og hun tuslet opp og ned flere ganger uten å lage noe bråk. I dag da ungene kom hjem fra skolen lå hun for første gang og sov i kurven sin – ikke stå som ei spent fjør i vinduet i døra. Ting er jo ikke så skumle når hun skjønner hva det er! :D

På  tirsdag var vi på Hellstø med Embla og Gunn. En herlig runde der og avsluttet med litt rallytrening – fvf, venstresving og ligge mens belønning blir gitt – alternativt – gå rett videre fra ligg uten godbit. Tror siste alternativet er best – fort gjort å gå veien om sitt eller stå hvis jeg skal belønne ligg. Øvde også litt på skiltet som sier stopp(sitt) vri 90 til høyre – stopp(ny sitt). Hun skal begynne å flytte seg før jeg har stoppet andre gang. Det går greit som regel, men siden jeg snur vekk fra henne og ikke har øyne i nakken har hun lett for å bli distrahert når vår kontakt blir brutt. Spesielt siden der vi øvde var rett ved stien en del bruker for å gå tur i sanddynene på Hellestø – men fikk til noen selv med forstyrrelser. Gunn og Embla øvde på sin lydighet – og for en tålmodighet Embla utviste, selv om Gunn hevder det er bedre uten lekekamerater på samme trenignsfeltet. Jeg syntes det så bra ut jeg  - for hva det er verdt :p

Påbyggingsprosjektet har jo sin egen blogg, men må bare vise synet som møtte meg da jeg kom hjem i dag. Fra veien:

Nå kan vi se høyden det blir når det blir ferdig. Mange flere bilder i Lunden 12.

Tømmermenn!

I dag er dagen for oppstarten for påbyggingen hos oss. Det betyr at det før vi har fått søvnen ut av øynene kommer det folk inn på eiendommen. Ikke så mye innearbeid de første dagene, men Cora må jo passe på! Mye styr ble det i morges, for vi måtte få bilene ut av garasjen før de parkerte kranbilen – så vi sprang litt opp og ned og inn og ut av dørene. Hjalp jo sikkert ikke på det heller, men hun giret seg i hvertfall godt opp – men ikke så mye varsling, tror hun trodde det var en ny lek i de tidlige morgentimene :) De skal jo holde på i ca 18 uker – og det er ikke mulig for henne å være med på jobb i hele den perioden, så i dag tester jeg ut hvordan det går å ha henne i kjellerstua. Håper jeg har klart å rydde vekk alt hun ikke får tak i – f.eks strikketøy. Hun har fått mat og vann inn dit og et par tyggebein, og kurven sin. Jeg trakk for gardinene så hun ikke ser ut, så håper jeg det går greit og at hun ikke stresser så mye at hun går bananas. Hun kan jo høre de på utsiden, og de sa at de ikke trengte å jobbe inne de første dagene, men de vil sikkert inn for å spise lunsj eller andre nødvendige ærend… Jeg ga de beskjed om at hun er der og at hun sikkert kommer til å lage masse lyd, men at de måtte bare prøve å overse henne. Litt travelt fra morgenen av i dag også – så jeg hadde ikke tid til å trene så lenge og belønne for at hun roet seg, men fikk tatt et par runder med belønning for å legge seg i kurven etter å ha boffet mot vinduet lydene kom fra. Jeg satser på at hun gir opp og kapitulerer. Hun har nemlig begynt med det i det siste – både når vi får besøk og ungene får besøk; etter å ha hilst og snust og passet på at vi er med besøket hele tiden tusler hun ned og legger seg. Hun legger seg da strategisk til så hun ser når de skal gå ut igjen. ;) Alle besøkende får beskjed om å overse henne til vi sier det er greit – både ved ankomst og ved “avgang” – og det har blitt SÅÅÅÅ mye bedre. Vet ikke helt nå når hun er alene hjemme med besøk, men hun kan ihvertfall ikke få gjort de noe  -så får vi heller rydde opp i stua når vi kommer hjem. I morgen skal jeg time det sånn at vi er ute når de kommer – eller legge turen innom de sånn at hun får sett og luktet på de, ta en litt lenger tur om morgenen. Det må vel hjelpe. Så skal hun få seg gode lange turer om ettermiddagen og få ut “stresset”. Skal se om jeg ikke kan få filmet oppførselen hennes når det ringer på eller kommer noen inn, jeg tror ikke det er agresjon, men om det er ren glede/nysgjerrighet eller om det er superstress – jeg blir ikke helt enig med meg selv – og håper da at det er noen av dere der ute som ser noe jeg ikke oppfatter.

Våren i sikte?

I går var det Rally-trening og ved treningsstart var det faktisk dagslys en stund! Herlig å gå mot lysere tider. Lysere kvelder betyr også at det er mulighet for gode friturer etter arbeidstidens slutt også, så i det siste har vi både fått trent og gått noen gode turer – ikke det verste det. Vi liker våre og håper den ikke bare er i sikte men i anmarsj!

På treningen i går gikk vi en ny bane igjen, og jeg syntes denne var verre å briefe. Ikke fordi vi ikke kan øvelsene, men i går var faktisk skiltene plassert sånn at du måtte time utgangen fra forrige skilt sånn at du ikke gikk rett inn i det neste. Og ja – det var gjort med vilje – ikke feil oppsett av banen. Vi har fokusert litt på å sitt-bli og dekk-bli, samt det å vende venstre uten at Cora slepper baken mot bakken. I bli øvelsene er trikset å ikke gi godbit hvis hun har reist seg. Det jeg fikk en liten aha-opplevelse på i går er at hun kan ikke reise seg når jeg har sagt det og tygge ferdig før vi går videre – hvis hun skal ha godbit, må hun sitte/ligge til den er ferdig – for øvelsen er nemlig slik at det er direkte marsj fra ligg –ikke en pause i stå før en går videre. Så der må vi terpe litt mer – evt. kutte ut godbitene under konkurranse. Samme er det med sitt-bli, der skal en og gå direkte videre fra sitt – ikke via stå. Første runden i går lå hun fint i dekk og sitt. Ikke så mange som ville gå bane akkurat da så vi gikk en runde til – da var ikke dekk så kult. Men den er der – så det er bare å øve og øve og øve…

Venstre vendiger gikk fint, men jeg tok litt stor bue og var bevisst på å ikke kikke ned på henne for å holde henne høyt, og det funket fint. Vi kan sikkert gjøre alt bedre – tettere fri ved fot, nærmere kontakt i 8-tall og spiraler, men stort sett er jeg godt fornøyd med framgangen vår.

Før treningen i går var vi en kjapp tur på Hellestø – ser ut som det er oppskriften på å få maks ut av treningen. Det skal sies at hun var litt vanskelig å få i kontakt med det samme vi kom ut av bilen – for det var flere hunder der enn på lenge. Men så lenge de ikke var i/rundt banene da vi gikk, var det ingen problemer når hun først hadde skrudd om “knappen”. Har jo fått boka “kontakt” jeg nevnte tidligere – men ikke lest den enda – hmmm – tror de funker best hvis man leser de – og ikke bare står i hylla. Nå skal jeg ha noen dager fri i vinterferien, så kanskje jeg ihvertfall begynner på den :)

Det er kjekt!

I dag la vi optimistisk i vei for å trene på de tingene vi fikk til i går, og for å bli bedre på det vi ikke hadde helt kontroll på. Fint vær i dag og, men litt kaldt og så er det kommet et surt drag i lufta. Tok på langline fra starten, men slapp henne ikke helt fritt fra starten av. Ikke vet jeg hva hun var laget av i dag, men makan til flink hund er det lenge siden jeg har opplevd på tur. Vi endte opp på fotballbanen der vi hadde våre første frustrerende lekerunder for et par uker siden, men i dag var det full fokus. Lina hang bare etter, jeg trengte ikke en gang å trø på den. Vi begynte med en liten snuserunde før jeg kalte inn og så gikk vi fvf og ned i sitt. Godbit og videre i fvf. Så sitt og dekk. Flere ganger spratt hun opp igjen og forventet belønning, men da gikk vi et skritt til – så i sitt – ned i dekk – og jeg la belønningen ned 1 cm fra nesa hennes og sa vær så god. Litt videre i fvf og så sitt og bli mens jeg gikk rundt. Nå satt hun helt til jeg bøyde meg og ga godbit. Så litt springing og leking før ny innkalling og på plass. Mens vi holder på med vårt kommer det først to folk på gangstien. Måtte kikke på de og så rett tilbake i kontakt. Rett etter på kom det to folk med to hunder. Da trakk jeg oss litt i utkanten av banen uten at hun nølte med å komme etter. De slapp hundene sine og de herjet, Cora fulgte godt med før hun kikket på meg og da kylte jeg leka av gårde og sprang om kapp med henne. Funket – JIPPI!!!! Vi holdt vel på i 20 minutter med bli og venstresvinger uten å sleppe bakenden mot bakken – så bandt jeg henne mens jeg la ut godbiter for frisøk (etter “oppskrift” fra Ghita). Hun fulgte veldig nøye med, men da jeg slapp henne vimset hun bare og fant kun et par – og så kom hun tilbake og ville ha mer…??? Så la jeg ett til – men i snøen så jeg kunne se hvor jeg hadde gått og dermed hjelpe hvis det skulle trengs (det første var på en bar gressflekk og jeg klarte ikke å finne de igjen i skumringen). Hun tok dette bedre, men det var jo andre som hadde gått på samme sted så hun fulgte de luktene også. Jeg så jo at hun sporet, men ikke bare i mine spor, men, men…aktivisering var det ihvertfall. På vei hjemover gikk hun med hele langlina slakk, men jeg holdt i i tilfelle det skulle komme biler. Det vi altså øvde oss på i dag var fvf, bli-posisjoner, venstre svinger, kontakt og innkallling. Ikke verst for en liten times tur. Glade og fornøyde slapper vi av i sofaen her. Jeg har sagt det høyt og har enda planer om å melde oss på til vår-cup stevne den 28.3 (iiiik). Har sendt av gårde innmelding til NRL for det må vi nemlig være. Så synes jeg å huske at etter at Kari Anne var på dommerkurs kom det noen presiseringer av noen øvelser. Så må jeg ta øvelsene etter tur og evt legge en taktikk for en evt start – hvis det er noe jeg vet vi ikke har inne er det vel lurere å gå forbi skiltet i stedet for å bruke tre “vegringer” – da er vel sjansene for disk stor. Det er målet nemlig –å gå uten disk – så får poengene blir som de blir.

God økt!

I dag var det klart for rallytrening igjen. Vi har jo ikke øvd så mye på momentene de siste ukene, for leksa var jo å leke – eller å få i gang leken og kontakten/interessen. Vi har jo klart fint vær for tida, om enn noe kaldt, så sammen med Monica og Gibson la vi inn en liten tur på Hellestø før treningen i dag. Med litt bedre vær og litt avbrent energi håpet jeg virkelig at det ville gå bedre på treningen enn sist gang. Det var også flere på treningen sist gang, og det er alltid kjekt å bli kjent med nye folk og hundene deres – 2 andre i dag utenom Gibson og Cora. Og det var en skikkelig god trening i dag følte jeg. Og det tror jeg alle følte. Med bare fire ekvipasjer kan Ghita få gjort den jobben jeg føler hun har lyst å gjøre også – nemlig å gi oss individuelle tips til forbedring. Samtidig er det veldig nyttig for oss som ser på å høre kommentarene. Jeg hadde ihvertfdall noen aha opplevelser i dag – både med tilbakemeldingene fra Ghita og fra å se på de andre som gikk – så da er det bare å hive seg rundt og legge til moment-trening, belønningstiming til lekeleksene våre :) Her er lista som jeg tror må være vår første prioritet:

1. Belønning for “bli”-posisjon og ikke når hun har reist seg. Dette for å unngå at hun reiser seg for å ta godbiten før momenten er over (når jeg sier den er det).

2. Passe på at ved venstre svinger/vendinger at hun får belønning når hun går helt rundt uten at bakenden detter nedover (på vei ned i sittestilling). Hun har tendenser til å ville sette seg når tempo blir lavere fra meg og hun må vende “på innsiden”

3. Fortsette å jobbe med fvf/kontakt/leking

Når det skal sies, var jeg veldig fornøyd med en del ting i dag også – så jeg lager ei liste over det og jeg, for motivasjonen sin del :)

1. fikk henne i lek. Med det samme vi kom til Hellestø (før treningen) prøvde jeg å leke, men da var hun ikke interessert. Så gikk vi noen runder på P-plassen og hun fikk gjort sitt fornødne og fått vekk den verste nysgjerrigheten – og så etter en liten løperunde på stranda var hun ganske gira på leken. Hun fikk ta den med seg å springe, men hun kom tilbake med den. Ikke perfekt avlevering, men det har jeg heller ikke vektlagt. Da jeg tok henne ut av bilen på trening var hun sååå kjekk og ville dra i leka med en gang. Jeg løp også med henne fra bilen og ned –og hun kom raskt i kontakt-modus.

2. Siden kontakten var satt gikk hun fint fvf, men 1. runden var hun (og jeg) ikke helt i synk.

3. Jobbet litt etter 1. runden mens de andre sto på P-plassen, uten hunder, og hun fokuserte på meg :) og vi fikk prøvd ut et par ting som Ghita hadde på pekt på runden vår.

4. 2. runden gikk mye bedre – og her var det bare min egen dårlige timing på belønning som gjorde at hun ikke gikk perfekt – igjen i bli-posisjonene.

5. Så og har sett tidligere at jeg må holde litt tempo på runden – og det var også noe som jeg så på noen av de andre i dag og – og mener selv at jeg begynner å finne balansen mellom tempo og ytelse.

Så hvis du kikker innom her Ghita må du si fra hvis det er flere ting vi bør være oppmerksomme på, men takk for en kjempekjekk kveld. En hilsen til iskalde Monica og Gibson også – både for tur og god innsats!

Leketid

På forrige mandag fikk vi jo i “lekse” å lære oss å  leke – og denne gangen gjelder det både meg og Cora. Vanligvis er det jo lekser til eieren :D. Så da er det bare å ta seg selv i nakken  og Cora i langline å starte. Vet at det er flere som har hatt lekeprosjekter med sine kjære firbente –og nå er det altså vår tur :) Hun er jo ei jente som liker å være “interaktiv”, men det er inne. Ute er det så mye annen belønning at vi mennesker kommer litt i andre rekke; Hun vil heller tusle og snuse rundt på egenhånd – og ikke minst SPRINGE bananas. Og nei da – det er ikke vanligvis ei ri som går over – helst overalt - hele tiden. Sikkert en innlært greie, vi bare vet ikke helt hvorfor det har blitt sånn – litt genetikk inne i bildet, men også sikkert fordi vi ikke har satt grensene fra starten av – så nå må det startes på nytt. Oppdraget er som følger; Cora skal synes det er kult å være med meg, men hun skal gjøre det frivillig –ikke som en “kommando”. Jeg la lystig i vei forrige tirsdag. Da var det regn og ikke et vær noen av oss synes det er kult å å gå ut i. GÅ ut  i – når vi først er ute – glemmer Cora at det er litt kjipt – hvis hun får bestemme hva som skjer… Det som skjedde var: Vi trente på fotballbanen. Den ligger rett ved et lite skogholt Cora ofte får gå i langline. Vi trente leking - både med leke og herjing med meg. Alt gikk bra en stund - plutselig kom hun mot meg – hun så ut som hun hadde kontakt - og jeg hoiet og herjet (og trodde vi lekte), og så plutselig skjærer hun ut og stikker!!! og hun var ikke i langline en gang (litt lite planlagt av meg det, ja :( ) Så er det som hun har “tittern på hjørnet”; for hun holder kontakten, men på så lang avstand at jeg ikke kan nå henne - og så piler hun videre. Jeg sprang motsatt vei (selv om jeg ikke kunne se henne i mørket), og herjet med leken og hun kom jo etter, men måtte nesten hive meg over båndet før hun fikk sjansen til å stikke igjen. Vet at hun har selvbelønning ved å snuse og lunte rundt i skogen med innlagte springerunder, og at det er et ganske sterkt instinkt i henne. I etterkant begynte jeg å tenke på hva som er den beste måten å håndtere slike “nedturer” på…: fortsette leke-treningen, eller gjøre som jeg gjorde - fortsette som en bånd-tur hvor vi trener kontakt. Det skal sies at hun hadde super kontakt på veien hjemover, og jeg svarte med å være positiv og glad, men ikke belønning utover det. Som sagt var jeg først rasende, så litt frustrert, og etterhvert begynte jeg å reflektere over hva jeg burde ha gjort.... Det jeg tenkte som en plan videre var:
1. LANGLINE!!!!
2. trene en plass som ikke er spennende - det er ikke lett -virker som hun finner noe spennende under hver eneste tyggiklyse eller gresstust...
3.???

Tenkte litt høyt rundt dette med Ghita og svarene er som alltid logiske, og konkrete løsninger på å ta tak i ting. Tar meg den frihet å klippe inn svaret fra Ghita.  (For hundefolk er jo ikke dette nytt, og ja jeg har og hørt det før – men det er ikke alltid så lett å omsette det i praksis når du trenger det – så ihvertfall trenger jeg å høre  det flere ganger og i den rette settingen); “I den situasjonen som du beskriver under (over) her er det ikke sikkert du hadde fått Cora i lek igjen - siden du tydligvis ikke var helt blid..... Da hadde jeg bare belønnt med godbiter når hun kom. Jeg belønner alltid hundene for å komme - også om de har stukket av. Jeg gjorde det veldig motvillig i starten, men ser at det har effekt. Dette for at det skal lære seg at det er hos meg det lønner seg å være. Når man ikke har et problem med dette lengre - da kan du variere.

Treningen (lydigheten) derimot ville jeg trent slik du sier på rolige, trygge plasser som trigger minst mulig annen atferd.

Jeg ville fortsatt med å leke med henne på forskjellige plasser, men da med langline på - og veldig korte økter. Du skal stoppe å leke mens hun er toppgira - og lenge før hun går lei. Da vil du få effekt av dette til slutt.

Trener du med andre så få dem til å holde Cora, mens du stikker og gjemmer deg - la det bli en lek og belønn masse om hun kommer og finner deg. Så kan du la henne gå igjen. Kjekt for eiere og hund – og dette er med på å bygge opp samspillet mellom dere.“

Så det har vi øvd på denne uka. Nye leker er innkjøpt – og jeg har “fristet”  henne med de inne (lekt noen få økter – hun leker så mye bedre inne) så hun vet at den er kjekk) og så lagt den vekk. Når vi går ut passer jeg på at hun ser den, men ikke får den, for så å finne den fram i ulike områder og settinger i løpet av turen. Hun synes det er kjekt – men foreløpig er det så mye annet også som er kjekt – under enhver busk og gresstust… :(. Nå regner det heldigvis ikke så mye lenger – vi har fått ingen grader og nesten storm, så ikke så ille, men ille nok til at Cora kjapper seg når hun må ut – så settingen er utfordrende nok. Det går framover, på søndag var vi i hundeskogen ganske så tidlig, og med ikke så mange folk var settingen perfekt for å trene i et miljø som var spennende nok uten andre stimuli, men ikke så spennende at ikke de nye trekk-ballene var interessante. Vi klarte noen få runder på mindre enn ett minutt, men leken var god med masse lyd og innsats og vi ga oss i giret tilstand. Noen av  øktene “måtte” hun avslutte med å enten sitte eller gå fri ved fot før hun fikk fri kommando – eller å få masse godbiter utover bakken. I mitt hode blir det da at hun gjør noe for å få enda en større belønning – friløp eller godbit, men hvis det er noen som har innspill på at det ikke er så lurt å kombinere – gi gjerne beskjed.

Må legge til at jeg på anbefaling har bestilt Kontaktkontrakten av Eva Blomfeldt for å få ytterligere kontroll på kontakten. Som sagt – føler den er  god, men ofte er den god fordi Cora vil at den skal være det – og ser at kontrollen skal ligge hos oss –. uten at hun merker at hun ikke bestemmer lenger :D Det kommer flere oppdateringer etterhvert…1 uke til neste treningskveld.

Rally i regnvær

I går mens jeg var på jobb skinte sola så fint og jeg hadde tenkt å ta en tur i skogen eller marka, men før dagen var omme hadde været skiftet og en langtur fristet lite. I stedet la jeg en liten mental plan på vei hjemover om å ta en liten runde og ende opp på fotballbanen på skolen her og ta en liten økt med rallylydighet. Treningene starter jo opp på mandag, og om ikke lenge er det satt opp vårcup. Tror jo pr i dag at det er mulig for oss å starte der – men vet jo ikke hvor langt en er kommet før man prøver – sant? Været var ikke særlig innbydende, men jeg fikk satt opp noe kjegler, men skiltene droppet jeg, og tok noen øvelser som jeg vet vi ikke har øvd mye på; ett steg til høyre under marsj, 270 grader høyre/venstre, fri ved fot over lengre perioder – med varierende tempo. Til slutt tok vi to runder slalom (eller det heter vel dobbel 8), og siden kjeglene sto der – spiral. Da jeg kjøpte kjeglene, kjøpte jeg små markørkjegler (som ofte sees ved fotballtreninger) – tenkte at da var det mindre volum å drasse rundt på – kanskje ikke de beste – for da er det vanskelig å se om Cora faktisk går rundt de og ikke tripper lett over – men det er vel en treningssak – å vite hvordan svingene mine må være for å få henne med meg uten å touche kjeglene. Jeg avsluttet med litt innkallingstrening. Hele turen og treningen hadde hun gått i langline. Hun satte seg i pyttene på grusbanen og så gikk jeg ca halvveis over og ropte på henne. Kan tro det var et litt sørgelig syn der hun satt i øs-regnet og ventet. Vi var ganske så gjennomvåte begge to etter den økta – selv om den ikke varte mer enn 45 min ca. Brukte langline på hele turen i går (og i dag skal sies) og de få gangene hun ikke tok kontakt eller reagerte på meg, tråkket jeg på lina og da tok det ikke lang tid før hun tuslet fornøyd avgårde på spennende snuseturer, men kom som ei kule når jeg ropte. Til og med langs veien tilbake til huset gikk hun uten at jeg holdt i båndet, og ikke en gang tok hun ut – så bra!

Må benytte anledningen å reklamere for nytt RALLY GRUNNKURS (nybegynner) – det starter 1. mars. For detaljer og påmelding – HER

I helga håper jeg vi får litt selskap på tur og treninger – kjekt å få tilbakemeldinger og å ha selskap.

Siste kurskveld – Rally Lydighet

Javel, så er vi ferdig utlærte? Det heter seg vel det i følge kursplanen, men som alt annet i hundeverdenen er det alltid mer å forbedre. Det som er sikkert, er at vi har fått gode tips og lært oss å jobbe med hund i fokus. Også det å få hunden fokusert er en trening i seg selv, og så - da den er fokusert – få den til å gjøre det du vil den skal gjøre – ikke fortsette å tråkke rundt på måfå til neste godbit detter ned. He-he. Nå har sikkert andre ekvipasjer fått noe annet ut av kurset, for vi var en gjeng med ganske ulike erfaringer når det gjelder hundetrening, og også ulike hunderaser og ikke minst individer :) Det var en Thervuren, to bruks-schæfere og Gibson og Cora. I forkant av kurset leste jeg på Norsk Rallylydighet sine sider hvor de “lovet” at dette var en aktivitet med samspill og glede, for alle typer 2- og 4-beinte – og det har det vært. Men det er ikke slutt enda – vi er nå “kvalifiserte” til å delta på kurskveldene framover og det kommer vi til å gjøre. Kun en igjen i år da, men 2011 starter de opp igjen. I mellomtiden er dette aktivtet du enkelt kan trene på i “hverdagen” – det er alltid enkeltmomenter du kan forbedre – og fvf, sitt, dekk, bli, stå og på plass kan jo inkorporeres på en tur, eller på stuegulvet. Det samme er kontakten og fokus. Lettere sagt enn gjort, men det skal bli noen av mine mål for neste år.

I går bygget vi to baner som kursdeltakere hadde tegnet selv. har lagt ut min her tidligere, men det var ganske annerledes når vi skulle bygge den i “full skala” – men den funket ganske så greit. Det som var oppgaven var jo egentlig å bygge en forkortet bane, men inspirasjonen tok litt overhånd. Den andre banen var bygget i henhold til oppgaven og var på 5 momenter. Kjekt å prøve en annen og, jeg har jo gått min egen om enn forkortet og oppstykket flere ganger. På andre banen som lå litt nærmere skogen var hun vanskelig å få “på jobb”. Tidligere på dagen var det noen som hadde passert flere rådyr i den skogen, regner med at hun fikk ferten av noe. Men det kom seg litt etterhvert. Kjekt å se hvordan andre trener inn også – så det er nyttig tid enten du går med hund eller hunden har pause i bilen. Tok noen bilder, men nå er det jo veldig mørkt og folket er flinke å bruke refleks på klærne – så dere får ta de som de er :)

 

Her er Marius, Monica og Ritva i aksjon. Bak Marius står “refleks-gjengen” :) Ritva og Marius bruker mye lek som belønning – og Ritva har og Doggie-Zen belønning.på sin Bizo. Kjekt å se hvordan det kan gjøres hvis hunden mot formodning skulle bli lei godbiter (tror ikke det kommer til å skje med det første!)

Her er vi i gang med bane to – første skilt er sitt/stå – vår “favoritt”

Litt pysete med det samme vi kommer ut av bilen :)

Men kommer snart inn i det – og følger med akkurat her i hvertfall

 

Fikk lov å låne Gibson litt også – han er blitt så flink å stå at han skvetter opp uten beskjed – så vi øvde litt omvendt lokking for å få han til å fryse enten “sitt” eller “stå”.

Kikket litt på bildene fra når Monica og jeg tok våre første skjelvende skritt på treningsfeltet i høst. De bildene kan dere og se hvis dere vil – i innlegget Rally og tur-trening fra september. Ville bare vise at vi har hatt framgang i sitt på plass. De som har lest flere av mine innlegg sleit vi i begynnelsen med å få henne til å sitte tett og beint inntil meg – sånn så det ofte ut:

   

Fra ibildet fra i går: … er det blitt MYE bedre .)

Ja da – det kan bare bli bedre :)

“Stå!”

De siste innleggene har jeg “klaget” over hvor vanskelig det virker som å lære inn “stå” er. Fra hun var liten har vi alltid fått Cora til enten å sitte eller ligge før hun får godbit – så nå når hun faktisk ikke trenger å gjøre noe, lager hun det mer komplisert enn det er …Kari Anne har kommet med mange tips – og vi har prøvd litt ulike framgangsmåter. Target på hånd, men virker som hun tror at det er øvelsen – for så fort hun har touchet hånda setter hun seg for å få godbit. Og jeg er bare ikke kjapp nok med klikkeren til å få klikket på den stå’en – og da vil jeg ikke klikke/belønne i sitt – for da kommer vi jo ikke videre. Et annet tips var doggie-zen/omvendt lokking – altså at hun skal fryse posisjonen for å få belønning. Dette virket til en viss grad, faktisk. Rart at Kari Anne kunne vite det?? (he-he, sorry Kari Anne – regner med at du skjønte det var spøk). Selv om det så ut til at hun skjønte litt mer, gjorde jeg dette uten klikker – det er ikke noe jeg bruker ofte inne – ganske så irriterende lyd for de andre som vil se på TV, snakke i mobilen eller gjøre lekser – men godord med snop får hun.

I går hadde vi avtalt å møte Gunn og Embla for en tur og med litt trening. De har jo gått lydighet, så jeg tenkte med en kjapp innføring i skiltene, ville de fint klare å gå min lille øvingsbane – og det klarte de jo fint! Ett av skiltene mine er det dere ser her – fører gjør holdt, hunden setter seg og kommanderes opp i stå – kan bruke godbit når øvelsen er ferdig (det kan man se av stopp-skiltet som er tegnet inn). Det som skjedde da var at jeg faktisk fikk lokket henne (ja, lokket) opp i stå, men da hun fikk godbiten satte hun seg igjen. Man kan nemlig ikke gå videre i banen før godbiten er svelget – og det regner jeg med hadde vært trekk – for ekvipasjen går direkte videre fra stå står det. Sånn går det når man ikke kan kommandoen og lokker! En annen trening vi får med på slike kvelder er at den ene hunden må sitte å se på mens den andre går. Vet ikke hvem som syntes det var verst, den som gikk uten å få hilse på den andre, eller den som satt å så på og ikke fikk gå :) De har godt av sånn trening også. Vi gikk to ganger hver med en liten leke-pause i midten – de lekte ikke med hverandre, men med sine leker og eiere. Trening er trening. Etter to runder prøvde jeg meg igjen på stå med omvendt lokking – og store framskritt siden mandag! Så nå kan jeg kanskje begynne å legge på ordet og dermed ha den inne! I tillegg belønnet jeg henne når hun hadde kontakt mens hun sto – og da datt rumpa fort ned igjen – ingen belønning – og så opp på alle 4 igjen – og da masse belønning. Så ut som det var noe som skjedde i topplokket der da – i forhold til før når hun bare har vimset og tilslutt kommet med et bestemt bjeff; “jamen så gi meg den der godibiten for f….”. Kjekt når det går framover.

Ja, hva er det egentlig vi kan da? FVF med tempoendringer, 1,2,3 steg fram med holdter går bra. Vendinger stort sett greit – litt vanskelig når hun tar yttersvinger for jeg går litt raskt og hun henger litt etter – enten fordi hun går senere, eller og SPESIELT hvis det er lyder rundt som i går – da stopper hun helt og må undersøke. Dette er ikke et problem på mandagstreningene vanligvis, for der er hun på treningsplassen og klarer bedre å fokusere – i går var vi i området hvor vi ofte går turer og hvor det hele tiden kommer unger på sykler og andre turhunder forbi. Litt mørkt utover banen også – så vi hørte de bare og ikke så de – SKUMMELT og må voktes litt ekstra på. Resultatet etter slike seige yttersvinger er jo at båndet strammes – og det er igjen trekk.

På plass kan hun og nå, takket være ferieoppholdet hos Monica. Hun lærte henne på plass med inngang fra høyre/bak ryggen på fører – men helt klart at hun har skjønt hvor på plass er – for når hun sitter foran meg og jeg peker enten med høyre eller venstre arm+”på plass” går hun riktig HVER gang – og den er ganske så tett inntil synes jeg – ihvertfall innenfor det som er “lov” – jippi!

Sitt/bli – eller dekk/bli kan hun – men det er så kjipt å være på den kalde bakken så hun sniker seg litt opp fra bakken, og noen ganger til og med helt opp i stå – da begynner vi bare på nytt igjen til hun til slutt karer å holde ut de 2 sekundene det tar – det er lov, men medfører trekk – så vi får prøve å få det helt bort. Og litt mer tempo på Ligg – hun er seig å få ned og jeg tenkte på det etter økta i går, for jeg tror jeg ga både doble og triple kommandoer x 2. Hun kikket på meg som om hun spurte om jeg var helt sikker på at jeg mente dette – og dermed kommanderte jeg på nytt. Like greit å venne henne til at det bare skal komme en kommando som hun skal reagere på – for doble kommandoer er heller ikke lov.

Veldig fornøyd med kvelden i går – og Cora konket helt ut under teppet når hun kom hjem, så hun hadde jobbet en del, ja. Tusen takk for at dere gadd å være med oss, Gunn – og der fikser Rally’en og hvis det skulle være ønskelig?

Nå må jeg bare fortsette å få litt struktur på treningsdagene våre – det er jo ikke alltid at vi trenger to hele timer ute i kulda – så det er ingen unnskyldning. Men på mørke høstkvelder er jeg veldig glad i å kose meg inne foran peisen med min andre store hobby – strikking. Kjøpte garn til denne på tirsdag – og som alltid når et nytt strikkeprosjekt kommer i hus er det bare noe man MÅ gjøre. Er den ikke stilig – og mange utfordringer :)

katalog nr 125 på www.garnstudio.no for de som er interesserte – så mye fint i den at det nok blir flere prosjekter derfra.

Ja, ja …

… ikke alle dager kan være like gode. La i vei og kom fram til kursstedet med et drøyt kvarter å øve på før vi skulle møte Monica og Gibson til en liten luftings før kurset begynte. Det var vel det lengste kvarteret min tlmodighet har blitt utsatt for. Cora var IKKE i treningsmodus – mer jaktmodus. ALT – og da mener jeg alt skulle voktes på og sjekkes ut – fra det minste papiret som blåste, til skjærer som gjemte seg i buskene til traktorer som kjørte rundt på jordene. Legg på da at nesa enten var i bakken eller i lufta på overvær. Hmmmmf. Kjekke leker og kontakttrning med gode varierte godbiter i overflod hjalp ikke det spøtt! Jeg har ikke fått utdelt den største tålmodigheten og i går strakk jenta det til det ytterste! Etter iherdige forsøk på å få Cora til å ville det samme som meg kom endelig Monica og Gibson. Det var en fantastisk gjensynsglede! Vi la i vei på en liten tur, men som humøret var ble det ikke en full runde (tar vanligvis ca. 20 min – akkurat passelig før et kurs for oss), men en liten runde hvor dedt var en konstant stopp rygg tilbake for å få henne på plass før hun stakk rett ut igjen – med meg i bånd bak. Gibson var og litt gira, og det hjalp ikke at Cora ledet utmarsjen. Som sagt en liten tur for å gjøre det mest fornødne før vi snudde og gikk tilbake til bilen for en liten “tenkepause”. Da var de andre kommet også så vi hadde en liten innledning uten hunder først for å høre hva vi hadde lyst å trene på. Litt forskjellig – og jeg hadde bange anelser for om jeg kunne få noe ut av kvelden i det hele tatt, men Ghita sa jeg skulle prøve etter bilpausen å trene litt kontakt for å se om hun “ville” bli med. Som sagt så gjort, og sammen med Monica trakk vi oss litt unna for å trene kontakt med Cora. Tilslutt (tok ikke mer enn maks 5-6 minutter . men lange!) klarte vi å få henne på – så humøret steg betraktelig :) Så fikk hun hvile litt igjen, for selv om hun ikke gjorde som jeg ville, brukte hun MYE energi på alt “vaset”. Gibson fikk komme ut – og Monica har trent inn “stå” fra sitt (i front) og nå var Gibson skikkelig på – det gikk jo som en drøm! De er blitt veldig flinke – og han klarte nesten sidesteg også – så det er ikke lenge før den også sitter – veldig bra jobba. Monica har også trent Cora “på plass” fra front med inngang fra høyre – og på plass er blitt mye tettere og rettere. Kudos til Monica for god trening mens vi andre har sløvet på stranda!

Så tok vi ut kjeglene for å trene spiral fra høyre og venstre. Karin og Marius fikk bygge en bane som Ghita hadde laget tidligere. Spiralen gikk fint – må bare være flinkere å belønne kontakt i alle svingene – for Cora var med – det gikk bare litt fort og litt uvant :)

Til slutt fikk vi briefe og gå banen som var satt opp – vi byttet på å være fører og hund, for det var ikke stemning for å gå bane MED hund. Veldig lærerikt å gå en bane både som hundeløs fører og ikke minst som hund. Selv om vi kan lese og dermed forvente hva fører skal gjøre er det neimen ikke lett å skulle følge med!

Etter kurset fikk Monica og jeg – og de som ville – i oppgave å prøve å tegne vår egen bane (evt. med færre poster) til neste og siste kurskveld. Jeg må si at jeg ble litt inspirert og heiv meg i tegningen da jeg kom hjem. sendte den til Ghita i dag for kommentarer. Her kan du se banen jeg tegnet: 

Vis fullstendig album

 

Jeg var ganske så fornøyd med meg selv – og inviterte Monica med ti¨l å gå den. Så kom kommentarene fra Ghita:

Godt jobba,, men noen små feil er det ;) (Red anm: Ghota er alltid så flink til å fokusere på det vi gjør bra også i tillegg til konstruktiv kritikk – takk for det :)) – her kommer det jeg må rette opp:

Spiral må gå rett frem fra skiltet - når øvelsen er ferdig kan du svinge den i den retningen du vil (som passer med resten av banen). Etter sakte marsj og spring marsj må det alltid komme en vanlig marsj, derfor kan disse to skiltene ikke komme etter hverandre. (Jeg visste dette, men trodde at jeg kunne gå rett fra sakte til  rask uten å gå innom vanlig marsj…) Pass ellers på plassering av skiltene. Slik jeg ser det nå står skiltene på venstre side av der du skal gå - det betyr at hunden risikerer å kræsje i skiltene. Man skal tegne skiltene til høyre for føreren - da blir det lettest å gå banen - og å holde styr på skiltene.

Ja, ja ikke så ille gæli til å være ganske så fersk – får rette det opp – og SÅ invitere Gibson med på trening :) Først skal jeg og COra “sniktrene” litt (hi-hi)

Framgang

Ja da  - tror jeg ser framgang i på plass/utgangsstilling, men kun inne. Ute blir hun litt vel ivrig og tror at det er om å gjøre å sitte ved siden og foran meg så hun har full øyekontakt. For øyekontakt = gir belønning. Det er i hvertfall derfor jeg tror hun gjør det hun gjør. Selv om hun nå ikke får godbiter før sitt er fin – mp hun alltid innom den der, før jeg tar et par skritt og da blir den ihvertfall rett – om ikke så tett. Er redd jeg lærer henne en kjede nå – at først sitter vi skjevt, går et par skritt, og så blir det bra. Hmmm. Problemet er størst på de første sitt-gangene, hvis dere skjønner. Når vi er i bevegelse og går med litt stopp og vending går det greit, men skilt 101 – Stopp-Sitt så blir den ALLTID feil! Hun har også begynt å “spankulere” veldig med forbeina når vi går rundene med fvf og vendinger. Ser pussig ut og litt flott synes jeg, og det gjør jo ingenting, så det må hun bare gjøre. Hun konsentrerer seg da ihvertfall :) På fredag møtte vi Gunn og Embla i parken for litt tur og trening. De er jo inne i siste uka med Lydighetskurset sitt, og vi kaver jo på med vårt. Været var jo trøstesløst, men Cora hadde vært inne hele dagen og omtrent “omkommet” av å passe på alle arbeidsfolkene som har holdt på rundt huset. Det er nemlig den andre framgangen, byggeprosjektet vårt. Du kan se mer om det her: Lunden 12.

Vi fikk trent litt, men vi “brøt” en av reglene med å trene en og en for at den andre skulle observere, men så at Gunn og jenta hadde god kontakt til tider (Embla er nemlig veldig sosial og vil heller være på vår side av banen og ikke gå “kjedelige” runder” med Gunn på andre siden), og hadde flotte sitt/bli og dekker. Ingen – hverken 2 eller 4-beinte syntes dette var det beste været å trene i, men vi fikk inn noen runder på grusbanen ihvertfall, før vi fortsatte turen rundt i parken.

I dag er det familiebursdagsbesøk, så hun får seg nok en liten luftetur, men ingen kakebesøk på henne :) I morgen er det ikke kurs, men trening og besøk hos “feriekolonien”.

Snakke om ferie: Koh Chang er det første stoppet vårt – og her er en lokal værmelding – ikke standard fra Thai Met – de melder litt basert på statistikker, men fra en som driver utleie og internettcafe der nede. De siste ukene har det vært mye nedbør og tordenvær, og sjøen ikke særlig fin for svømming/snorkling eller båtturer, men nå:

Our latest weather comment on 19 Sep 2010 @ 16:24: Dry and sunny with 50% cloud cover in the morning. Clear air, clear and calm sea. By late afternoon there's only 10% cloud coverage, a great day, with just a slight breeze.. (kommentar: temp. 31 grader – og så lenge det ikke bygger opp til storm, ikke så veldig klamt. De dagene det er skikkelig tunge skyer er temp det samme, men da legger de inn en kommentar med feks.: 30 deg, feels like 38 deg! Ikke at jeg skjønner hvordan de kan måle det, men  det høres hvertfall veldig klamt ut! )

JIPP I – sånn har det vært de siste tre dagene – og til og med Thai Met melder lettere og bedre vær i ukene som kommer!!!! Ja da – det blir bra.

Øvelsene vi har vært gjennom til nå

I løpet av kurset skal vi gjennom alle de 30 skiltene som er for klasse 1 (Nybegynner). Det vil være 12 skilter som gjennomgås og er i lekse mens vi er på ferie, så her er det bare å hive seg rundt! Har laget ei liste under med det vi har gått gjennom og fått øve oss på til nå. Ser da at gjennomgående må jeg øve på utgangsstilling (fot/på plass) – det er jo alfa og omega her som i så mye annet. I tillegg skal jeg øve meg selv i å trene kroppsspråk - invitere henne på plass vved å ha rett og åpen holdning, i stedet for å  å bøye meg fram for å prøve og “lirke” henne på plass. Også terping på et godt tips om at hvis du vil at hunden skal følge med – start med venstre fot når du går – der du vil at hunden skal bli/vente – begynn med høyre. Slike små nyanser plukker hunden lett opp – HVIS du gjør det KONSEKVENT, og du har fått et “gratis” signal. Må også bli fllinkere på å time belønningen og klikkeren.

Øvelse nr.	Forklaring	Vi kan
101-STOPP - Sitt	Fører går inn til øvelsesskiltet. Fører gjør holdt. Hunden setter seg i utgangsstilling. Når dette er utført kommanderer fører hunden til å følge med forvoer til neste øvelse	Så lett – men akk så skjevt :)
103-STOPP-Sitt- Dekk	Som i øvelse 101, men kommanderes ne i dekk fra sitt. Fører kommanderer til å følge forover direkte fra dekk – til neste øvelse	OK
104-STOPP-Sitt-Dekk-Sitt	Som 103, men fra dekk kommanderes hunden opp i sitt før kommando framover til neste øvelse.	OK
105-STOPP-Sitt-Gå rundt	Fører gjør holdt, hund i utgangsstilling. Kommando for bli/vent og går rundt hunden (mot klokkeretning) – tilbake til utgangsstilling. Kommando for framover til neste øvelse	OK
106-STOPP-Sitt-Dekk-Gå rundt	Som 105, men her går fører rundt mens hund ligger i Dekk/vent. Direkte videre til neste skilt fra dekk	OK
107-Høyre sving	90 graders sving til høyre under marsj	OK
108-Venstre sving	90 graders sving til venstre under marsj	OK
109-Helt om høyre	Ekvip. gjør 180 graders sving til høyre (samme retning som inngang til øvelsen). Fører snur mest mulig på stedet og hund følger i tett bue	Kan bli “tightere”
110-Helt om venstre	Som 109, bare mot venstre	Kan bli “tightere”
115-Sitt foran-høyre frem	Under marsj kaller fører hunden til å sitte foran seg. Kan ta opp til 3 steg bakover slik at hunden snur og setter seg i front. Kommanderer hunden til utgangsstilling ved å gå inn fra førers høyre side og bak ryggen. Framover i marsj uten at hunden setter seg.	Første halvdel grei – sitt foran. Inn i utgangsstilling må øves mer på
116-Sitt foran- venstre frem	Under marsj kaller fører hunden til å sitte foran seg. Kan ta opp til 3 steg bakover slik at hunden snur og setter seg i front. Kommanderer hunden til utgangsstilling ved å gå inn fra førers venstre snur og kommer ved fot. Fremover i marsj uten at hunden setter seg.	Første halvdel grei – sitt foran. Inn i utgangsstilling må øves mer på
117-Sitt foran-høyre sitt	Som 115, men hund sitter i utgangsstilling før ekvip. går framover til neste øvelse	Ikke prøvd, men utfordringen blir vel nesten som 115?
118-Sitt foran-venstre sitt	Som 116, men hund sitter i utgangsstilling før ekvip. går framover til neste øvelse	Ikke prøvd, men utfordringen blir vel nesten som 116?
123-STOPP-90grader- vri høyre-STOPP	Hund i utgangsstilling, fører vrir seg 90 grader til høyre på stedetog stopper. Hunden flytter seg etter og sitter i utgangsstilling. Kommanderer framover til neste øvelse.	Igjen er det det med utgangsstillingen som må terpes på
124-STOPP-90grader-Vri venstre - STOPP	Hund i utgangsstilling, fører vrir seg 90 grader til venstre på stedet og stopper. Hunden flytter seg etter og sitter i utgangsstilling. Kommanderer framover til neste øvelse	Igjen er det det med utgangsstillingen som må terpes på
127-STOPP-1,2,3, steg frem	Fører gjør holdt og hunden setter seg i utgangsstilling. Fører tar ett steg framoverog gjør holdt. Så følger 2 steg – holdt, og 3 steg-holdt. Hunden følger etter og setter seg i utgangsstilling hver gang fører gjør holdt. Fører har her lov å kommandere ned i sitt for hver holdt.	OK

Da er det bare å hive seg i regntøyet, kle “pysa” i regndekken og gå av gårde :) Vi øver litt hjemme hver dag – og hun har kjempelyst å jobbe, særlig med det samme jeg kommer fra jobb, da er hun “utsultet” på kontakt. Så vi trener litt på plass mens jeg lager middag, samt litt svinger og holdter. Hun tror jo hun får noe fra kjelen, ha ha – så er det bare tørre kuler. Alt det du får plass til på et langt smalt kjøkken. Da kan hun heller ikke sette seg så langt unna meg, og det trenger vi jo mest av alt å trene på nå i starten. Når jeg avslutter fordi middagen er klar, er hun superklar til å trene mer, men da har hun ihvertfall ikke gått lei etter den økta.

3. Rallykurskveld

I går var kvelden for 3. kurskveld (2. praksiskveld). Nå som vi må innrømme at høsten er kommet, var vel ikke været annet enn forventet, men ikke noe typisk Pinscher-trivsels-vær. Men sånn er det jo, og vi hadde med regndekke for sikkerhets skyld. Heldige Brorsan Gibson, han har fått ny Hurta hel regndress! Vi kom litt før kurset startet og gikk en fin runde i skogen sammen med Gibson og Ritva og Bizo heiv seg også med. Etterpå gikk vi gjennom noen skilter fra sist gang og så fikk vi øve oss på noen nye. Cora er blitt ganske så flink på fvf når hun har skrudd på knappen, så øvelser med vendinger og marsj klarer hun flott. På plass – med en fin og tett sitt – ikke så bra. Sitt foran – høyre/venstre (altså; du kommer inn, hunden setter seg foran deg, og du skal kommandere den på plass enten fra høyre eller venstre side går for så vidt, men det er med target på finger foreløpig. Jeg merker selv at jeg kanskje skremmer henne litt vekk fra meg, blir fort ivrig og lener meg fram og over henne. Tips fra Ghita og de andre: belønning fra venstre hånd og tett inntil foten, rett i rygg og skuldre, for å få henne til å komme tettere. Vet det jo – kan det være så vankelig å huske da, damen! Ghita tipset og om å bare la henne gå og oppsøke meg og belønne tett ved venstre fot, så får vi tune inn sitten når hun er vant til å gå så tett. Da vi kom hjem var hun faktisk litt giret og høy – tror det ble litt lenge i bilen fordi jeg ble stående og tatle litt etter kurset. Men plutselig fant hun teppet og pakket seg inn:

Så begynte jo ikke-så smarte-.meg å ta bilder (mobil kamera med dårlige lysforhold :( ):

Hva er det nå da? Skal jeg få noe?

Men hun la seg ned igjen – en kjapp luftings i hagen før det var helt kvelden – det tar på selv om det ikke er så mange minuttene hun er i aktivitet om gangen på en kurskveld! Det skal noe til å følge dobbeltsignalene til eier – og hun prøver det hun kan – for godbiter er så GODT!

Nå blir det lenge til neste gang jeg får gått på kurs med Cora. Neste mandag er det frikveld, så drar familien på tur, men Cora tror jeg får være med Monica og Gibson, så da er hun vel ferdig utlært til jeg kommer hjem igjen og vi kan opp igjen treningen uti oktober en gang? Hmm - kanskje jeg må tørrtrene på stranda – sikkert noen halvtamme aper eller øgler der som vil jobbe for en godbit?

Rally- og tur-trening

I går gjennomførte Monica m/Gibson og jeg og tutta den planlagte trenings- og feriekoloni turen vår. Viktig å holde seg til planen :) Cora skal jo være hos de når vi reiser på ferie – ikke lenge til nå – og vi tenker det er greit hun har vært hjemme hos de noen ganger – både for hennes del og for Gibson sin del. Gibson er mye mer sjef i sitt eget hus enn npr de er på tur, forståelig nok, og Cora vet ikke helt hvordan hun skal forholde seg til det. Vi har gjort dette en gang tidligere også, og det gikk bedre nå enn da, men fremdeles ikke helt komfortabel. Blir sikkert bedre når hun får noen av sine ting med seg – så som buret og kurven så hun føler at hun bare må forholde seg til Gibson sine ting. Vi trener – eller Monica er det som må slite med det – å ha begge i samme kobbel. Ikke så lett for hundene som vil gjerne ha litt mer plass rundt seg og gjør det de kan for å holde max avstand. I tillegg er begge opptatt av å komme seg fram og vimse i bånd – spesielt i sele. Men sånn ser det altså ut:

  

I tillegg er det litt logistikk utfordringer når det må legges inn “toalett-besøk”:

Heldigvis er jo Henning også hjemme i den perioden– og da kan de ha hver sin hund på noen turer.

Vi tok en runde rundt Mosvannet først med de samlet og så byttelånte vi hund. Cora gikk som et lys for Monica – skulle ønske hun gadd å bry seg om meg like mye på turer :s. jeg fikk prøve å ha en hund som omtrent setter seg på skoene – gibson adlød mine kommandoer også :) På returen stoppet vi på en grusbane for å trene litt på lydighetsøvelser som vi hadde i lekse fra mandag. Innkomst, kontakt, sitt og fvf var vel det vi var innom. Her er en liten serie derfra:

  

Cora i fvf – marsj. Fin kontakt og hun setter seg ikke like fort som tidligere. Når jeg stopper setter hun seg – må trene mer på at hun kun får belønning på sitt når det kommer fra en kommando.

“Sitt” gjør hun jo – men den er ofte litt skjev – og med litt avstand:

Når jeg da prøver å gå litt nærmere flytter hun seg som om vi skulle ta en vending – hmmmm. Prøver å shape inn at hun skal komme nærmere – men som regel ender det med et par bjeff og at hun legger seg eller prøver noen andre “kunster” – så det virker ikke som hun forstår helt hva jeg mener? Og hun blir jo fort frustrert... Tips anyone? Hvis jeg prøver å lokke henne inntil for å kunne klikke når hun er nærmere – har hun ikke rompa nedi:

Men hun kan – se her:

 

Vi øvde også på 1,2,3,steg fram – sitt – det funker fint – da blir sitt litt bak meg, men ganske tett – det er ved innkomst og utgansposisjon hun ikke vil komme nærmere. Mens vi trente satt Gibson og Monica og så på og motsatt etter tips fra Ghita m-fl. Dette for at det er lettere å gi tilbakemeldinger når du ikke trener selv, og litt ekstra trenign for hundene – både å “bare” skulle se på, og for hunden som trenes – da blir det litt forstyrrelser. Særlig Cora roper hengivent til Gibson – og skulle gjerne vært ute på grusen sev. Her er Gibson tilskuer:

  Han fikk trene selv også – og ingenting galt med denne sitte-posisjonen:

Han blir lett forstyrret av særlig- smell:

se den stusselige halen, dakar – men Monica ventet og trente videre – det er vel bare en vanesak å kunne skru på treningsknappen. En kjekk, men slitsom økt for både Cora og meg – men vi skal ha oss noen runder i kveld også – det må da gå an å få til et fin og tett sitt – hun kan jo så mye annet?