Tømmermenn er kanskje ikke så farlige??? Eller….

Tror jenta har kapitulert litt. På mandag da jeg kom hjem var hun skikkelig opp-pumpet på adrenalin og hadde tydelige tegn på stress. I går kom jeg hjem litt tidlig, mens de enda var der. Jeg lot henne få gå i gangen nede mens jeg gikk opp for å gå ut på terrassen for å snakke med de. Da blei det liv i leiren kan du tro. Kom inn igjen og tok båndet på henne og lot henne bli med opp. Rett bort til vinduet for å sjekke hva det er de holder på med – så til stuevinduet for å se han som gikk på den andre siden. Men ingen hysterisk bjeffing eller klynking – bare veldig interessert. Jeg holdt på å lage mat så det var mer interesant. :) Selvfølgelig var det litt godbiter å få. Flere godbiter da hun la seg i sofaen i solstrålene og rolig kikket på arbeidsfolkene. Hun var i stua alene mens jeg fortsatte med middagen, og pluselig går det i terrassedøra og den ene mannen kommer inn. Hører hun tar sats og bykser over gulvet, hiver meg rundt og får tatt båndet hennes før hun kommer seg bort. Tror han skvatt litt for han smalt igjen døra, men jeg ba han komme inn. Han gjorde det og Cora ville bare hilse, men hun var ikke akkurat rolig (selv om det ikke kom noen lyder fra henne) så hun fikk ikke komme bort. Så la hun seg rolig ned igjen.

I dag skulle Stein til tannlegen, så han hadde en litt rolig start på dagen og var hjemme med Cora og arbeidsfolkene. De hadde 9-pause og ville ta den inne i 2. etasje (kaffen blir fort kald nå utendørs). Da fikk hun komme opp – med tilsyn – og hilse på de – og ingen tegn til å ville jage de eller angripe de. Så da sto grinda i trappa åpen og hun tuslet opp og ned flere ganger uten å lage noe bråk. I dag da ungene kom hjem fra skolen lå hun for første gang og sov i kurven sin – ikke stå som ei spent fjør i vinduet i døra. Ting er jo ikke så skumle når hun skjønner hva det er! :D

På  tirsdag var vi på Hellstø med Embla og Gunn. En herlig runde der og avsluttet med litt rallytrening – fvf, venstresving og ligge mens belønning blir gitt – alternativt – gå rett videre fra ligg uten godbit. Tror siste alternativet er best – fort gjort å gå veien om sitt eller stå hvis jeg skal belønne ligg. Øvde også litt på skiltet som sier stopp(sitt) vri 90 til høyre – stopp(ny sitt). Hun skal begynne å flytte seg før jeg har stoppet andre gang. Det går greit som regel, men siden jeg snur vekk fra henne og ikke har øyne i nakken har hun lett for å bli distrahert når vår kontakt blir brutt. Spesielt siden der vi øvde var rett ved stien en del bruker for å gå tur i sanddynene på Hellestø – men fikk til noen selv med forstyrrelser. Gunn og Embla øvde på sin lydighet – og for en tålmodighet Embla utviste, selv om Gunn hevder det er bedre uten lekekamerater på samme trenignsfeltet. Jeg syntes det så bra ut jeg  - for hva det er verdt :p

Påbyggingsprosjektet har jo sin egen blogg, men må bare vise synet som møtte meg da jeg kom hjem i dag. Fra veien:

Nå kan vi se høyden det blir når det blir ferdig. Mange flere bilder i Lunden 12.

Spor i snø

Først må jeg gratulere Kari Anne med svaret på forrige oppgave – hvis det er et hull er det jo ikke mer jord igjen  i det – uansett mål :) hi-hi.

Så litt om helgas aktiviteter: Lørdag skulle Cora og jeg møte Gunn og Embla i Hundeskogen. Litt glatt men foreløpig greit å kjøre opp – da var det enda ikke kommet snø. Vi hadde snakket om å prøve oss på litt sporlegging snart – lenge siden sist, men var litt usikre på om det var vanskelig for hundene på frost-marker? Uansett sa Gunn seg villig til å legge ut et par enkle spor om ettermiddagen som vi kunne prøve oss på på søndag morgen. Da hadde det ihvertfall fått ligget lenge, hvis det var vanskeligere å spore. Turen i hundeskogen var herlig og ikke så mye folk og hundene sprang og var så gode venner som aldri før. De har hatt noen tendenser til å egle litt på hverandre de to der. De har to ulike måter å leke fritt  på – Cora vil springe og vimse, Embla vil og springe men da for å ta igjen og brulte litt. Den ene like god som den andre – Cora springer fram og står klar til å stikke av – Embla står og passer på skogholtet hvor Cora kan tenke seg å komme ut og så – JIPPI! Men, men denne gang og sist gang har det ikke vært noe tendenser til å komme på kant. Men ei god økt blei det, for Cora var ganske så fornøyd og rolig resten av dagen. Uvanlig rolig, men kanskje hun nå endelig har begynt å bli “voksen”? Må ikke si det høyt – da går det kanskje over. På lørdags ettermiddag fikk jeg først en beskjed om at sporene var nå lagt ut, så rett etterpå – de snør ned! Det er ikke langt fra Gunn til meg, men vi hadde enda ikke fått noe snø, så jeg tenkte at det umulig kan bli så mye – og vi valgte å prøve allikevel. Søndagsmorgen pakket vi derfor for spor og dro opp. Det var mer snø der enn hos meg – og faktisk så mye at vi ikke kunne finne igjen klypene – ikke en gang de for spor-start!. De lå utover ei stor mark, så markørene var jo og festet under snøhøyde – enda en grunn til å legge ut spor i beskoget terreng :) Så  kom vi på den glupe ideen å slippe hundene løs og se om de fant de selv, eller ihvertfall antyde at de fulgte noe – men den gang ei – de spant rundt på marka og spor var vel det som var fjernest fra de! Vi tuslet nå rundt der og Gunn fant den ene sporslutten – en gul pipeball, men ikke antydning til noe annet. Vi får vente til våren og gå å plukke klyper før de skal pløye (hvis det er ei mark som pløyes? Ha’kke peiling på gårdsdrift jeg???). Hadde ikke med kameraet, men siden det er årskavalkade tar jeg med bildene jeg tok da de lekte på marka der i romjula i fjor:

Vis fullstendig album

Det var den gangen. Cora var jo i himmelen også nå. På gården er det kyr og sauer, samt katter og kaniner – så det var mange “forlystelsesspor” å følge – og hun markerte nesten over hele – kanskje det er hennes måte å  lage ønskeliste på? I stedet for spor, tenkte vi å prøve noen elementer fra rallyen. Jeg har bestemt meg for å få henne kjappere ned i ligg – den har vært seig, og særlig utendørs. Ligg og bli har hun også vært stri på – for en ting er å legge seg på fuktig og kald bakke – en annen ting er å bli der! Begynte med litt fri ved fot og holdter – litt vankelig å komme “på” – for vi var jo på den kjekke plassen – hadde nesten ikke tid – men så kom det seg. Så var det “ligg”. Fremdeles noe tregt, men hun gikk ned – flere ganger og etterhvert som godbitene drysset - raskere og raskere – og jeg kunne til og med få til ligg-bli –gå rundt! Yeah! Faktisk så var Cora den minst pysete av jentene i dag – tenk det! Så var det litt løping igjen – og så innkalling for å gå hjem – da kom det til tumulter mellom jentene. Hadde tidligere belønnet begge to fra egen lomme, men da med at de måtte sitte og vente på tur. Nå dro jeg bare opp belønningen, og Cora syntes Embla var vel nærme godbitene “sine” og sa tydelig fra om det – men Embla ville også ha – hun hadde jo fått før og tok igjen. Ble faktisk litt forfjamset og skremt med en gang, men vi klarte nå å få skilt de og roet de av. Begge hundene var litt spake og i hvertfall jeg litt skjelven etterpå. Embla hadde fått ei lita rift akkurat ved øyekroken, om det var tenner eller klør er jeg ikke sikker på men håper det går bra og at det ikke blir betennelse eller noe. Cora hadde ingen skraper så vidt jeg kunne se. Hundene var litt flate etterpå og Cora vill faktisk inn i bilen – noe hun vanligvis er treg med å få inn, hun vil som regel springe mer. Lessons learned from this: de hadde holdt på i over en time med lek og springing, For Cora var det jo utrolig mange nye lukter og steder – så hun var nok sliten og litt “høy”. Og så det at de begge skulle få godbiter uten at jeg roet de av og ba de vente gjorde nok sitt til at det trigget ressursforsvars-mekanismene.  Så ikke mer av den type belønning og setting. Kunne gjerne vært foruten de siste minuttene der, ja, men vi får legge det i kunnskapssekken og gå freidig videre.

Så til dagens utfordring (dette er en som er med i ungenes nøtte-kalender :) ):

Hvilket tall skal spørsmåltegnet byttes ut med?

a) 5 - b) 6 - c) 12 - d) 2

 

 

 

   LYKKE TIL!

“Stå!”

De siste innleggene har jeg “klaget” over hvor vanskelig det virker som å lære inn “stå” er. Fra hun var liten har vi alltid fått Cora til enten å sitte eller ligge før hun får godbit – så nå når hun faktisk ikke trenger å gjøre noe, lager hun det mer komplisert enn det er …Kari Anne har kommet med mange tips – og vi har prøvd litt ulike framgangsmåter. Target på hånd, men virker som hun tror at det er øvelsen – for så fort hun har touchet hånda setter hun seg for å få godbit. Og jeg er bare ikke kjapp nok med klikkeren til å få klikket på den stå’en – og da vil jeg ikke klikke/belønne i sitt – for da kommer vi jo ikke videre. Et annet tips var doggie-zen/omvendt lokking – altså at hun skal fryse posisjonen for å få belønning. Dette virket til en viss grad, faktisk. Rart at Kari Anne kunne vite det?? (he-he, sorry Kari Anne – regner med at du skjønte det var spøk). Selv om det så ut til at hun skjønte litt mer, gjorde jeg dette uten klikker – det er ikke noe jeg bruker ofte inne – ganske så irriterende lyd for de andre som vil se på TV, snakke i mobilen eller gjøre lekser – men godord med snop får hun.

I går hadde vi avtalt å møte Gunn og Embla for en tur og med litt trening. De har jo gått lydighet, så jeg tenkte med en kjapp innføring i skiltene, ville de fint klare å gå min lille øvingsbane – og det klarte de jo fint! Ett av skiltene mine er det dere ser her – fører gjør holdt, hunden setter seg og kommanderes opp i stå – kan bruke godbit når øvelsen er ferdig (det kan man se av stopp-skiltet som er tegnet inn). Det som skjedde da var at jeg faktisk fikk lokket henne (ja, lokket) opp i stå, men da hun fikk godbiten satte hun seg igjen. Man kan nemlig ikke gå videre i banen før godbiten er svelget – og det regner jeg med hadde vært trekk – for ekvipasjen går direkte videre fra stå står det. Sånn går det når man ikke kan kommandoen og lokker! En annen trening vi får med på slike kvelder er at den ene hunden må sitte å se på mens den andre går. Vet ikke hvem som syntes det var verst, den som gikk uten å få hilse på den andre, eller den som satt å så på og ikke fikk gå :) De har godt av sånn trening også. Vi gikk to ganger hver med en liten leke-pause i midten – de lekte ikke med hverandre, men med sine leker og eiere. Trening er trening. Etter to runder prøvde jeg meg igjen på stå med omvendt lokking – og store framskritt siden mandag! Så nå kan jeg kanskje begynne å legge på ordet og dermed ha den inne! I tillegg belønnet jeg henne når hun hadde kontakt mens hun sto – og da datt rumpa fort ned igjen – ingen belønning – og så opp på alle 4 igjen – og da masse belønning. Så ut som det var noe som skjedde i topplokket der da – i forhold til før når hun bare har vimset og tilslutt kommet med et bestemt bjeff; “jamen så gi meg den der godibiten for f….”. Kjekt når det går framover.

Ja, hva er det egentlig vi kan da? FVF med tempoendringer, 1,2,3 steg fram med holdter går bra. Vendinger stort sett greit – litt vanskelig når hun tar yttersvinger for jeg går litt raskt og hun henger litt etter – enten fordi hun går senere, eller og SPESIELT hvis det er lyder rundt som i går – da stopper hun helt og må undersøke. Dette er ikke et problem på mandagstreningene vanligvis, for der er hun på treningsplassen og klarer bedre å fokusere – i går var vi i området hvor vi ofte går turer og hvor det hele tiden kommer unger på sykler og andre turhunder forbi. Litt mørkt utover banen også – så vi hørte de bare og ikke så de – SKUMMELT og må voktes litt ekstra på. Resultatet etter slike seige yttersvinger er jo at båndet strammes – og det er igjen trekk.

På plass kan hun og nå, takket være ferieoppholdet hos Monica. Hun lærte henne på plass med inngang fra høyre/bak ryggen på fører – men helt klart at hun har skjønt hvor på plass er – for når hun sitter foran meg og jeg peker enten med høyre eller venstre arm+”på plass” går hun riktig HVER gang – og den er ganske så tett inntil synes jeg – ihvertfall innenfor det som er “lov” – jippi!

Sitt/bli – eller dekk/bli kan hun – men det er så kjipt å være på den kalde bakken så hun sniker seg litt opp fra bakken, og noen ganger til og med helt opp i stå – da begynner vi bare på nytt igjen til hun til slutt karer å holde ut de 2 sekundene det tar – det er lov, men medfører trekk – så vi får prøve å få det helt bort. Og litt mer tempo på Ligg – hun er seig å få ned og jeg tenkte på det etter økta i går, for jeg tror jeg ga både doble og triple kommandoer x 2. Hun kikket på meg som om hun spurte om jeg var helt sikker på at jeg mente dette – og dermed kommanderte jeg på nytt. Like greit å venne henne til at det bare skal komme en kommando som hun skal reagere på – for doble kommandoer er heller ikke lov.

Veldig fornøyd med kvelden i går – og Cora konket helt ut under teppet når hun kom hjem, så hun hadde jobbet en del, ja. Tusen takk for at dere gadd å være med oss, Gunn – og der fikser Rally’en og hvis det skulle være ønskelig?

Nå må jeg bare fortsette å få litt struktur på treningsdagene våre – det er jo ikke alltid at vi trenger to hele timer ute i kulda – så det er ingen unnskyldning. Men på mørke høstkvelder er jeg veldig glad i å kose meg inne foran peisen med min andre store hobby – strikking. Kjøpte garn til denne på tirsdag – og som alltid når et nytt strikkeprosjekt kommer i hus er det bare noe man MÅ gjøre. Er den ikke stilig – og mange utfordringer :)

katalog nr 125 på www.garnstudio.no for de som er interesserte – så mye fint i den at det nok blir flere prosjekter derfra.

Pakket og klart og endelig en løpetur igjen

Ja, da er det ikke lenge før vi setter oss på flyet til de fjerne himmelstrøk. Vi har jo vært i området tidligere, så jeg kjenner at spenningen er annerledes enn den var første gangen. Da visste vi ikke helt hva vi kunne forvente, nå gleder vi oss til det vi vet vi kan forvente pluss alt det som vil være nytt. Må bare ta med et bilde jeg fant på nettet som var fra ferien vi hadde på Tobago for noen 2,5 år siden. Stranda heter Pigeon Point - strand og en liten ferje kai - fantastisk! En litt annen retning denne gangen, men  vet vi får sånne postkort bilder her og :) Nå ser det ut til at været blir bedre her hjemme og – i dag strålende flott høstsol. I dag skal vi pakke Coras “koffert” og hun flytter inn til Gibson for en stund. Vet ikke om hun gleder seg – ikke fordi det ikke blir gøy, men vi har ikke sånn kontakt at hun vet hva hun skal - ha-ha :) Det blir nok supert – for henne i hvertfall, håper Gibson og folkene ikke angrer på det sjenerøse tilbudet de kom med.
I går var ikke været så bra som i dag, men på ettermiddagen lysnet det, og vinden løyet så turen på Bore-stranda med Gunn, Embla og Zita var bare kjekk, Det har vært en stund siden det har vært en skikkelig langtur med friløping og Cora benyttet sjansen. Propell så sanda føyk. Embla hang på og løp “smartere” for å skjære av løpebanen så hun kunne få full-kontakt leking. Coras løsning på det er bare å springe på med kjappe vendinger. Veldig rart å se de to – det ser brutalt ut, men de fortsetter å by hverandre opp til denne leken, så det er nok ikke så ille som det ser ut. Men veldig annerledes lek enn mellom to Pinschere. Regnet kom da vi var på vei hjem, heldige med den turen. Cora var full av sand og det fester seg en del selv om hun ikke har så mye pels, men tørket og børstet av henne før vi gikk inn. 1 times tid etterpå så jeg at pelsen på høyre side hadde fått mange små hakk – så ut som felt med ståpels. Litt etterpå kom det mange små blemmer der pelsen nå hadde virkelig reist seg. Rett inn i dusjen med henne – hun hadde jo rullet seg minst to ganger som jeg så – og vasset i tilsig-vann rundt stranda. En grundig skrubb i dusjen – dette er nesten det værste du kan gjøre med jenta – liker det virkelig ikke! - og en grundig tørk så forsvant det heldigvis. Et par små kuler igjen i dag, men det er nok bare noe hun har vært i kontakt med og en lokal hud irritasjon.
Så håper vi at byggeprosessen har kommet MYE lenger når vi kommer hjem igjen :)

Framgang

Ja da  - tror jeg ser framgang i på plass/utgangsstilling, men kun inne. Ute blir hun litt vel ivrig og tror at det er om å gjøre å sitte ved siden og foran meg så hun har full øyekontakt. For øyekontakt = gir belønning. Det er i hvertfall derfor jeg tror hun gjør det hun gjør. Selv om hun nå ikke får godbiter før sitt er fin – mp hun alltid innom den der, før jeg tar et par skritt og da blir den ihvertfall rett – om ikke så tett. Er redd jeg lærer henne en kjede nå – at først sitter vi skjevt, går et par skritt, og så blir det bra. Hmmm. Problemet er størst på de første sitt-gangene, hvis dere skjønner. Når vi er i bevegelse og går med litt stopp og vending går det greit, men skilt 101 – Stopp-Sitt så blir den ALLTID feil! Hun har også begynt å “spankulere” veldig med forbeina når vi går rundene med fvf og vendinger. Ser pussig ut og litt flott synes jeg, og det gjør jo ingenting, så det må hun bare gjøre. Hun konsentrerer seg da ihvertfall :) På fredag møtte vi Gunn og Embla i parken for litt tur og trening. De er jo inne i siste uka med Lydighetskurset sitt, og vi kaver jo på med vårt. Været var jo trøstesløst, men Cora hadde vært inne hele dagen og omtrent “omkommet” av å passe på alle arbeidsfolkene som har holdt på rundt huset. Det er nemlig den andre framgangen, byggeprosjektet vårt. Du kan se mer om det her: Lunden 12.

Vi fikk trent litt, men vi “brøt” en av reglene med å trene en og en for at den andre skulle observere, men så at Gunn og jenta hadde god kontakt til tider (Embla er nemlig veldig sosial og vil heller være på vår side av banen og ikke gå “kjedelige” runder” med Gunn på andre siden), og hadde flotte sitt/bli og dekker. Ingen – hverken 2 eller 4-beinte syntes dette var det beste været å trene i, men vi fikk inn noen runder på grusbanen ihvertfall, før vi fortsatte turen rundt i parken.

I dag er det familiebursdagsbesøk, så hun får seg nok en liten luftetur, men ingen kakebesøk på henne :) I morgen er det ikke kurs, men trening og besøk hos “feriekolonien”.

Snakke om ferie: Koh Chang er det første stoppet vårt – og her er en lokal værmelding – ikke standard fra Thai Met – de melder litt basert på statistikker, men fra en som driver utleie og internettcafe der nede. De siste ukene har det vært mye nedbør og tordenvær, og sjøen ikke særlig fin for svømming/snorkling eller båtturer, men nå:

Our latest weather comment on 19 Sep 2010 @ 16:24: Dry and sunny with 50% cloud cover in the morning. Clear air, clear and calm sea. By late afternoon there's only 10% cloud coverage, a great day, with just a slight breeze.. (kommentar: temp. 31 grader – og så lenge det ikke bygger opp til storm, ikke så veldig klamt. De dagene det er skikkelig tunge skyer er temp det samme, men da legger de inn en kommentar med feks.: 30 deg, feels like 38 deg! Ikke at jeg skjønner hvordan de kan måle det, men  det høres hvertfall veldig klamt ut! )

JIPP I – sånn har det vært de siste tre dagene – og til og med Thai Met melder lettere og bedre vær i ukene som kommer!!!! Ja da – det blir bra.

Sommerspor

Blir mye “sommer” nå ser jeg :) I like it! Må advare dere med en gang – er en del bilder her!

Endelig klarte vi å koordinere timeplaner, hunder og oss selv og komme oss ut i Skjævelandsskogen for litt blodsøk. Det var altså Gunn m/ Embla og oss. Gunn er lagersjef for tilbehøret og hun laget en mental sjekkliste og klarte å ta med seg alt pikk og pakk – i tillegg til hunden sin! Flott jobba. Til et blodspor trengs;

• Blod – tint hvis det har ligget i fryseren i et halvt år eller så
• Klyper med markeringsbånd
• Dyrelabb til slutten (eller annen belønning for å markere sporslutt)
• Godbiter til å legge i sporet (siden vi enda er i innlæringsfasen)
• Sporsele
• Sporline
• Hund og deg selv

Litt rusten kjente jeg at jeg var, for når vi skulle begynne å legge ut sporet var det mye å huske på – lengde mellom dryppene, klypene på trærne – og da jeg fant ut at sporet var langt nok, hadde jeg glemt å ta med dyrelabben opp i sporleiet – og måtte gå en liten runde rundt det hele for å gå opp igjen og legge den ved sporslutt for ikke å “rote” til sporet. Men, men.

Vi bestemte oss for å legge et lite oppvarmingsspor – et rett spor på ca 20 meter som fikk ligge i 15 minutter. Fint sporterreng for så vidt, men helt til høyre i bildet kan dere se ei diger maurtue – og maurene de likte og blod og godbiter, så da Cora skulle forsyne seg av godbitene på slutten begynte hun med en liten krigsdans for det krelte jo av maur – men, men – dyrelabben var kjekk nok den. Den røde streken er lagt på etterpå, langs markeringsmerkene.

Vi hadde heller ikke tatt hensyn til vindretningen kom vi på nå – etter at sporet var lagt, men ikke så veldig kraftig vind innimellom alle disse trærne, men som sagt litt rustne. Hundene derimot – de var i bedre slag enn oss – her er Embla i sitt oppvarmingsspor;

Sporstart

      

Premielek!

Så var det venting i bilen igjen for hundene – bilder sier vel mer enn ord om hva Cora syntes om det!

 

Det neste sporet gikk motsatt vei – den var vi heldig med for da ble sporstart i medvind, men vi bestemte oss for å legge med 2 vinkler og et avhopp – så sporslutten ble jo i motvind. Det med vinden er viktig – i motvind er det lett for hunden å ta sporet på overvær i stedet for å spore bakken, pluss at lukten av sporslutten vil og bli blåst mot de – og de blir forstyrret i sporingen sin. I tillegg klarte jeg å miste et markeringsbånd og tok et sidesteg ut av sporet for å hente den. Var heller ikke flink med å legge samme mengde i hvert steg – og holdt ikke flaska like langt fra bakken hver gang heller – så noen dråper ble litt større og også litt spredt. Stakkars – ikke lett ågå rent da! Så da Cora skulle gå sporet sitt mistet hun litt retningen der hvor jeg hadde trødd utav sporet– i tillegg til at hun ikke gikk skikkelig fokusert resten av sporet heller – mye vimsing og begynte til og med å rulle seg i barnålene. Ikke vet jeg hva som stakk henne – kanskje en av de mange millionene med maur som var der, eller så var det kanskje stress fordi sporlegger ikke var på sitt beste!

Litt bilder fra resten av sporet hennes:

             

Det lange sporet var vel 50 meter m/avhopp, 2 vinkler – 10 meter mellom og så 50 meter tilbake igjen. Dette lå vel i en halvtime eller så. Mens  dette lå var vi nede ved elva for å kjøle de av:

Embla viser stor balansekunst for å unngå å gå i vannet – sjekk de sprikende tærne! Det skal sies at hun vasset til slutt – godbitene var vanskelige å motstå. Noen av godbitene sank – da kom dykkerhunden Cora. Det er noe nytt hun har begynt med. Nesten hele hodet er under vann og det virkelig bobler ut nesa henne, og i tillegg så tygger hun godbitene under vann!?

Vått godbitsøk; hmmm hvor ble den av?       Fokuser: Prøver igjen. Kom igjen da – så går vi og sporer igjen:  

 

 

OKI då – let’s go!

 

 

En herlig ettermiddag i skog og ved vann – ser at vi har mistet litt av effektiviteten fra sist vi gikk spor, så da er det vel bare en ting å gjøre; try, try again!

Uka som gikk

Jamen har det gått ei uke siden sist her inne! Vi har hatt det ganske så aktivt - med enda en skitur i Melsheia - kurs og trening - og de vanlige turene rundt nullen da. Nå er det kun få dager igjen til vi kan springe friturer igjen - satser på at det blir til helga - det skal bli skjønt!

Her fra den siste på Hellestø:


Det er enda en del snø - men den er blitt våtere for heldigvis har gradestokken begynt å krype oppover! Snart vår og sommer - det håper jeg VIRKELIG!

Tror og Cora lengter etter sommer - her isbading på Hellestø!

På kurset på mandag var det lekedag - litt triks øving - og så hadde de tatt med et lite hinder og en tunnel - hun koste seg masse - og var skikkelig sliten da hun kom hjem - hadde glemt ut hvordan det tar på å leke seg med agility utfordringer. I tillegg var det litt øving på å gå fint i bånd - egentlig mest for eier - for å se at vi kan gi riktige signaler - ellers er det jo ikke lett for hunden å vite hva som er rett. Det fikk vi øvd mer på i dag - en god lang tur i Sandvedparken - nesten helt til Ganddal og Stokkelandsvannet med Gunn og Embla. Det ble litt for langt å trene "bånd" - og vi hadde ikke tatt med sele for å slippe opp litt - så vi snudde når det ble mye "vimsing". Det må jeg huske neste gang - for hjemover hadde det vært fint å ikke ødelegge det vi fikk til på vei utover :S Det som er positivt er at hun har begynt å ta kontakt når det kommer joggere eller turgåere - eller hvis hun kom litt for nærme Embla - begge vimser litt fram og tilbake - selv om båndet er slakt - må jo fremdeles noen ganger gi lyd, men har sett at hun kikker opp når det er noe som kommer forbi. Hun har jo aldri vært så interessert i folk/joggere/syklister som kommer uten hund, men greit at hun kommer til meg og litt ut av veien for "vanlige" turgåere. Fornøyd med det. Nå har hun "gravd" seg ned under teppet i sofaen og har sloknet. Det tar på å være lydig :D Må jo ha med et lite bilde av Embla og - dette fra sporkurset i høst - "sjønne" jenta!

Skal bli kjekt å bli kvitt snøen og finne de stakkars hjortelabbene igjen!

Jeg er så glad i....

...broddene mine! Har tenkt på det lenge nå fordi det har vært så holkete og lite kjekt å gå - spesielt med det til tider turboladete dyret i bånd! Genialt. Jeg er også glad for at hverdagslydighetskrset til karin ved Siddis Hundeskole har startet opp igjen - og for de kule brillene jeg har fått meg - verden ble med ett så mye klarere!

På forrige hverdagskurs var det fri ved fot innlæring som sto for tur, men siden kurset er lagt opp til at du kan lære inpå et litt mer individuelt grunnlag, trener vi inn først nå båndtrening - og det å gå fint i bånd - for der er det en del mangler. Til tider er jeg veldig fornøyd, og når vi går "øverunder" på litt "kjedelige" plasser - så som skolegård eller P-plasser går det supert og kontakten er veldig bra. På turer i parken eller litt mer "interessante" stier - er det vanskeligere. Jeg stopper når båndet blir stramt - og da piler hun tilbake til meg og kikker opp - men "glemmer" det i neste sekund....Det er vel bare å fortsette i samme stil - så gir hun vel opp...Target trenign derimot - det tar hun lett - vi har øvd inn (kanskje den er 80% perfekt - så litt igjen, men..) slalom mellom bena mine - med bruk av snutetarget på håndflate. Hun er kjempeglad og superivrig når vi skal lære noe nytt, og gir alt hun har - men altså ikke på det der båndgreiene!

Passeringstrening med andre hunder og å gå forbi folk uten hund er blitt veldig bra - ikke så lett å gå forbi et ekorn i parken i går - eller endene som ligger og kvakker etter mat i elva! :-D
Vi var nemlig en runde i Sandvedparken i går med Gunn og Embla for de hadde og lyst til å øve på å gå fint i bpnd. De har det inne, men Embla "glemmer" seg litt når det er andre hunder med på tur - og vi trenger all trening vi kan få, så vi la i vei. Jeg syntes jo Embla var superflink i forhold til mitt lille vesen - men så var det jo ikke så lett å være sosial og få med seg alt de gjorde - for jeg prøvde å holde fokus på Cora - og klikke og belønne til den store gullmedaljen. Vi møtte jo en del andre hunder også - så det ble en god treningsøkt. Embla har løpetid og snart kommer den vel til oss også (ja jeg har sagt det lenge nå, men :-)) så kanskje vi får en del slike turer de neste ukene?

I kveld er det kurs igjen - og da skal vi vise hvor "flinke" vi har vært. Tror vi kommer til å bli på dette temaet en stund, men det er det som er så bra med dette kurset - at du får hjelp til det du trenger å øve på. Det skal komme innkalling som tema snart også - enda bedre!

Jula og Romjula

Tiden og dagene ble hektiske i år og ja! Siden sist; Julaften skulle vi være hos min far med mange andre - så tenkte det var en god ide å la henne få løpe fra seg. Gibson og Henning ville være med i Hundeskogen tidlig på dagen. Men den stakkars lille Polo'en min sleit med bakken opp uten pigger i vinterdekkene sine - så jeg ga opp og parkerte på en lten møteplass i bunnen. Etter en tur i høy snø med mye gøy for de 4-bente skulle vi hjem igjen - men vi satt fast! mye om og men, men kom meg løs til slutt vha to dansker! Heldigvis :-) Da vi kom hjem fikk hun en liten "tidligpresang" - ferskt storfebein - litt skummelt til å begynne med - men så - bare se her - nam;


Så på kvelden var det tid for middagsselskap - og det ble litt kos og - her med "tante" Ingunn, "kusine" Kaja og "søster" Ellen:
Vi har kjøpt nytt reisebur på utsalg - og det fikk vi prøvd på julaften. Ikke helt fornøyd med det, men vi trener - for vi skal feire nyttår og nyttårshelgen på ei hytta - og der kan hun ikke ligge i møblene som her hjemme - så nå står det her inne og hun får mange godbiter når hun legger seg der og ikke dytter det rundt omkring - for det går jo an - og er kjempekjekt!

Vi har jo fått mye snø - og hun har det så gøy! De siste dagene har det blitt mildvær og litt kaldere om nettene - så snøen er ikke så lett og fin som den var - og det kommer jo og et lett skarelag oppå. Det er hun ikke så fornøyd med - hun går med sprikende tær - og liker ikke når hun detter gjennom - festlig syn. Hun får også potefett før vi går ut, for jeg liker ikke å ha naken hud mot is og snø - og sikkert ikke hun heller. Problemet er at hun sklir rundt på parketten og i trappene her inne - litt skeptisk da :-) På lørdag var hun med Stein og Ellen på Dalsnuten - og da var snøen dyp og ikke så kul - men hun sprang og koste seg der og.

Søndagen fikk vi komme på besøk til Embla og Gunn - fra sporkurset vårt. De bor på en gård ikke så langt herfra - men tok vel en drøy halv time å gå opp siden det var litt holkete på gangstiene oppover. Vel framme slapp vi dyra og de fikk springe over markene og inn i et lite skogholt som hører til gården. Jentene er begge to ganske sjef - og "kjeklet" litt og til tider nesten slåss, men mye springing og lekekamp. Fikk tatt seg ut skikkelig begge to, tror jeg - Cora var ihvertfall skutt da vi kom hjem - og mesteparten av kvelden. Cora er jo vant til at hun styrer showet når hun setter igang - Embla var ikke helt enig i det - og Cora har godt av å bli satt litt på plass. Vi går jo ofte tur med Gibson - og han lar henne få styre - og få pinnene - og godbitene :-) Her er bilder fra søndagen - flere i album på Coras Side:

Nå kommer jeg og tar deg!

Ha-ha - du klarer ikke!

Kom igjen, da!

Halve størrelsen!

Mye spennende i Asheim-skogen!

Flotte Embla!

Ikke lett å ta gode bilder med litt mørkt vær - skog og svarte hunder mot hvit snø ser jeg - har prøvd å fikse på noen av de - men dere får ta de som de er :-)