Dag 4 – 5.døgn

Jenta kommer seg mer og mer, nå. Merker at å bevege seg ikke er så vondt lenger – trapper og turer går lettere, og i stedet for å krøke seg opp i sofaen (mer kryping enn noe annet) spretter hun oppi. Medisinering går bra. Matlysten er vel ikke den største, men nå er hun snart ferdig med smertestillende som kan ha en appetittreduserende effekt. Hun drikker ikke mye heller, men så er aktivitetsnivået lite, så…Hun sover mye, men virker ikke slapp, så jeg regner med det kommer seg det òg etterhvert. Hun prøver ikke en gang å slikke i såret. Bena og baken ja, men ikke magen. Hun som vanligvis har den runden på kveldsstellet tar det litt mer overflatisk nå. Men skal jo ikke klage på det. Sover med krage og har den på hvis hun er alene hjemme, men jeg har “testet” henne – hun legger seg i kurven på gangen, så venter jeg et lite minutt og går ut for å sjekke – men ikke en gang har jeg tatt henne i å prøve seg på “snikvasking” :D

Når vi går turer har begynt å bli litt mer “med”; snusing og små vimseturer, så hvis været er som nå skal jeg legge et lite godbit søk eller slepespor i hagen eller i den lille skogen her opp i morgen så hun får tatt seg litt mer ut :D Problemet er vel bare at ikke alle nabohundene som går turer der kommer og og vil spore! ;)

Oppdatering på rekonvalesenten – nå dag 3

Vi bestemte oss for å dra ut til hytta – meldingene var fine med tanke på vær, og vi hadde ikke vært der siden påske. Fikk jo flytende medisin – og det var mye lettere å gi; ikke at hun VIL ta det, men å sprøyte det ned i halsen, eller mellom baktennene går jo så mye greiere enn å trø tabletter bak på tunga og vente på at hun skal svelge. Det er som om vi til tider har lurt på om de har lobotomert henne samtidig, for hun har vært veldig rolig og lydig – akkurat som hun skjønner at hun ikke er i 100% form. Hun finner stort sett kurven sin og legger seg der. Tar hun seg en liten tur og er på vei til å komme inn i hyper-stadiet, kunne vi rope på henne og hun kom og la seg på plass med en gang.

Heller ikke mye slikking – så hun får gå uten krage siden hun er med oss hele dagen. Hun må sove med den, men pinscher som hun er – synes hun den oppblåsbare er som ei god pute. Sammen med ullteppe har nettene vært helt uten problemer – jeah! På hytta er hun vanligvis høyt og lavt og storkoser seg med å utforske alt, så vi var litt usikre på hvordan det kom til å gå, men hun har stort sett ligget i ro, enten i kurven, eller på hageputene i solsteiken. Hun ar også begynt å drikke av seg selv, og matlysten er også bedre, men ikke mye hun tar til seg.  Det har gått i hundepølse, makrell i tomat, litt ost og Hills-foret jeg fikk av vet.

Cora og båt er jo et annet kapittel. Hun elsker å være med ut i båt – og aller helst få stå i baugen å bjeffe på bølgene. Nå kan hun jo ikke være i så veldig aktivitet, og heller ikke bli våt – så det værste hun opplevde denne helgen var å bli fastbundet i brygga mens ungene og Stein tok ut båtene:

 

Nå har vi kommet hjem og jenta er helt utslått. Tok visst på allikevel, selv om det kun har vært noen få rolige turer i relativt flatt terreng. Stingene og sårskorpen ser fint ut synes jeg, ikke har det blødd eller væsket mye – og det er heller ikke hovent. Selv om det er sydd med blå tråd!

Veldig mye mer optimistisk nå kjenner jeg enn jeg var på fredag – og ja da – mange har sagt at dette går bra og er "ganske normalt”, men når våger jeg å tro på det :)

Dag 2, del 1, 2

Første natta er over – og har hatt bedre netter for å si det sånn. Hun fikk jo smertestillende i går, og det så ut til å hjelpe, men hun var veldig rastløs og fant hverken stillingen eller roen. Regnet med at det en liten våkenatt så jeg valgte å legge meg på sofaen med en gang i stedet for å begynne å styre og vekke huset etter at alle hadde sovnet. Ikke så mye lyd fra henne, men hun var ute 3 ganger – og ja da – hun tisset hver gang. Når hun endelig fikk roet seg på dyna mi – lå hun og sparket med bakbeina og reiste seg opp og gikk rundt seg selv omtrent hvert 15. minutt. Kl 0400 hadde jeg sovet delvis siden kl 12:00, men så husker jeg ikke mer før kl ringte i dag morges – ALTFOR tidlig føltes det ut som. Har jo informert de på jobben hva som skjer, så kan ta delvis hjemmekontor i dag, heldigvis! Hun er roligere i dag, og øynene og holdningen hennes ser bedre ut, men nå begynner jo et nytt kapittel; få i henne antibiotikaen – kapsler som det står skal svelges hele! Sta som hun er – og sikkert fremdeles usikker på hva det er som foregår, uansett hvilke fristelser som vi setter fram – ikke tale om at hun vil spise noe. Så det ble litt tvang i dag – Stein holdt henne og fikk lurt inn kapselen mellom baktennene og så spylte jeg etter med vann fra sprøyte – hmmmm. Ser ikke for meg at nå når hun har skjønt taktikken at hun vil godta dette i kveld? Vi får se. Ha en god dag alle sammen :)

----------------------

Måtte på jobben en tur i ettermiddag og da var Dag alene hjemme med henne. Hun sov mesteparten av tiden, men hadde hatt seg et par turer ute. veldig rolig. Ringte vet etter jobb-pliktene var ferdige for å høre om det var naturlig å ikke ta til seg noe, være veldig vam og sove dypt og lenge. Hun har ikke spist og drukket noe på 2. døgnet her hjemme, men hun har tisset MASSE. Ikke så unormalt sa Marita – hun fikk jo mye intravenøs væske i går – så det er ikke sikkert hun er så tørst. Hun kastet opp litte grann en gang i går kveld, og det kan skyldes at hun fikk smertestillende før dosen fra vet. var gått ut av kroppen. Siden hun sov så urolig i natt, og de første smertetoppene er på vei til å gå vekk, slapper hun mer av – derfor sovingen. Da jeg kom hjem for en time siden, var det ei mye gladere jente – hun møtte meg i døra og logret og var interessert i posene jeg hadde med hjem. Benyttet anledningen til å servere Hills A/D for som jeg fikk med fra vet – et våtfor med masse god smak beregnet for dyr som skal komme seg oppå igjen. Hun spiste et par munnfuller, men ikke full matlyst enda. Hadde og vært å hentet flytende medisin – siden hun ikke spiser er det vanskelig å lure i henne noe – så håper det går bedre i kveld med medisineringen. Nå ligger hun her med oppblåsbar krage – ser ut til at hun roer seg mer med den enn plastikk-trakta – da frøys hun bare og sto og skalv i et hjørne. Ikke helt bestemt enda, men kanskje hytta på oss i helga – må se an formen til tutta. Uansett blir det bånd og rolige turer – problemet er vel om hun ikke blir helt bananas når vi kommer ut dit og hun kvikner mer til.

Den “store” dagen – del 1, 2, 3 & 4…

Vi kom kl 0915 til veterinæren etter å ha gått en liten omvei for å få litt tur ut av det også. Sist gang vi var der var når vi skulle ta blodprøve etter rabies vaksinering. Før dette har det ikke vært superkult men helt greit å komme dit for vi har vært litt med hun som er Coras “fastlege” Marita – bl.a på Agility kurs. For å ta blodprøve må jo selv en Pinscher barberes – og DET var ikke kult! Men blodprøven ble tatt den og svaret er kommet om at det var vellykket vaksinering. Men så da i dag når vi kom ned var det mest UKULT av alt å komme inn til de snille jentene der nede – hun satte seg bare bakerst i en krok og ville ikke hilse på noen. Hmm – hjalp ikke særlig på samvittigheten min det. Så var det inn for å få bedøvelsen satt – og uten å trekke det ut i langdrag så satte Marita den med en gang og så var det bare å vente. Jeg fikk kaffe og vi satte oss ned og vi fikk være alene for å ikke lage mer stress (regner jeg med). Rare jenta – ikke tale om at hun skulle sette seg eller legge seg på teppet jeg hadde tatt med, men sto og svaiet helt til jeg forsiktig hjalp henne ned. og så så det ut til at hun sovnet – 10-12 minutter var vel gått da. Når de kom inn skvatt hun opp – eller prøvde og bjeffet på de – så hun var altså ikke helt vekke! Hun hadde ikke kommet langt – for hun klarte knapt å flytte hodet, men bjeffe kunne hun! Så 30 sekunder etterpå var hun helt slått ut og jeg fikk/måtte gå.

Var på jobb kl 10:00 og kl 12:06 fikk jeg melding om at hun var ferdig og på vei til å våkne. Skal bli spennende å se henne og spennende å se hvordan hun takler rolig rekonvalesens!
----------------------------------

Nå er klokka 18:00 og vi har vært hjemme 3 timer. Hun er ganske betuttet og finner ikke helt ut av hva det er som er “galt”. Ingen matlyst, og den der kragen…hmmm hun dunket jo borti alle hjørner og møbler og ga tilslutt helt opp og sto bare midt på gulvet. Vi har nå tatt den av og passer på henne så hun ikke begynner med masse slikking. Hun har vært en tur ute og gjort sitt fornødne + 1 gang inne! Veterinærene hadde ikke klart å få henne ut for å gjøre fra seg der – hun var ganske snurt på de :D

Vi har og vært og hentet smertestillende og antibiotika, så gjelder det bare om å få henne til å spise tabletter – at ikke all dyremedisin kommer i flytene/paste form?

Cora var jo født med navlebrokk, men som vet ved 7 ukers kontroll sa var mulig å trykke på plass. På 12 ukers kontroll her var den plutselig satt seg fast, men det var ingen fare. Nå siden de var i “nærheten” spurte jeg om de kunne gjøre noe med den, og snille Marita sa at hun skulle se på det. Hun fjernet den, eller det var ikke en skikkelig brokk, det var kommet fett inn i den kanalen, så ingen årer å sy/sprette opp – så de fjernet den og sydde huden på plss og hun fikk litt lenger bryst søm. Eller er hun sydd i 3 lag som vanlig, med det 3. med sting som løser seg opp selv, men siden Marita kjenner Cora og vet hun er av den livlige typen satte en ekstra ytre søm som må fjernes om to uker. Heller det tenker jeg enn at sømmen skal gå opp.

Det kommer sikkert mer utover kvelden – nå må hun ut :)
----------------------------------

Litt mer fart på denne  turen, men ganske rart å gå tur med en hund du ikke kjenner i båndet – nesten som om hun hadde kommet seg ut av det! Og vi gikk veldig seint. På slutten begynte hun å snuse litt og bli litt piggere. Hun får sove litt nå, men akker og offer seg litt. Vil vente litt med tablett, håper nemlig at den ska l vare gjennom hele natta – ha-ha. Det er jo lov å håpe.

Her er Cora med krage – den er ikke på nå – det virker ikke som hun bryr seg, blir kanskje værre når de begynner å gro og klø litt?  Har tenkt å prøve å finne enten en oppblåsbar krave eller aller helst en sånn body – har hørt at det finnes til hunder og? Tar gjerne tips!

Vis fullstendig album

Stakkars jenta – dette var tatt klokka 15 da vi kom hjem…

---------------------------------------------

Nå er klokka 21:30 og vi prøvde for 1 time siden å gi henne smertestillende. Det er tabletter og skal løse seg opp i munnen – sugetabletter til hund!!!! Idiotisk. Hun vil jo ikke spise eller drikke noe særlig, så det var jo håpløst. Endte med at vi løste opp dosen i litt vann og vha ei engangssprøte sprøytet det ned i halsen hennes. Ser ut til å ha hjulpet litt. Fikk tips fra Elin m/ Scott om at Tempo Hund og Katt hadde slike bodyer og sendte de en mail om hvor raskt de kunne levere? Vet dere hva – 10 minutter etter at jeg hadde sendt de en mail ringte jamen Anita derfra! Snakk om service dere. Svaret hennes var at for ei sterilisert tispe med såret der det jo er – så vil ikke bodyen hjelpe/dekke. Hun ga meg et tips om å bruke T-skjorter og klippe hull til bakbeina og feste på ryggen – det var det de gjorde på veterinærhøyskolen når de hadde slike sår/rekonvalesenter. Ikke bare rask service men og ikke salg og tips på kjøpet – Heia de sier nå jeg. Så nå skal vi enten kjøpe bodies i baby-avdelingen på H&M og/eller ofre noen gamle T-skjorter. Tipset gikk og på å ha kragen på når hun er alene hjemme, men T-skjorter under oppsyn.

Nå er det natta snart, men kommer mer i morgen :) Jenta ser ut til å ha roet seg etter at medisinen begynte å virke – håper den varer lenge! Men det går vel kanskje an å få mer hvis vi trenger?

Takk for alle svar, tips og lykkeønskninger

Avgjørelsen er tatt…

Kommer tilbake til den, men må bare vise dere litt fra gårsdagens innsats på Agilitybanen. Litt av problemet vårt er at Cora tror at banen er som en stor lekeplass, derfor fikk vi gode tips av Carina på hvordan vi skal få henne på plass, selv når vi er på banen. På lydighetsdelen av banen satte vi opp et hinder og så fikk hun belønning for å sitte stille og holde kontakt – i lengre og lengre intervaller og jeg beveget meg lenger og lenger bort. Helt vanlig kontakt altså. Så til slutt fikk hun lov å hoppe over – på kommando – ikke når hun selv syns det. Det skjedde jo det og – så da gikk vi bare tilbake til start og begynte på nytt igjen. Tilslutt gikk vi tilbake på banen som de hadde satt opp – og da funket alt så mye bedre – en stund. Hvis hun sprang egne veier ble det time out – eller tilbake til før hunderet og tok det på nytt. Til slutt tror jeg det ble for mye for lenge og hun måtte ta en lengre pause. Alt i alt en bedre økt enn vi har hatt siden kurset, tror jeg. Gibson var også der, og han var heller ikke helt med, så slutten av tiden gikk vi over på lydighetsdelen igjen og satt og så på de andre og trente kontakt. En god og rolig avslutning. Cora fikk ta et siste hinder på kommando og så ga vi oss på “topp”. Litt (mange) bilder:

  

Jobber kontakt først

  Første hinder er OK – og siste og:   

Men så kommer bommen…

Den er så skummel!

Litt lokking:

 

Så kommer hun seg over til jubelrop!

Må jo prøve å få henne til å gå over selv, så Monica hadde lagt ut snop på toppen:                 

 

Og da gikk hun over fra begge sider til slutt! :D

Så kom det en liten periode hvor det gikk litt i vranglås, og jenta måtte ta pause:

Hun klarte å ligge fint (en stund) mens jeg gikk ut av banen og bort i bilen for å hente vann:

   

Hun er nå skjønn og da – akkurat som halvbroren:

 

Det kan nok gå en to-tre uker før vi er på banen igjen nå – for her kommer avgjørelsen:

De som har fulgt med oss en stund vet at Cora har hatt hyppige løpetider. Hun hadde den første i mai/juni i fjor – og nå er vi nettopp ferdige med den 4.!!!! Vi har unngått innbilte svangerskap og alt det medfører, men så hyppige løpetider medfører jo at hun alltid vil være i hormontopper/-daler. I løpetida er hun – bortsett fra et par dager der hun virkelig savner en guttevenn – ganske medgjørlig, men det er et par uker før den starter vi merker mest – hun blir rett og slett litt humørsyk og enda mer egenrådig og ufokusert enn alder og rase tilsier.

Jeg har laget mentale lister over for- og mot-argumenter, ventet til “bare” neste løpetid" for å se om ikke syklusene strekker seg litt lengre i tid, men nå etter 4. innser jeg at sannsynligheten for at syklusen hennes er på 3-4 måneder er stor.

Jeg har snakket med hundefolk – både de som har steriliserte tisper og de som ikke har og hva vurderingene deres er rundt løpetid/sterilisering, oppdretter og flere smådyrklinikker og lest uttallige nettsider i Norge og Sverige angående sterilisering og konsekvenser av dette. Det er et litt drastisk tiltak synes jeg – og ikke minst ikke gratis, men avgjørelsen har altså falt på at dette er til det beste for oss alle – inklusive Cora.

Hos veterinæren jeg har bestilt time hos foretar de en fullstendig fjerning – dvs at både livmor og eggledere fjernes.

I tillegg til at hunden ikke har løpetid – og dermed ikke kan bli drektig enten det nå er “på skikkelig” eller innbilt er det flere fordeler jeg har på min “for”-liste; 

• Livmorinfeksjon – pyometra – som i verste fall kan være dødelig (to varianter av denne sykdommen). Spesielt vanlig og alvorlig hos eldre usteriliserte tisper som ikke har hatt kull. Ingen risiko for dette, da livmoren er fjernet.
• Flere sykdommer i og i forbindelse med livmor (betennelser cyster, etc – som alle kan v'ære forløpere til livmorinfeksjon)
• Jurkreft – dersom det gjøres i ung alder reduseres risikoen betraktelig. Hvis inngrepet gjøres før 1. løpetid har hunden 0,5% sjanse for å utvikle denne formen for kreft. Etter 1. løpetid er risikoen økt til 8%, og etter 3. løpetid oppe i 26%. (ikke av alle hunder, men av de som utvikler dette). Er hunden over 2 år før sterilisering vil denne risikoen fremdeles være som uten sterilisering – og jurkreft/ gynekologisk kreft er en hyppig forekommende type hos hunder.
• Vi skal jo heller ikke ha valpekull, om vi ønsker flere er det nok av seriøse oppdrettere der ute som kan sakene sine mye bedre enn hva vi kan.

Note: Hunder får også hyppigere kreft (alle typer) enn mennesker! Uten å skremme noen – jeg siterer fra ulike kilder, men tar med argumentene som går igjen flere steder.
I utlandet (England, USA, Sverige og Danmark) virker det som det er større åpenhet og aksept om sterilisering enn i Norge dersom hunden ikke skal brukes i avl. Men igjen – ingen statistisk grunnlag fra min side – bare det jeg har kommet over.

Ulemper ved sterilisering;

• Overvekt – dette argumentet kommer igjen og igjen. Dette har ingenting med hormon-nivået som sådan å gjøre – det går mer på at hunden bruker/krever mindre energi, samtidig som vi eiere fortsetter å fôre som før. Hunder som var i god form før operasjonen er like pigg og energisk som før inngrepet, men kroppen bruker ikke energi på sykluser og forberedelser på samme måte. Så her er det bare å stramme inn litt og evt gå over på et for med lavere protein-nivå – tenker jeg. Og så sies det også at eierne (etter de 2-3 første ukene) MÅ gjenoppta samme aktivitetsnivå – for hunden har ikke blitt lat – vi må bare ikke synes synd på den :-)
• Inkontinens – forekommer av og til hos steriliserte tisper, men det finnes kurer/medikamenter for å bedre dette.
• Pris – det varierer veldig må jeg si! Men det er ikke gratis, men så er det jo en engangsutgift.
• Samvittigheten min. Har litt kvaler med at det er egoistisk av oss å gjøre dette, for det er jo ikke slik at hun er fullstendig rabiat og ukonsentrert i disse periodene, men for å “slippe litt lettere” unna. Det er heller ikke noe hun kan gi sitt samtykke til. Men har landet på det at det er jo ment til hennes beste, for at hun skal kunne delta på alle aktiviteter uten å måtte ha “karantene-tider”, f.eks kurs, fri-løp turer, sporing, agility, besøk etc.

Oppdaterer dere på hvordan det går – det skal skje på torsdag kl 0930!

I like it!

Denne helga har bare vært kos og lange turer uten mye trening. Været har vært strålende om enn litt vind – men det er jo ikke det verste.

Torsdag i forrige uke var Cora og jeg på sykkeltur – og det går bedre og bedre. Sammen med sykkelen har jeg lært henne “stå” for hun kan jo ikke dra av gårde før jeg har  kommet meg på. Så er det når farten er kommet opp er det litt skummelt å svinge, for hun vet jo ikke hva jeg har tenkt, så mye fart og sving så blir jeg litt redd for at jeg skal svinge rett på henne. Derfor har jeg begynt å lære henne “høyre” og “venstre”. Eller jeg begynte med “høyre” – så får vi ta den andre veien etterhvert. Hver gang vi svingte til høyre sa jeg høyre. Da kikket hun opp på meg og lurte på hva er det du maser om??? Noen ganger til med å si høyre i det hun springer mot høyre – og så prøvede jeg å si høyre før jeg begynte å svinge – og jamen tok jenta ut til høyre :) Denne kommandoen virker bare mens vi erpå sykkel foreløpig, men det må vel gå an å trene det inn uten sykkel og??? Tenkte hun først skulle lære seg godt hva ordet høyre betyr før jeg legger på venstre også. Men litt fornøyd med dette – tok ikke så lang tid :-)

Lørdag morgen hadde vi avtale med Gibson sin gjeng om tur i Hundeskoge så han kunne få løpt fra seg før han skulle overnatte hos barnevakten. Embla og Gunn ville og være med – så vi kom oss opp tidlig og fikk en flott tur i sola med lite folk og hunder. Bare kosetur. La inn mot slutten et par innkallinger og fikk henne til å gå fint ved fot før jeg ga “ut” kommando. Funket det og. Jeah – begynner å komme seg nå!

Søndag var været enda bedre og sammen med Gunn, Embla og Zita dro vi ut til Hellestø. Heller ikke her mange hunder – og vi fikk en god runde nede på stranda før vi gikk over jorder og gjennom skogen tilbake til parkeringen. Helt på slutten møtte vi Ridgeback klubben – de har alltid samling på søndags formiddag der ute. Tidligere har Cora gått helt bananas når hun ser disse og inviterer alle og enhver opp til lek. Hun sprang løs da jeg så de – og hadde veldig lyst å snuse på de. Et lite sniff så ropte jeg på henne og fortsatte å gå – og jenta kom trippende etter meg. Godbit – så fikk hun bånd på for da var vi jo nesten oppe ved bilene. Noe har skjedd – and I like it!

Når det er fint vær maser Cora fra hun står opp om å komme ut på terrassen, så der har vi vært mesteparten av helga. Ellen hadde overnattingsbesøk av ei klassevenninne – og de har storkost seg med Cora – og Cora med de. Til tider har de nesten ligget oppå henne, men hun synes ikke det gjør noe – og besøket kunne komme å gå inn og ut og til og fra terrassen uten så mye som et lite bjeff. Jentene fikk sette opp telt i hagen, og der var Cora rask med å flytte inn når de gikk:

 

Sover så godt

Busted!

Kurs og lek

Mandag hadde vi sommeravslutning på hverdags-kurset vi har gått. Føler jeg har nevnt dette kurset et uttall ganger, og kanskje jeg skulle forklare hva det er. Etter at vi gikk på Siddis Hundeskoles Hverdagslydighet del 2 (helgekurs) i november i fjor, kunne du tegne deg på dette som heter “Hverdagslydighet hele året”. Du kjøper et klippekort på 10 eller 20 klipp (100 NOK/gang), og så er det et satt program som gås gjennom. Dvs – programmet er satt, hvor høyt du legger lista for de ulike øvelsene er opp til deg – du lærer feks sitt og fri ved fot som om du skulle gått LP-kurs, men hvor nøye du vil være er som sagt opp til deg. Det som er mest nyttig med kurset, for meg ihvertfall, er å lære “lure” teknikker for å lære inn kvaliteter du ønsker hunden din skal ha. Litt vanskelig synes jeg for de “instinktene" – feks katter som går i hagen, eller fugler som tripper/hopper på stien foran deg. Jeg laget jo ei liste over ting vi har gått gjennom på kurset og som vi har fått godkjent – der ser dere hva vi har hatt på programmet. Nå er det jo sommer og flere drar på ferie, så nå hadde vi grilling og kos, før treningene blir satt på vent for en stund. Når det er sagt, Karin trener jo med sine hunder, og hvis vi vil, kan vi bli med henne når hun trener, uten å klippe i kortet :-) Veldig grei motivasjon for å komme seg ut holde kunnskapen ved like. Før vi grillet fikk Cora lov å leke med Natasha – ei collie mix tispe vi har hatt mange kjekke øvingskvelder med. Endelig skulle de få løpe fritt! Bare se her hvor kjekt de hadde det:

Flere øyeblikk:

Vis fullstendig album

 

Her er Natasha – eller Tasha som hun kalles – hun måtte ta en liten pustepause:

Ingunn og Oya har og gått med oss i hele høst/vår. Hun har nettopp vært og hentet en ny Malanois i Sverige. Katla er nå 12 uker – og kjempeskjønn, og veldig trygg. Fikk ikke det beste bildet for hun er jo ikke i ro lenge – 12 uker som hun er:

Oya bakest (lys), Katla foran 

Siden vi ikke skal ha ferie før om en stund kommer jeg nok til å slå til på tilbudet til Karin. Skal og bli kjekt å hilse mer på hennes hunder – de må jo vanligvis ligge i bilen til kurset er ferdig. Nå er det helg –uten løpetid => HUNDESKOGEN neste!

Pinschertreff

I dag var det duket for Pinschertreff på SBK sin bane på Åsen. Vi var superheldige med været og det var godt oppmøte. Litt bilder fra dagen – tror de snakker for seg selv…

Dessverre er jeg ikke helt oppdatert på navn – så ingen nevnt ingen glemt :)

 

 

 

 

Status

På mandag var det igjen kurskveld, og denne gangen på et annet sted enn der det pleier å gå. Forventet derfor at fokus kanskje ville være litt vanskelig i starten for Cora – og jamen kjenner jeg jenta rett :-) Derfor var det så fint at vi kom 20 minutter for tidlig og fikk det verste ut av verden med å gå en liten runde rundt plassen og trene litt fokus og kontakt før Karin og de andre kom. Denne dagen skulle vi få krysset av på lista over ting vi har gått gjennom og burde lært. Jeg har prøvd å gjemme denne lista godt vekk, for føler vel ikke når vi prøver hjemme at det går helt knirkefritt – men GJETT HVA!? Vi kan det – ihvertfall 90 % av det som vi trenger for å få “diplom” – selv om det viktigste er å mestre dette. Dette er lista:

• Burlek
• frikommando og
• omvendt lokking i bur
• Sitt-øvelsene
  • komme inn og sette seg raskt foran fører –
  • Bli sttende i minimum 10 sekunder (med fokus) – omvendt lokking
• Kinderegg øvelsen –
  • i møter med mennesker og hund (her gjenstår det bare å bruke og lære inn den som et hinder for at hun skal plutselig ta ut,
  • og å få den på plass i forhold til f.eks RINGEKLOKKA!!!!)
• Target
  • touche finger/stick så fort den er presentert –
  • følge etter fingeren 5 skritt i ulike retnigner-
  • valgfri øvelse vha target (8 tall og slalom mellom bena mine)
  • target-overføring
• Kontaktlyd
• Passering
  • kinderegg ved passering av mennesker/hunder/forstyrrelser på fellestur
• Håndtering
  • hunden tåler å bli tatt på (ulike kroppsdeler) av andre evt andre gjenstander – nyttig vet veterinærbesøk feks!
• Innkalling – tja – kan med fordel drilles mer
• Gå bakover/fri ved fot –
  • bakover med kontakt minimum 5-8meter –
  • gå fri ved fot med kontakt minimum 5 meter
• Utgangsstilling – her har vi ikke øvd i det hele tatt
• Shaping – heller ikke lagt inn mye energi på
• Bakpartskontroll –
  • opp på klosse og bli stående (omvendt lokking for å kvalitetssikre) –
  • rygge langs en vegg frivillig minimum ett skritt
• Spor
  • Oppsøke figurant
  • Følge/gå et spor på minimum 20 meter
• Avstandsbelønning/Doggie-Zen
  • Kontakt og tilby enkle atferder ved doggie-zen
  • kunne kommando “vær-så-god”
  • kunne forskjellen på “vær-så-god” og klikk
• Gå pent i bånd – ja den kan vi når hun først har fått fokuset rettet mot føreren!!!!!
  • eier skal kunne forstå og bruke metoden effektivt
  • hunden skal kunne gå pent i bånd

Når jeg lister det opp sånn blir jeg kjempestolt – nå gjelder det bare å holde kunnskapen ved like.

Tok forresten en av de uttallige testene som finnes på nett. Pleier ikke gjøre det, men jeg tok nå denne da….For de av dere som ikke kjenner meg godt er det veldig godt oppsummert i resultatet som kom ut av det:

Resultat: Hvem er du egentlig?  - Den interesserte (fra start.no quiz)

Du verdsetter kunnskap og opplevelser. Du kommer til å oppleve mye i løpet av ditt liv. Din søken etter svar vil sette deg i situasjoner som er få forunt. Du er en selvstendig og sterk person, som til tider har møtt motgang i løpet av livet, men takket være din fornuft er du i stand til å mestre de fleste situasjoner.

Kunnskap og opplevelser det har ihvertfall Cora gitt meg – og enda har vi masse tid igjen!

Et snev av sommer…

I dag har det vært en deilig sommerdag –og når slike kombineres med at man har fri og uten andre avtaler blir det skikkelig kos!

Det har vært flere dager og kvelder nå hvor en virklig kan kjenne at sommeren er på vei, men ikke helt. Herlig med fine kvelder – perfekt for springeren eller turer i parken for ei jente med løpetid. Den er ferdig nå – så ei uke med “karantene” så er vi tilbake igjen for fullt. Nå er det jo to uker siden forrige innlegg (shame on me). Siden sist har vi vært på språk-kveld som en del av kurset vi går på – og endelig er kurs-kvelden startet opp igjen etter alle fri-mandagene. Språk-kvelden var interessant og har begynt å notere meg bak øret alle de ulike signalene jeg klarer å få med meg – både fra Cora og andre hunder vi møter. De har jo sikkert alltid vært der, men det er rart med det når du har fått det forklart. På kurskvelden sist gang var det bakpartskontroll og shaping som sto på planen – og jeg i min iver ble så glad for at Cora ganske kjapt skjønte tegningen at jeg klikket og belønte for “alt”.  Karin – klikker-klok som hun er, ba meg være mer restriktiv og holde mer kontroll på belønningene slik at kunnskapen kommer inn rolig og kontrollert og dermed lettere for Cora å skjønne akkurat hva det er hun gjør riktig. Et eksempel; Øvelsen gikk ut på å shape inn å gå baklengs langs en vegg/kant. Cora rygget som en helt – og endte opp 1 meter eller 2 bak meg. Poenget er at hunden skal gå kontrollert bakover og klare å få belønningen ved foten ikke måtte gå framover igjen for å hente godbiten. Men jeg ble jo så glad at hun skjønte at hun skulle rygge at jeg klikket i vei :-) Poenget er at hun skal få belønning for å gå bakover – ikke for å rygge bånn gass og så springe framover igjen for å “meske” seg.

Jeg synes selvfølgelig at hun er den fineste :-D

På torsdag møtte vi India og Christine på samme plass som kursene går, der er det en god P-plass og en fin liten runde å gå i skogen – og ikke m inst ikke altfor mange andre hunder – siden begge hundene har løpetid. India er nå 7 måneder og de som har Pinscher vet jo at nå er det mye som foregår i hodet og kroppen på de da – og legg på ei løpetid er det ganske frustrerende å prøve å trene på noe som helst! Vi kadde litt kontakt-trening og litt passering, men så fant vi ut at det er like greit å gå turen heller. Det var en fin runde og India er akkurat som Cora var ved samme alder – og Christine like frustert som jeg var. Da begynte jeg å se virkelig at det har hjulpet det vi har prøvd å være konsekvente på, og at selv om vi ikke alltid er enige Cora og jeg – så har vi kommet et godt stykke på vei.

I dag var vi på Bore stranda – sånn ser det ut der – flott, eller?

 

Vi regnet med at det sikkert var fullt av hunder på Hellestø – og siden løpetiden ikke offisielt er avblåst, tok vi ikke sjansen på å dra dit. På Bore var det verken mange folk eller hunder – og de som var der var stort sett surfere :-)

Vis fullstendig album

Litt fra den kjekke leken Ellen og Cora hadde i sanda…

Cora gikk i sele og langline – og selv om vi ikke holdt i enden av lina sprang hun ikke langt – og kom på innkalling – hver gang. En gang fikk hun kobles fra selen for å springe litt siden vi hadde testet innkallingen. Hun fant da ut at å jage måker = KULT. Skal si hun fikk opp farten, men kom da vi fløytet – veldig fornøyd med den.

Vis fullstendig album

Den største pinnen hun fant!

Det kom to menn bort og trodde tydeligvis at hun var en Dobbermanvalp og lurte på om de kunne få klappe henne. Ja – selvfølgelig kunne de det – problemet er vanligvis at Cora trekker seg unna – eller først går hun mot folk – og så trekker seg unna. Det synes jeg for så vidt er greit – at hun ikke hopper mot/opp på alt og alle, men hvis folk vil hilse og oppfører seg, er det greit å øve seg på det og. Cora synes disse var kule og den ene hadde en Rottweiler selv, så han lekte kjempekult med henne – og hilsing og folk gikk kjempefint! Ikke fulgte hun etter de heller når de gikk – det har jo skjedd av og til. Den stolte hønemora jeg er ble jeg litt ekstra stolt da han sa hun var nydelig og ville ta mange bilder av henne der i sanda – sukk.

Herjing er kult når du setter deg ned for å slappe av:

Vis fullstendig album

En herlig time på stranda hvor faren fikk lekt med den nye dragen han kjøpte til ungene og litt herjing i sanda og bølgene er vi hjemme igjen, gode og varme i huden fra sola og Cora ligger nå strak ut på solflekken på stuegulvet.

Vis fullstendig album

Håper på en flott dag i morgen også – da må det vel graves litt i hagen.

Cora tror hun  har hovedrollen i “Baywatch”:

 

Elisabeth & Dixie Har hatt mange gode blogg-innlegg i det siste. Jeg er imponert over konstruktiv og disiplinert trening de har drevet, men derfor er det litt inspirerende å lese når de og “sliter” litt med Pinscher-gemyttet. Det siste nå er at Dixie får løpe-rier og lider av selektiv eller akutt døvhet. Når dette skjer mens de trener lydighet har Elisabeth vært frustert og flau, så nå har hun gitt tips om å trene inn løping og graving som en belønning. Først må hun da trene inn at hun løper og graver etter at kommando er gitt, og så bruke kommandoen som belønning i stedet for dra-leker f.eks. Regner med at det er lettere sagt enn gjort, men de får det nok til så det er bare å følge med.  Hun har også en god trøst for de av dere med Pinschere som konkurrerer eller trener mot raser som f eks collie. Hvorfor forskjellene i innlæring er mer utfordrende for oss – og det er IKKE fordi noen raser er mer intellegente enn andre – de har bare ulike instinkter nedarvet. Kikk innom bloggen hennes og spør henne gjerne direkte om noe du lurer på - hun er flink å svare.