Snart nytt år…

 

Legger ut denne – har jo sirkulert en stund på fb, men en god ting kan ikke sies for ofte. Her i heimen har vi til nå ikke hatt større problemer på nyttår, men vet om flere eiere som er helt fortvilet på vegne av sine kjære hunder (og andre kjæledyr). Hadde det vært bare i et begrenset tidsrom det sto på, men noen er det jo alltid som synes at smellere og raketter er så spennende at de MÅ tjuvstarte, og så er det de som sparer sine til etterpå. Det gjør jo at de som reagerer på det får en mye lengre periode å stresse over – og det igjen gjør at det kan gå flere dager før hunden er seg selv igjen. Ofte ender det med at de reagerer på høye skarpe lyder i andre sammenhenger også – en virkelig ond sirkel altså. Håper på og regner med at nyttår går greit i år også – men legger vel kveldsturen tidlig nok til å unngå det verste.

I romjula hadde jeg jo stpre planer om mange gode lange turer, men dette været vi har altså… :( storm og regn med hagl er ikke mitt eller Cora sitt vær – så da er turene korte og det er hun som  vil hjem først  :D

Vi har klart to turer – en i hundeskogen på Julaften med Gibson & Co (nesten blitt en tradisjon det nå!), og på annen dag på Sviland med Embla/Gunn og Odin/John. Herlig tur over våte marker før vi fant gode turstier :) Kjekt med nytt terreng og nytt bekjentskap.

I morgen har de lovet litt bedring så da får vi ta oss en tur – tror Cora lider av litt “brakkesyke”. Må nok få til en tur på lørdag også – vi skal ha noen venner på besøk – så da blir det ikke noen lengre tur på kvelden.

Ha et god nyttårsfeiring – håper det går greit for deres kjøre 4-beinte!

 

GODT NYTT ÅR TIL ALLE!

GOD JUL!

Pause fra julestria

I forrige uke lovet jeg å være med på juleverksted for Ellen sin klasse. Det pleier å være en hyggelig stund, og det er kjekt å bli kjent med alle elevene og lærerne. Det tar som regel bare et par timer, men jeg spanderte en feriedag, for da tenkte jeg å bli ferdig med de gavene som gjensto, samt å få ryddet og vasket litt. Og aller best – Jeg hadde anledning til å ta med Cora på løpetur (hun løper, jeg tar bilder :)) i dagslyset. I halv to tida sa jeg meg ferdig i butikker, og dro hjem og pakket lue, votter og hund inn i bilen og dro ut på Hellestø. Tror dere det var en glad hund eller???!! Stakkars, lenge mellom vær gang vi tar ut nå. Litt fordi det blir tidlig mørkt, litt fordi det er nok av annet man “må” gjøre, og litt fordi været har altså vært trøstesløst. Det syntes også på Hellestø. My drivved og annet “graps” som var kommet laaaangt opp på sanda, og det var så mye “vann i sjøen” at når bølgene slo inn var det nesten ikke mer strandlinje å gå på. Noen stemningsbilder fra stranda:

 

Ser ut som solnedgang, men det var nok en gang de svarte regnbygene som rullet inn foran sola. Det var nesten ingen andre der ute – så sporene som går der er det Cora som satte da hun stormet bortover i ren lykkerus!

    

Veldig fascinerende både himmel og hav den dagen!

 

Her er Cora på vei tilbake for å sjekke at jeg kommer med videre!

Laaaaange bølgekanter med mye skum!

På baksiden av sanddynee var det tydelig at det har vært en del nedbør:

Her er det vanligvis litt vann som ligger i de dypeste gropene, men det går som regel an å gå opp og ned mellom toppene en ser i bildet. Nå skulle vi hatt med vadestøvler og redningsvest!!! Men vi kom oss da litt rundt omkring og fikk gått litt i le – for det var ganske så surt helt nee ved vannkanten. Med det samme vi kom ut på stranda fant Cora en tennisball med pip. Veldig stolt kom hun til meg med den – og avleverte. Uten at jeg ba om det først, men så fikk vi timingen riktig, og hun kom med den til meg (innkalling) og satte seg og holdt til jeg sa takk. Tenkte vel at når vi hadde fått til det et par tre ganger at hun blei litt lei den leken – men neida – like gøy hver gang jeg kastet leken. til slutt sa jeg bare ut – og regnet ikke med at vi så noe mer til ballen. Hun sprang mellom sanddynene og jeg kunne høre at hun sprang med ballen i munnen for det kom små pipelyder fra ulike steder – pluss at jeg så bare en svart haletipp i ellevill logring! Så plutelisg kom hun springende uten ballen. Så for moroskyld sa jeg – gå å finne ballen – kan tro hun søkte rundt i grsstuene:

Her virker hun litt “lost” så jeg sa “Gå å søk” – og hun fant den tilslutt:

 

En herlig time der ute – og gode og slitne da vi kom hjem. Først etter timer under teppet våknet hun litt opp i kveldinga – klar for litt kos og klapp:

Sjønnassen!

Må jo og få lov å si litt om hvordan det går med besøkstreningen. Ungene syntes det ble litt logistikk-vanskelig å klare å få inn touche hånd – få godbit – samtidig som de ville skynde seg å åpne døra for venner. Men de har blitt mye flinkere til å ikke la henne stå i døråpningen å se på gjenstene som komer inn. Hun må enten gå i buret – eller legge seg ned. Og hvis hun reiser seg før hun får lov – må hun ned igjen – og så når alt er riktig får hun godbit. Hun får heller ikke hilse før det har gått en tid – og da er det plutselig ikke så spennende lenger. Blir litt sånn variasjoner over ett tema for Cora- men hun ser ut til å roe seg mer ned – like mye hyl og pip – men ligger ned og det går fortere over. Her om dagen da vi fikk litt snø, var hun på tur med Ellen og to venninner. Alle var utstyrt med godbiter og jeg sa de enten kunne trene target på hånd, eller så kunne de legge ut godbitene i snøen på fotballbanen og la henne søke. Alle 4 hadde hatt det kjempegøy – og selvfølgelig skulle jentene få være med inn etterpå og drikke kakao. Akkurat da kunne ikke Cora brydd seg mindre :)

En siste innspurt nå, så er det jul! Cora har fått nytt dekken – litt julepreg på det synes jeg; )

15 dager igjen til jul!

..og været er NIIIITRIST. Et par dager med litt hvitt på bakken, men nå er det bare klissvått det som kommer ned, og det kommer i tillegg helt vannrett siden det blåser kraftig. Selv om Cora har superlyst til å gå ut – bråstopper hun på trappa når hun ser hva som venter henne. Litt bedre når hun får på dekken, men hun gjør kjapt det hun skal gjøre før hun frivillig snur og trekker kraftig mot huset :) Hun har fått litt inne-aktivisering de siste dagene, men travle dager betyr dessverre at hun må finne seg i å vente litt – og hun er blitt ganske så flink til det. Det jeg tenkte var lurt og som vi kan gjøre alltid er noe som Catrine trener Milly på – hilse ved hjelp av håndtarget.

Cora har jo alltid syntes at trening vha target er kjekt og siden vi da trives med slik trening tenkte jeg å legge det inn i hilserutinene her hjemme. Vi har jo fremdeles utfordringen med dørklokka – hun går helt bananas og synger og piper og tripper rundt, men vi har nå kommet til det at hun må ligge på plass før vi åpner. Hun piper og spreller mye, men holder seg ihvertfall på “matta”. Der må hun bli til vi sier det er OK å hilse. Da har vi kontrollen på om bare er overstadig glad og bare vil hilse, eller om hun synes at de som kommer inn ikke har noe hos oss å gjøre… :(

Uansett – ikke all synes det er like greit å ha en overstadig glad, hoppende jente på seg, så nå tenkte jeg å være konsekvent på å innføre at hun hilser ved å touche hånda (eller kanskje jeg burde tatt noe annet hvis folk er engstelige for snute mot hånd?) og så kommer til oss for å få godbit. Tenkte også at det sikkert er lurt at gjester faktisk ikke gjør noe annet enn å stå stille og rekke fram håndflaten – så her må alt og alle instrueres. Er sikker på at hun vil ta dette kjapt – hun VIL jo undersøke de som kommer og hvis den eneste måte å få lov til det på er ved håndtarget…? Så når hun frivillig går for håndtarget så kan jeg jo sette på “hils” kommandoen – den ligner ikke på noen andre ord vi bruker. Vi testet det litt ut da Ellen hadde to jenter på besøk. Ei som er hos oss ofte og som Cora ikke bryr seg så mye om lenger, men også ei som hun ikke kjenner så godt. Fikk de til å stå på gulvet – alle fikk godbit (i første runde), men kun ei holdt fram hånda om gangen – for så å gi henne goddbit (av den andre hånda). Var det to forsøk? Ikke mange ihvertfall. Nå gjelder det bare å få henne til å forstå “ferdig”-kommandoen – for hun prøvde alle andre triks når det var slutt på hilsingen. Og alle som var på besøk var jo kjempekjekke – eller var det potensielle godbiter hun ventet på? Tror nok helst det, men det vil nok gå seg til.

Må jo bare nevne det her og; etter måneder med venting og flere anmerkninger fra naboen på byggeprosessen vår og brev og svar fra kommunen fikk vi endelig svar fra Fylkesmannen. Vedtaket om tillatelse til påbygg ihht til tegninger opprettholdes. Klønete skrevet – og Fylkeskommeunen brukte tre sider på å si det samme – men altså: VI FÅR LOV TIL Å BEHOLDE PÅBYGGET SOM DET ER BLITT GJORT. Det sto også at saken ikke kunne videre påklages. Så da ble det gledesstemning i heimen! Kanskje ikke så mye for vår “kjære” nabo, men: I DON’T CARE!

Så fra minneboka:

februar og mars var det mye rallytrening. Og i mars debuterte vi på Rallybanen. Du kan lese hele innlegget her, og legger ut videoen også jeg:

 

Og her er etterpå med dommerne når vi har gått banen.

Kjenner nå at det er lenge siden vi har holdt på – kanskje vi kan ta et par øvelser på stuegulvet i kveld? Det ser ikke ut til å være noe kjekt treningsvær ihvertfall!

Desember…??

Plutselig er det blitt desember. Hva har vi gjort siden sist? Ikke så mye spennende :( Vi har vært noen enkelt-turer på Hellestø (faktisk en tur med besøk fra Telemark!) og/eller hundeskogen på Bråstein, ellers går dagene med turer i bånd og litt aktivisering i hagen eller på stuegulvet. Blir fort mørskt altså! Denne helgen hadde jeg derfor lovet meg (og Cora) å ta noen skikkelig gode turer – men på torsdag da jeg kom hjem virket hun ganske så pjusk. Tenkte vel ikke så mye på det – skulle bare hjem og gjøre meg klar til å gå på Kaizer/Renberg musikalen Sonny, så…. men Ellen sa at når hun kom hjem og skulle gå tur etter skolen ville ikke COra sette seg. Jeg ropte henne til meg og prøvde å få henne til å sitte, men nei – hun ville ikke sette rompa helt ned – og var som sagt ganske så utilpass. Det samme var hun fredags morgen – da ville hun ikke ut av buret og jeg måtte koble på båndet å lokke henne ut. Ringte vet så snart de hadde åpnet og fikk time til ettermiddagen. Klarte ikke å kjenne hva som var galt og hun peip ikke da jeg prøvde å klemme og strekke på “alt” på bakparten/ryggen…

Hos klinikken var det en annen vet enn Marita – nemlig Tonje. Også ei veldig kjekk dame, som virkelig tok seg tid med Cora, selv om hun da vi kom ned dit ikke hadde noen symptomer –utover å ikke ville sette seg. Sånn hadde det vært hele tiden, glad og ivrig på tur, grei matlyst – og generelt OK –men litt mutt og tam i energien. Tonje kom fram til at hun hadde en forstørret lymfekjertel på venstre bakfot – utover det ikke så mye hun fant. Kan ha litt med at jeg hadde gitt Cora en av de smertestillende jeg hadde til overs fra steriliseringen i fjor, og at symptomene derfor var mindre…Uansett – siden det var en forstørret lymfekjertel sa Tonje at det var noe som det ikke skulle være i den foten. Det kunne være et stikk, bitt, betennelse av noe slag, uten at vi kunne si hva det var. Fikk resept på antibiotika og smertestillende (siden de jeg hadde faktsik var utgått på dato) som vi skal ta i 10 & 5 dager og så holde oss rolig i helga og ringe inn på mandag for å høre hvordan det gikk. Det betød jo at vi ikke har hatt de gode turene i helga – men Cora har hatt det OK –og vært ganske så lite kravstor – hun kjenner nok at hun ikke er helt i form. Hun er gnaske så fornøyd med å se på TV - “Hunder i arbeid” på TV Norge:

 

I dag har formen og humøret blitt nesten som normalt, hun kan sitte og og legge seg på kommando – tidligere var det en pine og se hun prøve uten å ha lyst./klare Var en stund redd for at hun bare trodde det kom til å gjøre vondt å sette seg og derfor ikke ville, men det har altså gått over– og det er bra :) Da var det bra å ha noen tips fra Ghita sin aktivitets-adventskalender å holde på med siden vi ikke kunne ta ut på tur :) I ettermiddag har vi pakket inn godbiter i doruller og skoesker og teipet og pakket godt igjen. Beløningen blir da å klare å komme til Frolic!!!! som er inni der. Falt skikkelig i smak. Ikke så kult å trene på å gå i stige – eller en liten gardintrapp på to trinn. Vi er ikke de som har shapet inn adferd mest, så tålmodigheten til både henne og meg tar fort slutt. Men hun ble utslitt ihvertfall og sover nå i sin dypeste søvn – under dyna mi – i MI SENG! Noe må man jo få lov til når man ikke er i form – selv om det egentlig ikke er lov å gå i sengene…????

Tenkte først å lage en kavalkade for Coras år - 2011 i desember - før jeg trodde jeg hadde noe fortelle – så tar med et kjapt bilde fra januar så får vi se hva resten av desember bringer av mimringer:

På Hellestø (faktisk i desember i fjor – snø??? – og sol???)

Og mye kjos under teppet i kalde tider:

Ha en god desember videre! Regner med at jenta er frisk og fin og får attest på “hardkjør” fra i morgen. Så bare si fra hvis noen vil ha tur eller trening!