Svenska flaggans dag

…feiret jeg med min svenske Pinschertik på Rallybanen. Og for en bane vi gikk! Var veldig fornøyd med oss da – jeg hadde klart å skru henne på om ikke 100% så i hvertfall nok til at vi hadde kontakten fra skilt en. Det kommer mer etterhvert.

Vi har ladet opp med en fantastisk langhelg på hytta der det ikke ble mye trening – litt enkeltmomenter på noen korte turer vi tok, men ellers har vi bare solt oss og Cora har vasset i timesvis, men det holder med å gå til magen så vidt toucher vannet synes hun. Krabber er spennende, enten hun graver de opp i fjæresteinene selv, eller de ligger i teina som her – litt skumle de største…

Langhelga hadde nydelig vær det meste av tiden, men mandagen opprant med et skikkelig regnvær som varte nesten sammenhengende hele dagen. Men ikke så mye å gjøre med det, og vi har jo trent de siste ukene kun i regnvær. Det som ikke var så ille var at det var god temp og ikke så mye vind. Man må ta det man får!

Vi møtte opp i god tid, ferdig luftet så tiden skulle brukes på å komme skikkelig i kontakt og legge inn noen momenter som oppvarming. Gikk relativt greit men vi har hatt bedre dager. Hun var vel ute totalt 4 ganger før det var vår tur og det gikk bedre for hver gang.

Det var totalt 6 ekvipasjer som stilte i klasse 1, 3 stykker i klasse 2. Alle syntes at været kunne vært bedre, trodde jeg var alene om å ha en hund som synes regnvær er noe av det værste som finnes. Jeg kjente at forventningene sank etterhvert som det nærmet seg start for det økte bare på i nedbørsmengder, og det kanskje hjalp, for jeg var ikke halvparten så skrekkslagen som jeg var ved vår første start.

Siden det regnet såpass lot jeg henne gå med dekken. Greit med fra start. 3. skiltet var sitt-dekk-sitt. Litt skev første sitt, ned i ligg –litt motvillig-og den siste sitten var litt kjapp, men vurderte at det får gå – helt til jeg var på vei inn i 4. skiltet – da tenkte jeg fillern, jeg skulle tatt den på nytt, men jeg visste ikke om det var for sent å gå tilbake igjen – så ja det var litt bobler i mitt hode allikevel. Pustet godt for da var vi i enkel 8 – og der følger hun greit og jeg fikk roet meg litt av igjen og tenkte at nå får vi vel bare la det stå til, Jeg gjorde det jeg kunne for å få henne til å holde seg hos meg og følte at jeg var bestemt og klar. Og ja da – resten av banen gikk vi riktig så flott syntes jeg og da vi kom i mål var jeg så glad! Uansett hva dommen ble var jeg skikkelig stolt av meg selv og Cora – for det er ikke før de siste 2 månedene (etter forrige konkurranse) vi har trent så målrettet. Og de første ukene etterpå tenkte jeg at det vil ta tid å vite hva vi må gjøre for å få fokuset og se ut som en helhet ikke ei som lokker hunden rundt hver sving og en hund som heller vil være alle andre steder! Men det klarte vi i stor grad i går og ja da - LETTELSE!

Fikk ikke sett Embla og Gunn sin debut, men det ble sagt at både vi og Gunn ble filmet, så jeg håper jeg får sjansen til å linke den inn senere.

Totalt 6 ekvipasjer og må si at i forhold til “klagingen” fra oss eiere i forkant av stevnet på hvor lite våre hunder likte regnvær, var hundene utrolig flinke og arbeidsvillige :)

Klasse 2 banen sto vi også og så på – og det ser jo ut som det er overkommelig, men nå må vi ikke ta utfordringene på forskudd – men ser kjekt ut å bryne seg litt på nye ting nå når vi kan alle momentene i klasse 1.

Så var det tid for dommen, og jeg hadde vel en snikende mistanke om at den kjappe sitten på skilt nr 3 ville diske oss. Det var totalt tre av 6 som disket, og ja – vi var en av de i dag. Grunnen som ble lest opp var at hun hadde dekken på! – men så kom det fram at sitten ville heller ikke blitt godkjent :( Jeg kan ikke huske å ha hørt eller lest at det ikke er lov å gå med dekken. Det betyr ikke at det ikke har blitt sagt. Før start ble det opplyst om at man ikke fikk gå med strupebånd, kun halvstrup, sele eller vanlig halsbånd. Ikke i mine tanker da at jeg ikke kunne ha dekken på. For klasse 2 blir det spesifisert at alle bånd skal av – halsbånd og flåttbånd. Og de fikk også beskjed hvis de ikke hadde tatt av båndet før de startet. Alle tre glemte det og fikk beskjed/spm av dommeren selv – kunne slikt kanskje blitt sagt fra til klasse 1 startende også? Men det er jo aldri dommeren sin skyld at man ikke oppnår det man vil, og man lærer stadig mer. Og det hadde jo ikke hjulpet oss uansett. Jeg er fremdeles veldig stolt av oss for det vi gjorde i går, jeg :D Kikket på dommerskjemaet da vi kom hjem (gikk ikke an å lese på stedet for det hadde regnet vekk), og det var kun 6 anmerkninger av totalt 19 skilt. Men altså en stk disk, men men. Forrige gang tror jeg kun det var 1 eller 2 skilt som IKKE hadde anmerkning på seg!

Gunn har vel et enda større glis i dag, for de tok 3. plass og fikk flott pokal. Jeg fikk ikke sett de for vi varmet opp da, så jeg gleder meg til videoen av de også :)

Marius som vi har gått på Rallykurs med stakk like godt av med 1. prisen i sin første start med sin Sita – bravo.

Kari Anne har jo i vår gått dommerkurs og hadde i går den siste prøven før hun blir “ekte” dommer. Tenk å kjøre fra Iveland utenfor Kristiansand opp hit for å dømme og så kjøre hjem igjen på en dag – og i tillegg med armen i gips! Sammen med henne dømte Ghita også og hun kom hjem fra Belger-treff i Belgia mindre enn en time før starten gikk. Dere skjønner at vi har ivrige og pliktoppfyllende instruktører/dommere. Tusen takk for innsatsen til de og – både for gårsdagen og for alle innspill i løpet av våren! Og på tross av været hadde vi mange tilskuere i går også – imponerende!

Må ta med et litt duggete og “vått” bilde av to stolte jenter:

Nå er det sommerferie, men det betyr vel ikke at vi har lyst å legge vekk all rallytrening for det vel?

Rallytrening på egen hånd

I går avtale Monica, Gunn og jeg at vi skulle prøve å sette opp og gå en bane på egenhånd. Innrømmer glatt at vi ikke tegnet banene selv, vi lånte en som Ghita brukte på Høstcupen i fjor. Vi gikk jo ikke da – så for oss var den helt ny.

Jeg ville teste ut tipset jeg fikk etter sist trening – å gå lufterunden hjemme for så å sette fokus på trening med en gang vi kom til P-plassen. Hadde glemt å gjøre samme avtalen med Cora, så da vi kom dit ville hun veldig gjerne ta en tissetur til – for det gjør vi jo alltid her? eller? Vi inngikk et kompromiss; litt kontakt trening mens vi tok en tur på gangstiene rundt P-plassen vi trener på. Må nok noen ganger til før vi er avvent fra skogstur før trening.

Så når de andre kom, begynte vi å legge utover banen. Har ikke somlet meg til å lage skiltholdere enda, men det blåste ikke så mye så det gikk greit å ha de på bakken. Banen bygget og så briefet vi felles.

Legger ut en video Monica tok av oss på første forsøk.

Her er Monica og Gibson “in action”:

Vis fullstendig album

Og her er Gunn og Embla:

Vis fullstendig album

Vi gikk totalt tre runder hver – først en runde hver, så to ganger på siste økt.

Må jo ta med noen stillbilder av oss også (fra de to siste rundene tror jeg…?):

Vis fullstendig album

Det var ingen stå-skilt i banen vi gikk, men det er jo flere ting vi kan av og til og ikke alltid. I går ble det veldig tydelig at foran – og inn venstre/høyre sitt eller fram er litt klønete. Det sees vel på videoen. Tror det bunner i det samme som i andre momenter – skjeve sitter og jeg har “feil” kroppsspråk. Men det gikk bedre etterhvert, men det sitter ikke hver gang, så da må det og opp på lista.

De to siste rundene var best. Mellom de to siste sto vi og pratet og Cora var den eneste hunden som var ute – og gjett om hun nøt det. Hun ville leke og søkte kontakt med de to andre – og Monica fikk demonstrert litt på henne hvordan vi kunne få inn stå – og en bedre – beinere sitt. Gunn fikk til og med kose og klappe henne! Og alt dette mens hun var super i kontakten og brydde seg mindre om fotbllspillere på banen ved siden av og turgåere i skogen.

Alle hundene fikk samme “behandlig” – være ute og få 100% oppmerksomhet av oss alle 3 – og de nyter det virkelig. Ikke mange godbitene gikk med heller – det var belønning nok å få være med. Gibson syntes Cora sin grønne pipemark var kjempekul og ville skikkelig leke med meg. Embla er jo dronninga når det gjelder å by på seg selv – skikkelig diva-nykker når hun får kose seg med alle menneskene.

Siste runden ble enda ett hakk bedre – og sånn skal det se ut når vi går i mål – hun vet at ballen ligger i jakka:

bånn gass av gårde – mye lek og lyd – fornøyd med den og kan man si.

Takk jenter for en kjekk treningskveld – dette må vi gjøre oftere!

Ny treningskveld

I går var det altså tid for ny treningskveld igjen. Etter en liten nedtur på stevnet sist gang var jeg litt usikker på hvor jeg burde legge innsatsen, men hadde bestemt meg for å bruke tid i forkant på å jobbe inn kontakten. Gunn og Embla har og “fått lov” å bli med på treningskveldene framover og sammen tok vi oss en runde i skogen bak Sola vgs (der treningene er). En liten runde i bånd på ca 20 min. Cora var litt ivrig og trakk som hun nesten aldri har gjort før (og det er ganske tungt å gå tur med selv en lettvekt hund som får ferten av masse spennende lukter) og jeg var vel ikke helt optimistisk da vi kom tilbake til P-plassen. Prøvde å trene litt på fvf og litt lek. Leken gikk greit – fvf og kontakt derimot – ikke så bra. La henne i bilen før treningen skulle begynne. Ghita var allerede i gang med å bygge to baner til oss – hun hadde bestemt seg for at vi må begynne å trene med forstyrrelser. Det kan man aldri få nok trening i. Banene lå litt fra hverandre og “motsatt” vei så det burde gå bra.
I går var det totalt 6 hunder på trening; 2 bruks-schæfere, en collie/buhund/golden miks (ny på trening), Rottis Embla (har “sniktrent” rally litt før, men første treningskveld for de også), og en puddel av Phantom type – Thassie – også ny på trening. 2 av de satte opp sitt eget lille treningsfelt, 1 valgte å trene moment/lineføring og 3 valgte å gå banene. Håper at de nye (og “gamle”) kommer til å fortsette å på treningene!

Vår første runde på banen gikk vel så der – litt bedre enn forrige uke – men litt ute av fokus. Så – da vi kom til sitt-stå gikk det helt i ball. Hun kan ikke den verbale stå-kommandoen, så da jeg sier stå klakker hun i bakken i et fint ligg. Hun kan ligg og sitt, men tilbyr altså ligg hvis hun ikke skjønner ny kommando. Sikkert fordi vi har terpet og terpet på ligg for å få henne til å ligge uansett tørt eller vått underlag. Hmm – gikk litt tilbake og inn mot skiltet igjen, men denne gang kom på plass, snurr rundt, ligg etc… tydelig at hun ville jobbe, men ikke helt visste hva som skulle til. Ghita påpekte at det så ut som jeg bøyde meg over henne og dermed ”tvang” henne (ufrivillig føring) i ligg og at jeg kanskje burde trene dette inn med Cora i front og jeg gående bakover, sakte og stoppe opp, og belønne/fange de gangene hun faktisk sto. Uiiff – ikke lett – for så fort jeg klikket for et kjapt stå – gikk hun rett i sitt. Hvordan belønner en da – jeg har jo klikket så godbiten skal jo komme – men hun kan ikke få godbit i sitt for det er jo ikke det jeg vil ha frem…. Prøvde dette noen få ganger til – så gikk jeg over til nesten-target på hånd. Det betyr jo at jeg må bøye meg framover og ta et lite skritt. Det er lov – men så var det det å ikke “tvinge” henne ned. Prøvde å bøye meg lenger unna og ikke så mye  - og plutselig gikk hun opp i stå – og holdt seg der. OK – så touchet hun hånda mi – det skal hun ikke gjøre – men hun sto ihvertfall :) Litt mer øving og litt omvendt lokking – ved at hun ikke får noe ved å ha snuten på hånda mi – kun godbit for å å stå med snuten AV hånda mi – og jammen så sto hun og holdt snuten mot men ikke på hånda. Sitter ikke helt enda, men det er håp for dette også. Kanskje jeg kan prøve å lære inn stå-kommando med hennei front og nesten-target? Løste ut ved masse lek – og i dag syntes hun det var kjempekjekt. Lekte masse og byttet med maks godbit. Hun fikk faktisk rester av oksesteika vi hadde på søndag – så det skulle bare mangle!

Så tok vi banene en gang til – og nå var det mye bedre kontakt – yeaj! Så tok vi den andre banen. Der var ingen stå – men “sitt – gå rundt”. Lenge siden den, og jeg regnet med at hun sikkert kom til å legge seg her også pga det vi har terpet på. Neida – hun fulgte kommandoer – fordi kontakten var bedre, og denne banen gikk kjempebra – 360 – helt om – sitt foran – vri 90 – 270 begge retninger fikk vi til i løpet av kvelden i går, og til og med med andre hunder bak hekken og nede ved motsatt bane. Da vi hadde gått denne fikk hun en pause i bilen igjen. Og vi gikk ikke flere baner da – litt greit å slutte med bra innsats.

Rett etter vår gruppes treningsøkt kommer de som har holdt på litt lenger og vi ble stående lenge å snakke med og kikke på de. Flere hunder var ute, og siden vi nå tross alt var på trening tenkte jeg og å ta ut Cora for å se om hun klarte å “oppføre” seg i denne settingen. Og i går var kvelden for oppturene – for ikke bare klarte hun å sitte ved siden av meg uten å beinfly mot de andre for å hilse (jo da hun hadde et par tilfeller, men jeg klarte å få kontakt og få henne tilbake igjen), men hun var veldig fokusert også! Lettere oppstemt tenkte jeg å prøve litt momenter med henne med så mye folk og hunder rundt oss og inne i bilene…Jeg tror hun aldri har gått så bra før! Jeg slapp båndet helt og vendte venstre og høyre – sitt bli – gå i fra, og kontakten var 100%. Ikke en gang datt  hun ut, og hun gikk fvf som om det aldri har vært noe problem. Sånn skulle vi hatt det for ei uke siden! Selvfølgelig var jeg og på et helt annet stressnivå i går enn for ei uke siden, men sånn det var i går skal vi få til i framtiden.

Nyttige lærdommer fra i går:

• Oppvarmingen kan vare lenger – det tok en del økter før vi hadde jobbet opp kontakten. Kanskje varme opp med momenter og faktisk kjegler og skilt så hun skjønner hva det går i? og løse ut med lek og maks godbiter, så hun ikke mister interessen før vi er i gang. Det blir vel som å sette henne i treningsmodus – for henne er det jo/skal ikke være noen forskjell på konkurranse og trening. (Så får heller jeg spise noen valium eller noe :))
• Ikke mase med verbale kommandoer hun ikke kan – da blir det bare feil avløst av feil – og det er jo ikke kjekt for verken henne eller meg
• Jenta kan oppføre seg i sosiale settinger, men jeg må bare være kulere enn kulest :) Krever god innsats og motivasjon av meg,

Må bare ta med dette inspeksjonsbildet. Når håndverkerne har gått for dagen får Cora komme opp og undersøke alle luktene som ligger igjen etter de. Alltid spennende – og i går; ekstra spennende. Nå har de slått ut det som tidligere var yttervegger – og dermed er uteluktene kommet inn! I tillegg er det sikkert mange lukter som kommer fram når innvedig tak og vegger med isolasjon kommer fram. Litt skummelt også – for vi har jo ikke gulv! (flere bilder av et halvveis rasert hus er selvfølgelig i byggebloggen :)

Pause fra hus-slitet

Cora har jo fått sine daglige turer, men det har blitt helt siden onsdag da vi var på tur i Sørmarka med Gibson og Monica, en skikkelig løpetur uten “hemninger”. Nå er det jo båndtvang tid også – så det blir litt begrensninger uansett i tiden framover. I tillegg har vi vært nødt til å bruke en del av kveldene våre på å rydde ut av rom der bygg-folkene nå begynner å strømme inn. På torsdag og fredag var det ingen som skulle komme, så da fikk hun være ute i gangen/underetasjen som hun pleier. Litt snålt, for hun kikket ekstra godt på meg da jeg gikk – mener du at jeg ikke skal inn i kjellerstua? He-he – eller så var det bare fordi hun trodde hun skulle få være med ut siden jeg tok på jakke.På fredag tok hun time-out på seg selv. Jeg hadde hevet noe i søpla som hun syntes sikkert lukta godt/spennende og dermed hørte jeg masse styr fra kjøkkenet og gikk inn for å se. Før jeg fikk sagt noe, datt ørene og halen rett ned og hun lusket ut av kjøkkenet og ned trappene. Der la hun seg i kurven og ble. Hun så vekk da jeg kom ned og fulgte ikke etter oss inn i stua som hun pleier. Helt til jeg snakket til henne lå hun der i time-out. Da vi begynte å snakke til henne og kikke på henne kom hun tuslende inn – og 5 sek etterpå var “alt” glemt. Godt hun skjønner hun hadde gjort noe hun ikke burde, men selv uten korrigering tok hun altså en “frivillig” time out – eller … hmmm ikke vet jeg, men det virket ihvertfall som om det var det hun gjorde.

I går trengte vi en liten pause fra hus og styr og dro ut på stranda. Det var jo sol og varmt  litt ut på dagen selv om tåka hadde ligget tykk fra morgenen av. Vi tok sjansen på at den var forsvunnet fra stranda også. Det ble ikke Hellestø denne dagen. Vi dro vel ikke ut før i 2-tida og regnet med at det var en del folk der ute. I stedet tok vi turen til Bore – surfe-stranda. På stranda var det ikke så mange hunder eller folk, men så plutselig får jeg se to ryttere til hest i full gallopp langs vannkanten. Da hadde jenta tatt seg en liten tur bak noen sand-dyner. Vi gikk over sand-dynene og la turen på baksiden. Jeg vet ikke hva hun gjør med hester – hun bjeffer noe voldsomt og liksom leke-hopper mot de hvis vi går tur forbi en innhegning, og kanskje hadde det ikke skjedd noe, men uansett – litt vanskelig situasjon å få kontroll på hvis det skulle skjedd noe. Rytterne hadde med seg to JRT som sprang løs ved hestene så hestene er sikkert vant til hunder, men hvis da Cora gjorde noe litt uvanlig kunne det jo blitt ille for både henne og ikke minst de som satt oppe på hestene. Inntil jeg vet hva som skjer med Cora+ hest velger jeg å ikke teste det ut uten at forholdene er kontrollerbare. Det er jo det samme for henne hvor hun får springe:

Gode lange drag langs sanddynene

 

Her har hun funnet en stein hun måtte “drepe”. Vet ikke hva det er med henne og steiner, men det har vært sånn fra vi fikk henne. Helst de runde som triller litt. Ikke så kjekt med en tennisball, men kan holde på lenge med steiner og fotballer:

Masse flotte sandformasjoner som jeg måtte ta bilde av:

  

Vi gikk langs stranda tilbake igjen. Masse bølger – skjønner godt at dette er en flott strand for surfere. Fant noen små pinner som vi heiv for at hun skulle hente de. De sprang hun etter og fant, men de var særdeles lite interessante. Så fant Stein en litt større grein som han heiv, og den var superkul! Hun måtte til og med ut i bølgene for å hente den med seg. Litt skummelt – og hun sto lenge og så på og prøvde å time det slik at bølgene var på vei utover, men til slutt måtte hun helt uti for å hente den:

Og hun klarte faktisk å få tak i den:

En herlig tur. Som det alltid er med turer på stranda så var vi fulle i sand, spesielt Cora som jo hadde badet – så da var det rett i dusjen når vi kom hjem – det er IKKE kult!

I morges kom snekkerne igjen – og det kommer også rørlegger i dag, og da de kom kl 07:02 (!) gikk hun jo “balistic” igjen. Hun glemmer fort altså! Men hun roet seg også fort, så det går nok bra i dag også. Blir spennende nå framover – for nå begynner de for alvor med å jobbe inne og vil gå i huset både nede og oppe – tenker hun skal få det travelt med å passe på de! Utviklingen i huset kan dere følge her.

I kveld er det jo ny rally-treningskveld, så en tur må hun vel få seg før vi starter opp. I kveld lovte Gunn at hun og Embla og skal bli med, og er sikker på at Monica og Gibson kommer også – så nå begynner det å bli en god og kjent gjeng – i tillegg til alle de andre som vi begynner å bli kjente med som har holdt på en stund – KULT – håper været holder seg som nå – for det er blitt mye varmere og da når sola titter fra er ALT så mye kjekkere.

Så var debuten unnagjort

Ja så var det gjort. Hadde som mål å komme gjennom med ihvertfall noen poeng, men dessverre ble det disk på oss denne første gangen. Men vi er fremdeles oppgående, verden har ikke rast sammen – så da er det vel bare å gå på med krum nakke. Det var alllikevel veldig lærerikt og ganske så annerledes enn en treningskveld. Merkelig at det går an å bli så nervøs – det er jo bare masse kjekke hundefolk du har sett og snakket med mange ganger før? Går ikke an å trent inn sånt på trening, så sånn sett verdifull erfaring. Vi disket på å ha for mange repitisjoner – ikke på ett element, men 2 rep på Stopp 1,2,3 steg fram og en rep på 270 grader venstre hvor rumpa hennes dupper nedi. Den siste var på sitt-stå hvor jeg tror hun sitter skjevt. Inngangen til dette skiltet ble litt ufokusert og dermed satte hun seg bare så fort vi fikk kontakt. Jeg husker jeg tenkte at jeg må vel ha brukt opp repetisjonene nå, men samtidig syntes jeg at sitt så helt skeiv at den ikke kom til å bli godkjent allikevel – så jeg tok den på nytt. Litt kjipt – for kanskje vi hadde klart det hvis ikke – hvis den hadde blitt godkjent da. Trøsten er at vi kunne skiltene, selv om jeg under briefingen plutselig ikke husket forskjell på høyre og venstre, og mens vi gikk slalomen talte jeg bare at jeg hadde gått tre kjegler og tenkte at nei nå har vi gått feil, men det føltes riktig ved vendingen – og siden jeg ikke visste hvilken kjegle jeg evt. hadde hoppet over fortsatte jeg bare – og må jo ha gjort det riktig – for utgangen passet med neste skilt! Ha-ha – så fjern går det an å føle seg! Har pløyet gjennom videoen mange ganger nå – og har funnet ut hvilke skilt vi gikk og sammen med skjemaet fra dommerne skal jeg prøve å terpe litt på vesentlige ting. “to-do-list” kommer senere.

Det var jo flere tilskuere enn det var deltakere – og både Monica, Henning og Gunn m/søster + Karin og Marius var der. I tillegg til flere som er i rallymiljøet – pluss noen som bare lurte på hva Rally var og ville se. Kjekt det – så ikke de allikevel, hadde mer enn nok med meg selv. Fordelen med å ha kjentfolk på sidelinja er at da kan de filme – så her kommer videoen fra vårt aller, aller første rallystevne. Tror ikke det blir det siste – må jo ikke gi oss før vi mestrer det – som i all hundetrening – slutt på “godfoten” :)

Hun var ihvertfall glad da vi fikk springe over mål! Og etterpå fikk hun spise en neve med godbiter rett fra hånda – og var mye mer på kontakten da – pluss at jeg sikkert føltes behageligere for henne å være med når jeg ikke var så stressa!

Andre lærdommer fra i går:

• Bruke lenger tid på å komme i kontakt før start. Kan bruke godbiter her, selv om vi dropper det under løpet = skape forventinger om at neste godbit kommer snart.
  Fikk en del S og SL i anmerkninger på feltene – og det er snusing og stram line, samt et par ST – som er stopp i banen enten av fører eller hund – dette vil bli borte hvis vi klarer å finne kontaktnivået før start
• På de to rep. på stopp 1,2,3 steg fram ser jeg selv at jeg går litt nølende og veldig forsiktig – og husker jeg tenkte det også – at nå må jeg bare gi på litt og være bestemt – for jeg tror hun følte at hun burde legge seg basert på det jeg “formmidlet” – siste forsøket der er helt annerledes.
• Trene mer på tett og rette sitter – så jeg ikke tror at de er for skjeve til å bli godkjente = unngå unødvendige tvilstilfeller og dermed repetisjoner 
• Vi brukte 2 min 45 sek på banen – maks tid er 3 min 30 sek – selv om jeg sikkert ikke klarer å time det – for 2 minutter i går føltes som 5 – men betyr at det er plenty tid å gjennomføre på hvis vi klarer det uten repitisjoner.

Så hva skal vi nå gjøre? FORTSETTE-FORTSETTE-FORTSETTE. I dag skal vi i Sørmarka for å springe litt med Gibson – det skal bli kjekt. Kjenner allerede jeg gleder meg til mandagstreningen for nå er det blitt litt mer enn bare “kos” – litt mer konkrete små teknikker (som å føre “pent”, kroppsholdning, etc) å fokusere på. Det var andre med også i går; faktisk hele 9 stk. 7 i klasse 1 og 2 i klasse 2. Et par bilder av noen av de. Litt langt unna, men det er for at de som går skal få gå i fred – og med et lite kompaktkamera  er det ikke all verdens av zoom muligheter:

Først oss med dommerne:

Carita og Oliver:

 

Lise og Bella:

Hege og Ayla;

Heiagjengene:

Da disse bildene ble tatt var Monica og Henning gått dessverre – men tusen takk til dere alle for at dere gadd å møte opp for å se noen ferskinger kløne seg rundt i banen! Vi kommer sterkere tilbake.

PS vi fikk jo trøstepremie også – en pipeball!  Da var Cora i himmelen da vi kom hjem. Så mye at den måtte legges bort for det var ikke ørens lyd å få :)

Siste treningskveld før debuten!

I går var det rallytrening igjen. Som vi har gjort de siste gangene nå, har vi tatt en tur på Hellestø for å springe av oss litt før treningen. Blir ikke like lang tur som når vi “turer” der ute, men det har sett ut til å fungere bra. Når hun får komme ut av bilen igjen etter den korte kjøreturen fra stranda er hun ikke helt utslitt, men heller ikke så energisk at hun er vanskelig å få i kontakt. I går fikk vi tre runder på en bane med 9 poster (+ start/mål) i regi av Ghita. Første runden var det litt å lukte på inne i hekken , og så var det annen hund som skulle inn etter oss som ble luftet et stykke unna, men hun kunne skimte/lukte den og eieren bak noen busker. Dermed så ble det litt for spennende til å ville jobbe. Men vi kom oss gjennom, men jeg var ikke helt fornøyd – for hun datt ut og inn av kontakt og fvf var ikke helt bra, selv etter vår standard. Men vi rakk en runde til med en gang, og da klarte vi oss mye bedre. Var fornøyd med følgende etter gårsdagen:

En av postene var sitt-stå – det gikk sånn noenlunde – denne har vi trent veldig lite på.

 

 

Et annet var dette. – og vi har trent dekk i alle mulige settinger nå etterhvert; asfalt, grus, gress, vått, tørt, stranda og i hundeskogen. Ikke alltid hun er så kjapp ned i dekk, men hun vet hva hun skal. Jukser av og til med å ha albuene litt høyt, så de siste ukene har hun kun fått belønning for når hun er plantet i bakken – ikke hvis hun løfter albuene – eller spretter helt op. Det må sies at ikke alle i heimen er like flinke med å gjennomføre dette – men så lenge hun vet det når det gjelder meg har det gått bra til nå. Vi trente lenge på sitt-dekk-sitt – så de første gangene jeg trente ligg spratt hun opp i sitt. Lurte litt på hvordan jeg skulle klare å trene/skille to så like kommandoer – for hun hadde tydeligvis lært seg kjeden og gjorde den automatisk– men det var bare å fjerne belønningen! surprise, surprise ;)  Nå ser jeg at hun venter på kommando – ikke går på “autopilot”.

Den siste jeg var spesielt fornøyd med i går var:

  Her skal hun sitte og mens jeg snur meg skal hun løfte på rumpa og vri seg ettermeg og ende opp i sitt når jeg har snudd 90 grader. Her var jeg litt sløv i innlæringen og lærte henne ikke med en gang at hun må begynne å snu seg med meg. Hun fikk “lov” å sitte igjen og så når jeg hadde stoppet kom hun etter. Men nå har vi tunet den også. :)

 

I tillegg var hun kjekk å leke med etter hver runde i går – og ser at innsatsen på lek og herjing har gjort oss bedre som et team :)

Etter andre runden påpekte Ghita at jeg må passe på føringen av båndet mitt. Det kan se ut som jeg drar henne rundt i “yttersvinger” – ser ikke bra ut og det var ingen grunn tilå dra henne rundt heller. Det var derfor litt fokus fra meg på å holde håndleddet tett intil hofta hele tiden mens vi gikk. Da hadde jeg i tillegg bedt Ghita plassere seg i banen som hun ville gjort hvis hun skulle dømme, bare så Cora er vant til å få den forstyrrelsen. Vanligvis er vi jo alene der under trening, med en tilskuer”skare” behørig plassert utenfor banen. Jeg så at hun i runde 2 fikk tendenser til å gå og hoppe opp med frambena – særlig i dobbel 8 og på lengre strekk med fvf. Dette var det også i runde tre, og Ghita kommenterte dette også. Hun kommenterer aldri uten å gi konstruktive tilbakemeldinger, og hun mente jeg burde prøve å skru tempoet bittelitt ned. Har jo jobbet opp tempoet så hun ikke sovner og mister interessen underveis, men kanskje det ble litt mye. Skal teste dette ut til neste mandag.

Neste mandag er jo “debuten” vår i en konkurransebane. Heldigvis noen dager igjen, men en hektisk uke!!! Heldigvis har Kari-Anne sagt seg villlig til å trene med oss på søndagen. Har ikke mistet nattesøvnet ennå, men det kommer nok til å krible litt ekstra på mandag, ja!

Ikke absolutt 100% rolig og avslappet når arbeidsfolkene kommer om morgenen enda – spesielt nå som de har begynt å være mer inne, men det går bedre. Og om morgenen når hun skjønner at vi skal gå, går hun frivillig og legger seg i kjellerstua. Jeg har begynt å smøre en liten skalk med leverpostei hver morgen som hun får i det vi går ut døra, så det er nok den det lille matvraket mitt legger seg og venter på, men ungene som kommer hjem først, sier at hun er roligere enne hun var de første dagene så det går nå rette veien.

Våren i sikte?

I går var det Rally-trening og ved treningsstart var det faktisk dagslys en stund! Herlig å gå mot lysere tider. Lysere kvelder betyr også at det er mulighet for gode friturer etter arbeidstidens slutt også, så i det siste har vi både fått trent og gått noen gode turer – ikke det verste det. Vi liker våre og håper den ikke bare er i sikte men i anmarsj!

På treningen i går gikk vi en ny bane igjen, og jeg syntes denne var verre å briefe. Ikke fordi vi ikke kan øvelsene, men i går var faktisk skiltene plassert sånn at du måtte time utgangen fra forrige skilt sånn at du ikke gikk rett inn i det neste. Og ja – det var gjort med vilje – ikke feil oppsett av banen. Vi har fokusert litt på å sitt-bli og dekk-bli, samt det å vende venstre uten at Cora slepper baken mot bakken. I bli øvelsene er trikset å ikke gi godbit hvis hun har reist seg. Det jeg fikk en liten aha-opplevelse på i går er at hun kan ikke reise seg når jeg har sagt det og tygge ferdig før vi går videre – hvis hun skal ha godbit, må hun sitte/ligge til den er ferdig – for øvelsen er nemlig slik at det er direkte marsj fra ligg –ikke en pause i stå før en går videre. Så der må vi terpe litt mer – evt. kutte ut godbitene under konkurranse. Samme er det med sitt-bli, der skal en og gå direkte videre fra sitt – ikke via stå. Første runden i går lå hun fint i dekk og sitt. Ikke så mange som ville gå bane akkurat da så vi gikk en runde til – da var ikke dekk så kult. Men den er der – så det er bare å øve og øve og øve…

Venstre vendiger gikk fint, men jeg tok litt stor bue og var bevisst på å ikke kikke ned på henne for å holde henne høyt, og det funket fint. Vi kan sikkert gjøre alt bedre – tettere fri ved fot, nærmere kontakt i 8-tall og spiraler, men stort sett er jeg godt fornøyd med framgangen vår.

Før treningen i går var vi en kjapp tur på Hellestø – ser ut som det er oppskriften på å få maks ut av treningen. Det skal sies at hun var litt vanskelig å få i kontakt med det samme vi kom ut av bilen – for det var flere hunder der enn på lenge. Men så lenge de ikke var i/rundt banene da vi gikk, var det ingen problemer når hun først hadde skrudd om “knappen”. Har jo fått boka “kontakt” jeg nevnte tidligere – men ikke lest den enda – hmmm – tror de funker best hvis man leser de – og ikke bare står i hylla. Nå skal jeg ha noen dager fri i vinterferien, så kanskje jeg ihvertfall begynner på den :)

Det er kjekt!

I dag la vi optimistisk i vei for å trene på de tingene vi fikk til i går, og for å bli bedre på det vi ikke hadde helt kontroll på. Fint vær i dag og, men litt kaldt og så er det kommet et surt drag i lufta. Tok på langline fra starten, men slapp henne ikke helt fritt fra starten av. Ikke vet jeg hva hun var laget av i dag, men makan til flink hund er det lenge siden jeg har opplevd på tur. Vi endte opp på fotballbanen der vi hadde våre første frustrerende lekerunder for et par uker siden, men i dag var det full fokus. Lina hang bare etter, jeg trengte ikke en gang å trø på den. Vi begynte med en liten snuserunde før jeg kalte inn og så gikk vi fvf og ned i sitt. Godbit og videre i fvf. Så sitt og dekk. Flere ganger spratt hun opp igjen og forventet belønning, men da gikk vi et skritt til – så i sitt – ned i dekk – og jeg la belønningen ned 1 cm fra nesa hennes og sa vær så god. Litt videre i fvf og så sitt og bli mens jeg gikk rundt. Nå satt hun helt til jeg bøyde meg og ga godbit. Så litt springing og leking før ny innkalling og på plass. Mens vi holder på med vårt kommer det først to folk på gangstien. Måtte kikke på de og så rett tilbake i kontakt. Rett etter på kom det to folk med to hunder. Da trakk jeg oss litt i utkanten av banen uten at hun nølte med å komme etter. De slapp hundene sine og de herjet, Cora fulgte godt med før hun kikket på meg og da kylte jeg leka av gårde og sprang om kapp med henne. Funket – JIPPI!!!! Vi holdt vel på i 20 minutter med bli og venstresvinger uten å sleppe bakenden mot bakken – så bandt jeg henne mens jeg la ut godbiter for frisøk (etter “oppskrift” fra Ghita). Hun fulgte veldig nøye med, men da jeg slapp henne vimset hun bare og fant kun et par – og så kom hun tilbake og ville ha mer…??? Så la jeg ett til – men i snøen så jeg kunne se hvor jeg hadde gått og dermed hjelpe hvis det skulle trengs (det første var på en bar gressflekk og jeg klarte ikke å finne de igjen i skumringen). Hun tok dette bedre, men det var jo andre som hadde gått på samme sted så hun fulgte de luktene også. Jeg så jo at hun sporet, men ikke bare i mine spor, men, men…aktivisering var det ihvertfall. På vei hjemover gikk hun med hele langlina slakk, men jeg holdt i i tilfelle det skulle komme biler. Det vi altså øvde oss på i dag var fvf, bli-posisjoner, venstre svinger, kontakt og innkallling. Ikke verst for en liten times tur. Glade og fornøyde slapper vi av i sofaen her. Jeg har sagt det høyt og har enda planer om å melde oss på til vår-cup stevne den 28.3 (iiiik). Har sendt av gårde innmelding til NRL for det må vi nemlig være. Så synes jeg å huske at etter at Kari Anne var på dommerkurs kom det noen presiseringer av noen øvelser. Så må jeg ta øvelsene etter tur og evt legge en taktikk for en evt start – hvis det er noe jeg vet vi ikke har inne er det vel lurere å gå forbi skiltet i stedet for å bruke tre “vegringer” – da er vel sjansene for disk stor. Det er målet nemlig –å gå uten disk – så får poengene blir som de blir.

God økt!

I dag var det klart for rallytrening igjen. Vi har jo ikke øvd så mye på momentene de siste ukene, for leksa var jo å leke – eller å få i gang leken og kontakten/interessen. Vi har jo klart fint vær for tida, om enn noe kaldt, så sammen med Monica og Gibson la vi inn en liten tur på Hellestø før treningen i dag. Med litt bedre vær og litt avbrent energi håpet jeg virkelig at det ville gå bedre på treningen enn sist gang. Det var også flere på treningen sist gang, og det er alltid kjekt å bli kjent med nye folk og hundene deres – 2 andre i dag utenom Gibson og Cora. Og det var en skikkelig god trening i dag følte jeg. Og det tror jeg alle følte. Med bare fire ekvipasjer kan Ghita få gjort den jobben jeg føler hun har lyst å gjøre også – nemlig å gi oss individuelle tips til forbedring. Samtidig er det veldig nyttig for oss som ser på å høre kommentarene. Jeg hadde ihvertfdall noen aha opplevelser i dag – både med tilbakemeldingene fra Ghita og fra å se på de andre som gikk – så da er det bare å hive seg rundt og legge til moment-trening, belønningstiming til lekeleksene våre :) Her er lista som jeg tror må være vår første prioritet:

1. Belønning for “bli”-posisjon og ikke når hun har reist seg. Dette for å unngå at hun reiser seg for å ta godbiten før momenten er over (når jeg sier den er det).

2. Passe på at ved venstre svinger/vendinger at hun får belønning når hun går helt rundt uten at bakenden detter nedover (på vei ned i sittestilling). Hun har tendenser til å ville sette seg når tempo blir lavere fra meg og hun må vende “på innsiden”

3. Fortsette å jobbe med fvf/kontakt/leking

Når det skal sies, var jeg veldig fornøyd med en del ting i dag også – så jeg lager ei liste over det og jeg, for motivasjonen sin del :)

1. fikk henne i lek. Med det samme vi kom til Hellestø (før treningen) prøvde jeg å leke, men da var hun ikke interessert. Så gikk vi noen runder på P-plassen og hun fikk gjort sitt fornødne og fått vekk den verste nysgjerrigheten – og så etter en liten løperunde på stranda var hun ganske gira på leken. Hun fikk ta den med seg å springe, men hun kom tilbake med den. Ikke perfekt avlevering, men det har jeg heller ikke vektlagt. Da jeg tok henne ut av bilen på trening var hun sååå kjekk og ville dra i leka med en gang. Jeg løp også med henne fra bilen og ned –og hun kom raskt i kontakt-modus.

2. Siden kontakten var satt gikk hun fint fvf, men 1. runden var hun (og jeg) ikke helt i synk.

3. Jobbet litt etter 1. runden mens de andre sto på P-plassen, uten hunder, og hun fokuserte på meg :) og vi fikk prøvd ut et par ting som Ghita hadde på pekt på runden vår.

4. 2. runden gikk mye bedre – og her var det bare min egen dårlige timing på belønning som gjorde at hun ikke gikk perfekt – igjen i bli-posisjonene.

5. Så og har sett tidligere at jeg må holde litt tempo på runden – og det var også noe som jeg så på noen av de andre i dag og – og mener selv at jeg begynner å finne balansen mellom tempo og ytelse.

Så hvis du kikker innom her Ghita må du si fra hvis det er flere ting vi bør være oppmerksomme på, men takk for en kjempekjekk kveld. En hilsen til iskalde Monica og Gibson også – både for tur og god innsats!

Leketid

På forrige mandag fikk vi jo i “lekse” å lære oss å  leke – og denne gangen gjelder det både meg og Cora. Vanligvis er det jo lekser til eieren :D. Så da er det bare å ta seg selv i nakken  og Cora i langline å starte. Vet at det er flere som har hatt lekeprosjekter med sine kjære firbente –og nå er det altså vår tur :) Hun er jo ei jente som liker å være “interaktiv”, men det er inne. Ute er det så mye annen belønning at vi mennesker kommer litt i andre rekke; Hun vil heller tusle og snuse rundt på egenhånd – og ikke minst SPRINGE bananas. Og nei da – det er ikke vanligvis ei ri som går over – helst overalt - hele tiden. Sikkert en innlært greie, vi bare vet ikke helt hvorfor det har blitt sånn – litt genetikk inne i bildet, men også sikkert fordi vi ikke har satt grensene fra starten av – så nå må det startes på nytt. Oppdraget er som følger; Cora skal synes det er kult å være med meg, men hun skal gjøre det frivillig –ikke som en “kommando”. Jeg la lystig i vei forrige tirsdag. Da var det regn og ikke et vær noen av oss synes det er kult å å gå ut i. GÅ ut  i – når vi først er ute – glemmer Cora at det er litt kjipt – hvis hun får bestemme hva som skjer… Det som skjedde var: Vi trente på fotballbanen. Den ligger rett ved et lite skogholt Cora ofte får gå i langline. Vi trente leking - både med leke og herjing med meg. Alt gikk bra en stund - plutselig kom hun mot meg – hun så ut som hun hadde kontakt - og jeg hoiet og herjet (og trodde vi lekte), og så plutselig skjærer hun ut og stikker!!! og hun var ikke i langline en gang (litt lite planlagt av meg det, ja :( ) Så er det som hun har “tittern på hjørnet”; for hun holder kontakten, men på så lang avstand at jeg ikke kan nå henne - og så piler hun videre. Jeg sprang motsatt vei (selv om jeg ikke kunne se henne i mørket), og herjet med leken og hun kom jo etter, men måtte nesten hive meg over båndet før hun fikk sjansen til å stikke igjen. Vet at hun har selvbelønning ved å snuse og lunte rundt i skogen med innlagte springerunder, og at det er et ganske sterkt instinkt i henne. I etterkant begynte jeg å tenke på hva som er den beste måten å håndtere slike “nedturer” på…: fortsette leke-treningen, eller gjøre som jeg gjorde - fortsette som en bånd-tur hvor vi trener kontakt. Det skal sies at hun hadde super kontakt på veien hjemover, og jeg svarte med å være positiv og glad, men ikke belønning utover det. Som sagt var jeg først rasende, så litt frustrert, og etterhvert begynte jeg å reflektere over hva jeg burde ha gjort.... Det jeg tenkte som en plan videre var:
1. LANGLINE!!!!
2. trene en plass som ikke er spennende - det er ikke lett -virker som hun finner noe spennende under hver eneste tyggiklyse eller gresstust...
3.???

Tenkte litt høyt rundt dette med Ghita og svarene er som alltid logiske, og konkrete løsninger på å ta tak i ting. Tar meg den frihet å klippe inn svaret fra Ghita.  (For hundefolk er jo ikke dette nytt, og ja jeg har og hørt det før – men det er ikke alltid så lett å omsette det i praksis når du trenger det – så ihvertfall trenger jeg å høre  det flere ganger og i den rette settingen); “I den situasjonen som du beskriver under (over) her er det ikke sikkert du hadde fått Cora i lek igjen - siden du tydligvis ikke var helt blid..... Da hadde jeg bare belønnt med godbiter når hun kom. Jeg belønner alltid hundene for å komme - også om de har stukket av. Jeg gjorde det veldig motvillig i starten, men ser at det har effekt. Dette for at det skal lære seg at det er hos meg det lønner seg å være. Når man ikke har et problem med dette lengre - da kan du variere.

Treningen (lydigheten) derimot ville jeg trent slik du sier på rolige, trygge plasser som trigger minst mulig annen atferd.

Jeg ville fortsatt med å leke med henne på forskjellige plasser, men da med langline på - og veldig korte økter. Du skal stoppe å leke mens hun er toppgira - og lenge før hun går lei. Da vil du få effekt av dette til slutt.

Trener du med andre så få dem til å holde Cora, mens du stikker og gjemmer deg - la det bli en lek og belønn masse om hun kommer og finner deg. Så kan du la henne gå igjen. Kjekt for eiere og hund – og dette er med på å bygge opp samspillet mellom dere.“

Så det har vi øvd på denne uka. Nye leker er innkjøpt – og jeg har “fristet”  henne med de inne (lekt noen få økter – hun leker så mye bedre inne) så hun vet at den er kjekk) og så lagt den vekk. Når vi går ut passer jeg på at hun ser den, men ikke får den, for så å finne den fram i ulike områder og settinger i løpet av turen. Hun synes det er kjekt – men foreløpig er det så mye annet også som er kjekt – under enhver busk og gresstust… :(. Nå regner det heldigvis ikke så mye lenger – vi har fått ingen grader og nesten storm, så ikke så ille, men ille nok til at Cora kjapper seg når hun må ut – så settingen er utfordrende nok. Det går framover, på søndag var vi i hundeskogen ganske så tidlig, og med ikke så mange folk var settingen perfekt for å trene i et miljø som var spennende nok uten andre stimuli, men ikke så spennende at ikke de nye trekk-ballene var interessante. Vi klarte noen få runder på mindre enn ett minutt, men leken var god med masse lyd og innsats og vi ga oss i giret tilstand. Noen av  øktene “måtte” hun avslutte med å enten sitte eller gå fri ved fot før hun fikk fri kommando – eller å få masse godbiter utover bakken. I mitt hode blir det da at hun gjør noe for å få enda en større belønning – friløp eller godbit, men hvis det er noen som har innspill på at det ikke er så lurt å kombinere – gi gjerne beskjed.

Må legge til at jeg på anbefaling har bestilt Kontaktkontrakten av Eva Blomfeldt for å få ytterligere kontroll på kontakten. Som sagt – føler den er  god, men ofte er den god fordi Cora vil at den skal være det – og ser at kontrollen skal ligge hos oss –. uten at hun merker at hun ikke bestemmer lenger :D Det kommer flere oppdateringer etterhvert…1 uke til neste treningskveld.

Klar-ferdig-GÅ!

Da har vi den første Rallytreningen for sesongen unnagjort. Gledet meg litt til å komme i gang igjen, og var ved godt mot selv om værgudene bestemte seg for å slå til – ikke bare regn men og heftige sluddbyger sammen med litt vind var det under trening i går. Vi var der god tid i forveien for å få en runde i skogen før treningen begynte. Ikledd godt regntøy, lue og votter og Cora i dekken la vi i vei. Ikke så langt av gårde før jenta begynte å pingle ut og ville snu…hmmm- dette kunne jo bli en interessant kveld.På treningen var det ikke mange som møtte – det var oss og ei skjønn lita Schnauser dame på to og et halvt år med sin eier. Heller ikke denne hunden var spesielt glad i rufsevær. Jeg prøvde meg på en av banene som Ghita hadde satt opp, men Cora var litt dorsk og uinteressert, samt at det som var i buskene var mer interessant. En av grunnen til at Ghita delte treningene var at vi nå er så mange og for å få gitt hjelp og innspill til alle valgte hun å gjøre det slik, og jeg ihvertfall synes dette høres ut som en god plan. Spesielt i går var det greit – vi fikk mye oppmerksomhet fra Ghita både vi og schnauser følget. Ghita ga oss begge i lekse å leke og gire opp hunden skikkelig, men mot oss – ikke så gira at de tar helt ut og mister konsentrasjonene, men pass til at de vil fokusere og jobbe med oss. Spesielt er dette viktig når de synes at vær og føreforhold kun tilsier å ligge i kurven foran peisen – ikke tråkke rundt på asfalten og i tillegg måtte SETTE SEG NED! Så det er det vi skal ha inn til neste gang. Kanskje ikke så viktig i forhold til skiltene på banen, men veldig viktig i forhold til motivasjonen til å jobbe på banen. Vi har jo heller prøvd å få Cora roet ned for at hun skal klare å holde kontakt – ofte blir hun jo litt ivrig og vil gjøre sine egne ting, men da er cluet at det DU gjør er så kult at hun vi “ha mer” og dermed jobber for det – for hun kan jo kommandoene (stort sett). Så i dag skal hun få ny leke – for i går var den ellers så populære skineezen lite interessant etter at den var blitt klissvåt etter noen runder i pyttene. Så en draleke med pip som ikke suger opp alt vannet må vel bli bra. Gjerne to like var tipset – så hvis de holder på med den ene kan du ta fram den andre og lokke de inn igjen :)  Akkurat nå skinner sola, men varer sikkert ikke lenge – så vi får nok øvd oss litt i dag allerede .) Superbelønningen for oss begge vil vel bli å komme inn, ta på tørre klær og fyre i peisen!

Rally i regnvær

I går mens jeg var på jobb skinte sola så fint og jeg hadde tenkt å ta en tur i skogen eller marka, men før dagen var omme hadde været skiftet og en langtur fristet lite. I stedet la jeg en liten mental plan på vei hjemover om å ta en liten runde og ende opp på fotballbanen på skolen her og ta en liten økt med rallylydighet. Treningene starter jo opp på mandag, og om ikke lenge er det satt opp vårcup. Tror jo pr i dag at det er mulig for oss å starte der – men vet jo ikke hvor langt en er kommet før man prøver – sant? Været var ikke særlig innbydende, men jeg fikk satt opp noe kjegler, men skiltene droppet jeg, og tok noen øvelser som jeg vet vi ikke har øvd mye på; ett steg til høyre under marsj, 270 grader høyre/venstre, fri ved fot over lengre perioder – med varierende tempo. Til slutt tok vi to runder slalom (eller det heter vel dobbel 8), og siden kjeglene sto der – spiral. Da jeg kjøpte kjeglene, kjøpte jeg små markørkjegler (som ofte sees ved fotballtreninger) – tenkte at da var det mindre volum å drasse rundt på – kanskje ikke de beste – for da er det vanskelig å se om Cora faktisk går rundt de og ikke tripper lett over – men det er vel en treningssak – å vite hvordan svingene mine må være for å få henne med meg uten å touche kjeglene. Jeg avsluttet med litt innkallingstrening. Hele turen og treningen hadde hun gått i langline. Hun satte seg i pyttene på grusbanen og så gikk jeg ca halvveis over og ropte på henne. Kan tro det var et litt sørgelig syn der hun satt i øs-regnet og ventet. Vi var ganske så gjennomvåte begge to etter den økta – selv om den ikke varte mer enn 45 min ca. Brukte langline på hele turen i går (og i dag skal sies) og de få gangene hun ikke tok kontakt eller reagerte på meg, tråkket jeg på lina og da tok det ikke lang tid før hun tuslet fornøyd avgårde på spennende snuseturer, men kom som ei kule når jeg ropte. Til og med langs veien tilbake til huset gikk hun uten at jeg holdt i båndet, og ikke en gang tok hun ut – så bra!

Må benytte anledningen å reklamere for nytt RALLY GRUNNKURS (nybegynner) – det starter 1. mars. For detaljer og påmelding – HER

I helga håper jeg vi får litt selskap på tur og treninger – kjekt å få tilbakemeldinger og å ha selskap.

Siste kurskveld – Rally Lydighet

Javel, så er vi ferdig utlærte? Det heter seg vel det i følge kursplanen, men som alt annet i hundeverdenen er det alltid mer å forbedre. Det som er sikkert, er at vi har fått gode tips og lært oss å jobbe med hund i fokus. Også det å få hunden fokusert er en trening i seg selv, og så - da den er fokusert – få den til å gjøre det du vil den skal gjøre – ikke fortsette å tråkke rundt på måfå til neste godbit detter ned. He-he. Nå har sikkert andre ekvipasjer fått noe annet ut av kurset, for vi var en gjeng med ganske ulike erfaringer når det gjelder hundetrening, og også ulike hunderaser og ikke minst individer :) Det var en Thervuren, to bruks-schæfere og Gibson og Cora. I forkant av kurset leste jeg på Norsk Rallylydighet sine sider hvor de “lovet” at dette var en aktivitet med samspill og glede, for alle typer 2- og 4-beinte – og det har det vært. Men det er ikke slutt enda – vi er nå “kvalifiserte” til å delta på kurskveldene framover og det kommer vi til å gjøre. Kun en igjen i år da, men 2011 starter de opp igjen. I mellomtiden er dette aktivtet du enkelt kan trene på i “hverdagen” – det er alltid enkeltmomenter du kan forbedre – og fvf, sitt, dekk, bli, stå og på plass kan jo inkorporeres på en tur, eller på stuegulvet. Det samme er kontakten og fokus. Lettere sagt enn gjort, men det skal bli noen av mine mål for neste år.

I går bygget vi to baner som kursdeltakere hadde tegnet selv. har lagt ut min her tidligere, men det var ganske annerledes når vi skulle bygge den i “full skala” – men den funket ganske så greit. Det som var oppgaven var jo egentlig å bygge en forkortet bane, men inspirasjonen tok litt overhånd. Den andre banen var bygget i henhold til oppgaven og var på 5 momenter. Kjekt å prøve en annen og, jeg har jo gått min egen om enn forkortet og oppstykket flere ganger. På andre banen som lå litt nærmere skogen var hun vanskelig å få “på jobb”. Tidligere på dagen var det noen som hadde passert flere rådyr i den skogen, regner med at hun fikk ferten av noe. Men det kom seg litt etterhvert. Kjekt å se hvordan andre trener inn også – så det er nyttig tid enten du går med hund eller hunden har pause i bilen. Tok noen bilder, men nå er det jo veldig mørkt og folket er flinke å bruke refleks på klærne – så dere får ta de som de er :)

 

Her er Marius, Monica og Ritva i aksjon. Bak Marius står “refleks-gjengen” :) Ritva og Marius bruker mye lek som belønning – og Ritva har og Doggie-Zen belønning.på sin Bizo. Kjekt å se hvordan det kan gjøres hvis hunden mot formodning skulle bli lei godbiter (tror ikke det kommer til å skje med det første!)

Her er vi i gang med bane to – første skilt er sitt/stå – vår “favoritt”

Litt pysete med det samme vi kommer ut av bilen :)

Men kommer snart inn i det – og følger med akkurat her i hvertfall

 

Fikk lov å låne Gibson litt også – han er blitt så flink å stå at han skvetter opp uten beskjed – så vi øvde litt omvendt lokking for å få han til å fryse enten “sitt” eller “stå”.

Kikket litt på bildene fra når Monica og jeg tok våre første skjelvende skritt på treningsfeltet i høst. De bildene kan dere og se hvis dere vil – i innlegget Rally og tur-trening fra september. Ville bare vise at vi har hatt framgang i sitt på plass. De som har lest flere av mine innlegg sleit vi i begynnelsen med å få henne til å sitte tett og beint inntil meg – sånn så det ofte ut:

   

Fra ibildet fra i går: … er det blitt MYE bedre .)

Ja da – det kan bare bli bedre :)

“Stå!”

De siste innleggene har jeg “klaget” over hvor vanskelig det virker som å lære inn “stå” er. Fra hun var liten har vi alltid fått Cora til enten å sitte eller ligge før hun får godbit – så nå når hun faktisk ikke trenger å gjøre noe, lager hun det mer komplisert enn det er …Kari Anne har kommet med mange tips – og vi har prøvd litt ulike framgangsmåter. Target på hånd, men virker som hun tror at det er øvelsen – for så fort hun har touchet hånda setter hun seg for å få godbit. Og jeg er bare ikke kjapp nok med klikkeren til å få klikket på den stå’en – og da vil jeg ikke klikke/belønne i sitt – for da kommer vi jo ikke videre. Et annet tips var doggie-zen/omvendt lokking – altså at hun skal fryse posisjonen for å få belønning. Dette virket til en viss grad, faktisk. Rart at Kari Anne kunne vite det?? (he-he, sorry Kari Anne – regner med at du skjønte det var spøk). Selv om det så ut til at hun skjønte litt mer, gjorde jeg dette uten klikker – det er ikke noe jeg bruker ofte inne – ganske så irriterende lyd for de andre som vil se på TV, snakke i mobilen eller gjøre lekser – men godord med snop får hun.

I går hadde vi avtalt å møte Gunn og Embla for en tur og med litt trening. De har jo gått lydighet, så jeg tenkte med en kjapp innføring i skiltene, ville de fint klare å gå min lille øvingsbane – og det klarte de jo fint! Ett av skiltene mine er det dere ser her – fører gjør holdt, hunden setter seg og kommanderes opp i stå – kan bruke godbit når øvelsen er ferdig (det kan man se av stopp-skiltet som er tegnet inn). Det som skjedde da var at jeg faktisk fikk lokket henne (ja, lokket) opp i stå, men da hun fikk godbiten satte hun seg igjen. Man kan nemlig ikke gå videre i banen før godbiten er svelget – og det regner jeg med hadde vært trekk – for ekvipasjen går direkte videre fra stå står det. Sånn går det når man ikke kan kommandoen og lokker! En annen trening vi får med på slike kvelder er at den ene hunden må sitte å se på mens den andre går. Vet ikke hvem som syntes det var verst, den som gikk uten å få hilse på den andre, eller den som satt å så på og ikke fikk gå :) De har godt av sånn trening også. Vi gikk to ganger hver med en liten leke-pause i midten – de lekte ikke med hverandre, men med sine leker og eiere. Trening er trening. Etter to runder prøvde jeg meg igjen på stå med omvendt lokking – og store framskritt siden mandag! Så nå kan jeg kanskje begynne å legge på ordet og dermed ha den inne! I tillegg belønnet jeg henne når hun hadde kontakt mens hun sto – og da datt rumpa fort ned igjen – ingen belønning – og så opp på alle 4 igjen – og da masse belønning. Så ut som det var noe som skjedde i topplokket der da – i forhold til før når hun bare har vimset og tilslutt kommet med et bestemt bjeff; “jamen så gi meg den der godibiten for f….”. Kjekt når det går framover.

Ja, hva er det egentlig vi kan da? FVF med tempoendringer, 1,2,3 steg fram med holdter går bra. Vendinger stort sett greit – litt vanskelig når hun tar yttersvinger for jeg går litt raskt og hun henger litt etter – enten fordi hun går senere, eller og SPESIELT hvis det er lyder rundt som i går – da stopper hun helt og må undersøke. Dette er ikke et problem på mandagstreningene vanligvis, for der er hun på treningsplassen og klarer bedre å fokusere – i går var vi i området hvor vi ofte går turer og hvor det hele tiden kommer unger på sykler og andre turhunder forbi. Litt mørkt utover banen også – så vi hørte de bare og ikke så de – SKUMMELT og må voktes litt ekstra på. Resultatet etter slike seige yttersvinger er jo at båndet strammes – og det er igjen trekk.

På plass kan hun og nå, takket være ferieoppholdet hos Monica. Hun lærte henne på plass med inngang fra høyre/bak ryggen på fører – men helt klart at hun har skjønt hvor på plass er – for når hun sitter foran meg og jeg peker enten med høyre eller venstre arm+”på plass” går hun riktig HVER gang – og den er ganske så tett inntil synes jeg – ihvertfall innenfor det som er “lov” – jippi!

Sitt/bli – eller dekk/bli kan hun – men det er så kjipt å være på den kalde bakken så hun sniker seg litt opp fra bakken, og noen ganger til og med helt opp i stå – da begynner vi bare på nytt igjen til hun til slutt karer å holde ut de 2 sekundene det tar – det er lov, men medfører trekk – så vi får prøve å få det helt bort. Og litt mer tempo på Ligg – hun er seig å få ned og jeg tenkte på det etter økta i går, for jeg tror jeg ga både doble og triple kommandoer x 2. Hun kikket på meg som om hun spurte om jeg var helt sikker på at jeg mente dette – og dermed kommanderte jeg på nytt. Like greit å venne henne til at det bare skal komme en kommando som hun skal reagere på – for doble kommandoer er heller ikke lov.

Veldig fornøyd med kvelden i går – og Cora konket helt ut under teppet når hun kom hjem, så hun hadde jobbet en del, ja. Tusen takk for at dere gadd å være med oss, Gunn – og der fikser Rally’en og hvis det skulle være ønskelig?

Nå må jeg bare fortsette å få litt struktur på treningsdagene våre – det er jo ikke alltid at vi trenger to hele timer ute i kulda – så det er ingen unnskyldning. Men på mørke høstkvelder er jeg veldig glad i å kose meg inne foran peisen med min andre store hobby – strikking. Kjøpte garn til denne på tirsdag – og som alltid når et nytt strikkeprosjekt kommer i hus er det bare noe man MÅ gjøre. Er den ikke stilig – og mange utfordringer :)

katalog nr 125 på www.garnstudio.no for de som er interesserte – så mye fint i den at det nok blir flere prosjekter derfra.