Sykkeltur og momenttrening

I går hadde Gunn og jeg avtalt å treffes og trene litt i vårt felles nabolag. Benyttet anledningen til å feste Cora på sykkelen igjen – det blir den andre gangen i år, og hun synes det var litt mindre skummelt nå. Ikke så mye kondistrening for meg å sykle med henne, tror ikke jeg bruker mer enn 1 kalori på turen. Hun legger i vei et voldsomt tempo, og det er kun i de lengste drøyeste kneikene jeg legger litt kraft i pedalene.

Grusbanen vi trente på ligger i et boligfelt og med en sykkelsti rett ved siden av. God trening i å jobbe med forstyrrelser. En del av tiden jobbet vi rundt i banene med begge hundene, men i motsatt ende og litt sånn på kryss og tvers, og noe av tiden måtte den ene hunden vente fastbundet mens den andre jobbet. Vi øvde ikke en bane, men trente momenter og litt kombinasjoner. Er veldig godt fornøyd med vår økt ihvertfall. På slutten datt Cora litt ut og begynte med å tilby ligg i alle mulige anledninger, men fram til da hadde hun og jeg hatt superkontakt og vi klarte sitt – stå, vi klarte foran høyre/venstre og sitt/fram, høyre venstre vridninger med og uten 1 steg +++ Er ved godt mot og gleder meg til mandag da vi endelig skal ha organisert trening igjen.

Senere på kvelden kikket jeg gjennom andres nye blogginlegg. Det har vært litt å lese i det siste for i påsken var jeg jo uten nett – ferie er ferie :). Et av innelggene er fra Elisabeth med Dixie hvordan en godt trent og sosialisert Pinscher fremdeles kan få raptuser. Jeg vet at de har god kontroll på Dixie og hun går turer fvf uten bånd og konkurrerer også i lydighet, men altså av og til får Pisnchere “det” over seg. Fornøyelig lesning. I et av svarene på det innlegget kom jeg over en annen svensk dame med Pinschern Milly. Jeg har også lagt til henne blogg på lista mi for de som er interesserte. Grunnen til at jeg festet meg ved denne var at Milly er fra Lilla Pirøens kennel i Sverige og dette var det første kullet med Pinscher valper vi kikket på og fulgte med på fra fødselen av. Timingen var ikke helt riktig på dette kullet, men Milly var faktisk min favoritt (selv om hun er rød ;)). Bare se her:

Nå er hun altså blitt 3 år!

Enda mer interessert ble jeg da jeg ser at de også (blant mange andre aktiviteter) holder på med Rallylydighet. ut i fra bildene fra det siste stevnet deres er det nok klasse to de går i, men uansett kjekt å følge med på de også. Det ligger ute tre videoer fra det siste stevnet deres, og dessverre og fullt forståelig disket de der, men det var en Pinscher som vant! Kikk innom her hvis dere vil se de.

Påska 2011

Dette må ha vært tidenes beste påske, og vi har tilbrakt den på hytta. Hytta ligger rett ved sjøen, og med ny båt og strålende vær i over ei uke har det vært bare helt uvirkelig bra. Cora er jo i hunde-paradis der ute – og er ute fra tidlig morgen til sene kveld, kun avbrutt av noen få minutters hvil i solsteiken. Hun tar tidlig kveld der ute kan man si :) Det har blitt lite organisert trening på henne og meg, men miljøtrening har hun fått. Hun har fått være med ut i båt, på uterestaurant og måtte oppføre seg som vertsskap da vi fikk svigers og deres setter på besøk. Utover det har vi bare nytt dagene. Et lite uhell hadde vi – og det skjedde i båten. For de av dere som husker fra i fjor, blir jo Cora litt manisk når hun ser bølgene komme oppover båtsida – og prøver å fange de og henger etter klørne over ripa. Vi har jo trodd at dette hadde noe med jakt-/vakt innstinktene hennes, men har vel nå kommet til at hun bare er engstelig/stresset. I den nye båten som er litt større er hun roligere, men så fort vi kommer i bølger og “underlaget” svikter – klikker hun igjen. Vi har derfor prøvd å kjøre noen rolige turer med henne for å lære at båt ikke er så skummelt. Det som er så rart er at hun vil veldig gjerne være med i båten og er førstemann nede når hun ser vi tar på vestene… Uansett – hun var med ut i båten for å trekke teiner. Det var hun, Ellen og Stein. Hun sto oppe i setet og skulle bare bytte side så hun fikk full oversikt, og hoppet ned på gulvet i båten. Der lå fiskeutstyr og hun klarte altså å hoppe rett på en fiskekrok – som gikk rett gjennom foten hennes – mellom lilletå og ut på siden av foten. Stein regnet med at hun nå kom til å bli lettere krakilsk og ikke ville la han få prøve å holde henne i ro til han fikk lagt båten inntil, men hun roet seg av og de fikk lagt båten til brygga igjen. Hun skalv men satt helt i ro også da han måtte “operere” den ut – klippe av enden og dra restene gjennom. Da jeg kom ned til brygga lå hun i setet – helt rolig – men litt betuttet kan man si, men det var ikke mye blod. Vi fikk tørket og renset og tatt på litt Bacimycin og hun hoppet i land selv og sprang av gårde. Ikke noe halting eller mer blod – og hun slikket heller ikke mye på det. I løpet av 1 døgn var såret helt borte – heldigvis! Det var også det eneste vi fikk på kroken i påska! Bildene fra turen sier vel litt om hvor herlig vi har hatt det:

Soloppgang på terrassen – hver dag var det slik.

Cora og jeg var de første som sto opp, og etter at hun hadde tatt runden i hagen for å sjekke at alt var som det skulle være, fant hun plassen sin i sola og kvilte litt til:

  

Det var litt kjøllig – da er det godt med en liten “jakke” på
    Den nye båten ankommer hytta for første gang.

Enten kan vi hvile her i hengekøya med super utsikt – eller gjøre som de gjør her:

 

Cora har jo og sin egen måte å slappe av i gresset på:

  

 Utsikt fra grillplattingen

Jeg sto høyt oppe i stigen for det er jo alltids noe vedlikehold som må gjøres og nå var det skraping av husmaling som sto for tur. Men hva gjør vel litt ekstra innsats når utsikten og været er som dette

 

Det var altså så nydelig der ute – og det var deilige vårtegn over alt. Fra noen få hvitveis da vi kom, var en skikkelig eng etter ei uke:

Og nyutsprunget bjørkeløv og knopper:

Men nå har hverdagen kommet tilbake og i dag var det invasjon av håndverkere tidlig tidlig igjen. Ungene har fri i dag også – tror ikke hverken de eller Cora syntes det var det beste som kunne skjedd, men sånn er livet.

Vi har faktisk øvd litt rally i påske – eller ett moment skal jeg vel si: stopp – foran- sitt og den rekka der. Også terpet på at på plass og sittene skal være tette og beine – så nå får vi vel legge litt mer innsats i det og bli klare til treninger igjen!

Rallytrening på egen hånd

I går avtale Monica, Gunn og jeg at vi skulle prøve å sette opp og gå en bane på egenhånd. Innrømmer glatt at vi ikke tegnet banene selv, vi lånte en som Ghita brukte på Høstcupen i fjor. Vi gikk jo ikke da – så for oss var den helt ny.

Jeg ville teste ut tipset jeg fikk etter sist trening – å gå lufterunden hjemme for så å sette fokus på trening med en gang vi kom til P-plassen. Hadde glemt å gjøre samme avtalen med Cora, så da vi kom dit ville hun veldig gjerne ta en tissetur til – for det gjør vi jo alltid her? eller? Vi inngikk et kompromiss; litt kontakt trening mens vi tok en tur på gangstiene rundt P-plassen vi trener på. Må nok noen ganger til før vi er avvent fra skogstur før trening.

Så når de andre kom, begynte vi å legge utover banen. Har ikke somlet meg til å lage skiltholdere enda, men det blåste ikke så mye så det gikk greit å ha de på bakken. Banen bygget og så briefet vi felles.

Legger ut en video Monica tok av oss på første forsøk.

Her er Monica og Gibson “in action”:

Vis fullstendig album

Og her er Gunn og Embla:

Vis fullstendig album

Vi gikk totalt tre runder hver – først en runde hver, så to ganger på siste økt.

Må jo ta med noen stillbilder av oss også (fra de to siste rundene tror jeg…?):

Vis fullstendig album

Det var ingen stå-skilt i banen vi gikk, men det er jo flere ting vi kan av og til og ikke alltid. I går ble det veldig tydelig at foran – og inn venstre/høyre sitt eller fram er litt klønete. Det sees vel på videoen. Tror det bunner i det samme som i andre momenter – skjeve sitter og jeg har “feil” kroppsspråk. Men det gikk bedre etterhvert, men det sitter ikke hver gang, så da må det og opp på lista.

De to siste rundene var best. Mellom de to siste sto vi og pratet og Cora var den eneste hunden som var ute – og gjett om hun nøt det. Hun ville leke og søkte kontakt med de to andre – og Monica fikk demonstrert litt på henne hvordan vi kunne få inn stå – og en bedre – beinere sitt. Gunn fikk til og med kose og klappe henne! Og alt dette mens hun var super i kontakten og brydde seg mindre om fotbllspillere på banen ved siden av og turgåere i skogen.

Alle hundene fikk samme “behandlig” – være ute og få 100% oppmerksomhet av oss alle 3 – og de nyter det virkelig. Ikke mange godbitene gikk med heller – det var belønning nok å få være med. Gibson syntes Cora sin grønne pipemark var kjempekul og ville skikkelig leke med meg. Embla er jo dronninga når det gjelder å by på seg selv – skikkelig diva-nykker når hun får kose seg med alle menneskene.

Siste runden ble enda ett hakk bedre – og sånn skal det se ut når vi går i mål – hun vet at ballen ligger i jakka:

bånn gass av gårde – mye lek og lyd – fornøyd med den og kan man si.

Takk jenter for en kjekk treningskveld – dette må vi gjøre oftere!

Litt funderinger om Pinscheren Cora

Mens vi var i rasevelger-modus var vi innom flere ulike alternativer, men falt altså til slutt ned på Pinscheren. Jeg vet jeg har skrevet om dette tidligere – da på hjemme siden vår, men tar en kjapp oppsummering her også, om hvorfor vi endte opp på Pinscher:

• Størrelse: Veldig praktisk størrelse med tanke på at vi skal ha plass til alle oss i familien i bilen + hunden. Vi kan gjerne kjøpe større bil, men ikke være nødt fordi vi har kjøpt hund (da ville det blitt en veldig dyr investering i hund!). Passelig størrelse for at ungene kunne klare å håndtere, samtidig stor nok til at den ikke lett blir sett på som en pyntehund
• Aktivitetsnivå: Vi ønsket en hund som hadde god kapasitet på turer i skog og mark. Vi er mest ivrige der når det er lite snø – så ikke så viktig at den var korthåret. Og en hund som var mulig å trene – om ikke til konkurranse, så ihvertfall til hobbybruk.
• Pelsstell: Ønsket ikke en hund som måtte jevnlig “vedlikeholdes” med kam og saks – ønsket heller å kunne bruke tid med aktiviteter og “hjernestell” av hunden, ikke på pelsstell.
• Helse: Ønsket en hunderase som generelt er friske, uten for mange sykdomsgener.

Pinscheren passer jo godt inn her, og derfor valgte vi også den rasen. Da vi kontaktet oppdrettere om kommende kull, var det utelukkende positive oppdrettere. Ikke at jeg hadde noen erfaringer med oppdrettere tidligere, men hadde ikke forestilt meg at alle (faktisk 5 ulike) var så seriøse og selektive når det gjaldt valpekjøpere. I og med at Pinscher-rasen var i ferd med å dø ut her i Norden fra 2. verdenskrig og fram til ca 1980 (pga sykdom og dårlig gemytt), er de fleste som driver med Pinscher oppdrett nøye på å fortelle at dette ikke er den enkleste hunden å anskaffe seg som første hund. De ivrige på å fortelle hva en Pinscher krever av eieren sin, og hva man kan forvente å få igjen av en lykkelig Pinscher.

Hva har vi fått? Jo vi har fått ei generelt glad jente som har sklidd godt inn i familien. Eller skal vi si det litt mer: hun har fått og også tatt sin plass i familien. Ellers:

• En god turkamerat, selv i litt pjuskevær. Ikke så glad i å jobbe “under kontroll” i pjuskevær, men turer i skog og mark i både snø og regn er ingen problem.
• Hun har pr. nå ikke hatt noen tegn på sykdom og vi har ikke frekventert veterinærkontoret.(Bank i bordet)
• En arbeidsvillig og lærevillig jente – men som “skur av” kanppen hvis det blir for ensformig.
• En hund med en god del instinkter på til jakt og vakt. Dette er litt i overkant av hva jeg kunne ønsket meg og som jeg ikke var så grundig i forundersøkelsene av. Jakt er kun slitsomt når det skal jaktes på katter, kaniner og fugler i hagen – ellers går det greit. Vakt kan bli litt vel mye. I mitt hode er det vel ikke nødvendig å vokte så mye når vi er hjemme i huset – da kan hun slappe av. Men det gjør hun altså ikke – selv om det er kjentfolk som kommer på besøk må det varsler høylydt! Det ene settet med håndverkere i forrige uke sa vi vel ikke trengte å låse dørene i vårt hus for det var vel ingen som våget seg nærmere enn å ta i døra med den hunden i huset! :D De trodde faktsik hun var en svær hund – og ble litt overrasket da hun trippet så fint i bånd rundt hjørnet for å hilse på de…Ulv i fåreklær?
  Men når det er sagt, kjenner vi andre Pinschere som har mye mindre av dette igjen, så det kommer jo helt an på linjene i avlen.
• Ei jente som jeg tror har mye glede i seg og finner stadig på ting som nesten er som valpe”unoter” og lek, men er samtidig blitt så voksen at hun lett kan avbrytes om det er noe vi ikke synes hun trenger å gjøre – f.eks hente et par sokker i vaskekurven og invitere til lek. Hvis vi da setter oss igjen, går hun for å finne noe annet som vi kanskje heller har lyst å leke med. Hun har mange ulike lyder for når hun er glad eller når hun kjeder seg. Den beste er når hun gjør noe hun MÅ gjøre selv om det var noe helt annet enn det hun kunne tenkt seg, f.eks legge seg i kurven og slutte å mase – et langt stønn/sukk/grynt bare for å virkelig fortelle oss at dette var det jeg hadde MINST lyst til akkurat nå.

Jeg har spurt meg selv om jeg ville valgt en Pinscher igjen? Jeg vet faktisk ikke. Men i så måte vet jeg ikke hvilken annen rase det skulle blitt heller….men uansett – jeg har fått kunnskap om hund og hundehold enn jeg hadde før. Kankje læringskurven har vært brattere enn den hadde trengt å være ved valg av annen rase, men det er uansett kunnskap som jeg har glede og nytte av.

- og en ting er sikkert – jeg hadde ikke byttet Cora og hennes “unoter” for noen annen hund!

Hvis jeg hadde valgt Pinscher igjen, ville jeg valgt bevisst fra linjer med litt mindre jakt/vakt innstinkter.

Jeg ville også vært nøye med linjenes helse-gener – det har forekommet en god del tilfeller av allergier blant Pinschere de siste årene, og det er ikke noe som er lett hverken for eier eller hund.

Det er en hund med mye personlighet og egenvilje – og det er fantastisk kjekt å se at en hund er litt seg selv og har det gøy her på jorda, og ikke bare gjør ting på kommando.
Det betyr jo at hun ikke alltid har lyst å jobbe med det DU vil, men det betyr at jeg som eier må jobbe mer og være kreativ i innlæringen. Kan være frustrerende, men åååå så kjekt når vi får det til! Om det er å anbefale for alle? Tja – det spørs litt hva du har tid og lyst til å gjøre. Jeg skjønner ihvertfall mer nå av hvorfor kennelen stilte så mange spørsmål ang. hva du er forberedt på om du får en Pinscher i hus. Ikke det at de er spesielt vanskelige – de er bare annerledes – herlig annerledes.

Litt av grunnen for at alt dette kom “ut” nå var at på “Norsk Pinscherklubb” sitt forum var en diskusjon for noen dager siden ang. lek i Pinscheren. Og der skjønte jeg at jeg ikke var alene om å slite med å jobbe inn lek som belønning, eller trene en Pinscher. Litt betryggende da – at jeg ikke gjør det feil – eller at Cora er spesielt sær – det er bare et trekk ved Pinscheren. For de av dere som ikke gidder å lese alle innleggene i tråden, her er en liten oppsummering:

• Jeg har to som det er mye lek i. Yngstejenta (9 mnd) leker med hvem som helst, har enda ikke takket nei til lek. Eldste (3,5 år) leker som regel, og ofte med andre mennesker også - men vil ikke leke om det er vått ute; hun er ikke veldig glad i dritvær, og blir derfor litt passiv av det.
• Er veldig individuelt, men de aller fleste pinschere leker ikke på den måten vi tenker på - altså at man kan bruke det som belønning i trening. Dvs at de vil leke hver gang man tar frem leken, om det er kaldt, vått eller hva det nå enn skulle være  Man kan selvfølgelig lære de, men om det ikke ligger noe "jakt" eller "drifter" der fra før er det meget vanskelig å få til!
  Jeg personlig syntes det er kjempe synd! Men det er jo ingen hemmelighet
  Har sett veldig mange MH og også flere MT med pinschere, og er desverre YTTERST få som faktisk slenger seg i kampleken sammen med testleder. At de vil leke hjemme er virkelig en heeeeeelt annen ting enn at man kan bruke det som belønning i trening eller at de kan kampe ute med hvem som helst (Fra hun som har http://www.trayan.no/ – kåret til Årets Pinscher 2009, og konkurrerer i klasse 2 i LP)
• Jeg er helt enig med at bruk at godbiter kan være mer beroligende, men er hunden ikke interessert i lek så kan den faktisk funke bra med godbiter. Men som sagt så en bør respektere pinscheren som den er, en selvstendig vakthund som ikke har den tjenestevilligheten som enkelte andre raser. Har du lyst å ha en hund som setter deg og dine lek høyere enn sine egne ideer, så er ikke en gjennomsnitt pinscher akkurat den type hund.
  For å ta nok en gang en eksempel fra "pre historisk tide" ( jeg har hatt pinschere siden 1989) :
  Når jeg trente med Ruuti på ruinsøk, så ble han belønnet med godbiter. Av den grunn at en gammel skinnhandske som jeg prøvde meg å belønne han med fikk han gira opp så at det tok en evighet å få han til bakkenivået og fortsette å lete etter neste figurant. Så f.eks. en gang han stopper på sin søkingsøkt, åpnen munnen uten å si et pip, lukker munnen og surfer rundt i ruinområde for å så komme tilbake til første plass og markere (med bjeff). DETTE er typisk pinscher : fant figuranten fort, men synes det var like interessant å se litt til om det var noe mer før han markerte. Altså gjør jobben, men har sine egne ideer og vil også følge dem.(Oppdretter Irene Kuisma, Kennel Rattenjeger)
• Det er vel noe av det som kjennetegner pinscheren: Nettopp det at de lærer fryktelig fort (på godt og vondt), men er såpass selvstendige at de ikke helt ser nødvendigheten av å holde motivasjonen oppe endeløst. Da kan de finne på noe annet. Og som Irene skriver (noe som jeg syns er fryktelig morsomt, men som kan være upraktisk for deg): de lærer fort, men så kan de finne på å endre litt på hvordan det utføres  De gjør det, men ikke nødvendigvis likt hver gang og de syns det er helt greit å vurdere litt her og der, sjekke noe samtidig osv. Ting som jeg ler meg skakk av, men som andre kan dø litt av om det ikke passer dem
• Er hund proppet med peronlighet og det liker jeg jo, det må man bare lære seg å leve med når man har pinscher - alt går ikke som planlagt alltid! Vet ikke hvor mange ganger Trayan har fått hele lydighetsgruppa til å bryte ut i latter av de merkligste tingen han plutselig ser seg nødt til å gjøre  Er veldig mange lydighetshunder som mister helt personligheten sin og blir akkurat slik eieren vil ha de - det ser jeg ikke helt for meg at en pinscher vil gjøre, men det er helt greit! At Trayan på konkurranser kan finne på å hente brusen til dommeren i stedet for apporten syntes jeg bare er gøy - eller når han plutselig strekker seg før en øvelse og gjesper så høyt at alle rundt ringen begynner å le (Fra hun som har http://www.trayan.no/ – kåret til Årets Pinscher 2009, og konkurrerer i klasse 2 i LP)
• Det er jo veldig typisk. Korte økter og variasjon hvis man vil ha med pinscheren på leken. De går rett og slett lei og man ser så tydelig at de syns eieren er litt treg som ikke har skjønt at jobben er gjort allerede  "Dette kan vi nå, så da må vi finne på noe annet." (Fra Linn – ei dame med lang fartstid som hundeeier – ikke alle av Pinscherrasen: http://www.amor-siempre.com/)

Så litt fra helga vår. Fantastisk utevær har vi hatt – og nå har Cora begynt sommermodusen. Det betyr at hun bare vil være ute. Så fort hun har stått opp står hun energisk ved vinduet eller ved terrassedøra og vil ut. Vi slipper henne ut i bånd i hagen og hun nyter hvert minutt og solstråle der ute :) På søndag dro vi ut for å gjøre noen påskeforberedelser på hytta, Coras eget lille paradis – der springer hun rundt hele dagen – og blir aldri lei. av og til litt sliten og må ta en pust i bakken:

Herlig liggestilliing!

Det var ikke bare Cora som nøt dagen der ute, jeg syntes og det var herlig med en kvil i solveggen:

I dag er været fremdeles supert og siden det ikke er organisert trening i kveld, skal Gunn, Monica og jeg prøve oss på å bygge en bane og sette opp noen skilter og ha egentrening. Det blir bra!

Ny treningskveld

I går var det altså tid for ny treningskveld igjen. Etter en liten nedtur på stevnet sist gang var jeg litt usikker på hvor jeg burde legge innsatsen, men hadde bestemt meg for å bruke tid i forkant på å jobbe inn kontakten. Gunn og Embla har og “fått lov” å bli med på treningskveldene framover og sammen tok vi oss en runde i skogen bak Sola vgs (der treningene er). En liten runde i bånd på ca 20 min. Cora var litt ivrig og trakk som hun nesten aldri har gjort før (og det er ganske tungt å gå tur med selv en lettvekt hund som får ferten av masse spennende lukter) og jeg var vel ikke helt optimistisk da vi kom tilbake til P-plassen. Prøvde å trene litt på fvf og litt lek. Leken gikk greit – fvf og kontakt derimot – ikke så bra. La henne i bilen før treningen skulle begynne. Ghita var allerede i gang med å bygge to baner til oss – hun hadde bestemt seg for at vi må begynne å trene med forstyrrelser. Det kan man aldri få nok trening i. Banene lå litt fra hverandre og “motsatt” vei så det burde gå bra.
I går var det totalt 6 hunder på trening; 2 bruks-schæfere, en collie/buhund/golden miks (ny på trening), Rottis Embla (har “sniktrent” rally litt før, men første treningskveld for de også), og en puddel av Phantom type – Thassie – også ny på trening. 2 av de satte opp sitt eget lille treningsfelt, 1 valgte å trene moment/lineføring og 3 valgte å gå banene. Håper at de nye (og “gamle”) kommer til å fortsette å på treningene!

Vår første runde på banen gikk vel så der – litt bedre enn forrige uke – men litt ute av fokus. Så – da vi kom til sitt-stå gikk det helt i ball. Hun kan ikke den verbale stå-kommandoen, så da jeg sier stå klakker hun i bakken i et fint ligg. Hun kan ligg og sitt, men tilbyr altså ligg hvis hun ikke skjønner ny kommando. Sikkert fordi vi har terpet og terpet på ligg for å få henne til å ligge uansett tørt eller vått underlag. Hmm – gikk litt tilbake og inn mot skiltet igjen, men denne gang kom på plass, snurr rundt, ligg etc… tydelig at hun ville jobbe, men ikke helt visste hva som skulle til. Ghita påpekte at det så ut som jeg bøyde meg over henne og dermed ”tvang” henne (ufrivillig føring) i ligg og at jeg kanskje burde trene dette inn med Cora i front og jeg gående bakover, sakte og stoppe opp, og belønne/fange de gangene hun faktisk sto. Uiiff – ikke lett – for så fort jeg klikket for et kjapt stå – gikk hun rett i sitt. Hvordan belønner en da – jeg har jo klikket så godbiten skal jo komme – men hun kan ikke få godbit i sitt for det er jo ikke det jeg vil ha frem…. Prøvde dette noen få ganger til – så gikk jeg over til nesten-target på hånd. Det betyr jo at jeg må bøye meg framover og ta et lite skritt. Det er lov – men så var det det å ikke “tvinge” henne ned. Prøvde å bøye meg lenger unna og ikke så mye  - og plutselig gikk hun opp i stå – og holdt seg der. OK – så touchet hun hånda mi – det skal hun ikke gjøre – men hun sto ihvertfall :) Litt mer øving og litt omvendt lokking – ved at hun ikke får noe ved å ha snuten på hånda mi – kun godbit for å å stå med snuten AV hånda mi – og jammen så sto hun og holdt snuten mot men ikke på hånda. Sitter ikke helt enda, men det er håp for dette også. Kanskje jeg kan prøve å lære inn stå-kommando med hennei front og nesten-target? Løste ut ved masse lek – og i dag syntes hun det var kjempekjekt. Lekte masse og byttet med maks godbit. Hun fikk faktisk rester av oksesteika vi hadde på søndag – så det skulle bare mangle!

Så tok vi banene en gang til – og nå var det mye bedre kontakt – yeaj! Så tok vi den andre banen. Der var ingen stå – men “sitt – gå rundt”. Lenge siden den, og jeg regnet med at hun sikkert kom til å legge seg her også pga det vi har terpet på. Neida – hun fulgte kommandoer – fordi kontakten var bedre, og denne banen gikk kjempebra – 360 – helt om – sitt foran – vri 90 – 270 begge retninger fikk vi til i løpet av kvelden i går, og til og med med andre hunder bak hekken og nede ved motsatt bane. Da vi hadde gått denne fikk hun en pause i bilen igjen. Og vi gikk ikke flere baner da – litt greit å slutte med bra innsats.

Rett etter vår gruppes treningsøkt kommer de som har holdt på litt lenger og vi ble stående lenge å snakke med og kikke på de. Flere hunder var ute, og siden vi nå tross alt var på trening tenkte jeg og å ta ut Cora for å se om hun klarte å “oppføre” seg i denne settingen. Og i går var kvelden for oppturene – for ikke bare klarte hun å sitte ved siden av meg uten å beinfly mot de andre for å hilse (jo da hun hadde et par tilfeller, men jeg klarte å få kontakt og få henne tilbake igjen), men hun var veldig fokusert også! Lettere oppstemt tenkte jeg å prøve litt momenter med henne med så mye folk og hunder rundt oss og inne i bilene…Jeg tror hun aldri har gått så bra før! Jeg slapp båndet helt og vendte venstre og høyre – sitt bli – gå i fra, og kontakten var 100%. Ikke en gang datt  hun ut, og hun gikk fvf som om det aldri har vært noe problem. Sånn skulle vi hatt det for ei uke siden! Selvfølgelig var jeg og på et helt annet stressnivå i går enn for ei uke siden, men sånn det var i går skal vi få til i framtiden.

Nyttige lærdommer fra i går:

• Oppvarmingen kan vare lenger – det tok en del økter før vi hadde jobbet opp kontakten. Kanskje varme opp med momenter og faktisk kjegler og skilt så hun skjønner hva det går i? og løse ut med lek og maks godbiter, så hun ikke mister interessen før vi er i gang. Det blir vel som å sette henne i treningsmodus – for henne er det jo/skal ikke være noen forskjell på konkurranse og trening. (Så får heller jeg spise noen valium eller noe :))
• Ikke mase med verbale kommandoer hun ikke kan – da blir det bare feil avløst av feil – og det er jo ikke kjekt for verken henne eller meg
• Jenta kan oppføre seg i sosiale settinger, men jeg må bare være kulere enn kulest :) Krever god innsats og motivasjon av meg,

Må bare ta med dette inspeksjonsbildet. Når håndverkerne har gått for dagen får Cora komme opp og undersøke alle luktene som ligger igjen etter de. Alltid spennende – og i går; ekstra spennende. Nå har de slått ut det som tidligere var yttervegger – og dermed er uteluktene kommet inn! I tillegg er det sikkert mange lukter som kommer fram når innvedig tak og vegger med isolasjon kommer fram. Litt skummelt også – for vi har jo ikke gulv! (flere bilder av et halvveis rasert hus er selvfølgelig i byggebloggen :)

Pause fra hus-slitet

Cora har jo fått sine daglige turer, men det har blitt helt siden onsdag da vi var på tur i Sørmarka med Gibson og Monica, en skikkelig løpetur uten “hemninger”. Nå er det jo båndtvang tid også – så det blir litt begrensninger uansett i tiden framover. I tillegg har vi vært nødt til å bruke en del av kveldene våre på å rydde ut av rom der bygg-folkene nå begynner å strømme inn. På torsdag og fredag var det ingen som skulle komme, så da fikk hun være ute i gangen/underetasjen som hun pleier. Litt snålt, for hun kikket ekstra godt på meg da jeg gikk – mener du at jeg ikke skal inn i kjellerstua? He-he – eller så var det bare fordi hun trodde hun skulle få være med ut siden jeg tok på jakke.På fredag tok hun time-out på seg selv. Jeg hadde hevet noe i søpla som hun syntes sikkert lukta godt/spennende og dermed hørte jeg masse styr fra kjøkkenet og gikk inn for å se. Før jeg fikk sagt noe, datt ørene og halen rett ned og hun lusket ut av kjøkkenet og ned trappene. Der la hun seg i kurven og ble. Hun så vekk da jeg kom ned og fulgte ikke etter oss inn i stua som hun pleier. Helt til jeg snakket til henne lå hun der i time-out. Da vi begynte å snakke til henne og kikke på henne kom hun tuslende inn – og 5 sek etterpå var “alt” glemt. Godt hun skjønner hun hadde gjort noe hun ikke burde, men selv uten korrigering tok hun altså en “frivillig” time out – eller … hmmm ikke vet jeg, men det virket ihvertfall som om det var det hun gjorde.

I går trengte vi en liten pause fra hus og styr og dro ut på stranda. Det var jo sol og varmt  litt ut på dagen selv om tåka hadde ligget tykk fra morgenen av. Vi tok sjansen på at den var forsvunnet fra stranda også. Det ble ikke Hellestø denne dagen. Vi dro vel ikke ut før i 2-tida og regnet med at det var en del folk der ute. I stedet tok vi turen til Bore – surfe-stranda. På stranda var det ikke så mange hunder eller folk, men så plutselig får jeg se to ryttere til hest i full gallopp langs vannkanten. Da hadde jenta tatt seg en liten tur bak noen sand-dyner. Vi gikk over sand-dynene og la turen på baksiden. Jeg vet ikke hva hun gjør med hester – hun bjeffer noe voldsomt og liksom leke-hopper mot de hvis vi går tur forbi en innhegning, og kanskje hadde det ikke skjedd noe, men uansett – litt vanskelig situasjon å få kontroll på hvis det skulle skjedd noe. Rytterne hadde med seg to JRT som sprang løs ved hestene så hestene er sikkert vant til hunder, men hvis da Cora gjorde noe litt uvanlig kunne det jo blitt ille for både henne og ikke minst de som satt oppe på hestene. Inntil jeg vet hva som skjer med Cora+ hest velger jeg å ikke teste det ut uten at forholdene er kontrollerbare. Det er jo det samme for henne hvor hun får springe:

Gode lange drag langs sanddynene

 

Her har hun funnet en stein hun måtte “drepe”. Vet ikke hva det er med henne og steiner, men det har vært sånn fra vi fikk henne. Helst de runde som triller litt. Ikke så kjekt med en tennisball, men kan holde på lenge med steiner og fotballer:

Masse flotte sandformasjoner som jeg måtte ta bilde av:

  

Vi gikk langs stranda tilbake igjen. Masse bølger – skjønner godt at dette er en flott strand for surfere. Fant noen små pinner som vi heiv for at hun skulle hente de. De sprang hun etter og fant, men de var særdeles lite interessante. Så fant Stein en litt større grein som han heiv, og den var superkul! Hun måtte til og med ut i bølgene for å hente den med seg. Litt skummelt – og hun sto lenge og så på og prøvde å time det slik at bølgene var på vei utover, men til slutt måtte hun helt uti for å hente den:

Og hun klarte faktisk å få tak i den:

En herlig tur. Som det alltid er med turer på stranda så var vi fulle i sand, spesielt Cora som jo hadde badet – så da var det rett i dusjen når vi kom hjem – det er IKKE kult!

I morges kom snekkerne igjen – og det kommer også rørlegger i dag, og da de kom kl 07:02 (!) gikk hun jo “balistic” igjen. Hun glemmer fort altså! Men hun roet seg også fort, så det går nok bra i dag også. Blir spennende nå framover – for nå begynner de for alvor med å jobbe inne og vil gå i huset både nede og oppe – tenker hun skal få det travelt med å passe på de! Utviklingen i huset kan dere følge her.

I kveld er det jo ny rally-treningskveld, så en tur må hun vel få seg før vi starter opp. I kveld lovte Gunn at hun og Embla og skal bli med, og er sikker på at Monica og Gibson kommer også – så nå begynner det å bli en god og kjent gjeng – i tillegg til alle de andre som vi begynner å bli kjente med som har holdt på en stund – KULT – håper været holder seg som nå – for det er blitt mye varmere og da når sola titter fra er ALT så mye kjekkere.