Da er vi i gang!

Nå har vi altså hatt teori, privattime og første time på høstens kurs i Canis-regi v/Karin B. Lyng. I går kveld var det første kveld med alle hundene (4 stykk) + en lånehund som vi fikk trene forstyrrelser med.

Som sagt er det ingenting jeg ikke har hørt før, men alle gode ting kan ikke sies for ofte. I går var det basic kontakttrening som gjaldt – både når de gikk ut av bilen, ved fri bevegelse rundt på treningsfeltet og også å følge etter men eier gikk bakover. Det gikk kjempefint. Ellen var den som sto for klikking og belønning mens jeg var “linefører”. Det er første gang Ellen har trent Cora i en slik setting og jeg tror det ga mersmak – de var slitne begge “småjentene” da vi kom hjem gitt!

Og treningen gikk kjempefint – litt spennende lukter i ene enden av trenigsfeltet, men ellers kunne hun ikke brydd seg mindre om de andre hundene – ingen hun kjente fra før. Til og med var det fremmed hund som kom inn til bilen vår med åpent bur i – men kylling og pølse og Ellen var mer interessant. :)

Med i kursavgiften følger det med ei bok – og siden vi hadde 100% hverdagslydighet fra før fikk vi velge en annen. Da ble det “Klikkertrening for din hund” (av Cecilie Køste og Morten Egtvedt). Ser ut til å være e kjekk bok med tips til aktivisering og innlæring.Litt kult å se Linn Palm sin bok – “Valpen flytter hjemmefra” var en del av utvalget hun hadde tatt med seg. Linn er erfaren Pinscher eier med Knøttet og Zorro og har altså skrevet ei bok som er blitt godt tatt i mot på hundefronten. Kjekt det.

I tillegg gikk vi til anskaffelse av nytt leketøy. Neste uke skal vi begynne med innkalling – da er det jo alfa og omega at du er kulest av alt kult (måker, kaniner, katter, hunder – konkurransen er stor!). Leka er fra Crash Test Toys – og kalles en Whippet leke – en saueskinn”hale” i enden av en flexisnor som er festet til en pinne. Mer som en katteleke. Den skal vi altså leke med hver gang vi roper henne inn for at hun skal synes det er kult å komme. Så kan vi begynne med fløyteinnkalling  når forventnigene til kule leker med oss er “innprentet” :) Har også kjøpt inn to konger – for bytteleking fant vi ut på privattimen var kjekt. Og kongene var kule å leke med for de spratt mer ukontrollert.

Etter at jeg meldte oss på kurset har jeg merket at jeg har begynt å tenke på hva vi har lært på tidligere kurs, og har prøvd å gjeninnføre noe av det vi en gang har lært. Og jeg må si at på de siste 2 ukene er hun blitt flinkere til å gå i bånd, uten alt for mye haling og draing, men samtidig har jeg vært mer konsekvent på å belønne henne for OK innsats og overse at hun stopper opp og “fryser” på hva det nå enn er hun får ferten av. F.eks – for to dager siden gikk vi i nærområdet, og på vei ned fra skolen over en fotballbane møtte vi en liten Chihuahua i flekisbånd som kjeftet voldsomt på oss fordi vi var der ( :) ). Tok en liten bue og tenkte at nå må jeg bare få henne forbi uten at hun gjør stort nummer av det – og jamen – Cora kikket så vidt bort – kikket på meg og gikk rolig videre – uten inngripen fra meg! Yeah! Like etter det mtte vi 2 stk eiere med hver sin Cavalier. Nå var vi på en litt bred gangsti/smal vei – så jeg kortet inn båndet og sa bare gå fint.  Forresten – dette er en kommando jeg sikkert har brukt opp – for jeg sier gå fint – og da slakker hun litt av – eller overser det – og noen ganger kommer hun tilbake og setter seg – så den funker vel ikke akkurat som tenkt men….Uansett – en lyd fra meg gjorde at hun kikket opp – jeg fikk belønt og vi gikk pent og pyntelig forbi de 4 møtende. Kun et lite blikk i det vi passerte – så var det over.

Vi har følgende i lekse til neste gang:

• leking – SUPERLEKING;
• begynne der hun synes er kult å leke – inne eller i hagen, og leke til hun er skikkelig giret opp. Gjerne rope henne til oss når hun ligger og sover – eller ikke gjør noe – slik at hun lærer at når vi roper er det alltid noe kult. Så kan vi etterhvert begynne på mer vanskelige steder, og til slutt legge på fløyta for innkalling når vi vet hun kommer tilbake og vil leke med oss. leke både med whippethalen, kongene og de andre kjekke lekene.
• Kontakt
• Inne har vi god koll på kontakten – så den må vi bare trene opp ute også

Ellen skal få lov til å bruke klikker når hun er med Cora for hun klarte fint å time det i gåt. Og om hun skulle misse litt så gjør det ikke noe – Cora kan klikk-godbit-koblingen, og hun vet også det grunnleggende med øyekontakt. Det er så kjekt å se at begge to synes det er kjekt å trene med hverandre!

I dag er det tur i Hundeskogen og det blåer og høljregner – men, men – kjekt å komme seg ut litt for det!

Det er kjekt!

I dag la vi optimistisk i vei for å trene på de tingene vi fikk til i går, og for å bli bedre på det vi ikke hadde helt kontroll på. Fint vær i dag og, men litt kaldt og så er det kommet et surt drag i lufta. Tok på langline fra starten, men slapp henne ikke helt fritt fra starten av. Ikke vet jeg hva hun var laget av i dag, men makan til flink hund er det lenge siden jeg har opplevd på tur. Vi endte opp på fotballbanen der vi hadde våre første frustrerende lekerunder for et par uker siden, men i dag var det full fokus. Lina hang bare etter, jeg trengte ikke en gang å trø på den. Vi begynte med en liten snuserunde før jeg kalte inn og så gikk vi fvf og ned i sitt. Godbit og videre i fvf. Så sitt og dekk. Flere ganger spratt hun opp igjen og forventet belønning, men da gikk vi et skritt til – så i sitt – ned i dekk – og jeg la belønningen ned 1 cm fra nesa hennes og sa vær så god. Litt videre i fvf og så sitt og bli mens jeg gikk rundt. Nå satt hun helt til jeg bøyde meg og ga godbit. Så litt springing og leking før ny innkalling og på plass. Mens vi holder på med vårt kommer det først to folk på gangstien. Måtte kikke på de og så rett tilbake i kontakt. Rett etter på kom det to folk med to hunder. Da trakk jeg oss litt i utkanten av banen uten at hun nølte med å komme etter. De slapp hundene sine og de herjet, Cora fulgte godt med før hun kikket på meg og da kylte jeg leka av gårde og sprang om kapp med henne. Funket – JIPPI!!!! Vi holdt vel på i 20 minutter med bli og venstresvinger uten å sleppe bakenden mot bakken – så bandt jeg henne mens jeg la ut godbiter for frisøk (etter “oppskrift” fra Ghita). Hun fulgte veldig nøye med, men da jeg slapp henne vimset hun bare og fant kun et par – og så kom hun tilbake og ville ha mer…??? Så la jeg ett til – men i snøen så jeg kunne se hvor jeg hadde gått og dermed hjelpe hvis det skulle trengs (det første var på en bar gressflekk og jeg klarte ikke å finne de igjen i skumringen). Hun tok dette bedre, men det var jo andre som hadde gått på samme sted så hun fulgte de luktene også. Jeg så jo at hun sporet, men ikke bare i mine spor, men, men…aktivisering var det ihvertfall. På vei hjemover gikk hun med hele langlina slakk, men jeg holdt i i tilfelle det skulle komme biler. Det vi altså øvde oss på i dag var fvf, bli-posisjoner, venstre svinger, kontakt og innkallling. Ikke verst for en liten times tur. Glade og fornøyde slapper vi av i sofaen her. Jeg har sagt det høyt og har enda planer om å melde oss på til vår-cup stevne den 28.3 (iiiik). Har sendt av gårde innmelding til NRL for det må vi nemlig være. Så synes jeg å huske at etter at Kari Anne var på dommerkurs kom det noen presiseringer av noen øvelser. Så må jeg ta øvelsene etter tur og evt legge en taktikk for en evt start – hvis det er noe jeg vet vi ikke har inne er det vel lurere å gå forbi skiltet i stedet for å bruke tre “vegringer” – da er vel sjansene for disk stor. Det er målet nemlig –å gå uten disk – så får poengene blir som de blir.

Leketid

På forrige mandag fikk vi jo i “lekse” å lære oss å  leke – og denne gangen gjelder det både meg og Cora. Vanligvis er det jo lekser til eieren :D. Så da er det bare å ta seg selv i nakken  og Cora i langline å starte. Vet at det er flere som har hatt lekeprosjekter med sine kjære firbente –og nå er det altså vår tur :) Hun er jo ei jente som liker å være “interaktiv”, men det er inne. Ute er det så mye annen belønning at vi mennesker kommer litt i andre rekke; Hun vil heller tusle og snuse rundt på egenhånd – og ikke minst SPRINGE bananas. Og nei da – det er ikke vanligvis ei ri som går over – helst overalt - hele tiden. Sikkert en innlært greie, vi bare vet ikke helt hvorfor det har blitt sånn – litt genetikk inne i bildet, men også sikkert fordi vi ikke har satt grensene fra starten av – så nå må det startes på nytt. Oppdraget er som følger; Cora skal synes det er kult å være med meg, men hun skal gjøre det frivillig –ikke som en “kommando”. Jeg la lystig i vei forrige tirsdag. Da var det regn og ikke et vær noen av oss synes det er kult å å gå ut i. GÅ ut  i – når vi først er ute – glemmer Cora at det er litt kjipt – hvis hun får bestemme hva som skjer… Det som skjedde var: Vi trente på fotballbanen. Den ligger rett ved et lite skogholt Cora ofte får gå i langline. Vi trente leking - både med leke og herjing med meg. Alt gikk bra en stund - plutselig kom hun mot meg – hun så ut som hun hadde kontakt - og jeg hoiet og herjet (og trodde vi lekte), og så plutselig skjærer hun ut og stikker!!! og hun var ikke i langline en gang (litt lite planlagt av meg det, ja :( ) Så er det som hun har “tittern på hjørnet”; for hun holder kontakten, men på så lang avstand at jeg ikke kan nå henne - og så piler hun videre. Jeg sprang motsatt vei (selv om jeg ikke kunne se henne i mørket), og herjet med leken og hun kom jo etter, men måtte nesten hive meg over båndet før hun fikk sjansen til å stikke igjen. Vet at hun har selvbelønning ved å snuse og lunte rundt i skogen med innlagte springerunder, og at det er et ganske sterkt instinkt i henne. I etterkant begynte jeg å tenke på hva som er den beste måten å håndtere slike “nedturer” på…: fortsette leke-treningen, eller gjøre som jeg gjorde - fortsette som en bånd-tur hvor vi trener kontakt. Det skal sies at hun hadde super kontakt på veien hjemover, og jeg svarte med å være positiv og glad, men ikke belønning utover det. Som sagt var jeg først rasende, så litt frustrert, og etterhvert begynte jeg å reflektere over hva jeg burde ha gjort.... Det jeg tenkte som en plan videre var:
1. LANGLINE!!!!
2. trene en plass som ikke er spennende - det er ikke lett -virker som hun finner noe spennende under hver eneste tyggiklyse eller gresstust...
3.???

Tenkte litt høyt rundt dette med Ghita og svarene er som alltid logiske, og konkrete løsninger på å ta tak i ting. Tar meg den frihet å klippe inn svaret fra Ghita.  (For hundefolk er jo ikke dette nytt, og ja jeg har og hørt det før – men det er ikke alltid så lett å omsette det i praksis når du trenger det – så ihvertfall trenger jeg å høre  det flere ganger og i den rette settingen); “I den situasjonen som du beskriver under (over) her er det ikke sikkert du hadde fått Cora i lek igjen - siden du tydligvis ikke var helt blid..... Da hadde jeg bare belønnt med godbiter når hun kom. Jeg belønner alltid hundene for å komme - også om de har stukket av. Jeg gjorde det veldig motvillig i starten, men ser at det har effekt. Dette for at det skal lære seg at det er hos meg det lønner seg å være. Når man ikke har et problem med dette lengre - da kan du variere.

Treningen (lydigheten) derimot ville jeg trent slik du sier på rolige, trygge plasser som trigger minst mulig annen atferd.

Jeg ville fortsatt med å leke med henne på forskjellige plasser, men da med langline på - og veldig korte økter. Du skal stoppe å leke mens hun er toppgira - og lenge før hun går lei. Da vil du få effekt av dette til slutt.

Trener du med andre så få dem til å holde Cora, mens du stikker og gjemmer deg - la det bli en lek og belønn masse om hun kommer og finner deg. Så kan du la henne gå igjen. Kjekt for eiere og hund – og dette er med på å bygge opp samspillet mellom dere.“

Så det har vi øvd på denne uka. Nye leker er innkjøpt – og jeg har “fristet”  henne med de inne (lekt noen få økter – hun leker så mye bedre inne) så hun vet at den er kjekk) og så lagt den vekk. Når vi går ut passer jeg på at hun ser den, men ikke får den, for så å finne den fram i ulike områder og settinger i løpet av turen. Hun synes det er kjekt – men foreløpig er det så mye annet også som er kjekt – under enhver busk og gresstust… :(. Nå regner det heldigvis ikke så mye lenger – vi har fått ingen grader og nesten storm, så ikke så ille, men ille nok til at Cora kjapper seg når hun må ut – så settingen er utfordrende nok. Det går framover, på søndag var vi i hundeskogen ganske så tidlig, og med ikke så mange folk var settingen perfekt for å trene i et miljø som var spennende nok uten andre stimuli, men ikke så spennende at ikke de nye trekk-ballene var interessante. Vi klarte noen få runder på mindre enn ett minutt, men leken var god med masse lyd og innsats og vi ga oss i giret tilstand. Noen av  øktene “måtte” hun avslutte med å enten sitte eller gå fri ved fot før hun fikk fri kommando – eller å få masse godbiter utover bakken. I mitt hode blir det da at hun gjør noe for å få enda en større belønning – friløp eller godbit, men hvis det er noen som har innspill på at det ikke er så lurt å kombinere – gi gjerne beskjed.

Må legge til at jeg på anbefaling har bestilt Kontaktkontrakten av Eva Blomfeldt for å få ytterligere kontroll på kontakten. Som sagt – føler den er  god, men ofte er den god fordi Cora vil at den skal være det – og ser at kontrollen skal ligge hos oss –. uten at hun merker at hun ikke bestemmer lenger :D Det kommer flere oppdateringer etterhvert…1 uke til neste treningskveld.

Flinke jenta!

Har slitt litt med Photoshopen (den ble ikke flyttet over til den nye PC min!!!) så derfor har jeg ventet litt med nye innlegg, for jeg vil gjerne ha med noen bilder. Så derfor tar jeg med noen fra tidligere tur. Her fra Sør-marka da Hundeskogen enda var "utilgjengelig":

Gibson og Cora utforsker gresset som titter fram
Cora fikk gå godbitsøk mens vi ventet på at Gibson skulle komme

Noe spennende i snøen...
En bokser var og på tur

Ting tar tid - så her kommer ihvertfall litt oppdatering i tekst! Cora er blitt så flink å gå i bånd, og ta trening, og innkalling! I hvertfall hvis vi ikke er i Sør-marka eller i Hundeskogen - da er det fokus på alt mulig annet - og hverken godbiter, meg eller noe annet gjelder - da er det bare LØPE!!!!

Vi går jo jevnlig på kurs i hverdagslydighet. Veldig rart når vi kommer dit - da er det aldri noe mas eller trekking - da er vi jo skikkelig på jobb! Forrige uke var det å trene inn shaping på kloss, og å følge etter/gå ved siden av eier iover en viss avstand, med fokus. Dette er litt konkurranselydighets-preg på, men fordelen med dette kurset er jo at du kan legge lista der du vil - avhengig av behovet du føler du har. Alle lærer ihvertfall hvordan du enkelst - og mildest - kan lære inn ferdigheter - og det er bra å kunne. Cora hadde ikke glemt klossen selv om det var i fjor vi hadde den framme her hjemme. Hun "frøys" på klossen, og ventet fint på fri-kommando før hun gikk av -90% av tiden. Gangen før der trente vi inn Doggy-zen og passering - det gikk også kjempefint - dvs på treningsbanen - alt er enklere der, men nå vet jeg at hun kan, det er bare å trene inn i andre forstyrrende miljøer også. Innkalling går også bedre; På anbefaling av John (sambo og partner til Karin på kurset noen kvelder) gikk jeg til innkjøp av ei hundefløyte. Jeg er ikke flink nok til å plystre, og lyden for innkalling funker jo ikke bra nok. To pift i fløyta og jenta kommer som ei pil! Men det er kun godbit som gjelder for å få henne til å holde seg fra å springe rett ut igjen - vi øver på å like leke like godt. Derfor kjøpte jeg en ny stor Wobba:


- de små har jo vært stor suksess. Merkelig nok er det ikke like stas å leke ute - inne er både den og den gamle "halen" superkjekke??? Dette er halen vi kjøpte etter kurset til Karin i høst:

I dag var vi på tur i hundeskogen igjen. Det er 3. gang siden julaften da vi klarte kunststykket å kjøre oss fast i snømassene, og ENDELIG er det blitt greit å gå igjen. Var der for ei ukes tid siden med Gunn og Embal, men da var det enda ganske så vanskelig å gå på issvullene, men ikke nå! Mange som synes Palmesøndag var en fin dag for tur - mange hunder og folk der i dag - skikkelig vårstemning. Gibson, Mira, India og oss + alle de andre. Herlig.

Vårstemning

Nå er det bare å komme igang med spor og agility igjen - HERLIG MED LYSE KVELDER OG VÅRDAGER -

og vår-aktiviteter -måtte bare ha dette med - Agility er for alle!

Bakpartskontroll og dagens gåte

Jeg har helt siden hverdagslydighetskurset prøvd å få Cora til å stå med begge framlabbene på ei bok for å trene utgangsstilling og bakåartskontroll. Dette blir jo en slags shaping.. Hun skjønner target og target på finger, men det er med snuten. Target med labben har blitt bare tull, for hun klorer og og graver og herjer med boka som er targeten. Vi begnte i dag også - og plutselig legger hun ene labben på og ser på meg! Jeg ble så glad og overrasket at jeg glemte å klikke - men hun fikk ostebit, da. og plutselig er det ikke problem lenger - nå går hun på med den ene labben med en gang - og ikke hvis jeg bare venter bittelitt kommer den andre opp også - og der står hun en god stund! Merkelig at det plutselig skjedde - vi har øvd nesten to ganger i uka i en måned nå - ikke så lenge for som sagt blir det bare herjing fra hennes side - men i dag skjedde det altså! Jippi!
Har gått en lang tur i ettermiddag også - i langline for å trene på innkalling over noen marker her - og i den lille skogen oppe ved skolen. Tror hun trodde at endelig fikk jeg lov å springe her - for å komme på innkalling - det var ikke kult - hagene til naboene mye kjekkere - uansett om jeg stod der og tedde meg som en dust med en liten pelsdott i snor (:-D). godt langlina er så lang - for etter et par ganger hvor hun brydde seg døyten og jeg hadde stoppet henne med foten på lina - reagerte hun ihvertfall på meg, men å komme tilbake det gadd hun ikke i dag sånn umiddelbart - hmmm vi har en liten jobb å gjøre der og - men nå har jeg jo fått bevis på at å bare fortsette og prøve igjen og igjen - så går det. Kommer en liten gåte her i dag og - så hiv dere med!

---------------------------

To fanger sitter i fengsel innelåst i en celle. Det er et ulåst vindu høyt oppe i cellen. Uansett om de står på senga eller oppå hverandre eller med andre hjelpemidler som fantes i cella så klarte de ikke å nå opp til vinduet så de kunne flykte. De bestemte seg derfor å grave en tunnel ut i frihet, men de ga opp da det tok altfor lang tid. Plutselig finner den ene fangen ut hvordan de kunne greie det ved å rekke opp til celle-vinduet allikevel. Hva var planen?

Lykke til!