Vårens aktiviteter

 

Vi må vel si at våren er kommet, selv om det fremdeles er kaldt og telen sitter godt igjen i bakken. Men det er lyst og fint og sola tar godt på dagtid. Bare herlig! Vi har hatt noen herlige turer i skog og på strand og har fortsatt å trene rally. Både moment trening og det å kunne trene og fokusere med andre hunder til stede. I tillegg må jeg bli trygg på at når vi har opprettet kontakten kan hun fint klare å gå uten bånd. Det har vi faktisk fått til – og det på Åsen med agilitytrening og valpekurs på andre siden av gjerdet. Skummelt men åå så kjekt. P å små og lengre turer har jeg også sluppet båndet og trent enkle momenter – og det på plasser som hun heller vil gå å snuse eller løpe. Foreløpig korte sekvenser men et sted må vi jo begynne. Der hun er flinkest er faktisk på Hellestø – men det må være etter at hun har tatt noen gode løperunder først – da er hun der.

Vi har litt aktiviteter inne også – og i vinter har Ellen trent Cora i å apportere leker og putte de i en kurv. Ikke så vanskelig, men apportering har vist seg å være litt tricky for meg å øve inn – for Cora tok av gårde med leken og hadde selvbelønning av høy grad.

Vi har også hatt denne Nina Ottoson aktivitetsleka – som skal ende opp i at hun kan hente en treklosse langt unna og putte i åpningen på toppen. Det skulle vært montert slik at når klossen datt oppi faller det ut en godbit, men det funker dårlig – synes bare at designet ikke er solid nok – og mye rom for feilbelønning og da blir det bare stress, så vi har belønning fra oss eller på gulvet.

Når jeg så hvor flinke Cora og Ellen var på annen apporteringslek tenkte jeg at jeg fikk prøve denne igjen – eller jeg lot Ellen prøve, og jeg filmet :). Ikke helt enkelt å forholde seg i ro når ting triller over gulvet – eller å vente på tur, men det går framover der også – men sånn ser det ut nå i hvertfall: Cora leker.

Kjekke jentene mine :)

03.03.13 – EN MERKEDAG!

Dette var dagen for de første offisielle NRL stevnene i NKK regi i distriktet. Og for en dag det skulle bli! Jeg har jo de siste ukene angret på at jeg var så overmodig å melde oss på – ikke bare ett – men TO stevner, og hadde som mål å i hvertfall få ett tellende resultat fra dagen.

Startet dagen med å våkne kl 0530! Vel skulle vi tidlig av gårde en søndagsmorgen, men …altså…kl 0830 var vi pakket og klare for dagen, og sommerfuglene flagret godt allerede. Mantraet mitt var at dette ikke var noe man kunne dø av, men vet nå ikke helt – kjente meg ikke helt i live der en stund!

Første stevnestart var kl 10 – i NRL regi og med kjære Kari Anne som dommer. Banen var enkel nok den, og kjekke deltakere var de alle der vi travet rundt og briefet banen. Sola var stått opp og egentlig skulle det bare være kos…

Vi var start nummer 4 og nervene hadde roet seg litt, men helt klart til stede. En relativt grei bane, og vi kom oss gjennom. Utofrdringen var som forventet kontakten – i tillegg kom et uventet problem – SITT!???? WTF – vi kan jo dette???? som sagt vi kom oss gjennom på et vis, men var redd jeg hadde klart å rote det til nok en gang og vi ville bli disket.

8 deltakere i klasse, 2 deltakere i klasse 2 og 1 i klasse 3 senere ventet dommen. Var mentalt innstilt på at vi måtte benytte oss av neste sjanse, men stilte opp med de andre. De få som disket ble ropt opp  - men så gikk hun videre til plasseringen og vi sto igjen fortsatt!??? Hæ? Joddaaaaa! Vi hadde klart oss – 158 poeng og et faktisk resultat! Utrolig! Gul fin sløyfe fikk vi også – vår første :) Tror ikke lettelsen kunne vørt større om vi hadde vunnet altså! En god del trekk som sagt –det meste på ett enkelt skilt – sitt- dekk- gå rundt, + litt stram line og snusing og noen repetisjoner – men pytt sann. Jeg ble en lykkelig deltaker akkurat da. Her er kritikken:

 

Fikk ikke med meg så mange av de andre deltakerne – men klarte å få tatt noen bilder Det var også noen fra ASTA FOTO som møtte opp og tok mange flotte bilder. De kan dere se her:

Karin og Claris

Jorunn og Gnisten

Sekreteriatet er på plss og gjør en god jobb:

Klasse to gikk – men da var jeg og Cora på luftings – så neste bilde er fra klasse 3 – der Kurt stilte alene:

Så våre kjære dommer:

Og vinneren av klasse 1 NRL stevnet var:

FICUS og GHITA – GRATULERER

og det med poengsum som kvalifiserer til direkte opprykk til klasse 2 – og det med minimalt med tid til trening – for Ghita har det jo så travelt med å lære opp og trene oss andre. R-E-S-P-E-C-T! Gratulerer så mye.

Nå var sola kommet godt opp på himmelen og det kom faktisk publikum! Både to og firbeinte. Her noen bilder av de skjønnasene som linet seg opp rundt ringen etterhvert:

                    

Enya - Cavalier (feiret 3-årsdagen sin her :)) –               og Ronja – DP – 8 år – hun skulle senere bli pokal vinner med 3. plass i
                                                                                         rekruttkonkurransen. Supert tatt i betraktning av at de fremdeles går på Ghitas
                                                                             Innføringskurs til Rally!)

                          

Hoola – Sheltie – de ble nummer 2. i rekrutt klassen!                  Zita og en agility collie følger nøye med!

Og så var det klart for stevne to – denne gang i SBK regi. Lite miljø – så nå var vinneren av klasse 1 i forrige stevne dommer :) Denne gangen hadde vi start nummer 3. Nervene var vel på et litt lavere nivå nå – vi hadde jo allerede klart målet vårt, men ble jo litt bekymret for å havne tilbake til vårt gamle nivå for på vei ut av bilen og bort til banen var det ikke mye kontakt å få. Hun hadde vært ute av bilen med jevne mellomrom, men utover det vet jeg ikke hvor mye hun klarte å koble ut – mange forstyrrelser rundt bilen på P-plassen. Uansett – det var jo bare å gå på. Utstyrt med strikkballen fikk jeg henne litt giret på vei inn på banen og så gikk vi bare. Venche fra Calvalierklubben filmet oss – og det var såååå kjekt å se:

http://www.youtube.com/watch?v=ObaQ8RdYHSk&feature=youtu.be

Her er kritikkskjemaet:

Som dere ser – ikke på langt nær så mange anmerkninger denne gangen og RØD sløyfe denne gangen – i tillegg fikk vi flott rosett – vi vant nemlig klasse 1 i dette stevnet! oooog i tillegg et smilefjes.

Kun 5 poeng i trekk – det betyr direkte opprykk til klasse 2 det! GULP! Vi kan klasse 2 øvelser – men de må utføres uten bånd/line. DER ligger den nye utfordringen vår. Enda tightere kontakt må derfor øves inn. Men jamen bra vi ikke blir arbeidsledige på treninger framover. Nå må nok langlina med på treninger – så får vi se når vi tør å hive oss ut i det!

Utrolig glad – selv nå et døgn etterpå.

her er rosetten vi fikk, og her er den på:

Cora var SLITEN etterpå; - sove oppe på sofaen,

- og nede på sofaen.

Og jeg – jeg nøt et glass av dette:

Det ble en lang dag – hjemme i halv fem tida – ca 8 timer senere – og da var det kun 15 minutter kjøring til og fra! Men du og du så kjekt. Masse kjekke folk både blandt deltakere og publikum, fint vær og ikke bare ett – men 2 tellende resultater :) . Godt jeg ikke fulgte magefølelsen om morgenen- den sa nemlig at det dummeste jeg kunne gjøre var å dra opp til konkurransen!

Tusen takk for alle som gjorde denne dagen minneverdig – Sandnes Brukshundklubb, Kari Anne, Ghita og alle kjekke som gikk konkurranse og som var med å dele dagen.

Snart konkurranse….iiiik!

Sa jo at jeg skulle komme tilbake til Rallylydigheten. Fra nyttår er jo Rally blitt en del av NKK sitt offisielle progeam, og i den anledning er Rally blitt lagt til på SBK sine treningstider. Mandager fra 19:00 og utover er det treninger på Åsen, og den 3.3 er det klart for første offisielle stevne her i distriktet –på Bogafjell – med deltakelse fra andre fylker også! Her har jeg altså klart å melde oss på. Det er litt skummelt, men også mer inspirerende å trene. For Cora og meg er det ikke nødvendigvis å trene inn øvelsene – selv om de sikkert kunne vært mer presise – det er mer det å få henne på. Jo da –dette har vi jobbet med ganske lenge – og allikevel er dette fremdeles  vår største utfordring for å lykkes i Rallyringen….

På Åsen trener vi ved Agility banen, og på feltet vi går har det vært kurs før oss. I tillegg er det i et populært turområde – så det er mye for en vaktsom og nysgjerrig lita frøken å forhol   de seg til.

På treningskveldene er det vel så mye kontakt og rotrening vi trener som akkurat det å gå baner. Det er fellestreninger for som regel 4-5-6 hunder – og noen trener uten bånd. Når Cora da går i bånd er det til tider duket for en del utfordringer, men faktisk mindre enn forventet, men det må sies at jeg har litt høyere puls når det er løse hunder i nærheten, selv om dette er verdens flotteste hunder, vet jeg ikke alltid hvordan Cora takler de. Og siden jeg er anspent smitter det jo over på henne….

Det har ikke vært lett å få henne i kontakt oppe på Åsen. Stevnet skal gå på Bogafjell der vi har trent en god del tidligere –og hvor det har gått ganske så greit. På tirsdag gikk vi tur med Gibson & Co i området og endte opp på grusbanen på Bogafjell skole. Cora var ganske så ivrig i starten på turen og trakk ganske så godt. I det vi rundet skolen og så banen skjedde det noe merkelig –hun tilbød kontakt og konm helt klart i treningsmodus….!!!??? Det er sikkert halvannet år siden vi tente der, men helt klart at hun forbandt stedet med trening. Så bra tenkte jeg –da er det kanskje sjanse for at vi ikke skal bli stående som helt idioter på søndagns konkurranse!

Oppmuntret av dette har jeg blitt veldig bevisst på å trene kontakt og belønne i alle settinger ute – om det så er på de korteste lufteturene.

Vi har også vært på noen bare springe bajas turer i hundeskogen i det siste. Da har jeg hatt med fløyta og trent litt innkalling. I skogen og på stranda har det vært vanskelig å få henne inn igjen – men også dette har blitt supert mye bedre.

Ann-Mari og Enya øver i tunnelen mens Cora og jeg trener momenter

På lørdag tok vi turen til Bogafjell igjen. Kurt fra Rallyen har startet Sandnes brukshundklubb og har treninger onsdager og lørdager – på Bogafjell – så her må man bare benytte sjansen. I tillegg hadde vi med oss Enya (Rose og Ann-Mari) som og har begynt på Rally. De har hatt to praksiskvelder på grunnkurset med Ghita, men syntes de var riktig så flinke. På lørdag var det litt problemer med kontakten mellom meg og Cora, men plutselig så løsnet det. Men ser at det hjelper hvis jeg byr skikkelig på meg selv og leker litt bajas og herjer litt. Det var nok av forstyrrelser på banen også – og flere hunder som hadde gått og som satt ved sidelinja – så jo da er optimist enda – og om det skulle gå skitt har det jo kommet mye annet godt ut av dette – kontakten med Cora og også mellom Ellen og Cora har virkelig fått et løft.

Her har vi funnet kontakten :)

Jeg fikk også låne Enya – kjekt!

Så da er det bare å fokusere mye på kontakt og leking og lek med forstyrrelser til neste søndag – så håper jeg at vi kommer derfra om ikke annet med et resultat og ikke bare oppmøte :) Og vi er klare for trening i kveld igjen

Fra Hundeskogen tidlig søndag morgen – herlig! Kan virkelig kjenne at våren kommer snart!

Tur til Dalevatn 20.01.13

Nyttår er overstått – og det gikk helt fint i år også. Tenkte jo kanskje at det skulle bli litt roligere siden vi valgte å feire nyttår på hytta, men det var nok av fyrverkeri der ute også – men ganske så konsentrert rundt midnatt. Men som sagt, det gikk helt fint. Det nye året startet med litt dårlig vær og influensa i familiene, så det ble ikke så mange turer i en periode. Nå når alle er på beina igjen har vi hatt mange fine turer i skog og strand nå når vi har hatt kaldt og fint vær over lang tid. Har aldri blitt til at kameraet ble med, men på søndag husket jeg det. Hadde avtale med Cecilie og Click og lille Noah om å møtes på Dale kl 10. Herlig, frisk søndagsmorgen – og ingen andre turister. Blei en del bilder – lar de fortelle om turen jeg :):

 

 

På vei oppover i skogen. Masse kjekt å utforske her

Click viser vei

Dette synet møtte oss da vi kom fra – ca 30 minutters tur i greit terreng

    Jippi – hardt vann!

     “Hmmm – skummelt jeg tror jeg holder meg på land jeg”…

“Halloooo – er vel ikke meningen å GÅ på vannet her vel!?”

Det gikk visst bra jo! Jummy – en til godbit!

Hva – har du enda mer til meg?

Fine Click tar en pust i bakken

Godbitsøk – Click sine….

På vei hjemover – en tur som kan anbefales – i nærområdet og akkurat passelig med en fint mål i enden – sommer som vinterstid. Spreke Cecilie hadde i tillegg Noah i meis, jeg syntes det var akkurat passelig med kun min egen vekt :)

I kveld er det Rallylydighetstrening på Åsen igjen – men det kapittelet får bli et eget.

ENDELIG!

På vårt tredje forsøk i årets vintercup – og det 5. eller sjette totalt klarte Cora og jeg å få til et samspill som gjorde at vi fikk et tellende resultat i et rallystevne! Kanskje ikke den beste scoren, men bedre enn 100 poeng (som man får for oppmøtt+ disk). Scoren ble 186 poeng – altså 14 poeng trekk. Så det er forbedringspotensiale, emn DU så kjekt det var å faktisk vite at vi ikke gikk over mål og var disket! Yihiiiii!

Det har altså vært totalt 3 kvelder. Første kvelden har jeg fortalt om. da var vært noe så usigelig vått og forblåst. Andre kvelden var det faktisk ganske så fint og tørt, men høstlige temperaturer. Da hadde jeg tatt med meg kjegler for å varme opp med -  i tillegg gikk vi en tur i området – både for nødvendige ærender, men også så hun skulle få stillet nysgjerrigheten på området rundt litt. Hun gikk med fin kontakt og på oppvarmingsrundene gikk hun fint og konsentrert og tilbød tjenester som jeg ba om. Var ganske så optimistisk da vi startet, men allerede på 3. eller 4. skiltet – en sitt vri 90 sitt gikk det galt. Banne gikk da paralelt med et gjerde med en liten gressbakke på utsiden. Det ble litt for interessant (i hvertfall mer interessant enn meg!) og hun datt helt ut. Prøvde et par-tre repetisjoner, men til slutt gikk vi bare videre. Alt etter det (og det før også for så vidt) var SÅ bra. Ghita kommenterte det også – at det var så synd med det ene skiltet). GRRRRRRRRRRRR!!! Hvorfor må det være sånn! Men uansett – jeg kunne se forbedringen fra første kvelden – og uten å ha hatt utendørsøvinger mellom 1. og 2. cup kveld skal man vel ikke forvente all verden. Ting kommer ikke på plass av seg selv!

Denne siste kvelden var P-plassen vi gikk på islagt – og det var flere minusgrader. Heldigvis hadde jeg brodder på! Nok en gang tok vi oss en god runde på forhånd, og varmet opp med kjegler –til og med når de andre var kommet – og hun virket nok en gang som hun var “på”. Vi var nr 3 ut denne gangen –og mens Gunn og Embla gikk tok jeg henne ut av bilen og begynte med enkle øvelser. Så var det bare å sette i gang! Til og med ligg på isbakken gikk fint!  JADA!

Prøvde å ta noen bilder men så mørkt og med så mange med reflekser på ble det ikke så mye å se på.

I tillegg til dette har vi hatt flere turer på Hellestø – og der ble det ihvertfall et fint bilde av tutta (og vinterbølgene på Hellestø)!

 

Ellers går no dagan. Jeg er ganske så stolt for vi begynner å få mer og mer kontroll på passeringene – men tør enda ikke slappe helt av rundt hushjørner eller hvis vi går på god avstand. Da er det belønning og kontakt-trening – men så lenge det ser ut til å hjelpe er vi jo på rett vei.

Alt i alt – en framgangsrik høst synes nå jeg. Nå er ikke det nye året langt unna – med alle de muligheter det vil bringe!

Rally Vinter-Cup

I går fikk vi vår første gjennomkjøring i en hel rally-bane igjen.

Dette er en uoffisiell konkurranse som Ghita har invitert til for å motivere til trening.  Og det var det da; vi har ikke trent rally siden gruppetreningene sluttet før sommeren – tror det var tidlig juni. Utfordringene våre på rally banen er jo ikke nødvendigvis selve øvelsene (jo da de kunne helt sikkert vært mer presise og kjappere i vendinger etc), men heller det å få henne til å fokusere og holde kontakten med meg. Som regel er det så mye annet rundt som kiler i neseborene eller “hvisker” i ørene hennes. Uansett- vi blir jo ikke bedre uten å trene, så vi stilte nå opp i går og gjorde vår runde i kl1 banen.

Det skal jo være en cup som går over tre kvelder så vi fikk ikke vite resultatet der og da, men med vår innsats i går vet jeg jo hva utfallet blir for denne kvelden. Men vi har to sjanser til til å forbedre oss, og nå kjenner jeg at lysten til å trene litt rally igjen kom tilbake. Det er jo en så kjekke 2- og 4-beinte der!

Vi får nok ikke tellende resultat denne gangen, men allikevel var det ikke helt bortkastet i regn og blåst på Buggeland skole. (Skiltene måtte vektes ned med steiner for ikke å blåse bort.) Cora hadde noen tilfeller hvor gress og bakken og et hushjørne var mer spennende enn meg, men hun kom på plass igjen og diltet med. Det som skar seg helt var sitt-foran-høyre/venstre- frem/sittt. Der hadde hun helt “glemt” at hun kunne sitte foran meg – ikke sånn halvveis på siden– og også at hun skal inn på den siden armen peker… Et par forsøk uten framgang – så vi gikk bare videre. Da var jo allerede løpet ødelagt – så etter det var det ihvertfall trening! Men hun klarte sitt – ligg-sitt – i det drittværet på kald, våt asfalt! Mot slutten var det enkel 8-kjegler –og nok en gang var det akkurat som om det var DA hun skjønte hva vi holdt på med. For etter det var det en stopp- vri 90 høyre – stopp – og den gikk så fint atte – så en 270 og så mål. Tror også kanskje at hun kjenner igjen den røde stjerna på mål – for da begynte hun plutselig å hoppe og vente på leka som pleier å komme!

Men altså – det må jo være mulig å finne en oppvarmingsteknikk for oss som gjør at hun skrur på før de 3 siste skiltene!? Har nevnt det flere ganger og tror jeg tester det ut neste gang – hvis det er kjeglene/mål-skiltet hun ser tar jeg det bare med og varmer opp med det etter litt kontat og svingteknikk. kan umulig bli værre!

Etter at de som gikk klasse 2 bane hadde gått fikk vi lov å trene litt i den banen. Hoppet over noen av ølvelsene og øvde heller på de vi ikke fikk til i første omgang. I tillegg øvde vi noen øvelser på frihånd mens de andre gikk bane. Vi holdt GOOOOOD avstand, og som sagt da hadde hun jo tatt på rally-hodet og det var ingen problemer hverken med stå eller sitt i front  og hun kom inn riktig både fra høyre og venstre…. Den tutta!

Uansett var det god treningsøkt – både med tanke på rally – og også med tanke på å kunne konsentrere seg med andre hunder i nærheten. I tillegg var hun kjempeflink å trene ro og kontakt ut av bilen – og bort mot bane-starten. Det har vi hvertfall trent nok på i løpet av høsten :)

Tusen takk for en kjekk kveld  til alle sammen – og nok en takk til Ghita som “gidder”.

Nyheter på menyen

De siste tre ukene har vi prøvd ut et nytt fôr : Markus Mühle og Markus Mühle – norsk. Det var Karin (igjen) som introduserte dette i små prøvepakker som godbiter på en av treningskveldene. Det var suuuuupergodt syntes Cora, og da slo vi til og kjøpte en hel sekk (15 kg). Prisen var rimeligere enn fôr fra butikken, og jeg har ikke sett dette fôret i noen butikker heller?

Det som er bra med dette er (rent sitat):

Markus-Mühle Naturhundefor er tørrfôrets svar på råfôring.
Via den skånsomme kaldpressingsmetoden beholder ingrediensene sine naturlige og sunne næringsstoffer.  I motsetning til mange produsenter bruker vi ikke varme for å produsere bitene med tørrfôr.
Ingrediensene i vår Naturhundefôr er nøye utvalgt av veterinærer for å gi hunden den samme næringen og gode stoffene som den fant i byttedyr,når den levde vilt.

Med Markus-Mühle får du med andre ord de samme fordelene som man oppnår med råforing, og det med ferdige biter som hunden din kommer til å elske.

Markus-Mühle Naturhundefôr er helt fritt for unaturlige tilsettingsstoffer,lokkestoffer og aromastoffer.  Bitene er laget for å sikre at hunden tygger maten, og ikke bare nærmest innhalerer den. Samtidig sørger de store og firkantede bitene for en god munnhygiene og mindre tannstein.

I tillegg til å være mat fra dyreriket er det også tilsatt andre matgrupper som hunder fra gammelt av også brukte for å “spe på” kosten med : 

Dear Dog Fans!
Dogs emerged thousands of years ago as so called hunters of prey. Their diet consisted of berries, herbs, grass, fish and insects, but their principal source of food was a variety of animals made up of not just meat but also bones, the bowels, humus, pre digested grass (plant food), fur etc. Dogs found in their natural state forage all the substances needed for a healthy life and development – unfortunately a fact often forgotten in the modern world.

Erfaringen så langt er at hun de første dagene syntes hun fikk litt liten mengde mat. Det skal kun gis 1,2% (?) av kroppsvekt. For vår del er det ca 180-200 g. Flere ganger prøvde hun å dulte til matskålen for å få mer mat oppi. Løsningen var å dele opp rasjonen i to og fylle på rasjon n r 2 når det var tomt. (Cora får mat kun en gang til dagen). Bitene er ganske store – så det er ikke mange biter, men i og med at de er store tar det lenger tid å spise – og da er det som for oss at de blir mettere av mindre mengde,

Et par dager tok det, og så var hun tilvendt til mindre mengder – og jo da hun blir mett. En annen merkbar effekt er at det var flere do-turer hvor de små svarte posene måtte brukes. Nesten som når vi legger om til rikere fiberkost. Ingen diare – bare hyppigere besøk. 2 dager ca – så var systemet i gjenge. Cora spiste før gress (i hvertfall et par ganger i uka) når vi var på tur. Noen uker oftere. Jeg har i alle fall hørt at hvis hunder spiser gress er det et tegn på at systemet og magen ikke er helt i lage, men etter nytt fôr kan jeg ikke huske å ha sett henne spise gress en eneste gang. Og fôret hun gikk på tidligere var ikke fra matbutikken – det var fra veterinær eller hundebutikk – og av kjente merker.

Bitene er som sagt store, men lette å dele – og derfor ypperlige til å bruke som godbiter også. Hvis de ligger i en blanding med pølser, hvitost og småbiter går alt ned på høykant, og det har blitt mindre foring med “usunne” godbiter.