Ny treningsgruppe!

For litt over to uker siden opprettet eieren til Frost – Cecilie –ei gruppe på fejsbokk som heter Trening i Sandnes. Og plutselig nå er det 13 (and counting) medlemmer der. Poenget er å poste om du har lyst på tur eller treningskamerater, og så er det bare å møte opp og delta. Utrolig mye enklere enn å ringe den, tekste den og endre tidspunkt og steder. Så langt har det vært to mandager hvor vi har satt opp rallybaner på skolen rett her oppe. Plassen er grei den, men nå etterhvert som mørket kommer krypende trenger vi et nytt sted med lys. Foreløpig er det lyst i 18 tida, så vi har fått noen gode økter. Forrige mandag var vi 4  2-beinte og  5 4 beinte (Embla, Frost, Thassie & Kinky og Cora). Da ble det litt rally, litt sosialisering av Kinky (dvergpuddel på 3 måneder) og litt trening av frivillig dekk under marsj for Frost. Veldig greit å få trent med forstyrrelser, for Frost trente ligg med lek og avstandsbelønning mens vi gikk bane, og det var folk som så på og biler som kjølrte forbi. På toppen av alt begynte et guttelag i fotball å trene på grusbanen rett nedenfor. Mye lyd og gjett hva; DE SPARKET EN BALL!!!!! Været da var som det har vært på nesten hver eneste rallytrening i hele år – øsepøse og mye vannpytter. Har gitt opp å håpe på at det blir så mye annerledes, så man får jobbe med det man har –ikke så mye annet å få gjort…

På søndag var Embla og Cora på stranda med eierne sine – og det var jammen greit for de hadde masse energi å brenne av. Gode og slitne da runden over jorder, utmark og sanddyner var unnagjort, ja!

I kveld var det igjen en gjeng som ville samles til trening; Renate med Tinka, Kristin med Hera, Ros-Marie m/Enya, Gunn og Embla, Monica m/ Gibson og oss. Alle disse fordi vi har klart å finne sammen via FB. Alle her kjente noen som kjente noen andre av oss – veldig liten verden dette er da? Superkjekt! I kveld var det rally, med relativt høy grad av forstyrrelser da det var turgåere, hunder som satt og ventet på tur og Ellen og ei venninne tok turen oppom for å se på alle de fine og flinke hundene. Ikke alle hadde prøvd rally før, men alle som ville fikk sjansen til å prøve seg, og vi som har gått noen runder lekte instruktører som best vi kunne. Det som var fint var at alle hadde litt bakgrunn fra lydighet eller Siddis-kurs – så det grunnelggende  ved innlæring og gleden ved å trene var absolutt til stede. Litt fellesdekk trening fikk vi også tid til, og masse godbit søk og leking. Ei trøtt jente her nå, men tror at hun som jeg hadde en strålende fin trening – NOK EN GANG I ØSREGN (periodevis).

Håper vi kan treffes regelmessig for både alvor og lek – og for de av dere som det passer for som ikke er i gruppa – den er åpen og gratis – så det er bare signe seg opp :)

Hundeskogen x 3

I løpet av den siste uka har vi vært i Hundeskogen hele 3 ganger! Både tirsdag, fredag og søndag. Like kjekt alltid for henne – og spesielt da vi gikk et stykke på et strekke vi ikke vanligvis går. Mistenker henne for å ha undersøkt denne på et av sine alenestreif, men ikke med meg. Da var hun så flink å stoppe opp for å se om vi var sammen og på riktig vei. Dette gjorde vi mens vi ventet å at Gibson skulle komme på fredagens tur– de sto fast i fredagsrushet stakkars. Alle på plass og vi tuslet den vanlige turen vår – heldigvis uten de anfallene hun hadde da hun og jeg gikk der på tirsdag. Da var hun skikkelig i dårlig humør – og ingen hunder var kjekke å hilse på. Det gikk greit så lenge de lot henne bare gå rett forbi med et lite snus, men da de begynte å hilse litt nærmere og å springe etter henne (kun lek) bustet hun og det rykket i leppa. Ingen utfall, men hun var ikke i humør til noe. Hun kommer tilbake om jeg roper på henne (om ikke helt på plass), men ikke denne dagen – da sprang hun sikk sakk og opp og ned – uten mulighet for meg til å få kontakt. Jeg tenkte at hun sikkert løp det av seg før runden var ferdig, men nei da. Til slutt satte jeg meg bare på en stein og stirret intenst i bakken. Hun var ikke lenger unna enn at hun så meg, så jeg regnet med (eller håpet) at hun ville bli nysgjerrig og komme bort. Etter noe som syntes som mange, lange minutter snek hun seg nærmere, og til slutt helt bort. Først da hadde vi øyekontakt og hun var “hos meg”. Så gikk det greit å ta noen kjappe belønningsrunder for  sitt og ligg og på plass før lenka kom på. På fredagen hadde jeg altså lært at det kanskje er litt lurt å trene kontakt med det samme hun går ut av bilen, men som regel så går det så greit i skogen at vi tar det som et “fristed”. Så mens vi venet på Gibson trente vi litt kontakt og gikk på vår lille mini-runde. Ingen problemer med kontakt og innkalling da. Stadig noe nytt man lærer…

På søndag skulle vi møtes en helg gjeng med Pinschere, men som ofte i sommer var ikke været på vår side, men vi var 4 “sett” som stilte opp – og nok en gang en ny Pinscher – denne gangen Luke (med Tine) som har flyttet vestover fra Oslo. Hyggelig jente og hyggelig hund, som gled godt inn i gjengen (Det lille bildet øverst er også av “nosy-Luke”):

 

(her har det “rotet” seg inn en labrador også, den fulgte med oss et godt stykke :)) Luke med grønn sele – Gibson helt til venstre og Cora i bånd så hun ikke skal stikke ned på P-plassen. Vi venter på India – og så var vi klare for avmarsj.

Gutta boys i farta!

Ble ikke så mange bilder. Høy fart blant dyra og mye regn gjorde ikke forholdene de beste, men vi håper på mange flere kjekke turer som på søndag – og med litt opphold ihvertfall!