GOD JUL!

Ja så er det dagen før dagen. Vi har fått masse fin nysnø, og litt minusgrader så det ikke blir sørpete igjen før etter den store kvelden ihvertfall. Har jo vært slik en stund nå, og det er ganske så herlig å ha litt skikkeilg vinter. Cora trives også i snøen – som dere vet fra før ikke så mye i regn – men snø er kult. De siste dagene har jo ungene hatt juleferie og i går da jeg kom hjem hadde Ellen tatt på henne langlina og bundet henne fast så hun kunne springe og herje med de to jentene uten å stikke av. De storkoste seg alle tre. Fange snøballer eller bare kave i snøen med ungene er såååå gøy!. Heiv ut saueskinnshalen med tennisball i enden til henne og ba ungene dekke den med snø – da ble den suuuuperkul. Til slutt ble det nok litt kaldt på potene for hun byttet på hvilket av bakbeina som skulle være nedi, så jeg tenkte det var llike greit at hun kom inn. Åpnet døra og ropte på henne – og som ei pil var hun der – uten lekehalen. Så sa jeg gå og finn den!  og hun ut i hagen igjen og jamen kom hun ikke med den. Hun mistet den en meter eller så i fra meg, da pekte jeg bare på den og hun plukket den opp og kom helt bort til meg før hun slapp (hun slapp uten kommando, da, men…) Kan hun ha skjønt noe allikevel? Jeg hadde jo ikke godbiter i hånda – så nøye hadde jeg ikke planlagt dette, og trodde vel heller ikke at det kom til å fungere (ja jeg vet – ikke den beste innstillingen) – så først måtte hun komme inn og ta av båndet før hun fikk godbit. Akkurat det var litt synd, for det var jo ikke optimal timing av godbiter, men sånn var det nå. Hun kommer jo ikke til å få godbiter for å komme inn døra flere ganger, men desto flere hvis/når hun avleverer lekene sine på dette viset. Nå er det kun noen få timer igjen, så litt julefri. Må nok jobbe i romjula, men sånn er det vel for mange i år. Vi får bruke de få dagene vi har fri til å ta noen små kjappe økter inne og ute. Takk for tips Kari Anne – skal bruke de og rapportere her!

I år har ikke Cora åpnet en eneste julegave – i fjor var det jo en kamp – for de der krøllebåndene er jo så kjekke! Men i år altså har de stått i poser på gulvet – hun har vært bortom for å prøve seg, men kikker fort opp på oss – vi kikker bare på henne så går hun videre. Juletreet og nissene som står på hylla i trappa derimot – nei se de – de er litt skumle. Men de har jo ikke flyttet seg på mange dager, så kanskje de ikke er så farlige allikevel – hun knurrer ikke til de lenger ihvertfall – og ikke har hun spist på den store som står på gulvet heller! Akkurat som jenta har blitt voksen/voksnere???

Legger ut julekortet fra Cora i år her og jeg, med de beste ønsker til dere alle!:

Vi tok jo noen med hund og barn også – og mens vi holdt på å ta bilder tok jeg noen av Ellen som leker med Cora:

Vis fullstendig album

Til slutt;  her er løsningen på den forsvunne tieren – selvfølgelig forsvinner ikke penger bare av seg selv:

de 20 kronene pikkoloen tar er med i betalingen (såvidt de vet) så da er det 30 kroner til overs, og ikke 20.
altså; 250 kroner for rommet + 20 kroner til pikkoloen + 30 kroner som de fikk tilbake = 300 kr

Julestria

Uff – det har visst blitt en stund siden jeg oppdaterte – dagene bare flyr unna i disse tider. Tror tutta merker det og. det blir ikke så mange lange turer for henne – det er mye som skal gjøres og mange aktiviteter det skal hentes og bringes til, og så blir det jo mørkt nesten før en kommer hjem fra jobb! Så hun er litt utålmodig rett etter middag (det er da vi pleier å ta oss en god tur), men har nå måttet finne seg i å vente litt, og også å få litt kortere turer. Men hun har jo mer energi som skal ut, og jeg har tatt fra NO brettene hennes og også prøvd meg på å lære litt apport innendørs. Vi har ett som heter Dog Turbo (tror jeg) – det er et brett vi arvet fra Gibson – hvor hun skal skyve klosser ned i et spor så kommer godbiten ut. Den har hun vært litt hissig på og bare gravd i “blinde”, men nå tror jeg hun har skjønt det – ihvertfall er hun veldig ivrig, – så pass at jeg snudde hele brettet så hun ikke kom til klossene for å få henne til å roe seg ned noen hakk. Da tok hun “skjeen” i egne hender og brukte den til klosse trening! Rett oppå med forlabbene og sto så fint som bare det – lenge – for det kom jo ingen godbiter. Belønte til slutt og fortsatte med mer klosse trening da – så fikk vi tatt litt av det også.

Apport trening hadde jeg jo tenkt å ta litt fatt i på nyåret. Vil gjerne sette opp en plan og høre med dere kyndige her ute om planen har sjanse til å lykkes og så sette den ut i livet. Men nå har vi altså begynt i det små. Det begynner med at hun går og finner en av de alldeles istykkertygde restene av et lekedyr og inviterer oss til lek. Men leken hennes er jo helst å dra og slite med oss – og hun gir seg sjelden før hun får gå av gårde med “byttet”. Det er masse lyd og innsats (det gjelder bare inne da – ute er hun ikke så keen på å leke), og hun kan holde på lenge – så lenge at det nesten tipper litt over for henne – altså bånngass oppetter sofaen og slenger vilt rundt seg med leka. Så da tenkte jeg at vi kan godt brenne litt energi, men da gjør vi det med lek/apport.

Det jeg har gjort da i noen dager er å få henne til å slippe og så sitte før jeg hiver den – hvis hun kommer bort leker vi litt og så repeterer jeg sekvensen. Det går bare et par ganger før hun ikke gidder det der. Så venter hun en liten stund og kommer med leka for å herje vilt, men det blir litt flere repetisjoner før det blir superleking – og så rydder vi vekk alt. Det er ikke mange minuttene som skal til før hun finner roen og slukner helt – så hun jobber visst mye i en kort periode da. Mens jeg satt og grublet på hvordan jeg egentlig skulle starte apport-treningen kommer Kari Anne med nytt blogginnlegg hvor hun skriver om en bekjent av henne som driver Amokk hundeskole, og hennes innlegg av 19.desember som heter “Ta tilbake kontrollen”. Må si at jeg kjente meg igjen på flere områder – eller kjente igjen Cora i noen av beskrivelsene der, så det skal studeres litt nærmere, for tror at nøkkelen til apport-treningen ligger i at hun ikke alltid gjør som hun vil, men at hun får det som hun vil (altså lek) hvis hun gjør som jeg vil først – skjønte dere tankemåten min?. Når vi er inne på lek og leke-trening så hadde jeg besøk av Cecilie med Frost her om dagen. Hun hadde et ærend i nærheten der jeg jobber, og siden Frost hadde ligget i bilen en stund tok vi oss en runde på ei lita mark her – litt mer ulendt enn jeg hadde sett for meg, men det gikk da på et vis. Hun jobber med å få lekelysten og –iveren opp på Frost – og har startet prosjekt "Super-kul". Sammen med Kari Anne sine kjekke treningsvideoer i “prosjekt avlevering”  får jeg nok av gode tips til opplegget mitt. Så vi kommer oss nok i mål snart.

Tar med en litt frustrerende gåte jeg – penger kan da ikke bare forsvinne, eller??? Håper dere og har lyst å bryne dere på litt hjernetrim i disse tider:

Tre menn var ute og reiste og bestemte seg for å overnatte på hotell. På hotellet fikk de vite at prisen på rommet var 300 kroner, så de betalte 100 kroner hver og gikk for å legge seg.

Senere oppdaget resepsjonisten at han hadde tatt for mye betalt siden rommet egentlig kostet 250 kroner, så han ringte på pikkoloen og sa han skulle ta 50 lappen og gi den til mennene.

Pikkoloen mente at det ville være vanskelig å dele 50 kroner på tre menn, så han tok like greit 20 kroner selv og gav hver mann 10 kroner.

Dette betyr at mennene betalte 90 kroner hver for rommet. 90×3 er 270 kroner. Pikkoloen tok 20 kroner. 270 kroner + 20 kroner = 290 kroner.

Hvor er den siste tieren?

Et lite jubileum

I dag 12.12.10 er det akkurat 2 år siden jeg dro til Stockholm for å hente Cora. Og fra den dagen har familien vår vært beriket med denne lille krabaten som har fått og tatt en stor plass i vår hverdag. Ja du kan si at de tar så mye plass du lar de få lov til, men hvorfor ikke la de ta del i alt, når du først har tatt de inn til deg? Ja da til tider tar en Pinscher mye plass og krever mye, men hva får du ikke igjen av spillopper og glede, og ikke minst hengivenhet for arbeidet du legger i hundeholdet! Cora er vår første hund, men uansett hva folk  har advart oss mot om å ha Pinscher som første  hund i en barnefamilie (selv om de ikke er så små) – det slo ikke til. Utfordringer og gleder står i kø, og hva er ikke herligere enn at hindere som du har jobbet mot i lange tider endelig lykkes -og to og firbeinte er i ekstase? Jeg fordi det lykkes, Cora fordi hun får de beste godbiter eller Skinneez ekornet sitt – hver med sitt :) Etterhvert som jenta blir eldre og jeg mer erfaren klapper jeg meg selv litt på skuldra og Cora får litt ekstra kos over ryggen for hva vi har klart, og jeg ser fram mot flere utfordringer. De trenger ikke være de største, men allikevel noe vi kan dele og jobbe sammen mot. Har blitt inspirert av å trene inn apport og avlevering etter Kari Anne sin treningsdagbok om avlevering. VI må begynne helt på skratch med å få henne til i det hele tatt å ta leke/gjenstand på kommando – og å ikke selv-belønne med å få tak i en leke å springe rundt og filleriste den. Litt greit at de kan leke selv, men og greit å kunne kontrollere den (når det passer deg). Kanskje det kommer oppdateringer på det og – etterhvert. Alle tips tas som vanlig i mot med takk :)

I dag har vi vært i Rogaland Rideklubb sin Ridehall/Stall. SBK agility avdelingen har leid seg vinterbane og det er åpen trening på søndager. I dag var det bare Cora og Gibson der, + en hel haug med hester selvfølgelig – og gårdshunder som var så flinke og gikk løse rundt eierne sine (de var utenfor og ikke inne på banen, da!), jeg hadde vært livredd-  det er nemlig godt trafikkerte veier rett ved banen, og vurderte ikke en gang å koble fra villstyringen min.Cora var i snøftehimmelen, Nesa pløyde i bakken og der var den så lenge vi gikk ute! Så kom Gibson og vi gikk inn i hallen for å trene litt hinder, tunneler og slalom. Det først som skjedde var  at hundene fikk løpe-anfall og sprang villmann der inne, og vi lot de få lov – siden vi var alene. Sikkert litt dumt, men SÅÅÅÅ gøy de hadde det. Vi klarte uten for mye strev å få de inn og i kontakt og klarte å få  lagt inn både litt hinder/kombinasjnstrening og litt enkelt elementer. Monica fikk Henning til å filme litt fra økta. Se så flink Gibson er blitt i slalom! I tillegg fvf og på plass. Ikke verst. Det hadde vi ikke klart for et halvt år siden – så både vi og hundene har lært litt de siste månedene!

En knapp time holdt vi på, men det var visst nok, for Cora har ligget strak ut nesten hele tiden siden da –bra det, siden det var håndballkamp på TV i dag- men gikk det bra – NEI!!! Det var faktisk den første tapte EM-kampen til Norge siden finale-kampen i 2002 – og det mot SVERIGE!!! Er det mulig??? Revansje på tirsdag sier jeg bare – kan umulig gå galt mot Ukraina – men man vet jo aldri!

Tenkte jeg skulle lage en  oppgave til ære for håndball jentene i dag – og det blir det uansett, selv om de ikke var på sitt beste i dag. Et fast innslag i desember har jo nå i mange år vært fantastiske håndballkamper og masse underholdning, men når begynte det egentlig? Jeg husker tider da ikke kvinnehåndball var så stort, men så snudde det. Så dagens oppgave er da som følger:

 

Hva het treneren som trente Norges Kvinnehåndball-landslag til den første mesterskapsmedaljen, og hvilken valør hadde den?  Og når var det – og hvor ble mesterskapet spilt?

Winter Wonderland

Først til svarene for gårdagens oppgave(r ): Fra Sandnes Garn sine Hostorie sider:

• I 1952 ble Marius-genseren lansert. Designet ble svært populært, og dette har vært det bestselgende designet i firmaets historie. Marius genseren fikk navnet sitt fordi den var strikket til alpinisten og verdensmesteren Stein Eriksens lillebror Marius. Stein Eriksen var på bildet av oppskriften. Marius-genseren har siden da vært et symbol på norsk ski- og utendørsliv.

Det må legges til at det er Rauma garn som har rettighetene til designet i dag. Det betyr at det er to vinnere – Kari Anne og Gunn :)

 

 

Så kommer det nå et utvalg av bildene jeg tok i Hundeskogen på torsdag da det enda var snø. I dag våknet vi til vind og regn og +5 grader – så nå er det ikke mer snø igjen! Men altså for bare 2 dager siden:

Gibson i farta!

    

Var det ikke herlig stemning?

Så et bilde fra en liten kosestund på veien:

 

Gibson ville og være med:

Vi tar gåter i morgen….

Min lille vokter

I går var dagen hvor snekkerne skulle komme tilbake og ta den siste finishen på vinduene. Jeg hadde jo tenkt å sette buret hennes inne i stua og lukke igjen stuedøra til gangen så hun ikke overfalt gjengen når de gikk ut og inn. Har en jobb hvor man til tider kanstrukturere sin egen hverdag, så jeg la opp til å ha hjemmekontor istedet, og tenkte vi fikk holde oss i stua mens de gikk rundt omkring. De har jo dørene åpne av og til både nede og oppe – så uansett måtte hun vært bak ei dør. Dagen beguynte som jeg “fryktet” – så fort de kom inn døra startet bjeffingen og hun klarte ikke å sitte stille lenge. Det er tre stykker – og når noen går forbi vindene, noen kommer inn – og de i tillegg snakker litt høyt til hverandre, da visste hun ikke helt hva hun skulle gjøre og sprang i skytteltrafikk mellom vindu og dør og kurven sin. Jeg prøvde å forholde meg rolig, men piping og lykkelig/litt angst bjeffing og varsling går meg på NERVENE! Begynte så med Kari Anne tricks og tips- motbetinging. Hver gang hun bjeffet heiv jeg godbiter utover gulvet. Skal tro hun kikket dumt på meg da! Får jeg snop for å varsle?! Litt usikker –  men det tok faktisk lenger tid før hun begynte på runden sin igjen… Gjorde det samme om igjen sikkert 4-5 ganger og til slutt la hun seg i kurven, men det ville være for drøyt å kalle det i en avslappet stilling :D. Da hun hadde sluttet med det verste maset og hun prøvde å roe seg ned hentet jeg båndet hennes – og da ble hun ihvertfall giret! – så da måtte hun legges seg i kurven med båndet på og så gikk jeg for å kle på meg. Vi tok en tur ut – og utenfor døra møtte hun snekkerne. De var heldigvis ikke så skvetne – men de ble imponert over energien til “den lille valpen”. Hun var bare glad for å se de og snuste og måtte hoppe litt rundt de – og det var det – så kunne vi gå på turen vår. En liten runde i nabolaget for å gjøre det hun måtte – så var det inn igjen. Og etter det – rett i kurven for å sove – hun hadde jo da jobbet i 90 miutter mer eller mindre med å “passe” på de. Så ett par timer etterpå skulle vi ut igjen for å treffe Monica og Gibson i skogen. Da åpnet jeg døra til gangen – håndverkerne var da i 2. etasje, men trappegrinda var åpen så hun kunne ha sprunget opp, men da kom hun bare tuslende ut på gangen, luktet på jakker og sko de hadde lagt fra seg, og satte seg fint ned – NO MORE YELLING!!! Hurra! Det samme var da vi kom hjem – rett inn i kurven og kunne ikke brydd seg mindre med de folka som vasset rundt omkring ute eller inne. Senere på ettermiddagen da de var gått hjem fikk vi nytt besøk av ei venninne av Ellen som hun har hilst på mange ganger, men uansett skal det bjeffes og baleres når det ringer på. Men i går – litt piping, før hun gikk rett i kurven og kikket på meg – og ja da – jeg strødde godbitene utover hele gulvet. Hun spiste de opp og gikk i kurven igjen – så sa jeg vær så god – så fikk hun hilse på besøket. Litt ivrig, men sikkert 90% lavere energi enn det vi har vært vant til. Det endte altså opp med en flott treningsdag, så jeg får ta en liten kveldsøkt å få gjort det som skulle vært gjort på jobben i går :) Det var verdt det!

Så julegåter – Kari Anne hadde rett nok en gang – svaret var 5 – du må bare regne deg bakover med motsatt fortegn fra sluttsvaret. Håper dere er klare for en ny – en litt annerledes denne gangen – inspirert av min andre store lidenskap – strikking:

  Hva heter dette mønsteret – og hvilken garn fabrikk har designet det? Og for de spesielt interesserte – når ble det første gang lansert?

I billedkavalkaden er vi vel kommet til påsken i år, altså mars (for å sjekke ut mars innelggene). Det var en måned hvor et fremdeles var litt snø igjen, men det begynte å tø opp. Vi hadde oss en god tur til Bjørndalsnuten, selv om været ikke var Pinscher vennlig:

Blåser godt her oppe!

Ellers noen turer i skogen:

 

Etter turen i skogen i går var jeg ganske så fornøyd med bildene jeg tok der ute, men skal skåne dere for mer akkurat i dag :)

Spor i snø

Først må jeg gratulere Kari Anne med svaret på forrige oppgave – hvis det er et hull er det jo ikke mer jord igjen  i det – uansett mål :) hi-hi.

Så litt om helgas aktiviteter: Lørdag skulle Cora og jeg møte Gunn og Embla i Hundeskogen. Litt glatt men foreløpig greit å kjøre opp – da var det enda ikke kommet snø. Vi hadde snakket om å prøve oss på litt sporlegging snart – lenge siden sist, men var litt usikre på om det var vanskelig for hundene på frost-marker? Uansett sa Gunn seg villig til å legge ut et par enkle spor om ettermiddagen som vi kunne prøve oss på på søndag morgen. Da hadde det ihvertfall fått ligget lenge, hvis det var vanskeligere å spore. Turen i hundeskogen var herlig og ikke så mye folk og hundene sprang og var så gode venner som aldri før. De har hatt noen tendenser til å egle litt på hverandre de to der. De har to ulike måter å leke fritt  på – Cora vil springe og vimse, Embla vil og springe men da for å ta igjen og brulte litt. Den ene like god som den andre – Cora springer fram og står klar til å stikke av – Embla står og passer på skogholtet hvor Cora kan tenke seg å komme ut og så – JIPPI! Men, men denne gang og sist gang har det ikke vært noe tendenser til å komme på kant. Men ei god økt blei det, for Cora var ganske så fornøyd og rolig resten av dagen. Uvanlig rolig, men kanskje hun nå endelig har begynt å bli “voksen”? Må ikke si det høyt – da går det kanskje over. På lørdags ettermiddag fikk jeg først en beskjed om at sporene var nå lagt ut, så rett etterpå – de snør ned! Det er ikke langt fra Gunn til meg, men vi hadde enda ikke fått noe snø, så jeg tenkte at det umulig kan bli så mye – og vi valgte å prøve allikevel. Søndagsmorgen pakket vi derfor for spor og dro opp. Det var mer snø der enn hos meg – og faktisk så mye at vi ikke kunne finne igjen klypene – ikke en gang de for spor-start!. De lå utover ei stor mark, så markørene var jo og festet under snøhøyde – enda en grunn til å legge ut spor i beskoget terreng :) Så  kom vi på den glupe ideen å slippe hundene løs og se om de fant de selv, eller ihvertfall antyde at de fulgte noe – men den gang ei – de spant rundt på marka og spor var vel det som var fjernest fra de! Vi tuslet nå rundt der og Gunn fant den ene sporslutten – en gul pipeball, men ikke antydning til noe annet. Vi får vente til våren og gå å plukke klyper før de skal pløye (hvis det er ei mark som pløyes? Ha’kke peiling på gårdsdrift jeg???). Hadde ikke med kameraet, men siden det er årskavalkade tar jeg med bildene jeg tok da de lekte på marka der i romjula i fjor:

Vis fullstendig album

Det var den gangen. Cora var jo i himmelen også nå. På gården er det kyr og sauer, samt katter og kaniner – så det var mange “forlystelsesspor” å følge – og hun markerte nesten over hele – kanskje det er hennes måte å  lage ønskeliste på? I stedet for spor, tenkte vi å prøve noen elementer fra rallyen. Jeg har bestemt meg for å få henne kjappere ned i ligg – den har vært seig, og særlig utendørs. Ligg og bli har hun også vært stri på – for en ting er å legge seg på fuktig og kald bakke – en annen ting er å bli der! Begynte med litt fri ved fot og holdter – litt vankelig å komme “på” – for vi var jo på den kjekke plassen – hadde nesten ikke tid – men så kom det seg. Så var det “ligg”. Fremdeles noe tregt, men hun gikk ned – flere ganger og etterhvert som godbitene drysset - raskere og raskere – og jeg kunne til og med få til ligg-bli –gå rundt! Yeah! Faktisk så var Cora den minst pysete av jentene i dag – tenk det! Så var det litt løping igjen – og så innkalling for å gå hjem – da kom det til tumulter mellom jentene. Hadde tidligere belønnet begge to fra egen lomme, men da med at de måtte sitte og vente på tur. Nå dro jeg bare opp belønningen, og Cora syntes Embla var vel nærme godbitene “sine” og sa tydelig fra om det – men Embla ville også ha – hun hadde jo fått før og tok igjen. Ble faktisk litt forfjamset og skremt med en gang, men vi klarte nå å få skilt de og roet de av. Begge hundene var litt spake og i hvertfall jeg litt skjelven etterpå. Embla hadde fått ei lita rift akkurat ved øyekroken, om det var tenner eller klør er jeg ikke sikker på men håper det går bra og at det ikke blir betennelse eller noe. Cora hadde ingen skraper så vidt jeg kunne se. Hundene var litt flate etterpå og Cora vill faktisk inn i bilen – noe hun vanligvis er treg med å få inn, hun vil som regel springe mer. Lessons learned from this: de hadde holdt på i over en time med lek og springing, For Cora var det jo utrolig mange nye lukter og steder – så hun var nok sliten og litt “høy”. Og så det at de begge skulle få godbiter uten at jeg roet de av og ba de vente gjorde nok sitt til at det trigget ressursforsvars-mekanismene.  Så ikke mer av den type belønning og setting. Kunne gjerne vært foruten de siste minuttene der, ja, men vi får legge det i kunnskapssekken og gå freidig videre.

Så til dagens utfordring (dette er en som er med i ungenes nøtte-kalender :) ):

Hvilket tall skal spørsmåltegnet byttes ut med?

a) 5 - b) 6 - c) 12 - d) 2

 

 

 

   LYKKE TIL!

Nye muligheter

Monica var kjapp og flink i går. A+ til deg. Kjekt at det er flere enn meg som synes det er kult med litt hjernetrim. Dagens lille utfordring er inspirert av aktivitetene rundt huset vårt i høst:

HVOR MYE JORD ER DET I ET RUNDT HULL SOM ER EN METER DYPT OG EN 1/2 METER I DIAMETER?  Kanskje det er på tide å ta fram kunnskaper fra barndommens dager, eller…?

Når vi snakker om huset – de har jo  nå holdt på i ca 10 dager og nå er alle de nye vinduene inne. Skulle gjort siste rest i dag, men så var den ene snekkeren blitt syk, så de må ta det mandag. Det er ikke bare, bare. Disse dagene hvor de har vært her, har Cora vært med Stein på jobben. Jeg tror faktisk ikke at hun hadde gjort de noe alvorlig, men hun varsler veldig bare de går på utsiden, og hvis hun skulle vært hjemme alene med de fremmede som bare kommer rett inn??? det som da er kjipt når de må komme tilbake på mandag er at da kan ikke Cora være med på jobb – så jeg har et lite dilemma. Skal prøve  å få det til slik at jeg kan jobbe hjemmefra, men hvor effektivt det blir med masse håndverkere rundt ørene…?

Hva ville dere gjort (og nei da det er ikke en del av dagens gåte :) – latt henne være i stua nede – der skal de ikke inn – men samtidig er det glassdør der så hun ser de jo, og også vindu ut i hagen og så ille som hun varsler er jeg redd hun ødelegger ting der inne i ren frustrasjon? Ellers må hun ligge i buret med stengt dør – men det blir noen timer. Alternativet er å la henne gå i gangen nede som vanlig og be de gå inn/ut  døra oppe, men tror hun hadde blitt like stressa av det….pluss at de er ikke helt ferdige nede enda heller…

Kikket i bloggen for februar – og det var en relativt rolig måned. Snøen lå jo fortsatt så vi hadde oss noen turer i Melsheia med de nye skiene vi gikk til anskaffelse av – og så hadde vi en søndagstur på Hellestø med Pinscher gjengen – et lite minitreff:

Se så liten India var! Helledussen…

Nå er det plutselig fredag, og har tur-avtaler for helga så det skal bli kjekt. Mon tro om det blir med eller uten snø? Og så må det kanskje bakes litt også snart?

Da var det tiden igjen…

Desember har begynt og tenkte å fortsette litt i samme stil som i fjor med litt julegåter av ymse karakter. I fjor var det litt “surmuling” fordi det var mattenøtter (noen av de), men det betyr jo bare at det er noe man kan bli bedre på – så her har dere sjansen i år igjen. Jeg har til og med laget nøtte-kalender med logiske og matematiske nøtter til ungene mine jeg. De får belønning for hver nøtt de klarer å løse. Kan nok ikke love dere det samme, men man vet jo aldri??? Kjekt hvis dere vil være med å leke, da.

Årets første – begynner i litt enkel stil:  Hvordan fortsetter denne tallrekka? 1, 1, 2, 3, 5, ?, ?

I tillegg tenkte jeg å lage en liten årskavalkade i bilder og presentere litt utover i desemberbloggingen min. Greit å få en oversikt for min egen del tenkte jeg. Se hva vi har gjort hvor langt vi har kommet og hva vi har igjen? 

Vi starter med januar i dag:

Vi hadde jo en god, “gammeldags” hvit jul i fjor og den fikk vi utnyttet til både skøyter og ski:

 

Skøyteis på Stokkavannet…

…og kjekke skiforhold i Sirdalen (selv om det var litt kaldt nyttårsdagene!) Vi lærte hvertfall at Cora synes snø er supert – og at hun fint kan brukes til familieaktiviteter om vinteren også – f.eks trekkhund opp de bratteste bakkene.

Og så gikk vi jo til anskaffelse av potesokker (hi-hi) – må legge ut filmsnutten her igjen selv om den ikke er av beste kvalitet: