Det er kjekt!

I dag la vi optimistisk i vei for å trene på de tingene vi fikk til i går, og for å bli bedre på det vi ikke hadde helt kontroll på. Fint vær i dag og, men litt kaldt og så er det kommet et surt drag i lufta. Tok på langline fra starten, men slapp henne ikke helt fritt fra starten av. Ikke vet jeg hva hun var laget av i dag, men makan til flink hund er det lenge siden jeg har opplevd på tur. Vi endte opp på fotballbanen der vi hadde våre første frustrerende lekerunder for et par uker siden, men i dag var det full fokus. Lina hang bare etter, jeg trengte ikke en gang å trø på den. Vi begynte med en liten snuserunde før jeg kalte inn og så gikk vi fvf og ned i sitt. Godbit og videre i fvf. Så sitt og dekk. Flere ganger spratt hun opp igjen og forventet belønning, men da gikk vi et skritt til – så i sitt – ned i dekk – og jeg la belønningen ned 1 cm fra nesa hennes og sa vær så god. Litt videre i fvf og så sitt og bli mens jeg gikk rundt. Nå satt hun helt til jeg bøyde meg og ga godbit. Så litt springing og leking før ny innkalling og på plass. Mens vi holder på med vårt kommer det først to folk på gangstien. Måtte kikke på de og så rett tilbake i kontakt. Rett etter på kom det to folk med to hunder. Da trakk jeg oss litt i utkanten av banen uten at hun nølte med å komme etter. De slapp hundene sine og de herjet, Cora fulgte godt med før hun kikket på meg og da kylte jeg leka av gårde og sprang om kapp med henne. Funket – JIPPI!!!! Vi holdt vel på i 20 minutter med bli og venstresvinger uten å sleppe bakenden mot bakken – så bandt jeg henne mens jeg la ut godbiter for frisøk (etter “oppskrift” fra Ghita). Hun fulgte veldig nøye med, men da jeg slapp henne vimset hun bare og fant kun et par – og så kom hun tilbake og ville ha mer…??? Så la jeg ett til – men i snøen så jeg kunne se hvor jeg hadde gått og dermed hjelpe hvis det skulle trengs (det første var på en bar gressflekk og jeg klarte ikke å finne de igjen i skumringen). Hun tok dette bedre, men det var jo andre som hadde gått på samme sted så hun fulgte de luktene også. Jeg så jo at hun sporet, men ikke bare i mine spor, men, men…aktivisering var det ihvertfall. På vei hjemover gikk hun med hele langlina slakk, men jeg holdt i i tilfelle det skulle komme biler. Det vi altså øvde oss på i dag var fvf, bli-posisjoner, venstre svinger, kontakt og innkallling. Ikke verst for en liten times tur. Glade og fornøyde slapper vi av i sofaen her. Jeg har sagt det høyt og har enda planer om å melde oss på til vår-cup stevne den 28.3 (iiiik). Har sendt av gårde innmelding til NRL for det må vi nemlig være. Så synes jeg å huske at etter at Kari Anne var på dommerkurs kom det noen presiseringer av noen øvelser. Så må jeg ta øvelsene etter tur og evt legge en taktikk for en evt start – hvis det er noe jeg vet vi ikke har inne er det vel lurere å gå forbi skiltet i stedet for å bruke tre “vegringer” – da er vel sjansene for disk stor. Det er målet nemlig –å gå uten disk – så får poengene blir som de blir.

God økt!

I dag var det klart for rallytrening igjen. Vi har jo ikke øvd så mye på momentene de siste ukene, for leksa var jo å leke – eller å få i gang leken og kontakten/interessen. Vi har jo klart fint vær for tida, om enn noe kaldt, så sammen med Monica og Gibson la vi inn en liten tur på Hellestø før treningen i dag. Med litt bedre vær og litt avbrent energi håpet jeg virkelig at det ville gå bedre på treningen enn sist gang. Det var også flere på treningen sist gang, og det er alltid kjekt å bli kjent med nye folk og hundene deres – 2 andre i dag utenom Gibson og Cora. Og det var en skikkelig god trening i dag følte jeg. Og det tror jeg alle følte. Med bare fire ekvipasjer kan Ghita få gjort den jobben jeg føler hun har lyst å gjøre også – nemlig å gi oss individuelle tips til forbedring. Samtidig er det veldig nyttig for oss som ser på å høre kommentarene. Jeg hadde ihvertfdall noen aha opplevelser i dag – både med tilbakemeldingene fra Ghita og fra å se på de andre som gikk – så da er det bare å hive seg rundt og legge til moment-trening, belønningstiming til lekeleksene våre :) Her er lista som jeg tror må være vår første prioritet:

1. Belønning for “bli”-posisjon og ikke når hun har reist seg. Dette for å unngå at hun reiser seg for å ta godbiten før momenten er over (når jeg sier den er det).

2. Passe på at ved venstre svinger/vendinger at hun får belønning når hun går helt rundt uten at bakenden detter nedover (på vei ned i sittestilling). Hun har tendenser til å ville sette seg når tempo blir lavere fra meg og hun må vende “på innsiden”

3. Fortsette å jobbe med fvf/kontakt/leking

Når det skal sies, var jeg veldig fornøyd med en del ting i dag også – så jeg lager ei liste over det og jeg, for motivasjonen sin del :)

1. fikk henne i lek. Med det samme vi kom til Hellestø (før treningen) prøvde jeg å leke, men da var hun ikke interessert. Så gikk vi noen runder på P-plassen og hun fikk gjort sitt fornødne og fått vekk den verste nysgjerrigheten – og så etter en liten løperunde på stranda var hun ganske gira på leken. Hun fikk ta den med seg å springe, men hun kom tilbake med den. Ikke perfekt avlevering, men det har jeg heller ikke vektlagt. Da jeg tok henne ut av bilen på trening var hun sååå kjekk og ville dra i leka med en gang. Jeg løp også med henne fra bilen og ned –og hun kom raskt i kontakt-modus.

2. Siden kontakten var satt gikk hun fint fvf, men 1. runden var hun (og jeg) ikke helt i synk.

3. Jobbet litt etter 1. runden mens de andre sto på P-plassen, uten hunder, og hun fokuserte på meg :) og vi fikk prøvd ut et par ting som Ghita hadde på pekt på runden vår.

4. 2. runden gikk mye bedre – og her var det bare min egen dårlige timing på belønning som gjorde at hun ikke gikk perfekt – igjen i bli-posisjonene.

5. Så og har sett tidligere at jeg må holde litt tempo på runden – og det var også noe som jeg så på noen av de andre i dag og – og mener selv at jeg begynner å finne balansen mellom tempo og ytelse.

Så hvis du kikker innom her Ghita må du si fra hvis det er flere ting vi bør være oppmerksomme på, men takk for en kjempekjekk kveld. En hilsen til iskalde Monica og Gibson også – både for tur og god innsats!

Leketid

På forrige mandag fikk vi jo i “lekse” å lære oss å  leke – og denne gangen gjelder det både meg og Cora. Vanligvis er det jo lekser til eieren :D. Så da er det bare å ta seg selv i nakken  og Cora i langline å starte. Vet at det er flere som har hatt lekeprosjekter med sine kjære firbente –og nå er det altså vår tur :) Hun er jo ei jente som liker å være “interaktiv”, men det er inne. Ute er det så mye annen belønning at vi mennesker kommer litt i andre rekke; Hun vil heller tusle og snuse rundt på egenhånd – og ikke minst SPRINGE bananas. Og nei da – det er ikke vanligvis ei ri som går over – helst overalt - hele tiden. Sikkert en innlært greie, vi bare vet ikke helt hvorfor det har blitt sånn – litt genetikk inne i bildet, men også sikkert fordi vi ikke har satt grensene fra starten av – så nå må det startes på nytt. Oppdraget er som følger; Cora skal synes det er kult å være med meg, men hun skal gjøre det frivillig –ikke som en “kommando”. Jeg la lystig i vei forrige tirsdag. Da var det regn og ikke et vær noen av oss synes det er kult å å gå ut i. GÅ ut  i – når vi først er ute – glemmer Cora at det er litt kjipt – hvis hun får bestemme hva som skjer… Det som skjedde var: Vi trente på fotballbanen. Den ligger rett ved et lite skogholt Cora ofte får gå i langline. Vi trente leking - både med leke og herjing med meg. Alt gikk bra en stund - plutselig kom hun mot meg – hun så ut som hun hadde kontakt - og jeg hoiet og herjet (og trodde vi lekte), og så plutselig skjærer hun ut og stikker!!! og hun var ikke i langline en gang (litt lite planlagt av meg det, ja :( ) Så er det som hun har “tittern på hjørnet”; for hun holder kontakten, men på så lang avstand at jeg ikke kan nå henne - og så piler hun videre. Jeg sprang motsatt vei (selv om jeg ikke kunne se henne i mørket), og herjet med leken og hun kom jo etter, men måtte nesten hive meg over båndet før hun fikk sjansen til å stikke igjen. Vet at hun har selvbelønning ved å snuse og lunte rundt i skogen med innlagte springerunder, og at det er et ganske sterkt instinkt i henne. I etterkant begynte jeg å tenke på hva som er den beste måten å håndtere slike “nedturer” på…: fortsette leke-treningen, eller gjøre som jeg gjorde - fortsette som en bånd-tur hvor vi trener kontakt. Det skal sies at hun hadde super kontakt på veien hjemover, og jeg svarte med å være positiv og glad, men ikke belønning utover det. Som sagt var jeg først rasende, så litt frustrert, og etterhvert begynte jeg å reflektere over hva jeg burde ha gjort.... Det jeg tenkte som en plan videre var:
1. LANGLINE!!!!
2. trene en plass som ikke er spennende - det er ikke lett -virker som hun finner noe spennende under hver eneste tyggiklyse eller gresstust...
3.???

Tenkte litt høyt rundt dette med Ghita og svarene er som alltid logiske, og konkrete løsninger på å ta tak i ting. Tar meg den frihet å klippe inn svaret fra Ghita.  (For hundefolk er jo ikke dette nytt, og ja jeg har og hørt det før – men det er ikke alltid så lett å omsette det i praksis når du trenger det – så ihvertfall trenger jeg å høre  det flere ganger og i den rette settingen); “I den situasjonen som du beskriver under (over) her er det ikke sikkert du hadde fått Cora i lek igjen - siden du tydligvis ikke var helt blid..... Da hadde jeg bare belønnt med godbiter når hun kom. Jeg belønner alltid hundene for å komme - også om de har stukket av. Jeg gjorde det veldig motvillig i starten, men ser at det har effekt. Dette for at det skal lære seg at det er hos meg det lønner seg å være. Når man ikke har et problem med dette lengre - da kan du variere.

Treningen (lydigheten) derimot ville jeg trent slik du sier på rolige, trygge plasser som trigger minst mulig annen atferd.

Jeg ville fortsatt med å leke med henne på forskjellige plasser, men da med langline på - og veldig korte økter. Du skal stoppe å leke mens hun er toppgira - og lenge før hun går lei. Da vil du få effekt av dette til slutt.

Trener du med andre så få dem til å holde Cora, mens du stikker og gjemmer deg - la det bli en lek og belønn masse om hun kommer og finner deg. Så kan du la henne gå igjen. Kjekt for eiere og hund – og dette er med på å bygge opp samspillet mellom dere.“

Så det har vi øvd på denne uka. Nye leker er innkjøpt – og jeg har “fristet”  henne med de inne (lekt noen få økter – hun leker så mye bedre inne) så hun vet at den er kjekk) og så lagt den vekk. Når vi går ut passer jeg på at hun ser den, men ikke får den, for så å finne den fram i ulike områder og settinger i løpet av turen. Hun synes det er kjekt – men foreløpig er det så mye annet også som er kjekt – under enhver busk og gresstust… :(. Nå regner det heldigvis ikke så mye lenger – vi har fått ingen grader og nesten storm, så ikke så ille, men ille nok til at Cora kjapper seg når hun må ut – så settingen er utfordrende nok. Det går framover, på søndag var vi i hundeskogen ganske så tidlig, og med ikke så mange folk var settingen perfekt for å trene i et miljø som var spennende nok uten andre stimuli, men ikke så spennende at ikke de nye trekk-ballene var interessante. Vi klarte noen få runder på mindre enn ett minutt, men leken var god med masse lyd og innsats og vi ga oss i giret tilstand. Noen av  øktene “måtte” hun avslutte med å enten sitte eller gå fri ved fot før hun fikk fri kommando – eller å få masse godbiter utover bakken. I mitt hode blir det da at hun gjør noe for å få enda en større belønning – friløp eller godbit, men hvis det er noen som har innspill på at det ikke er så lurt å kombinere – gi gjerne beskjed.

Må legge til at jeg på anbefaling har bestilt Kontaktkontrakten av Eva Blomfeldt for å få ytterligere kontroll på kontakten. Som sagt – føler den er  god, men ofte er den god fordi Cora vil at den skal være det – og ser at kontrollen skal ligge hos oss –. uten at hun merker at hun ikke bestemmer lenger :D Det kommer flere oppdateringer etterhvert…1 uke til neste treningskveld.

Klar-ferdig-GÅ!

Da har vi den første Rallytreningen for sesongen unnagjort. Gledet meg litt til å komme i gang igjen, og var ved godt mot selv om værgudene bestemte seg for å slå til – ikke bare regn men og heftige sluddbyger sammen med litt vind var det under trening i går. Vi var der god tid i forveien for å få en runde i skogen før treningen begynte. Ikledd godt regntøy, lue og votter og Cora i dekken la vi i vei. Ikke så langt av gårde før jenta begynte å pingle ut og ville snu…hmmm- dette kunne jo bli en interessant kveld.På treningen var det ikke mange som møtte – det var oss og ei skjønn lita Schnauser dame på to og et halvt år med sin eier. Heller ikke denne hunden var spesielt glad i rufsevær. Jeg prøvde meg på en av banene som Ghita hadde satt opp, men Cora var litt dorsk og uinteressert, samt at det som var i buskene var mer interessant. En av grunnen til at Ghita delte treningene var at vi nå er så mange og for å få gitt hjelp og innspill til alle valgte hun å gjøre det slik, og jeg ihvertfall synes dette høres ut som en god plan. Spesielt i går var det greit – vi fikk mye oppmerksomhet fra Ghita både vi og schnauser følget. Ghita ga oss begge i lekse å leke og gire opp hunden skikkelig, men mot oss – ikke så gira at de tar helt ut og mister konsentrasjonene, men pass til at de vil fokusere og jobbe med oss. Spesielt er dette viktig når de synes at vær og føreforhold kun tilsier å ligge i kurven foran peisen – ikke tråkke rundt på asfalten og i tillegg måtte SETTE SEG NED! Så det er det vi skal ha inn til neste gang. Kanskje ikke så viktig i forhold til skiltene på banen, men veldig viktig i forhold til motivasjonen til å jobbe på banen. Vi har jo heller prøvd å få Cora roet ned for at hun skal klare å holde kontakt – ofte blir hun jo litt ivrig og vil gjøre sine egne ting, men da er cluet at det DU gjør er så kult at hun vi “ha mer” og dermed jobber for det – for hun kan jo kommandoene (stort sett). Så i dag skal hun få ny leke – for i går var den ellers så populære skineezen lite interessant etter at den var blitt klissvåt etter noen runder i pyttene. Så en draleke med pip som ikke suger opp alt vannet må vel bli bra. Gjerne to like var tipset – så hvis de holder på med den ene kan du ta fram den andre og lokke de inn igjen :)  Akkurat nå skinner sola, men varer sikkert ikke lenge – så vi får nok øvd oss litt i dag allerede .) Superbelønningen for oss begge vil vel bli å komme inn, ta på tørre klær og fyre i peisen!

Rally i regnvær

I går mens jeg var på jobb skinte sola så fint og jeg hadde tenkt å ta en tur i skogen eller marka, men før dagen var omme hadde været skiftet og en langtur fristet lite. I stedet la jeg en liten mental plan på vei hjemover om å ta en liten runde og ende opp på fotballbanen på skolen her og ta en liten økt med rallylydighet. Treningene starter jo opp på mandag, og om ikke lenge er det satt opp vårcup. Tror jo pr i dag at det er mulig for oss å starte der – men vet jo ikke hvor langt en er kommet før man prøver – sant? Været var ikke særlig innbydende, men jeg fikk satt opp noe kjegler, men skiltene droppet jeg, og tok noen øvelser som jeg vet vi ikke har øvd mye på; ett steg til høyre under marsj, 270 grader høyre/venstre, fri ved fot over lengre perioder – med varierende tempo. Til slutt tok vi to runder slalom (eller det heter vel dobbel 8), og siden kjeglene sto der – spiral. Da jeg kjøpte kjeglene, kjøpte jeg små markørkjegler (som ofte sees ved fotballtreninger) – tenkte at da var det mindre volum å drasse rundt på – kanskje ikke de beste – for da er det vanskelig å se om Cora faktisk går rundt de og ikke tripper lett over – men det er vel en treningssak – å vite hvordan svingene mine må være for å få henne med meg uten å touche kjeglene. Jeg avsluttet med litt innkallingstrening. Hele turen og treningen hadde hun gått i langline. Hun satte seg i pyttene på grusbanen og så gikk jeg ca halvveis over og ropte på henne. Kan tro det var et litt sørgelig syn der hun satt i øs-regnet og ventet. Vi var ganske så gjennomvåte begge to etter den økta – selv om den ikke varte mer enn 45 min ca. Brukte langline på hele turen i går (og i dag skal sies) og de få gangene hun ikke tok kontakt eller reagerte på meg, tråkket jeg på lina og da tok det ikke lang tid før hun tuslet fornøyd avgårde på spennende snuseturer, men kom som ei kule når jeg ropte. Til og med langs veien tilbake til huset gikk hun uten at jeg holdt i båndet, og ikke en gang tok hun ut – så bra!

Må benytte anledningen å reklamere for nytt RALLY GRUNNKURS (nybegynner) – det starter 1. mars. For detaljer og påmelding – HER

I helga håper jeg vi får litt selskap på tur og treninger – kjekt å få tilbakemeldinger og å ha selskap.