De siste innleggene har jeg “klaget” over hvor vanskelig det virker som å lære inn “stå” er. Fra hun var liten har vi alltid fått Cora til enten å sitte eller ligge før hun får godbit – så nå når hun faktisk ikke trenger å gjøre noe, lager hun det mer komplisert enn det er …Kari Anne har kommet med mange tips – og vi har prøvd litt ulike framgangsmåter. Target på hånd, men virker som hun tror at det er øvelsen – for så fort hun har touchet hånda setter hun seg for å få godbit. Og jeg er bare ikke kjapp nok med klikkeren til å få klikket på den stå’en – og da vil jeg ikke klikke/belønne i sitt – for da kommer vi jo ikke videre. Et annet tips var doggie-zen/omvendt lokking – altså at hun skal fryse posisjonen for å få belønning. Dette virket til en viss grad, faktisk. Rart at Kari Anne kunne vite det?? (he-he, sorry Kari Anne – regner med at du skjønte det var spøk). Selv om det så ut til at hun skjønte litt mer, gjorde jeg dette uten klikker – det er ikke noe jeg bruker ofte inne – ganske så irriterende lyd for de andre som vil se på TV, snakke i mobilen eller gjøre lekser – men godord med snop får hun.
I går hadde vi avtalt å møte Gunn og Embla for en tur og med litt trening. De har jo gått lydighet, så jeg tenkte med en kjapp innføring i skiltene, ville de fint klare å gå min lille øvingsbane – og det klarte de jo fint! Ett av skiltene mine er det dere ser her – fører gjør holdt, hunden setter seg og kommanderes opp i stå – kan bruke godbit når øvelsen er ferdig (det kan man se av stopp-skiltet som er tegnet inn). Det som skjedde da var at jeg faktisk fikk lokket henne (ja, lokket) opp i stå, men da hun fikk godbiten satte hun seg igjen. Man kan nemlig ikke gå videre i banen før godbiten er svelget – og det regner jeg med hadde vært trekk – for ekvipasjen går direkte videre fra stå står det. Sånn går det når man ikke kan kommandoen og lokker! En annen trening vi får med på slike kvelder er at den ene hunden må sitte å se på mens den andre går. Vet ikke hvem som syntes det var verst, den som gikk uten å få hilse på den andre, eller den som satt å så på og ikke fikk gå :) De har godt av sånn trening også. Vi gikk to ganger hver med en liten leke-pause i midten – de lekte ikke med hverandre, men med sine leker og eiere. Trening er trening. Etter to runder prøvde jeg meg igjen på stå med omvendt lokking – og store framskritt siden mandag! Så nå kan jeg kanskje begynne å legge på ordet og dermed ha den inne! I tillegg belønnet jeg henne når hun hadde kontakt mens hun sto – og da datt rumpa fort ned igjen – ingen belønning – og så opp på alle 4 igjen – og da masse belønning. Så ut som det var noe som skjedde i topplokket der da – i forhold til før når hun bare har vimset og tilslutt kommet med et bestemt bjeff; “jamen så gi meg den der godibiten for f….”. Kjekt når det går framover.
Ja, hva er det egentlig vi kan da? FVF med tempoendringer, 1,2,3 steg fram med holdter går bra. Vendinger stort sett greit – litt vanskelig når hun tar yttersvinger for jeg går litt raskt og hun henger litt etter – enten fordi hun går senere, eller og SPESIELT hvis det er lyder rundt som i går – da stopper hun helt og må undersøke. Dette er ikke et problem på mandagstreningene vanligvis, for der er hun på treningsplassen og klarer bedre å fokusere – i går var vi i området hvor vi ofte går turer og hvor det hele tiden kommer unger på sykler og andre turhunder forbi. Litt mørkt utover banen også – så vi hørte de bare og ikke så de – SKUMMELT og må voktes litt ekstra på. Resultatet etter slike seige yttersvinger er jo at båndet strammes – og det er igjen trekk.
På plass kan hun og nå, takket være ferieoppholdet hos Monica. Hun lærte henne på plass med inngang fra høyre/bak ryggen på fører – men helt klart at hun har skjønt hvor på plass er – for når hun sitter foran meg og jeg peker enten med høyre eller venstre arm+”på plass” går hun riktig HVER gang – og den er ganske så tett inntil synes jeg – ihvertfall innenfor det som er “lov” – jippi!
Sitt/bli – eller dekk/bli kan hun – men det er så kjipt å være på den kalde bakken så hun sniker seg litt opp fra bakken, og noen ganger til og med helt opp i stå – da begynner vi bare på nytt igjen til hun til slutt karer å holde ut de 2 sekundene det tar – det er lov, men medfører trekk – så vi får prøve å få det helt bort. Og litt mer tempo på Ligg – hun er seig å få ned og jeg tenkte på det etter økta i går, for jeg tror jeg ga både doble og triple kommandoer x 2. Hun kikket på meg som om hun spurte om jeg var helt sikker på at jeg mente dette – og dermed kommanderte jeg på nytt. Like greit å venne henne til at det bare skal komme en kommando som hun skal reagere på – for doble kommandoer er heller ikke lov.
Veldig fornøyd med kvelden i går – og Cora konket helt ut under teppet når hun kom hjem, så hun hadde jobbet en del, ja. Tusen takk for at dere gadd å være med oss, Gunn – og der fikser Rally’en og hvis det skulle være ønskelig?
Nå må jeg bare fortsette å få litt struktur på treningsdagene våre – det er jo ikke alltid at vi trenger to hele timer ute i kulda – så det er ingen unnskyldning. Men på mørke høstkvelder er jeg veldig glad i å kose meg inne foran peisen med min andre store hobby – strikking. Kjøpte garn til denne på tirsdag – og som alltid når et nytt strikkeprosjekt kommer i hus er det bare noe man MÅ gjøre. Er den ikke stilig – og mange utfordringer :)
katalog nr 125 på www.garnstudio.no for de som er interesserte – så mye fint i den at det nok blir flere prosjekter derfra.












