Våren i sikte?

I går var det Rally-trening og ved treningsstart var det faktisk dagslys en stund! Herlig å gå mot lysere tider. Lysere kvelder betyr også at det er mulighet for gode friturer etter arbeidstidens slutt også, så i det siste har vi både fått trent og gått noen gode turer – ikke det verste det. Vi liker våre og håper den ikke bare er i sikte men i anmarsj!

På treningen i går gikk vi en ny bane igjen, og jeg syntes denne var verre å briefe. Ikke fordi vi ikke kan øvelsene, men i går var faktisk skiltene plassert sånn at du måtte time utgangen fra forrige skilt sånn at du ikke gikk rett inn i det neste. Og ja – det var gjort med vilje – ikke feil oppsett av banen. Vi har fokusert litt på å sitt-bli og dekk-bli, samt det å vende venstre uten at Cora slepper baken mot bakken. I bli øvelsene er trikset å ikke gi godbit hvis hun har reist seg. Det jeg fikk en liten aha-opplevelse på i går er at hun kan ikke reise seg når jeg har sagt det og tygge ferdig før vi går videre – hvis hun skal ha godbit, må hun sitte/ligge til den er ferdig – for øvelsen er nemlig slik at det er direkte marsj fra ligg –ikke en pause i stå før en går videre. Så der må vi terpe litt mer – evt. kutte ut godbitene under konkurranse. Samme er det med sitt-bli, der skal en og gå direkte videre fra sitt – ikke via stå. Første runden i går lå hun fint i dekk og sitt. Ikke så mange som ville gå bane akkurat da så vi gikk en runde til – da var ikke dekk så kult. Men den er der – så det er bare å øve og øve og øve…

Venstre vendiger gikk fint, men jeg tok litt stor bue og var bevisst på å ikke kikke ned på henne for å holde henne høyt, og det funket fint. Vi kan sikkert gjøre alt bedre – tettere fri ved fot, nærmere kontakt i 8-tall og spiraler, men stort sett er jeg godt fornøyd med framgangen vår.

Før treningen i går var vi en kjapp tur på Hellestø – ser ut som det er oppskriften på å få maks ut av treningen. Det skal sies at hun var litt vanskelig å få i kontakt med det samme vi kom ut av bilen – for det var flere hunder der enn på lenge. Men så lenge de ikke var i/rundt banene da vi gikk, var det ingen problemer når hun først hadde skrudd om “knappen”. Har jo fått boka “kontakt” jeg nevnte tidligere – men ikke lest den enda – hmmm – tror de funker best hvis man leser de – og ikke bare står i hylla. Nå skal jeg ha noen dager fri i vinterferien, så kanskje jeg ihvertfall begynner på den :)

Flinke jenta!

Har slitt litt med Photoshopen (den ble ikke flyttet over til den nye PC min!!!) så derfor har jeg ventet litt med nye innlegg, for jeg vil gjerne ha med noen bilder. Så derfor tar jeg med noen fra tidligere tur. Her fra Sør-marka da Hundeskogen enda var "utilgjengelig":

Gibson og Cora utforsker gresset som titter fram
Cora fikk gå godbitsøk mens vi ventet på at Gibson skulle komme

Noe spennende i snøen...
En bokser var og på tur

Ting tar tid - så her kommer ihvertfall litt oppdatering i tekst! Cora er blitt så flink å gå i bånd, og ta trening, og innkalling! I hvertfall hvis vi ikke er i Sør-marka eller i Hundeskogen - da er det fokus på alt mulig annet - og hverken godbiter, meg eller noe annet gjelder - da er det bare LØPE!!!!

Vi går jo jevnlig på kurs i hverdagslydighet. Veldig rart når vi kommer dit - da er det aldri noe mas eller trekking - da er vi jo skikkelig på jobb! Forrige uke var det å trene inn shaping på kloss, og å følge etter/gå ved siden av eier iover en viss avstand, med fokus. Dette er litt konkurranselydighets-preg på, men fordelen med dette kurset er jo at du kan legge lista der du vil - avhengig av behovet du føler du har. Alle lærer ihvertfall hvordan du enkelst - og mildest - kan lære inn ferdigheter - og det er bra å kunne. Cora hadde ikke glemt klossen selv om det var i fjor vi hadde den framme her hjemme. Hun "frøys" på klossen, og ventet fint på fri-kommando før hun gikk av -90% av tiden. Gangen før der trente vi inn Doggy-zen og passering - det gikk også kjempefint - dvs på treningsbanen - alt er enklere der, men nå vet jeg at hun kan, det er bare å trene inn i andre forstyrrende miljøer også. Innkalling går også bedre; På anbefaling av John (sambo og partner til Karin på kurset noen kvelder) gikk jeg til innkjøp av ei hundefløyte. Jeg er ikke flink nok til å plystre, og lyden for innkalling funker jo ikke bra nok. To pift i fløyta og jenta kommer som ei pil! Men det er kun godbit som gjelder for å få henne til å holde seg fra å springe rett ut igjen - vi øver på å like leke like godt. Derfor kjøpte jeg en ny stor Wobba:


- de små har jo vært stor suksess. Merkelig nok er det ikke like stas å leke ute - inne er både den og den gamle "halen" superkjekke??? Dette er halen vi kjøpte etter kurset til Karin i høst:

I dag var vi på tur i hundeskogen igjen. Det er 3. gang siden julaften da vi klarte kunststykket å kjøre oss fast i snømassene, og ENDELIG er det blitt greit å gå igjen. Var der for ei ukes tid siden med Gunn og Embal, men da var det enda ganske så vanskelig å gå på issvullene, men ikke nå! Mange som synes Palmesøndag var en fin dag for tur - mange hunder og folk der i dag - skikkelig vårstemning. Gibson, Mira, India og oss + alle de andre. Herlig.

Vårstemning

Nå er det bare å komme igang med spor og agility igjen - HERLIG MED LYSE KVELDER OG VÅRDAGER -

og vår-aktiviteter -måtte bare ha dette med - Agility er for alle!

Vårtegn!

Er det ikke herlig syn?! På den vante stien vår er det ett lite felt som har fått varme seg i sola nå i to uker - snøen er borte og SNØKLOKKENE har tittet fram! Så skal vi stille klokka - og alt tyder på at det er lysere og varmere tid i møte!

Cora er og ganske så fornøyd med at jord og gress-tuster begynner å titte fram med alle de gode luktene, men slaps og store vannpytter fra snøsmelting - nei huff - det tripper vi lett utenom.

Vi var på tur på onsdag med Gibson & folk i Sørmarka - og gjensynsgleden var stor (for min del og :-)) Kjekke folk og Gibson er jo en godgutt. Mye folk, hunder og unger i marka - men ingen konfrontasjoner eller overgrep. Betyr kanskje da at vi slipper unna våren uten løpetid og kan ta de turene vi vil og til og med opp på agility-banen igjen. De har stått på og ryddet banen og nybegynner treningene og vaktlistene er satt i effekt igjen. Det gjelder bare om å karre seg opp dit. De få hinderne vi har hatt på kurs og det vi gjør fritt i skogen viser jo at hun synes det er kjekt med litt fart og bevegelse, så som alltid er det eieren det står på.
Må ta med en siste historie - kan le litt nå, men var ikke spesielt blid da det skjedde; Jeg strikker jo en del, og på onsdag hadde jeg vært og kjøpt mye herlig, nytt garn (mohair og angora - godt og mykt - og ikke det billigste garnet heller!!!!). Det sto i en pose oppå en bag i gangen i underetasjen mens vi spiste middag. Vanligvis ligger Cora på stueteppet og kikker på oss og venter til vi er ferdige - da hender det jo at det kommer noe godt i skåla! Men ikke da - hun tuslet ned. Tenkte ikke noe mer på det - hun er jo ikke den lille ugangskråka hun var som valp lenger - før vi skulle sette oss ned med en kopp kaffe i TV-stua. Da jeg kommer ned trappene møter jeg et "forferdelig" syn! Hvert eneste av mine "kjære" nøster var dratt utover i en eneste stor vase - og store deler av det var tygd rett av så det var bare stumper på 30 cm igjen! = o "Bikkja" satt på gulvet ved siden av med "bevis-rester" hengende ut av munnen - og hun skjønte øyeblikkelig at her er det best å komme seg inn i buret! Der får hun jo være i fred. hmmmm Og de sier at de ikke gjør utspekulerte ting?
Veldig spak da hun kom luskende ut igjen og stakk snuten bort på hånda og kikket på meg med de tristeste øynene - og da var hun tilgitt. Sånn ser en slukøret hund ut (er nå skjønn og da):


Garnet kunne reddes det meste- og vi er venner igjen - da er det bare å fortsette å glede seg over våren som er i kjømda: