Så var debuten unnagjort

Ja så var det gjort. Hadde som mål å komme gjennom med ihvertfall noen poeng, men dessverre ble det disk på oss denne første gangen. Men vi er fremdeles oppgående, verden har ikke rast sammen – så da er det vel bare å gå på med krum nakke. Det var alllikevel veldig lærerikt og ganske så annerledes enn en treningskveld. Merkelig at det går an å bli så nervøs – det er jo bare masse kjekke hundefolk du har sett og snakket med mange ganger før? Går ikke an å trent inn sånt på trening, så sånn sett verdifull erfaring. Vi disket på å ha for mange repitisjoner – ikke på ett element, men 2 rep på Stopp 1,2,3 steg fram og en rep på 270 grader venstre hvor rumpa hennes dupper nedi. Den siste var på sitt-stå hvor jeg tror hun sitter skjevt. Inngangen til dette skiltet ble litt ufokusert og dermed satte hun seg bare så fort vi fikk kontakt. Jeg husker jeg tenkte at jeg må vel ha brukt opp repetisjonene nå, men samtidig syntes jeg at sitt så helt skeiv at den ikke kom til å bli godkjent allikevel – så jeg tok den på nytt. Litt kjipt – for kanskje vi hadde klart det hvis ikke – hvis den hadde blitt godkjent da. Trøsten er at vi kunne skiltene, selv om jeg under briefingen plutselig ikke husket forskjell på høyre og venstre, og mens vi gikk slalomen talte jeg bare at jeg hadde gått tre kjegler og tenkte at nei nå har vi gått feil, men det føltes riktig ved vendingen – og siden jeg ikke visste hvilken kjegle jeg evt. hadde hoppet over fortsatte jeg bare – og må jo ha gjort det riktig – for utgangen passet med neste skilt! Ha-ha – så fjern går det an å føle seg! Har pløyet gjennom videoen mange ganger nå – og har funnet ut hvilke skilt vi gikk og sammen med skjemaet fra dommerne skal jeg prøve å terpe litt på vesentlige ting. “to-do-list” kommer senere.

Det var jo flere tilskuere enn det var deltakere – og både Monica, Henning og Gunn m/søster + Karin og Marius var der. I tillegg til flere som er i rallymiljøet – pluss noen som bare lurte på hva Rally var og ville se. Kjekt det – så ikke de allikevel, hadde mer enn nok med meg selv. Fordelen med å ha kjentfolk på sidelinja er at da kan de filme – så her kommer videoen fra vårt aller, aller første rallystevne. Tror ikke det blir det siste – må jo ikke gi oss før vi mestrer det – som i all hundetrening – slutt på “godfoten” :)

Hun var ihvertfall glad da vi fikk springe over mål! Og etterpå fikk hun spise en neve med godbiter rett fra hånda – og var mye mer på kontakten da – pluss at jeg sikkert føltes behageligere for henne å være med når jeg ikke var så stressa!

Andre lærdommer fra i går:

• Bruke lenger tid på å komme i kontakt før start. Kan bruke godbiter her, selv om vi dropper det under løpet = skape forventinger om at neste godbit kommer snart.
  Fikk en del S og SL i anmerkninger på feltene – og det er snusing og stram line, samt et par ST – som er stopp i banen enten av fører eller hund – dette vil bli borte hvis vi klarer å finne kontaktnivået før start
• På de to rep. på stopp 1,2,3 steg fram ser jeg selv at jeg går litt nølende og veldig forsiktig – og husker jeg tenkte det også – at nå må jeg bare gi på litt og være bestemt – for jeg tror hun følte at hun burde legge seg basert på det jeg “formmidlet” – siste forsøket der er helt annerledes.
• Trene mer på tett og rette sitter – så jeg ikke tror at de er for skjeve til å bli godkjente = unngå unødvendige tvilstilfeller og dermed repetisjoner 
• Vi brukte 2 min 45 sek på banen – maks tid er 3 min 30 sek – selv om jeg sikkert ikke klarer å time det – for 2 minutter i går føltes som 5 – men betyr at det er plenty tid å gjennomføre på hvis vi klarer det uten repitisjoner.

Så hva skal vi nå gjøre? FORTSETTE-FORTSETTE-FORTSETTE. I dag skal vi i Sørmarka for å springe litt med Gibson – det skal bli kjekt. Kjenner allerede jeg gleder meg til mandagstreningen for nå er det blitt litt mer enn bare “kos” – litt mer konkrete små teknikker (som å føre “pent”, kroppsholdning, etc) å fokusere på. Det var andre med også i går; faktisk hele 9 stk. 7 i klasse 1 og 2 i klasse 2. Et par bilder av noen av de. Litt langt unna, men det er for at de som går skal få gå i fred – og med et lite kompaktkamera  er det ikke all verdens av zoom muligheter:

Først oss med dommerne:

Carita og Oliver:

 

Lise og Bella:

Hege og Ayla;

Heiagjengene:

Da disse bildene ble tatt var Monica og Henning gått dessverre – men tusen takk til dere alle for at dere gadd å møte opp for å se noen ferskinger kløne seg rundt i banen! Vi kommer sterkere tilbake.

PS vi fikk jo trøstepremie også – en pipeball!  Da var Cora i himmelen da vi kom hjem. Så mye at den måtte legges bort for det var ikke ørens lyd å få :)

Konkurransenerver…

I dag er altså dagen for vårt første RL stevne. I går etter en lang helg i Oslo heiv jeg meg i tøyet og kjørte ut for å få noen siste nyttige tips fra Kari Anne. Gunn og Embla var der også, og selv om Gunn sier at de ikke “kan” rally er jo ikke det helt sant. De har supre grunnferdigheter, og så begynner Gunn å kunne mange skilt etterhvert. Skal nok klare å rekruttere de :) Kari-Anne hadde satt opp en bane med 9 skilt – litt kortere enn en konkurransebane, men nok av ting å bryne seg på i den for det. Nå skal det sies at jeg hadde kanskje ikke koblet hodet helt til kroppen ved starten – og Cora syntes at været begynte å bli litt surt, for selvfølgelig begynte det å regne i tillegg til at det var litt kjølig og vind. Men det må vi jo bare lære oss å jobbe gjennom :) Selv om jeg synes vi var flinke tross alt, er det jo alltid rom for forbedringer. Kari Anne hadde mange gode innspill å komme med, bl.a det med farten. De første gangen i fjor gikk jeg seint for jeg var redd for å gå i turtempo – for da skrur hun/jeg alltid opp farten. Det som skjedde ved for rolig tempo var at hun “datt ut” og syntes det var kjekkere å snuse og lukte. Så jobbet vi opp litt energi og kontakt før start og begynte å holde et høyere tempo i banen. Sist trening derimot begynte hun å småhoppe ved siden av meg og Ghita sa også det at det kunne ha med tempoet å gjøre – så jeg har prøvd på egenhånd å få justert farten litt ned. I går sa Kari Anne at jeg hadde greit tempo i langstrekken, men burde skru ned tempoet i svinger – spesielt der Cora får yttersving. Hvis jeg tar litt store buer og holder godt tempo blir veien lang for Cora og da vil båndet strammes (det er jo trekk i konkurranse). Så det fikk vi litt mer svungen på. I tillegg var det en med stopp – vri 90 grader venstre- stopp. Den har vi kun kjørt mop høyre og da går jo Cora på yttersiden. Nå blir hun jo på innsiden- og hvordan få henne til å flytte seg da? Løsning: Gå i tempo – slakke av på farten før første sitt (da får Cora forberedt seg på at vi skal stoppe og kommer ikke for langt foran meg) – si på plass FØR jeg beveger meg – og så begynne å vri kroppen – jamen smatt hun ikke rundt da, gitt!

Kjenner at jeg er mer nervøs nå ved tanke på klokka 1900 i kveld – litt fordi vi ikke hadde den beste dagen i går – og litt fordi alle de små detaljene i går sikkert skulle vært finpusset for alle øvelser – og det rekker jeg jo ikke :) Men vi får prøve å overføre så mye som mulig – og en kan jo ikke dø av dette – så uansett – det skal bli kjekt å se hvordan det går – det er jo bare gøy (egentlig). 

Trening med forstyrrelser

Har tenkt på det selv også, men insentivet til å faktisk gjøre det kom etter kommentaren til Kari Anne i forrige innlegg om å jobbe med forstyrrelse på treningen på søndag.Vi har jo lagt noen av treningsmomentene våre til lekeplasser, stranda og fotballbanen. Dette for at hun skal kune trene utenom den vanlige plassen, men har bevisst valgt steder hvor det ikke er andre folk. Det har jo hendt at de kommer noen forbi, og da har vi trent kontakt eller fått henne i lek til de har passert. I dag tenkte jeg å legge turen i Sandvedparken (se så flott det er der!), og selv om det er mange store åpne plasser der, er det og et flott område med lekeplasser for familier med barn, turstier for joggere og syklister og ikke mist ei koselig elv med ender og tilhørende turgåere som mater de. Skal ikke skryte på meg at vi stilte oss opp på de mest utfordrende steder, men vi hadde tre treningsstopp i dag. På to av stedene var hun i bånd mens vi trente fvf, stopp - 90 grader vri - stopp, stopp - 90 grader vri-et steg- stopp, sitt –stå, sitt-dekk, og 1,2,3. pluss noen 270 grader, og helt om i begge retninger. Ikke så bra som når vi er på trening, og de første minuttene var jeg sikker på at dette må vi ta opp igjen en annen dag, for det meste annet var mer interessant enn meg. Hadde glemt leke, men jeg fant en pinne – eller mer stokk; det er bare de største pinnene som hun nesten ikke klarer å få med seg som er kule nok ;D – og fikk henne i lek med denne. Da hadde hun fått en mann som matet svaner og ender i kikkerten og var ganske så fiksert på ham. Men jeg klarte det. Tror nok at det var noen av joggerne som peste forbi som trodde jeg var helt dust der jeg holdt  på – med hunden i bånd og en stor pinne jeg dro etter meg, mens hunden sto stiv som en stokk selv og kikket HELT andre veien – he-he. Tror ikke jeg kjente de, så det er vel OK. Etter ei lita lekeri gikk det bedre og vi turet videre før hun fant noe annet å fokusere på og falt ut av fokus igjen. Ett stopp til i litt roligere omgivelser og da gikk det bedre, men har litt igjen til vi er like bra på fremmede plasser som på den faste trenings-plassen. Det siste stoppet la vi til et sted som er en miks av fotballbane og sykkelcrossbane hvor hun av og til får lov å springe. I dag var det noen som holdt på med litt arbeid i sykkelbanen så vi gikk helt i andre enden. Der bandt jeg henne til fotballmålet mens jeg la ut et godbit søk. Lå ikke lenge, men det er så kult å se på henne mens jeg legger det ut – hun sitter som et lys og bare venter på å få lov til å begynne. Hun fikk ta det med en gang – da gikk hun med båndet på uten å ha meg i andre enden. Mens hun var opptatt med det gikk jeg enda lenger vekk. Så fort hun var ferdig med søket kalte jeg henne inn og hun kom som et lyn og satte seg rett ned foran meg! Jeg sa på plass og hun hoppet – ja faktisk – på plass.Så måtte hun sitte til jeg la ut noen andre godbiter ved siden av – og så stilte jeg meg opp et stykke vekk fra disse igjen. Skjønte jo at hun kom til å gå rett på godbitene, så jeg kjørte ”kom og se-trickset”; bøyde meg ned og rotet i gresset. Igjen som et olja lyn og da fant hun en haug av godbiter – surprise! Sa på plass – hun adlød og fikk så ny søk kommando mens jeg pekte der jeg hadde lagt ut de siste godbitene. Hun føk ut og glefset de i seg – fikk løpe en kjapp runde før jeg ropte på henne og tok i bånd igjen. Nok en gang med belønning. Må si jeg var mest fornøyd med denne siste økta over RL-økta med forstyrrelser.

Nå skal jeg dra til Oslo for helga og Cora skal være hjemme med resten av familien. Tviler på at de trener bevisst RL eller kontakt med henne, men jeg kommer hjem på søndag og da har altså Kari Anne sagt seg villig til å trene litt med oss før mandag. Kanskje det er noen som skal trene med henne på lørdag som vil være med oss på søndag også? Hadde vært kjekt!

Siste treningskveld før debuten!

I går var det rallytrening igjen. Som vi har gjort de siste gangene nå, har vi tatt en tur på Hellestø for å springe av oss litt før treningen. Blir ikke like lang tur som når vi “turer” der ute, men det har sett ut til å fungere bra. Når hun får komme ut av bilen igjen etter den korte kjøreturen fra stranda er hun ikke helt utslitt, men heller ikke så energisk at hun er vanskelig å få i kontakt. I går fikk vi tre runder på en bane med 9 poster (+ start/mål) i regi av Ghita. Første runden var det litt å lukte på inne i hekken , og så var det annen hund som skulle inn etter oss som ble luftet et stykke unna, men hun kunne skimte/lukte den og eieren bak noen busker. Dermed så ble det litt for spennende til å ville jobbe. Men vi kom oss gjennom, men jeg var ikke helt fornøyd – for hun datt ut og inn av kontakt og fvf var ikke helt bra, selv etter vår standard. Men vi rakk en runde til med en gang, og da klarte vi oss mye bedre. Var fornøyd med følgende etter gårsdagen:

En av postene var sitt-stå – det gikk sånn noenlunde – denne har vi trent veldig lite på.

 

 

Et annet var dette. – og vi har trent dekk i alle mulige settinger nå etterhvert; asfalt, grus, gress, vått, tørt, stranda og i hundeskogen. Ikke alltid hun er så kjapp ned i dekk, men hun vet hva hun skal. Jukser av og til med å ha albuene litt høyt, så de siste ukene har hun kun fått belønning for når hun er plantet i bakken – ikke hvis hun løfter albuene – eller spretter helt op. Det må sies at ikke alle i heimen er like flinke med å gjennomføre dette – men så lenge hun vet det når det gjelder meg har det gått bra til nå. Vi trente lenge på sitt-dekk-sitt – så de første gangene jeg trente ligg spratt hun opp i sitt. Lurte litt på hvordan jeg skulle klare å trene/skille to så like kommandoer – for hun hadde tydeligvis lært seg kjeden og gjorde den automatisk– men det var bare å fjerne belønningen! surprise, surprise ;)  Nå ser jeg at hun venter på kommando – ikke går på “autopilot”.

Den siste jeg var spesielt fornøyd med i går var:

  Her skal hun sitte og mens jeg snur meg skal hun løfte på rumpa og vri seg ettermeg og ende opp i sitt når jeg har snudd 90 grader. Her var jeg litt sløv i innlæringen og lærte henne ikke med en gang at hun må begynne å snu seg med meg. Hun fikk “lov” å sitte igjen og så når jeg hadde stoppet kom hun etter. Men nå har vi tunet den også. :)

 

I tillegg var hun kjekk å leke med etter hver runde i går – og ser at innsatsen på lek og herjing har gjort oss bedre som et team :)

Etter andre runden påpekte Ghita at jeg må passe på føringen av båndet mitt. Det kan se ut som jeg drar henne rundt i “yttersvinger” – ser ikke bra ut og det var ingen grunn tilå dra henne rundt heller. Det var derfor litt fokus fra meg på å holde håndleddet tett intil hofta hele tiden mens vi gikk. Da hadde jeg i tillegg bedt Ghita plassere seg i banen som hun ville gjort hvis hun skulle dømme, bare så Cora er vant til å få den forstyrrelsen. Vanligvis er vi jo alene der under trening, med en tilskuer”skare” behørig plassert utenfor banen. Jeg så at hun i runde 2 fikk tendenser til å gå og hoppe opp med frambena – særlig i dobbel 8 og på lengre strekk med fvf. Dette var det også i runde tre, og Ghita kommenterte dette også. Hun kommenterer aldri uten å gi konstruktive tilbakemeldinger, og hun mente jeg burde prøve å skru tempoet bittelitt ned. Har jo jobbet opp tempoet så hun ikke sovner og mister interessen underveis, men kanskje det ble litt mye. Skal teste dette ut til neste mandag.

Neste mandag er jo “debuten” vår i en konkurransebane. Heldigvis noen dager igjen, men en hektisk uke!!! Heldigvis har Kari-Anne sagt seg villlig til å trene med oss på søndagen. Har ikke mistet nattesøvnet ennå, men det kommer nok til å krible litt ekstra på mandag, ja!

Ikke absolutt 100% rolig og avslappet når arbeidsfolkene kommer om morgenen enda – spesielt nå som de har begynt å være mer inne, men det går bedre. Og om morgenen når hun skjønner at vi skal gå, går hun frivillig og legger seg i kjellerstua. Jeg har begynt å smøre en liten skalk med leverpostei hver morgen som hun får i det vi går ut døra, så det er nok den det lille matvraket mitt legger seg og venter på, men ungene som kommer hjem først, sier at hun er roligere enne hun var de første dagene så det går nå rette veien.

Tømmermenn er kanskje ikke så farlige??? Eller….

Tror jenta har kapitulert litt. På mandag da jeg kom hjem var hun skikkelig opp-pumpet på adrenalin og hadde tydelige tegn på stress. I går kom jeg hjem litt tidlig, mens de enda var der. Jeg lot henne få gå i gangen nede mens jeg gikk opp for å gå ut på terrassen for å snakke med de. Da blei det liv i leiren kan du tro. Kom inn igjen og tok båndet på henne og lot henne bli med opp. Rett bort til vinduet for å sjekke hva det er de holder på med – så til stuevinduet for å se han som gikk på den andre siden. Men ingen hysterisk bjeffing eller klynking – bare veldig interessert. Jeg holdt på å lage mat så det var mer interesant. :) Selvfølgelig var det litt godbiter å få. Flere godbiter da hun la seg i sofaen i solstrålene og rolig kikket på arbeidsfolkene. Hun var i stua alene mens jeg fortsatte med middagen, og pluselig går det i terrassedøra og den ene mannen kommer inn. Hører hun tar sats og bykser over gulvet, hiver meg rundt og får tatt båndet hennes før hun kommer seg bort. Tror han skvatt litt for han smalt igjen døra, men jeg ba han komme inn. Han gjorde det og Cora ville bare hilse, men hun var ikke akkurat rolig (selv om det ikke kom noen lyder fra henne) så hun fikk ikke komme bort. Så la hun seg rolig ned igjen.

I dag skulle Stein til tannlegen, så han hadde en litt rolig start på dagen og var hjemme med Cora og arbeidsfolkene. De hadde 9-pause og ville ta den inne i 2. etasje (kaffen blir fort kald nå utendørs). Da fikk hun komme opp – med tilsyn – og hilse på de – og ingen tegn til å ville jage de eller angripe de. Så da sto grinda i trappa åpen og hun tuslet opp og ned flere ganger uten å lage noe bråk. I dag da ungene kom hjem fra skolen lå hun for første gang og sov i kurven sin – ikke stå som ei spent fjør i vinduet i døra. Ting er jo ikke så skumle når hun skjønner hva det er! :D

På  tirsdag var vi på Hellstø med Embla og Gunn. En herlig runde der og avsluttet med litt rallytrening – fvf, venstresving og ligge mens belønning blir gitt – alternativt – gå rett videre fra ligg uten godbit. Tror siste alternativet er best – fort gjort å gå veien om sitt eller stå hvis jeg skal belønne ligg. Øvde også litt på skiltet som sier stopp(sitt) vri 90 til høyre – stopp(ny sitt). Hun skal begynne å flytte seg før jeg har stoppet andre gang. Det går greit som regel, men siden jeg snur vekk fra henne og ikke har øyne i nakken har hun lett for å bli distrahert når vår kontakt blir brutt. Spesielt siden der vi øvde var rett ved stien en del bruker for å gå tur i sanddynene på Hellestø – men fikk til noen selv med forstyrrelser. Gunn og Embla øvde på sin lydighet – og for en tålmodighet Embla utviste, selv om Gunn hevder det er bedre uten lekekamerater på samme trenignsfeltet. Jeg syntes det så bra ut jeg  - for hva det er verdt :p

Påbyggingsprosjektet har jo sin egen blogg, men må bare vise synet som møtte meg da jeg kom hjem i dag. Fra veien:

Nå kan vi se høyden det blir når det blir ferdig. Mange flere bilder i Lunden 12.

Tømmermenn!

I dag er dagen for oppstarten for påbyggingen hos oss. Det betyr at det før vi har fått søvnen ut av øynene kommer det folk inn på eiendommen. Ikke så mye innearbeid de første dagene, men Cora må jo passe på! Mye styr ble det i morges, for vi måtte få bilene ut av garasjen før de parkerte kranbilen – så vi sprang litt opp og ned og inn og ut av dørene. Hjalp jo sikkert ikke på det heller, men hun giret seg i hvertfall godt opp – men ikke så mye varsling, tror hun trodde det var en ny lek i de tidlige morgentimene :) De skal jo holde på i ca 18 uker – og det er ikke mulig for henne å være med på jobb i hele den perioden, så i dag tester jeg ut hvordan det går å ha henne i kjellerstua. Håper jeg har klart å rydde vekk alt hun ikke får tak i – f.eks strikketøy. Hun har fått mat og vann inn dit og et par tyggebein, og kurven sin. Jeg trakk for gardinene så hun ikke ser ut, så håper jeg det går greit og at hun ikke stresser så mye at hun går bananas. Hun kan jo høre de på utsiden, og de sa at de ikke trengte å jobbe inne de første dagene, men de vil sikkert inn for å spise lunsj eller andre nødvendige ærend… Jeg ga de beskjed om at hun er der og at hun sikkert kommer til å lage masse lyd, men at de måtte bare prøve å overse henne. Litt travelt fra morgenen av i dag også – så jeg hadde ikke tid til å trene så lenge og belønne for at hun roet seg, men fikk tatt et par runder med belønning for å legge seg i kurven etter å ha boffet mot vinduet lydene kom fra. Jeg satser på at hun gir opp og kapitulerer. Hun har nemlig begynt med det i det siste – både når vi får besøk og ungene får besøk; etter å ha hilst og snust og passet på at vi er med besøket hele tiden tusler hun ned og legger seg. Hun legger seg da strategisk til så hun ser når de skal gå ut igjen. ;) Alle besøkende får beskjed om å overse henne til vi sier det er greit – både ved ankomst og ved “avgang” – og det har blitt SÅÅÅÅ mye bedre. Vet ikke helt nå når hun er alene hjemme med besøk, men hun kan ihvertfall ikke få gjort de noe  -så får vi heller rydde opp i stua når vi kommer hjem. I morgen skal jeg time det sånn at vi er ute når de kommer – eller legge turen innom de sånn at hun får sett og luktet på de, ta en litt lenger tur om morgenen. Det må vel hjelpe. Så skal hun få seg gode lange turer om ettermiddagen og få ut “stresset”. Skal se om jeg ikke kan få filmet oppførselen hennes når det ringer på eller kommer noen inn, jeg tror ikke det er agresjon, men om det er ren glede/nysgjerrighet eller om det er superstress – jeg blir ikke helt enig med meg selv – og håper da at det er noen av dere der ute som ser noe jeg ikke oppfatter.

Våren i sikte?

I går var det Rally-trening og ved treningsstart var det faktisk dagslys en stund! Herlig å gå mot lysere tider. Lysere kvelder betyr også at det er mulighet for gode friturer etter arbeidstidens slutt også, så i det siste har vi både fått trent og gått noen gode turer – ikke det verste det. Vi liker våre og håper den ikke bare er i sikte men i anmarsj!

På treningen i går gikk vi en ny bane igjen, og jeg syntes denne var verre å briefe. Ikke fordi vi ikke kan øvelsene, men i går var faktisk skiltene plassert sånn at du måtte time utgangen fra forrige skilt sånn at du ikke gikk rett inn i det neste. Og ja – det var gjort med vilje – ikke feil oppsett av banen. Vi har fokusert litt på å sitt-bli og dekk-bli, samt det å vende venstre uten at Cora slepper baken mot bakken. I bli øvelsene er trikset å ikke gi godbit hvis hun har reist seg. Det jeg fikk en liten aha-opplevelse på i går er at hun kan ikke reise seg når jeg har sagt det og tygge ferdig før vi går videre – hvis hun skal ha godbit, må hun sitte/ligge til den er ferdig – for øvelsen er nemlig slik at det er direkte marsj fra ligg –ikke en pause i stå før en går videre. Så der må vi terpe litt mer – evt. kutte ut godbitene under konkurranse. Samme er det med sitt-bli, der skal en og gå direkte videre fra sitt – ikke via stå. Første runden i går lå hun fint i dekk og sitt. Ikke så mange som ville gå bane akkurat da så vi gikk en runde til – da var ikke dekk så kult. Men den er der – så det er bare å øve og øve og øve…

Venstre vendiger gikk fint, men jeg tok litt stor bue og var bevisst på å ikke kikke ned på henne for å holde henne høyt, og det funket fint. Vi kan sikkert gjøre alt bedre – tettere fri ved fot, nærmere kontakt i 8-tall og spiraler, men stort sett er jeg godt fornøyd med framgangen vår.

Før treningen i går var vi en kjapp tur på Hellestø – ser ut som det er oppskriften på å få maks ut av treningen. Det skal sies at hun var litt vanskelig å få i kontakt med det samme vi kom ut av bilen – for det var flere hunder der enn på lenge. Men så lenge de ikke var i/rundt banene da vi gikk, var det ingen problemer når hun først hadde skrudd om “knappen”. Har jo fått boka “kontakt” jeg nevnte tidligere – men ikke lest den enda – hmmm – tror de funker best hvis man leser de – og ikke bare står i hylla. Nå skal jeg ha noen dager fri i vinterferien, så kanskje jeg ihvertfall begynner på den :)