Sommer”ferie”

Ingen flere slappe dager på Cora. Ihvertfall ikke noe som skyldes sykdom/ubehag. Siden sist har vi hatt turer i Hundeskogen og Rallytreninger på skolen her oppe – og noen gode turer i parken hvor hun har funnet STOOOOOORE pinner – eller små trær som hun leker med og prøver å dra med seg hjem.

Rallytreningen på forrige mandag på skolen var kjekk. (Bilder i Gibsons blogg) Siden det er rett her oppe gikk vi opp, og det betyr at hun ikke kunne vente i bilen når vi bygget banen, eller når Gibson og Embla gikk. Alle fikk trene på forstyrrelser fra andre hunder, syklister og andre turgåere, men det gikk ganske så greit. Alle tre var bundet i hver sitt tre med litt avstand, og de imponerte alle sammen med å roe seg av når det ikke var deres tur. Før start; litt kontakt og enkle momenter og hun var med i banen. Tenkte å bruke ferien til å trekke inn sitt nærmere meg – og selvfølgelig kun belønne de som er helt rette (ikke skjeve) – det samme med sitt i front – eller faktisk hele fram-sitt-foran og faktisk bryte den helt ned igjen til de enkle momentene. Hun vimser for mye her – og av og til sitter skjevt, andre ganger bare gå rundt meg og på plass, eller også sitte, beint i front. Andre ganger igjen finner hun ut at hun skal begynne å gå – og så legge seg. Det er noe som skjer når vi har terpet mye – så jeg lurer på om det er hennes måte å fortelle at nå er det nok. For dekk kommer ofte etter litt mye terping og repitisjoner…Vi skal nok få det til, for hun kan det jo, så det er nok like mye meg som ikke fører/signaliserer godt/tydelig nok.

Vi er litt hektiske på husfronten akkurat i disse dager, og det er stadig nye folk inn og ut som hun passer på – så når vi kommer hjem er hun ganske slått ut etter en god tur bare for å koble av. Ungene har jo nå skolefri, men vet ikke om hun slapper mer av for det –hun må følge med hver gang det går i døra eller hun hører folk i trappene. Nå er det kun ut neste uke – så skal det meste være gjort – det skal vi alle bli galde for :) Tror vi stikker til hytta i helga – da skal hun få tatt seg helt ut og få fri.

Skikkelig slapp

På torsdag da jeg kom fra jobb og sto bøyd over postkassa for å hente posten, kjente jeg noe som tok meg på rompa. Jeg skvatt litt og snudde meg brått så veska svingte utover. Da jeg snudde meg fikk jeg se ei jenta som var superglad men hun skvatt sikkert litt hun også for hun visste ikke h elt hva hun skulle finne på. Så hun satt og logret og peip. Cora var ute og spradet løst i hagen/veien uten bånd!!?? Fikk henne inn og lurte veldig på hvordan det kunne gå an. Guttungen var hjemme og hadde gått tur med henne, men han mente hun lå i stua og sov? Da ser jeg at terrassedøra står på gløtt. Arbeiderne hadde sikkrt ikke lukket den helt inntil, så da vi hadde vinduer åpne har den nok glidd opp og Cora hadde bestemt seg for å utforske på egenhånd. Vanligvis går hun ikke ut døra der før vi sier OK, og hun går heller ikke av trappa ved inngangen før vi sier det. Hvor lenge hun har vært ute på egenhånd vet vi jo ikke og heller ikke hvor langt hun gikk, men tror nok at hun har holdt seg rundt huset i hvertfall – men vi har ikke gjerde rundt hagen og tenk om hun hadde stukket lenger til den mye mer trafikkerte gata- Huff! Senere på dagen møtte Cora og jeg Gunn og Embla i hundeskogen. Ikke så mange andre der, men de fikk nå løpt fra seg. Herlig tur!

Fredag morgen var hun veldig spak og så vidt krekte seg ut av buret. Ville ut og tisse, men ikke den vanlige Cora. Etter morgenturen ville hun sitte på fanget – eller ligge med hodet i fanget – og hale og ører hang slapt ned, og hun hoppet ikke opp i sofaen, hun gikk/slepte seg opp. Tenkte bare at hun visste at vi skulle gå og at det betydde at hun måtte være i kjellerstua igjen, så jeg dro nå av gårde på jobb. Da jeg kom hjem på fredag var hun enda slappere og Ellen sa at det hadde vært veldig greit å gå tur med Cora i dag for hun gikk ved siden av henne og bare tisset – ikke fram og tilbake for å lukte på alt som hun pleier. Ingen mat kunne friste henne (kylling filet bare luktet hun på og snudde seg vekk), og hun slet med å få lagt seg ned – hun sto på gulvet med øynene igjen og svaiet. Vet fra hun har fått narkose og vært hos vetten at hun har vanskelig med å “kapitulere” og det har endt med at hun sovner stående og vi må hjelpe henne ned.

Jeg ringte vårt vanlige vet-kontor før de stengte for helgen, og snakket med de. Jo da hun var kanskje litt varm (har ikke termometer…), virket ikke som hun hadde vondt ett bestemt sted når jeg trykket på labber, skuldre, hofter, mage. Tannkjøttet var fint og øynene klare. De spurte om hun kunne ha fått i seg noe – og jeg sa at selvfølgelig, men at hun kun hadde vært på tur med friløping i skogen, og der kunne jeg ikke tenke meg at det var så mye. Da hadde jeg glemt at hun faktisk hadde tatt luftetur på egenhånd på torsdagen…

Hun ble enda slakkere utover kvelden og jeg tvangsforet henne med 100 ml vann (via sprøyte), og ringte vakt vetten på Bryne. Hun sa for så vidt det samme som de i Sandnes, og hun mente så lenge hun pustet jevnt og ikke hadde vondt i magen og kunne gå som normalt (vi hadde hatt henne ute et par ganger den kvelden) og ingen tegn til diaré eller oppkast skulle vi se det an, hjelpe henne til å sove og gi henne vann tilsatt “fristende smaker”. Hvis hun virket veldig varm, prøve å kjøle henen ned i dusjen (– ja særlig hun hadde villet det da!). Og så var det bare å ringe hvis hun ble værre.

Jeg kjølte henne ned med et kaldt håndkle på nakken og vasket labbene og magen hennes med lunkent vann og det virket som hun likte det. Stakkars jente. Jeg kokte og ris og resten av kyllingen vi hadde til middag og ga henne kokevannet til drikke og ris/kylling i matskåla. 0 interesse for det med en gang, men så rett før vi skulle legge oss tuslet hun bort til vannskåla og drakk vannet og luktet så vidt på maten – og så gikk hun i buret sitt og la seg ned, sukket og sovnet.

Tidlig lørdag morgen måtte jeg ned å se til henne. Hun ville ikke ut av buret og jeg var på vei opp for å hoppe i tøyet og kjøre til Bryne. Klarte å vente litt, det er ikke alltid at hun står opp med oss hvis hun er trøtt. Etter en time kom hun ut, og gleden var stor da jeg hørte henne riste seg og gjespe – det hadde nemlig ikke vært sånne bevegelser på henne på fredagen. Og ja da – da hun hadde stått opp kom hun inn med glad hale og ørene høyt oppe – og i godt tempo – og rett til vannskåla! Så begynte hun å mase om å få komme ut i hagen – enda et godt tegn, og ute var hun nesten sitt vanlige jeg igjen. Pfuh! Heldigvis.

Sikkert basert på erfaring spurte begge vettene om hun hadde spist noe. Ofte hvis det ikke er helt bra eller vanskelig å fordøye får de ofte sånne symptomer. Og hun hadde jo vært på tur alene, og noe annet jeg hadde glemt var at hun hadde lekt på rommet til guttungen og funnet de “falske tennene” hans. Sånn der gummi-gebiss han har kjøpt i Kongeparken. Det hadde hun tygd og spist opp mesteparten av. Sikkert like ille som når hunder spiser opp gummibein. Dette er resten av det:

Uansett – jenta er tilbake igjen og ser ikke ut til å noen flere plager, men det var skikkelig skummelt å se hvor slapp hun kunne bli på så kort tid. Desto større glede når det går like raskt til bedring og da! Vi har heldigvis ikke hatt mange sånne dager, og jeg vil ikke ha flere heller!

Lurer forresten på om det er noen som har tips til vet-sider. Da jeg søkte rundt på nettet på fredag var det få sider som man ikke måtte være medlem til for å finne info om hunder og sykdommer. Mye om arvelige sykdommer, men lite om akutte sykdommer…Denne var vel den mest informative; Dyrenett.

En “hverdagsuke”

Uka etter konkurransen har vi brukt til å ikke gjøre så mye strukturert. Litt fordi det med skoleunger er en del som skjer av avslutninger og tilstelninger, litt fordi det er en del som må gjøres i husprosjektet. Men Cora må jo ha sine turer og aktivsering og det har hun fått. To ganger har hun og Stein vært på Dalsnuten. Det tar oss bare 10 minutter å kjøre bort og med godt tempo som de holder er de oppe og nede igjen på en time. På torsdag skulle 8. klassingene ha avslutning og overnatting på Ølbergtunet og foreldre skulle være med de første timene å grille. Det fikk Cora også være med på. Vi holdt oss til å begynne med litt på avstand, for selv om vi var utendørs er det ikke sikkert at alle liker hunder der det serveres mat, pluss at hun er ganske så flink å tigge/forsyne seg hvis noen hadde et uoppmerksomt øyeblikk. Dette var litt med tanke på å trene henne i sike settinger og litt fordi vi skulle kombinere det med en tur på stranda etterpå. Det gikk helt greit, selv om hun jobbet hele tiden og hun slappet vel ikke så godt av… Hjalp med en tur på stranda, da. :) Men det var jo flere der som var hundevante og hun fikk hilse på og lot seg villig klappe og kose med. Tror nok hun trodde at det var måten å få tak i noen godbiter på. Hun fikk belønning da,men kun av oss – ellers hadde hun vel glatt funnet seg noen nye folk. Ikke så lojal den bikkja hvis hun øyner godbit fra noen.

Og så har hun fått ny sele – italiensk design må vite :) Linn på Pinscherforumet anbefalte disse og hun skulle ta inn flere på en gang, så da heiv jeg meg med i bestillingene hennes. De er fra Haqihanas. Har slitt med å finne seler jeg synes sitter godt. En Pinscher har ganske bred brystkasse i forhold til rygg/mage – i tillegg til at de er litt lange i kroppen. Føler at selene enten er for løse foran, for korte under magen eller for stramme over magen. Denne selen har 5 justeringsstropper og da klarte jeg å få justert inn alle områder til å sitte. Det er ingen trekksele, men en grei sele til hverdags:

På lørdag var vi hundeskogen med Gibson. De storkoste seg som vanlig. De tar jo ut og går litt på utforskertokt inne i skogen og går ikke fint ved fot når v er på tur der. Plutselig er de litt lenge vekke og vi roper på de. Gibson kommer først – så Cora. Hun har et merkelig fuktig og litt grønt (?) skjær over ryggen – og så kommer eimen. Vi så spor etter at det var gått kyr langs stiene – så ett eller annet av enten deres etterlatenskaper eller noe tilsig/silosaft hadde de kost seg med. Da hadde vi akkurat diskutert at Gibson er ram ti lå finne ting å rulle seg i, mens Cora “aldri” gjør det. Men hun klarte det da. Fine halsbåndet fra Vi2 og hele nakken, halsen, ryggen hennes var helt innsmurt. Hmmmf. Hun måtte bade på terrassen da vi kom hjem, men nedspyling ed hageslangen funket bare til det grøvste og jeg måtte til med klut og bøtte. Langt inn i øregangene var det! Etterpå var hun ganske så snurt og ville IKKE se på meg eller leke. Så da fikk  hun ligge der da – til hun hadde tørket. Det var jo sol og fint vær, så syntes ikke så veldig synd på henne akkurat da – heller tvert i mot: der kan du se når du skal holde på sånn. Er ikke sikker på om hun skjønte den sammenhengen, men…  :) Etter en liten stund kviknet hun til igjen og begynte med noe som er kjempekjekt – nemlig å grave i bakken som før var fin gress, men som nå i byggeprosessen bare er jord. Der finner hun runde steiner og lager sin egne lille lek:

Det er veldig trangt på terrassen akkurat i disse dager – så det blir nesten som et stort Nina Ottoson spill! Ikke så kjekt med tennisballer eller steiner vi finner til henne – det må være hennes eget “bytte” – og så må hun “gjemme” de innimellom ting, f.eks stolbein. Funker ikke bare å trille den på gresset eller på terrassegulvet. Merkelige jenta.

I går var vi på Hellestø med Gibson og Embla. Cora var i kjempeslag fra starten, men siden dette var hennes andre lengre tur for dagen var hun usedvanlig “tam” og medgjørlig på slutten. Resten av kvelden var det ganske så stille fra hennes del av sofaen ja :)

Legger ved noen bilder vi tok forrige helg på hytta. Dårlig lys for mobilkamera, men shit-au:

Grundig vask – men hun var så trøtt at hun sovnet før hun var ferdig – med hele låret i munnen!

Og det er godt å kose på fanget:

Dette har hun funnet ut er eneste måte å klare å ligge i fanget og kose på!

Videoen fra gårsdagen

Gerd Marit og Cora

Takk Kari Anne for at du satset videokameraet i iet grusomt regnvær :)

Svenska flaggans dag

…feiret jeg med min svenske Pinschertik på Rallybanen. Og for en bane vi gikk! Var veldig fornøyd med oss da – jeg hadde klart å skru henne på om ikke 100% så i hvertfall nok til at vi hadde kontakten fra skilt en. Det kommer mer etterhvert.

Vi har ladet opp med en fantastisk langhelg på hytta der det ikke ble mye trening – litt enkeltmomenter på noen korte turer vi tok, men ellers har vi bare solt oss og Cora har vasset i timesvis, men det holder med å gå til magen så vidt toucher vannet synes hun. Krabber er spennende, enten hun graver de opp i fjæresteinene selv, eller de ligger i teina som her – litt skumle de største…

Langhelga hadde nydelig vær det meste av tiden, men mandagen opprant med et skikkelig regnvær som varte nesten sammenhengende hele dagen. Men ikke så mye å gjøre med det, og vi har jo trent de siste ukene kun i regnvær. Det som ikke var så ille var at det var god temp og ikke så mye vind. Man må ta det man får!

Vi møtte opp i god tid, ferdig luftet så tiden skulle brukes på å komme skikkelig i kontakt og legge inn noen momenter som oppvarming. Gikk relativt greit men vi har hatt bedre dager. Hun var vel ute totalt 4 ganger før det var vår tur og det gikk bedre for hver gang.

Det var totalt 6 ekvipasjer som stilte i klasse 1, 3 stykker i klasse 2. Alle syntes at været kunne vært bedre, trodde jeg var alene om å ha en hund som synes regnvær er noe av det værste som finnes. Jeg kjente at forventningene sank etterhvert som det nærmet seg start for det økte bare på i nedbørsmengder, og det kanskje hjalp, for jeg var ikke halvparten så skrekkslagen som jeg var ved vår første start.

Siden det regnet såpass lot jeg henne gå med dekken. Greit med fra start. 3. skiltet var sitt-dekk-sitt. Litt skev første sitt, ned i ligg –litt motvillig-og den siste sitten var litt kjapp, men vurderte at det får gå – helt til jeg var på vei inn i 4. skiltet – da tenkte jeg fillern, jeg skulle tatt den på nytt, men jeg visste ikke om det var for sent å gå tilbake igjen – så ja det var litt bobler i mitt hode allikevel. Pustet godt for da var vi i enkel 8 – og der følger hun greit og jeg fikk roet meg litt av igjen og tenkte at nå får vi vel bare la det stå til, Jeg gjorde det jeg kunne for å få henne til å holde seg hos meg og følte at jeg var bestemt og klar. Og ja da – resten av banen gikk vi riktig så flott syntes jeg og da vi kom i mål var jeg så glad! Uansett hva dommen ble var jeg skikkelig stolt av meg selv og Cora – for det er ikke før de siste 2 månedene (etter forrige konkurranse) vi har trent så målrettet. Og de første ukene etterpå tenkte jeg at det vil ta tid å vite hva vi må gjøre for å få fokuset og se ut som en helhet ikke ei som lokker hunden rundt hver sving og en hund som heller vil være alle andre steder! Men det klarte vi i stor grad i går og ja da - LETTELSE!

Fikk ikke sett Embla og Gunn sin debut, men det ble sagt at både vi og Gunn ble filmet, så jeg håper jeg får sjansen til å linke den inn senere.

Totalt 6 ekvipasjer og må si at i forhold til “klagingen” fra oss eiere i forkant av stevnet på hvor lite våre hunder likte regnvær, var hundene utrolig flinke og arbeidsvillige :)

Klasse 2 banen sto vi også og så på – og det ser jo ut som det er overkommelig, men nå må vi ikke ta utfordringene på forskudd – men ser kjekt ut å bryne seg litt på nye ting nå når vi kan alle momentene i klasse 1.

Så var det tid for dommen, og jeg hadde vel en snikende mistanke om at den kjappe sitten på skilt nr 3 ville diske oss. Det var totalt tre av 6 som disket, og ja – vi var en av de i dag. Grunnen som ble lest opp var at hun hadde dekken på! – men så kom det fram at sitten ville heller ikke blitt godkjent :( Jeg kan ikke huske å ha hørt eller lest at det ikke er lov å gå med dekken. Det betyr ikke at det ikke har blitt sagt. Før start ble det opplyst om at man ikke fikk gå med strupebånd, kun halvstrup, sele eller vanlig halsbånd. Ikke i mine tanker da at jeg ikke kunne ha dekken på. For klasse 2 blir det spesifisert at alle bånd skal av – halsbånd og flåttbånd. Og de fikk også beskjed hvis de ikke hadde tatt av båndet før de startet. Alle tre glemte det og fikk beskjed/spm av dommeren selv – kunne slikt kanskje blitt sagt fra til klasse 1 startende også? Men det er jo aldri dommeren sin skyld at man ikke oppnår det man vil, og man lærer stadig mer. Og det hadde jo ikke hjulpet oss uansett. Jeg er fremdeles veldig stolt av oss for det vi gjorde i går, jeg :D Kikket på dommerskjemaet da vi kom hjem (gikk ikke an å lese på stedet for det hadde regnet vekk), og det var kun 6 anmerkninger av totalt 19 skilt. Men altså en stk disk, men men. Forrige gang tror jeg kun det var 1 eller 2 skilt som IKKE hadde anmerkning på seg!

Gunn har vel et enda større glis i dag, for de tok 3. plass og fikk flott pokal. Jeg fikk ikke sett de for vi varmet opp da, så jeg gleder meg til videoen av de også :)

Marius som vi har gått på Rallykurs med stakk like godt av med 1. prisen i sin første start med sin Sita – bravo.

Kari Anne har jo i vår gått dommerkurs og hadde i går den siste prøven før hun blir “ekte” dommer. Tenk å kjøre fra Iveland utenfor Kristiansand opp hit for å dømme og så kjøre hjem igjen på en dag – og i tillegg med armen i gips! Sammen med henne dømte Ghita også og hun kom hjem fra Belger-treff i Belgia mindre enn en time før starten gikk. Dere skjønner at vi har ivrige og pliktoppfyllende instruktører/dommere. Tusen takk for innsatsen til de og – både for gårsdagen og for alle innspill i løpet av våren! Og på tross av været hadde vi mange tilskuere i går også – imponerende!

Må ta med et litt duggete og “vått” bilde av to stolte jenter:

Nå er det sommerferie, men det betyr vel ikke at vi har lyst å legge vekk all rallytrening for det vel?