Tror jenta har kapitulert litt. På mandag da jeg kom hjem var hun skikkelig opp-pumpet på adrenalin og hadde tydelige tegn på stress. I går kom jeg hjem litt tidlig, mens de enda var der. Jeg lot henne få gå i gangen nede mens jeg gikk opp for å gå ut på terrassen for å snakke med de. Da blei det liv i leiren kan du tro. Kom inn igjen og tok båndet på henne og lot henne bli med opp. Rett bort til vinduet for å sjekke hva det er de holder på med – så til stuevinduet for å se han som gikk på den andre siden. Men ingen hysterisk bjeffing eller klynking – bare veldig interessert. Jeg holdt på å lage mat så det var mer interesant. :) Selvfølgelig var det litt godbiter å få. Flere godbiter da hun la seg i sofaen i solstrålene og rolig kikket på arbeidsfolkene. Hun var i stua alene mens jeg fortsatte med middagen, og pluselig går det i terrassedøra og den ene mannen kommer inn. Hører hun tar sats og bykser over gulvet, hiver meg rundt og får tatt båndet hennes før hun kommer seg bort. Tror han skvatt litt for han smalt igjen døra, men jeg ba han komme inn. Han gjorde det og Cora ville bare hilse, men hun var ikke akkurat rolig (selv om det ikke kom noen lyder fra henne) så hun fikk ikke komme bort. Så la hun seg rolig ned igjen.
I dag skulle Stein til tannlegen, så han hadde en litt rolig start på dagen og var hjemme med Cora og arbeidsfolkene. De hadde 9-pause og ville ta den inne i 2. etasje (kaffen blir fort kald nå utendørs). Da fikk hun komme opp – med tilsyn – og hilse på de – og ingen tegn til å ville jage de eller angripe de. Så da sto grinda i trappa åpen og hun tuslet opp og ned flere ganger uten å lage noe bråk. I dag da ungene kom hjem fra skolen lå hun for første gang og sov i kurven sin – ikke stå som ei spent fjør i vinduet i døra. Ting er jo ikke så skumle når hun skjønner hva det er! :D
På tirsdag var vi på Hellstø med Embla og Gunn. En herlig runde der og avsluttet med litt rallytrening – fvf, venstresving og ligge mens belønning blir gitt – alternativt – gå rett videre fra ligg uten godbit. Tror siste alternativet er best – fort gjort å gå veien om sitt eller stå hvis jeg skal belønne ligg. Øvde også litt på skiltet som sier stopp(sitt) vri 90 til høyre – stopp(ny sitt). Hun skal begynne å flytte seg før jeg har stoppet andre gang. Det går greit som regel, men siden jeg snur vekk fra henne og ikke har øyne i nakken har hun lett for å bli distrahert når vår kontakt blir brutt. Spesielt siden der vi øvde var rett ved stien en del bruker for å gå tur i sanddynene på Hellestø – men fikk til noen selv med forstyrrelser. Gunn og Embla øvde på sin lydighet – og for en tålmodighet Embla utviste, selv om Gunn hevder det er bedre uten lekekamerater på samme trenignsfeltet. Jeg syntes det så bra ut jeg - for hva det er verdt :p
Påbyggingsprosjektet har jo sin egen blogg, men må bare vise synet som møtte meg da jeg kom hjem i dag. Fra veien:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar