Pinsefri – men …

Nå er pinsa over, og tross værmeldingene har det vært flott sommervær faktisk – ikke før i dag det kom litt nedbør. Hadde vel planer om hytta i pinsa, men et par i familien har ikke vært helt  i slaget, og da er det ikke gøy å fryse innendørs der ute. De andre friske igjen nå, men nå har turen kommet til meg – sår hals og altfor mye snue, litt feber følger med og, men halsen er værst.

Vi har prøvd springeren flere ganger, på lørdag var alle 4 + dyret helt ut til Stokkelandsvannet i finværet – herlig. På terrassen etterpå la vi merke til at løpetiden som vi har mistenkt var i kjømda – var kommet ja! Hmmm – trodde vi var på 6 måneders-sykluser jeg, men nå altså tilbake igjen på 3,5 måned :( Ja ja – trøsten er da at vi har hele sommeren uten det å tenke på ihvertfall! kjekt å ha springer da – så får vi trim og løping, selv om det ikke er helt fritt.

Nå er det jobb igjen – og alle langhelgene brukt opp! Godt vi har høsten og ferien å se fram til da!

SPRINGER

Som sagt har jeg gått til anskaffelse av Springer siden jeg fikk ny, kul sykkel til bursdagen. I dag monterte vi (les: mannen, mens jeg holdt i sykkelstyret og ga gode innspill :-D) den. Da vi dro fram sykkelen ble Cora kjempegira – hun vet godt hva man gjør med den – springer! Sp vi fikk litt hjelp fra hennes labber og snute også! Vi fikk den på til slutt, selv om vi underveis diskuterte hvilke forbedringer som burde vært gjort – flinke sånn. Men som sagt, den kom på og vi “monterte” Cora til den. Litt skummelt syntes hun det var å gå så nærme sykkelen, spesielt når det klikket i girene, men hun tåler alt for å få lov til å løpe – så i vei la vi. Hun har vært på sykkelturer før, ikke med meg, men Stein har hatt henne bare i styret i vanlig bånd – så helt fremmed for henne var ikke sykkelen. Ikke så veldig langt denne første gangen, men hun sprang villig, men kjente et lite drag i sykkelen hele veien, for hun ville lengst mulig unna sykkelen. Litt på asfalt, i rolig tempo, og så kom vi ut på grus og skogssti – da ble det kult. Hun striket skikkelig en gang, for hun måtte jo gå på do – halle mann “mamma” – skjønner du ingenting?, men ellers veldig greit. Ikke så mye trenng for meg – det er akkurat som å ha en liten motor på sykkelen, men snart kan vi kanskje invitere none med på sykkeltur gjennom parken og rundt Stokkelandsvannet (tok du den, Gunn?) – da blir vi nok gode og slitne alle sammen :) Men reklamen holdt hva den lovet – at hunden lærer eter kun kort tid hvordan det “funker” og at utstyret skal dempe dra-ingen fra hunden din. Det er ikke alle reklamer man kan si det om! Anbefales.

17.mai og andre aktiviteter

Nå har den store dagen kommet og gått. Siden sist har vi gjort hverdagsting – ikke så mye strukturert trening, men Cora har fått prøvd seg på Agilitybanen, gått til Bynuten, i parken, i skogen og på stranda. Kurset vi går på har hat pause i noen uker – og jeg merker at å gå på kurs holder motivasjonen for trening oppe – men snart starter vi igjen. I huset er det jo feiring både 16. og 17. mai – så Cora har hatt det travelt med å passe på besøk som kommer og går. 17. mia måtte hun være hjemme under barnetoget fra morgenen, men fikk være med å gå en runde i gatene etterpå. Masse spennende – og for mye forstyrrelser – for hun ble helt spiker! Men vi kom oss da hjem igjen uten å bli for uvenner. Så var det bare å vente på at neste runde med besøk kom – og siden Cora synes det er kjempespennende med besøk, ble det litt trening og litt ilsing, men hun roer seg fort av – ikke rart for det går none kcal på den første fasen. Etter at alt var over la hun seg rett ut med pynt og alt:

Nå har det jo vært noen dager med terrassevær – selv om det ikke var 100% på 17. – og Cora nyter virkelig utelivet når alle er med: Nyslått gress og kos – i solvarmen!!! 

I dag møtte vi Gibson og folk i Hundeskogen. Vi dro litt i forkant og parkerte ved bråsteinvannet og gikk turstien rundt for å treffe de på stien.

 

På det første bildet rakk jeg ikke å få henne med, men plutselig var hun tilbake igjen!

Vi hadde god tid, så etter at hun hadde sprunget som en tulling mellom alle trærne – mellom og over og under, trente vi litt på å roe seg av, selv om vi var på “fritur”. Hun gikk fint i bånd, og måtte sitte fint og vente pg se på andre hunder som gikk videre innover i skogen. Ganske fornøyd – problemet ble at det kom none løse hunder som eieren ikke ropte inn enda de burde se at vi trente i skogholtet der…. så litt “krangling” med de ble det. Da tok vi en ny runde – hun fikk løpe litt – og så i bånd igjen og så satt hun på fanget mens vi så Gibson kom i den gule bilen (som hun kjenner igjen) – og kom helt bort før hun fikk hilse. Etter alt dette trodde jeg kansje at hun ville ta det litt mer med ro på resten av turen, men nei da – jenta hadde MYE mer energi hun! Men enkel å få inn i bilen, og nå i ettertid har hun vært sofagris og fulgte bare med på verden da Lars Monsen og Kayaque gikk siste strekket til Nordkapp. Sofa og TV er avkobling selv for en Pinscher! Passer godt inn i familien da – først fin skogstur – og så sløving!

Jeg fikk ny sykkel til bursdagen , og i dag kjøpte jeg Springer – så snart er vi klare og motiverte for kjekke sykkelturer!

Endelig litt oppdatering!

To uker siden sist– for en skam! Men jeg får ta det igjen nå… Siden forrige innlegg har vi vært på et nytt mandagskurs, på Agility banen, i Hundeskogen, på Vigdel stranda, i familiebursdag på søndag - og i går, en herlig tur på Vistnes.

Vistnes fyr

På mandagskurset sist gang var det shaping og overføring av target fra finger til gjenstand som sto på programmet. Target er noe Cora har skjønt og vi har gjort en del av. Ofte hvis hun ikke skjønner hva vi venter på, begynner hun å touche hånda eller foten min – eller døra eller kurven sin :D. Overføring av target gikk derfor greit. Shaping på klosse med å ende opp i utgangsposisjon øvde vi også godt på, men vi er ikke helt i mål enda.

På Agilitybanen gikk det vel greit nok, men nå er altså vippa blitt litt skummel. Det satt i fra sist gang, da vi var akkurat en gang litt for tøffe med å gå over. I tillegg spredde dette seg til balansebommen og – men hun kom da over tilslutt – noenlunde frivillig (bare litt pølsebit langs bommen ;-)), så vi skal nok klare det bedre neste gang. Ikke så mange på treningen, så Monica og jeg prøvde å lage en liten bane og gå med hundene en og en. Den andre måtte stå og vente – og dette er nesten det vanskeligste – god trening! :D Slalomen gikk bra – bedre enn noen gang før – så jo da – dette skal bli bra.

Vigdel; Der var Stein og Cora – og hun fikk springe!!!! Og tok seg like godt et bad i bølgene – og i silobekken – så et lite bad var påkrevd da de var vel hjemme igjen. Det er ikke det kjekkeste hun gjør – så da var hun ganske så utslått etterpå.

Strekk ut i sola…

I hundeskogen er det jo alltid kjekt – og nå etterhvert begynner det å bli noen “faste” hunder vi treffer på – og selvfølgelig mange nye – alle er like kjekke og hun hilser fint og avmåler situasjonen – før hun som regel ender opp med å invitere de til kappløp – det er jo det vi gjør når vi får springe fritt på fine stier! Det var en herlig dag, for det var litt le for den litt sure vinden, og sola fikk skikkelig tak- Rett hjem og i sola på terrassen. Et herlig liv! Har til og med plantet litt – og noe har overlevd vinteren – måtte bare ha med at det er kommet litt farger i vår hage også!

  

Søndag var vi i familiebursdag. Den var utendørs og med mye unger og besøk som kom til ulike tider (=stadige forstyrrelser) – i tillegg til masse sauer og lam på nabojordet! Det tok en stund, men hun roet seg til slutt på teppet sitt i solsteiken. Kjempetrening – som vi må gjøre mer av.

Her ligger hun og myser mens det er “Sisten” i hagen. Mye skrål og støy, men h un har “kapitulert”…

Vistnes; Så skulle vi endelig få hilse på Emil. Det er den lille 15 uker gamle jakt-labradoren til Kari Anne. Vi tok turen ut sammen med Gunn og Embla. Kari Anne har faktisk vært instruktør på de valpekursene vi gikk på – ikke det samme, men. Verden er liten som mange av oss har funnet ut – Gunn og jeg møttes jo ikke før på blodspor-kurset i høst! Det var veldig kjekt å treffe Kari Anne igjen – og Emil var jo bare en nuuuudelig liten tass. Masse bilder følger. Området vi gikk i var helt nytt for meg – men det frister å komme igjen – herlig turterreng. Takk Kari Anne for at du dro oss ut dit – og du hadde rett – det var kortere på vei hjem ;-)

Emil var forsiktig, men sprang sammen med de to tuttene – og de på sin side var greie med den lille tassen. Emil fikk ikke være med på hele turen – det skulle jo bare mangle, litt langt for en så ung hund– så matfar kom og hentet ham og det ble en ren jentetur resten. Tror bildene skal få tale for seg:

Emil og Embla er på godbitsøk –

 

…og da kommer Cora luskende også – hun hadde bare hatt seg en liten løpetur!!

Hvor er hundene i dette bildet?

Kjekt å springe – uansett underlag!

  Det syns begge hundene!

Og etter all den gode balanse- og kondistreningen de hadde gjort syntes de virkelig at de fortjente en godbit – pliiiiis!?