Da er vi i gang!

Nå har vi altså hatt teori, privattime og første time på høstens kurs i Canis-regi v/Karin B. Lyng. I går kveld var det første kveld med alle hundene (4 stykk) + en lånehund som vi fikk trene forstyrrelser med.

Som sagt er det ingenting jeg ikke har hørt før, men alle gode ting kan ikke sies for ofte. I går var det basic kontakttrening som gjaldt – både når de gikk ut av bilen, ved fri bevegelse rundt på treningsfeltet og også å følge etter men eier gikk bakover. Det gikk kjempefint. Ellen var den som sto for klikking og belønning mens jeg var “linefører”. Det er første gang Ellen har trent Cora i en slik setting og jeg tror det ga mersmak – de var slitne begge “småjentene” da vi kom hjem gitt!

Og treningen gikk kjempefint – litt spennende lukter i ene enden av trenigsfeltet, men ellers kunne hun ikke brydd seg mindre om de andre hundene – ingen hun kjente fra før. Til og med var det fremmed hund som kom inn til bilen vår med åpent bur i – men kylling og pølse og Ellen var mer interessant. :)

Med i kursavgiften følger det med ei bok – og siden vi hadde 100% hverdagslydighet fra før fikk vi velge en annen. Da ble det “Klikkertrening for din hund” (av Cecilie Køste og Morten Egtvedt). Ser ut til å være e kjekk bok med tips til aktivisering og innlæring.Litt kult å se Linn Palm sin bok – “Valpen flytter hjemmefra” var en del av utvalget hun hadde tatt med seg. Linn er erfaren Pinscher eier med Knøttet og Zorro og har altså skrevet ei bok som er blitt godt tatt i mot på hundefronten. Kjekt det.

I tillegg gikk vi til anskaffelse av nytt leketøy. Neste uke skal vi begynne med innkalling – da er det jo alfa og omega at du er kulest av alt kult (måker, kaniner, katter, hunder – konkurransen er stor!). Leka er fra Crash Test Toys – og kalles en Whippet leke – en saueskinn”hale” i enden av en flexisnor som er festet til en pinne. Mer som en katteleke. Den skal vi altså leke med hver gang vi roper henne inn for at hun skal synes det er kult å komme. Så kan vi begynne med fløyteinnkalling  når forventnigene til kule leker med oss er “innprentet” :) Har også kjøpt inn to konger – for bytteleking fant vi ut på privattimen var kjekt. Og kongene var kule å leke med for de spratt mer ukontrollert.

Etter at jeg meldte oss på kurset har jeg merket at jeg har begynt å tenke på hva vi har lært på tidligere kurs, og har prøvd å gjeninnføre noe av det vi en gang har lært. Og jeg må si at på de siste 2 ukene er hun blitt flinkere til å gå i bånd, uten alt for mye haling og draing, men samtidig har jeg vært mer konsekvent på å belønne henne for OK innsats og overse at hun stopper opp og “fryser” på hva det nå enn er hun får ferten av. F.eks – for to dager siden gikk vi i nærområdet, og på vei ned fra skolen over en fotballbane møtte vi en liten Chihuahua i flekisbånd som kjeftet voldsomt på oss fordi vi var der ( :) ). Tok en liten bue og tenkte at nå må jeg bare få henne forbi uten at hun gjør stort nummer av det – og jamen – Cora kikket så vidt bort – kikket på meg og gikk rolig videre – uten inngripen fra meg! Yeah! Like etter det mtte vi 2 stk eiere med hver sin Cavalier. Nå var vi på en litt bred gangsti/smal vei – så jeg kortet inn båndet og sa bare gå fint.  Forresten – dette er en kommando jeg sikkert har brukt opp – for jeg sier gå fint – og da slakker hun litt av – eller overser det – og noen ganger kommer hun tilbake og setter seg – så den funker vel ikke akkurat som tenkt men….Uansett – en lyd fra meg gjorde at hun kikket opp – jeg fikk belønt og vi gikk pent og pyntelig forbi de 4 møtende. Kun et lite blikk i det vi passerte – så var det over.

Vi har følgende i lekse til neste gang:

• leking – SUPERLEKING;
• begynne der hun synes er kult å leke – inne eller i hagen, og leke til hun er skikkelig giret opp. Gjerne rope henne til oss når hun ligger og sover – eller ikke gjør noe – slik at hun lærer at når vi roper er det alltid noe kult. Så kan vi etterhvert begynne på mer vanskelige steder, og til slutt legge på fløyta for innkalling når vi vet hun kommer tilbake og vil leke med oss. leke både med whippethalen, kongene og de andre kjekke lekene.
• Kontakt
• Inne har vi god koll på kontakten – så den må vi bare trene opp ute også

Ellen skal få lov til å bruke klikker når hun er med Cora for hun klarte fint å time det i gåt. Og om hun skulle misse litt så gjør det ikke noe – Cora kan klikk-godbit-koblingen, og hun vet også det grunnleggende med øyekontakt. Det er så kjekt å se at begge to synes det er kjekt å trene med hverandre!

I dag er det tur i Hundeskogen og det blåer og høljregner – men, men – kjekt å komme seg ut litt for det!

Leketid

På forrige mandag fikk vi jo i “lekse” å lære oss å  leke – og denne gangen gjelder det både meg og Cora. Vanligvis er det jo lekser til eieren :D. Så da er det bare å ta seg selv i nakken  og Cora i langline å starte. Vet at det er flere som har hatt lekeprosjekter med sine kjære firbente –og nå er det altså vår tur :) Hun er jo ei jente som liker å være “interaktiv”, men det er inne. Ute er det så mye annen belønning at vi mennesker kommer litt i andre rekke; Hun vil heller tusle og snuse rundt på egenhånd – og ikke minst SPRINGE bananas. Og nei da – det er ikke vanligvis ei ri som går over – helst overalt - hele tiden. Sikkert en innlært greie, vi bare vet ikke helt hvorfor det har blitt sånn – litt genetikk inne i bildet, men også sikkert fordi vi ikke har satt grensene fra starten av – så nå må det startes på nytt. Oppdraget er som følger; Cora skal synes det er kult å være med meg, men hun skal gjøre det frivillig –ikke som en “kommando”. Jeg la lystig i vei forrige tirsdag. Da var det regn og ikke et vær noen av oss synes det er kult å å gå ut i. GÅ ut  i – når vi først er ute – glemmer Cora at det er litt kjipt – hvis hun får bestemme hva som skjer… Det som skjedde var: Vi trente på fotballbanen. Den ligger rett ved et lite skogholt Cora ofte får gå i langline. Vi trente leking - både med leke og herjing med meg. Alt gikk bra en stund - plutselig kom hun mot meg – hun så ut som hun hadde kontakt - og jeg hoiet og herjet (og trodde vi lekte), og så plutselig skjærer hun ut og stikker!!! og hun var ikke i langline en gang (litt lite planlagt av meg det, ja :( ) Så er det som hun har “tittern på hjørnet”; for hun holder kontakten, men på så lang avstand at jeg ikke kan nå henne - og så piler hun videre. Jeg sprang motsatt vei (selv om jeg ikke kunne se henne i mørket), og herjet med leken og hun kom jo etter, men måtte nesten hive meg over båndet før hun fikk sjansen til å stikke igjen. Vet at hun har selvbelønning ved å snuse og lunte rundt i skogen med innlagte springerunder, og at det er et ganske sterkt instinkt i henne. I etterkant begynte jeg å tenke på hva som er den beste måten å håndtere slike “nedturer” på…: fortsette leke-treningen, eller gjøre som jeg gjorde - fortsette som en bånd-tur hvor vi trener kontakt. Det skal sies at hun hadde super kontakt på veien hjemover, og jeg svarte med å være positiv og glad, men ikke belønning utover det. Som sagt var jeg først rasende, så litt frustrert, og etterhvert begynte jeg å reflektere over hva jeg burde ha gjort.... Det jeg tenkte som en plan videre var:
1. LANGLINE!!!!
2. trene en plass som ikke er spennende - det er ikke lett -virker som hun finner noe spennende under hver eneste tyggiklyse eller gresstust...
3.???

Tenkte litt høyt rundt dette med Ghita og svarene er som alltid logiske, og konkrete løsninger på å ta tak i ting. Tar meg den frihet å klippe inn svaret fra Ghita.  (For hundefolk er jo ikke dette nytt, og ja jeg har og hørt det før – men det er ikke alltid så lett å omsette det i praksis når du trenger det – så ihvertfall trenger jeg å høre  det flere ganger og i den rette settingen); “I den situasjonen som du beskriver under (over) her er det ikke sikkert du hadde fått Cora i lek igjen - siden du tydligvis ikke var helt blid..... Da hadde jeg bare belønnt med godbiter når hun kom. Jeg belønner alltid hundene for å komme - også om de har stukket av. Jeg gjorde det veldig motvillig i starten, men ser at det har effekt. Dette for at det skal lære seg at det er hos meg det lønner seg å være. Når man ikke har et problem med dette lengre - da kan du variere.

Treningen (lydigheten) derimot ville jeg trent slik du sier på rolige, trygge plasser som trigger minst mulig annen atferd.

Jeg ville fortsatt med å leke med henne på forskjellige plasser, men da med langline på - og veldig korte økter. Du skal stoppe å leke mens hun er toppgira - og lenge før hun går lei. Da vil du få effekt av dette til slutt.

Trener du med andre så få dem til å holde Cora, mens du stikker og gjemmer deg - la det bli en lek og belønn masse om hun kommer og finner deg. Så kan du la henne gå igjen. Kjekt for eiere og hund – og dette er med på å bygge opp samspillet mellom dere.“

Så det har vi øvd på denne uka. Nye leker er innkjøpt – og jeg har “fristet”  henne med de inne (lekt noen få økter – hun leker så mye bedre inne) så hun vet at den er kjekk) og så lagt den vekk. Når vi går ut passer jeg på at hun ser den, men ikke får den, for så å finne den fram i ulike områder og settinger i løpet av turen. Hun synes det er kjekt – men foreløpig er det så mye annet også som er kjekt – under enhver busk og gresstust… :(. Nå regner det heldigvis ikke så mye lenger – vi har fått ingen grader og nesten storm, så ikke så ille, men ille nok til at Cora kjapper seg når hun må ut – så settingen er utfordrende nok. Det går framover, på søndag var vi i hundeskogen ganske så tidlig, og med ikke så mange folk var settingen perfekt for å trene i et miljø som var spennende nok uten andre stimuli, men ikke så spennende at ikke de nye trekk-ballene var interessante. Vi klarte noen få runder på mindre enn ett minutt, men leken var god med masse lyd og innsats og vi ga oss i giret tilstand. Noen av  øktene “måtte” hun avslutte med å enten sitte eller gå fri ved fot før hun fikk fri kommando – eller å få masse godbiter utover bakken. I mitt hode blir det da at hun gjør noe for å få enda en større belønning – friløp eller godbit, men hvis det er noen som har innspill på at det ikke er så lurt å kombinere – gi gjerne beskjed.

Må legge til at jeg på anbefaling har bestilt Kontaktkontrakten av Eva Blomfeldt for å få ytterligere kontroll på kontakten. Som sagt – føler den er  god, men ofte er den god fordi Cora vil at den skal være det – og ser at kontrollen skal ligge hos oss –. uten at hun merker at hun ikke bestemmer lenger :D Det kommer flere oppdateringer etterhvert…1 uke til neste treningskveld.

Klar-ferdig-GÅ!

Da har vi den første Rallytreningen for sesongen unnagjort. Gledet meg litt til å komme i gang igjen, og var ved godt mot selv om værgudene bestemte seg for å slå til – ikke bare regn men og heftige sluddbyger sammen med litt vind var det under trening i går. Vi var der god tid i forveien for å få en runde i skogen før treningen begynte. Ikledd godt regntøy, lue og votter og Cora i dekken la vi i vei. Ikke så langt av gårde før jenta begynte å pingle ut og ville snu…hmmm- dette kunne jo bli en interessant kveld.På treningen var det ikke mange som møtte – det var oss og ei skjønn lita Schnauser dame på to og et halvt år med sin eier. Heller ikke denne hunden var spesielt glad i rufsevær. Jeg prøvde meg på en av banene som Ghita hadde satt opp, men Cora var litt dorsk og uinteressert, samt at det som var i buskene var mer interessant. En av grunnen til at Ghita delte treningene var at vi nå er så mange og for å få gitt hjelp og innspill til alle valgte hun å gjøre det slik, og jeg ihvertfall synes dette høres ut som en god plan. Spesielt i går var det greit – vi fikk mye oppmerksomhet fra Ghita både vi og schnauser følget. Ghita ga oss begge i lekse å leke og gire opp hunden skikkelig, men mot oss – ikke så gira at de tar helt ut og mister konsentrasjonene, men pass til at de vil fokusere og jobbe med oss. Spesielt er dette viktig når de synes at vær og føreforhold kun tilsier å ligge i kurven foran peisen – ikke tråkke rundt på asfalten og i tillegg måtte SETTE SEG NED! Så det er det vi skal ha inn til neste gang. Kanskje ikke så viktig i forhold til skiltene på banen, men veldig viktig i forhold til motivasjonen til å jobbe på banen. Vi har jo heller prøvd å få Cora roet ned for at hun skal klare å holde kontakt – ofte blir hun jo litt ivrig og vil gjøre sine egne ting, men da er cluet at det DU gjør er så kult at hun vi “ha mer” og dermed jobber for det – for hun kan jo kommandoene (stort sett). Så i dag skal hun få ny leke – for i går var den ellers så populære skineezen lite interessant etter at den var blitt klissvåt etter noen runder i pyttene. Så en draleke med pip som ikke suger opp alt vannet må vel bli bra. Gjerne to like var tipset – så hvis de holder på med den ene kan du ta fram den andre og lokke de inn igjen :)  Akkurat nå skinner sola, men varer sikkert ikke lenge – så vi får nok øvd oss litt i dag allerede .) Superbelønningen for oss begge vil vel bli å komme inn, ta på tørre klær og fyre i peisen!

Rally i regnvær

I går mens jeg var på jobb skinte sola så fint og jeg hadde tenkt å ta en tur i skogen eller marka, men før dagen var omme hadde været skiftet og en langtur fristet lite. I stedet la jeg en liten mental plan på vei hjemover om å ta en liten runde og ende opp på fotballbanen på skolen her og ta en liten økt med rallylydighet. Treningene starter jo opp på mandag, og om ikke lenge er det satt opp vårcup. Tror jo pr i dag at det er mulig for oss å starte der – men vet jo ikke hvor langt en er kommet før man prøver – sant? Været var ikke særlig innbydende, men jeg fikk satt opp noe kjegler, men skiltene droppet jeg, og tok noen øvelser som jeg vet vi ikke har øvd mye på; ett steg til høyre under marsj, 270 grader høyre/venstre, fri ved fot over lengre perioder – med varierende tempo. Til slutt tok vi to runder slalom (eller det heter vel dobbel 8), og siden kjeglene sto der – spiral. Da jeg kjøpte kjeglene, kjøpte jeg små markørkjegler (som ofte sees ved fotballtreninger) – tenkte at da var det mindre volum å drasse rundt på – kanskje ikke de beste – for da er det vanskelig å se om Cora faktisk går rundt de og ikke tripper lett over – men det er vel en treningssak – å vite hvordan svingene mine må være for å få henne med meg uten å touche kjeglene. Jeg avsluttet med litt innkallingstrening. Hele turen og treningen hadde hun gått i langline. Hun satte seg i pyttene på grusbanen og så gikk jeg ca halvveis over og ropte på henne. Kan tro det var et litt sørgelig syn der hun satt i øs-regnet og ventet. Vi var ganske så gjennomvåte begge to etter den økta – selv om den ikke varte mer enn 45 min ca. Brukte langline på hele turen i går (og i dag skal sies) og de få gangene hun ikke tok kontakt eller reagerte på meg, tråkket jeg på lina og da tok det ikke lang tid før hun tuslet fornøyd avgårde på spennende snuseturer, men kom som ei kule når jeg ropte. Til og med langs veien tilbake til huset gikk hun uten at jeg holdt i båndet, og ikke en gang tok hun ut – så bra!

Må benytte anledningen å reklamere for nytt RALLY GRUNNKURS (nybegynner) – det starter 1. mars. For detaljer og påmelding – HER

I helga håper jeg vi får litt selskap på tur og treninger – kjekt å få tilbakemeldinger og å ha selskap.

Siste kurskveld – Rally Lydighet

Javel, så er vi ferdig utlærte? Det heter seg vel det i følge kursplanen, men som alt annet i hundeverdenen er det alltid mer å forbedre. Det som er sikkert, er at vi har fått gode tips og lært oss å jobbe med hund i fokus. Også det å få hunden fokusert er en trening i seg selv, og så - da den er fokusert – få den til å gjøre det du vil den skal gjøre – ikke fortsette å tråkke rundt på måfå til neste godbit detter ned. He-he. Nå har sikkert andre ekvipasjer fått noe annet ut av kurset, for vi var en gjeng med ganske ulike erfaringer når det gjelder hundetrening, og også ulike hunderaser og ikke minst individer :) Det var en Thervuren, to bruks-schæfere og Gibson og Cora. I forkant av kurset leste jeg på Norsk Rallylydighet sine sider hvor de “lovet” at dette var en aktivitet med samspill og glede, for alle typer 2- og 4-beinte – og det har det vært. Men det er ikke slutt enda – vi er nå “kvalifiserte” til å delta på kurskveldene framover og det kommer vi til å gjøre. Kun en igjen i år da, men 2011 starter de opp igjen. I mellomtiden er dette aktivtet du enkelt kan trene på i “hverdagen” – det er alltid enkeltmomenter du kan forbedre – og fvf, sitt, dekk, bli, stå og på plass kan jo inkorporeres på en tur, eller på stuegulvet. Det samme er kontakten og fokus. Lettere sagt enn gjort, men det skal bli noen av mine mål for neste år.

I går bygget vi to baner som kursdeltakere hadde tegnet selv. har lagt ut min her tidligere, men det var ganske annerledes når vi skulle bygge den i “full skala” – men den funket ganske så greit. Det som var oppgaven var jo egentlig å bygge en forkortet bane, men inspirasjonen tok litt overhånd. Den andre banen var bygget i henhold til oppgaven og var på 5 momenter. Kjekt å prøve en annen og, jeg har jo gått min egen om enn forkortet og oppstykket flere ganger. På andre banen som lå litt nærmere skogen var hun vanskelig å få “på jobb”. Tidligere på dagen var det noen som hadde passert flere rådyr i den skogen, regner med at hun fikk ferten av noe. Men det kom seg litt etterhvert. Kjekt å se hvordan andre trener inn også – så det er nyttig tid enten du går med hund eller hunden har pause i bilen. Tok noen bilder, men nå er det jo veldig mørkt og folket er flinke å bruke refleks på klærne – så dere får ta de som de er :)

 

Her er Marius, Monica og Ritva i aksjon. Bak Marius står “refleks-gjengen” :) Ritva og Marius bruker mye lek som belønning – og Ritva har og Doggie-Zen belønning.på sin Bizo. Kjekt å se hvordan det kan gjøres hvis hunden mot formodning skulle bli lei godbiter (tror ikke det kommer til å skje med det første!)

Her er vi i gang med bane to – første skilt er sitt/stå – vår “favoritt”

Litt pysete med det samme vi kommer ut av bilen :)

Men kommer snart inn i det – og følger med akkurat her i hvertfall

 

Fikk lov å låne Gibson litt også – han er blitt så flink å stå at han skvetter opp uten beskjed – så vi øvde litt omvendt lokking for å få han til å fryse enten “sitt” eller “stå”.

Kikket litt på bildene fra når Monica og jeg tok våre første skjelvende skritt på treningsfeltet i høst. De bildene kan dere og se hvis dere vil – i innlegget Rally og tur-trening fra september. Ville bare vise at vi har hatt framgang i sitt på plass. De som har lest flere av mine innlegg sleit vi i begynnelsen med å få henne til å sitte tett og beint inntil meg – sånn så det ofte ut:

   

Fra ibildet fra i går: … er det blitt MYE bedre .)

Ja da – det kan bare bli bedre :)

Ja, ja …

… ikke alle dager kan være like gode. La i vei og kom fram til kursstedet med et drøyt kvarter å øve på før vi skulle møte Monica og Gibson til en liten luftings før kurset begynte. Det var vel det lengste kvarteret min tlmodighet har blitt utsatt for. Cora var IKKE i treningsmodus – mer jaktmodus. ALT – og da mener jeg alt skulle voktes på og sjekkes ut – fra det minste papiret som blåste, til skjærer som gjemte seg i buskene til traktorer som kjørte rundt på jordene. Legg på da at nesa enten var i bakken eller i lufta på overvær. Hmmmmf. Kjekke leker og kontakttrning med gode varierte godbiter i overflod hjalp ikke det spøtt! Jeg har ikke fått utdelt den største tålmodigheten og i går strakk jenta det til det ytterste! Etter iherdige forsøk på å få Cora til å ville det samme som meg kom endelig Monica og Gibson. Det var en fantastisk gjensynsglede! Vi la i vei på en liten tur, men som humøret var ble det ikke en full runde (tar vanligvis ca. 20 min – akkurat passelig før et kurs for oss), men en liten runde hvor dedt var en konstant stopp rygg tilbake for å få henne på plass før hun stakk rett ut igjen – med meg i bånd bak. Gibson var og litt gira, og det hjalp ikke at Cora ledet utmarsjen. Som sagt en liten tur for å gjøre det mest fornødne før vi snudde og gikk tilbake til bilen for en liten “tenkepause”. Da var de andre kommet også så vi hadde en liten innledning uten hunder først for å høre hva vi hadde lyst å trene på. Litt forskjellig – og jeg hadde bange anelser for om jeg kunne få noe ut av kvelden i det hele tatt, men Ghita sa jeg skulle prøve etter bilpausen å trene litt kontakt for å se om hun “ville” bli med. Som sagt så gjort, og sammen med Monica trakk vi oss litt unna for å trene kontakt med Cora. Tilslutt (tok ikke mer enn maks 5-6 minutter . men lange!) klarte vi å få henne på – så humøret steg betraktelig :) Så fikk hun hvile litt igjen, for selv om hun ikke gjorde som jeg ville, brukte hun MYE energi på alt “vaset”. Gibson fikk komme ut – og Monica har trent inn “stå” fra sitt (i front) og nå var Gibson skikkelig på – det gikk jo som en drøm! De er blitt veldig flinke – og han klarte nesten sidesteg også – så det er ikke lenge før den også sitter – veldig bra jobba. Monica har også trent Cora “på plass” fra front med inngang fra høyre – og på plass er blitt mye tettere og rettere. Kudos til Monica for god trening mens vi andre har sløvet på stranda!

Så tok vi ut kjeglene for å trene spiral fra høyre og venstre. Karin og Marius fikk bygge en bane som Ghita hadde laget tidligere. Spiralen gikk fint – må bare være flinkere å belønne kontakt i alle svingene – for Cora var med – det gikk bare litt fort og litt uvant :)

Til slutt fikk vi briefe og gå banen som var satt opp – vi byttet på å være fører og hund, for det var ikke stemning for å gå bane MED hund. Veldig lærerikt å gå en bane både som hundeløs fører og ikke minst som hund. Selv om vi kan lese og dermed forvente hva fører skal gjøre er det neimen ikke lett å skulle følge med!

Etter kurset fikk Monica og jeg – og de som ville – i oppgave å prøve å tegne vår egen bane (evt. med færre poster) til neste og siste kurskveld. Jeg må si at jeg ble litt inspirert og heiv meg i tegningen da jeg kom hjem. sendte den til Ghita i dag for kommentarer. Her kan du se banen jeg tegnet: 

Vis fullstendig album

 

Jeg var ganske så fornøyd med meg selv – og inviterte Monica med ti¨l å gå den. Så kom kommentarene fra Ghita:

Godt jobba,, men noen små feil er det ;) (Red anm: Ghota er alltid så flink til å fokusere på det vi gjør bra også i tillegg til konstruktiv kritikk – takk for det :)) – her kommer det jeg må rette opp:

Spiral må gå rett frem fra skiltet - når øvelsen er ferdig kan du svinge den i den retningen du vil (som passer med resten av banen). Etter sakte marsj og spring marsj må det alltid komme en vanlig marsj, derfor kan disse to skiltene ikke komme etter hverandre. (Jeg visste dette, men trodde at jeg kunne gå rett fra sakte til  rask uten å gå innom vanlig marsj…) Pass ellers på plassering av skiltene. Slik jeg ser det nå står skiltene på venstre side av der du skal gå - det betyr at hunden risikerer å kræsje i skiltene. Man skal tegne skiltene til høyre for føreren - da blir det lettest å gå banen - og å holde styr på skiltene.

Ja, ja ikke så ille gæli til å være ganske så fersk – får rette det opp – og SÅ invitere Gibson med på trening :) Først skal jeg og COra “sniktrene” litt (hi-hi)

3. Rallykurskveld

I går var kvelden for 3. kurskveld (2. praksiskveld). Nå som vi må innrømme at høsten er kommet, var vel ikke været annet enn forventet, men ikke noe typisk Pinscher-trivsels-vær. Men sånn er det jo, og vi hadde med regndekke for sikkerhets skyld. Heldige Brorsan Gibson, han har fått ny Hurta hel regndress! Vi kom litt før kurset startet og gikk en fin runde i skogen sammen med Gibson og Ritva og Bizo heiv seg også med. Etterpå gikk vi gjennom noen skilter fra sist gang og så fikk vi øve oss på noen nye. Cora er blitt ganske så flink på fvf når hun har skrudd på knappen, så øvelser med vendinger og marsj klarer hun flott. På plass – med en fin og tett sitt – ikke så bra. Sitt foran – høyre/venstre (altså; du kommer inn, hunden setter seg foran deg, og du skal kommandere den på plass enten fra høyre eller venstre side går for så vidt, men det er med target på finger foreløpig. Jeg merker selv at jeg kanskje skremmer henne litt vekk fra meg, blir fort ivrig og lener meg fram og over henne. Tips fra Ghita og de andre: belønning fra venstre hånd og tett inntil foten, rett i rygg og skuldre, for å få henne til å komme tettere. Vet det jo – kan det være så vankelig å huske da, damen! Ghita tipset og om å bare la henne gå og oppsøke meg og belønne tett ved venstre fot, så får vi tune inn sitten når hun er vant til å gå så tett. Da vi kom hjem var hun faktisk litt giret og høy – tror det ble litt lenge i bilen fordi jeg ble stående og tatle litt etter kurset. Men plutselig fant hun teppet og pakket seg inn:

Så begynte jo ikke-så smarte-.meg å ta bilder (mobil kamera med dårlige lysforhold :( ):

Hva er det nå da? Skal jeg få noe?

Men hun la seg ned igjen – en kjapp luftings i hagen før det var helt kvelden – det tar på selv om det ikke er så mange minuttene hun er i aktivitet om gangen på en kurskveld! Det skal noe til å følge dobbeltsignalene til eier – og hun prøver det hun kan – for godbiter er så GODT!

Nå blir det lenge til neste gang jeg får gått på kurs med Cora. Neste mandag er det frikveld, så drar familien på tur, men Cora tror jeg får være med Monica og Gibson, så da er hun vel ferdig utlært til jeg kommer hjem igjen og vi kan opp igjen treningen uti oktober en gang? Hmm - kanskje jeg må tørrtrene på stranda – sikkert noen halvtamme aper eller øgler der som vil jobbe for en godbit?

Rally- og tur-trening

I går gjennomførte Monica m/Gibson og jeg og tutta den planlagte trenings- og feriekoloni turen vår. Viktig å holde seg til planen :) Cora skal jo være hos de når vi reiser på ferie – ikke lenge til nå – og vi tenker det er greit hun har vært hjemme hos de noen ganger – både for hennes del og for Gibson sin del. Gibson er mye mer sjef i sitt eget hus enn npr de er på tur, forståelig nok, og Cora vet ikke helt hvordan hun skal forholde seg til det. Vi har gjort dette en gang tidligere også, og det gikk bedre nå enn da, men fremdeles ikke helt komfortabel. Blir sikkert bedre når hun får noen av sine ting med seg – så som buret og kurven så hun føler at hun bare må forholde seg til Gibson sine ting. Vi trener – eller Monica er det som må slite med det – å ha begge i samme kobbel. Ikke så lett for hundene som vil gjerne ha litt mer plass rundt seg og gjør det de kan for å holde max avstand. I tillegg er begge opptatt av å komme seg fram og vimse i bånd – spesielt i sele. Men sånn ser det altså ut:

  

I tillegg er det litt logistikk utfordringer når det må legges inn “toalett-besøk”:

Heldigvis er jo Henning også hjemme i den perioden– og da kan de ha hver sin hund på noen turer.

Vi tok en runde rundt Mosvannet først med de samlet og så byttelånte vi hund. Cora gikk som et lys for Monica – skulle ønske hun gadd å bry seg om meg like mye på turer :s. jeg fikk prøve å ha en hund som omtrent setter seg på skoene – gibson adlød mine kommandoer også :) På returen stoppet vi på en grusbane for å trene litt på lydighetsøvelser som vi hadde i lekse fra mandag. Innkomst, kontakt, sitt og fvf var vel det vi var innom. Her er en liten serie derfra:

  

Cora i fvf – marsj. Fin kontakt og hun setter seg ikke like fort som tidligere. Når jeg stopper setter hun seg – må trene mer på at hun kun får belønning på sitt når det kommer fra en kommando.

“Sitt” gjør hun jo – men den er ofte litt skjev – og med litt avstand:

Når jeg da prøver å gå litt nærmere flytter hun seg som om vi skulle ta en vending – hmmmm. Prøver å shape inn at hun skal komme nærmere – men som regel ender det med et par bjeff og at hun legger seg eller prøver noen andre “kunster” – så det virker ikke som hun forstår helt hva jeg mener? Og hun blir jo fort frustrert... Tips anyone? Hvis jeg prøver å lokke henne inntil for å kunne klikke når hun er nærmere – har hun ikke rompa nedi:

Men hun kan – se her:

 

Vi øvde også på 1,2,3,steg fram – sitt – det funker fint – da blir sitt litt bak meg, men ganske tett – det er ved innkomst og utgansposisjon hun ikke vil komme nærmere. Mens vi trente satt Gibson og Monica og så på og motsatt etter tips fra Ghita m-fl. Dette for at det er lettere å gi tilbakemeldinger når du ikke trener selv, og litt ekstra trenign for hundene – både å “bare” skulle se på, og for hunden som trenes – da blir det litt forstyrrelser. Særlig Cora roper hengivent til Gibson – og skulle gjerne vært ute på grusen sev. Her er Gibson tilskuer:

  Han fikk trene selv også – og ingenting galt med denne sitte-posisjonen:

Han blir lett forstyrret av særlig- smell:

se den stusselige halen, dakar – men Monica ventet og trente videre – det er vel bare en vanesak å kunne skru på treningsknappen. En kjekk, men slitsom økt for både Cora og meg – men vi skal ha oss noen runder i kveld også – det må da gå an å få til et fin og tett sitt – hun kan jo så mye annet?

Pinschertreff og Rallystart

På søndag ble det arrangert Pinschertreff for Sør Rogaland på Hellestø stranda. Været var upåklagelig og det betydde jo at mange hadde tatt turen dit – og de uten Pinschere eller hunder. Litt konflikt der, for det var ikke alle strandgjestene som likte de skjønne dyrene våre. Men, men vi kom oss bortover på stranda og de fikk slippe løs igjen der det ikke var så mange folk. Det var 7 pinschere og 6 dvergpinschere – første gang det er flere av de store på et treff :) Tror jeg bare skal smelle til med bildeserie jeg, så taler de vel for seg selv: 

Små og store koste seg med hundene i bølgekanten

  

Løping

Cora og Nadira (helt fra Karmøy!) lekesloss

 

Jeg har lånt bilder av Gry til Nadira fra forumsidene.

Mer eller mindre organisert kaos

Graving er alltid kjekt

Jeg begynner på mitt eget hull jeg…

 

Hmm – har de kommet lenger enn meg, mon tro?

 

En stk. sliten og sandete hund. Takk og lov for kort pels!

 

 

 

 

 

 

 

 

Sånn sluttet den helgen, og i går på mandag var det første kveld og teori hos Ghita Fossum som har Rallylydighet Nybegynner kurset vi har meldt oss på. Der står det masse kjekk info om hundene deres og aktiviteter hele familien er med på – veldig aktive og flink er de. Link også til eksempler på hvordan en RL bane kan se ut – og ikke mins presentasjon av de siste tilskuddet til hundestammen- Lille Ficus jenta en Pyreneisk gjeterhund – f. 10.06.10 – et sjarmtroll som sjarmerte oss alle da hun var med på teorien i går.

Vi gikk litt gjennom historien for Rallylydighet – en ganske ny aktivitet som kom til Norge fra Canada for kun 5-6 år siden. 1. land ut var som det ofte er USA, Canada nr. og Norge nr. 3 av land begynte å utdanne dommere, og dermed klare for å starte konkurranser. Ikke værst. Ghita gikk på det 2. kurset som ble holdt her i Norge og man kan vel si at en mer kvalifisert kursleder er vel vanskelig å finne – en av de som har vært med på å bygge opp sporten! Videre gikk vi litt gjennom prinsippene som det trenes og læres inn etter – 100% positivt – og de som bruker straffemetoder eller “ulovelige” bånd blir bortvist fra trening og konkurranse.Så til selve utfordringene. Hun gikk gjennom de skiltene som nybegynner vil treffe på, og og hvilke regler det dømmes/trekkes etter. Ser at vi har en del å øve på ja! Var så vellykket med å lage liste så jeg prøver å lage meg en liten oversikt her over hva som skal stå på treningsplakaten vår de neste ukene:

• På plass = sitte på venstre side. Vi bruker på plass kommandoen for å gå i kurven – så vi må finne ent annet ord for å få dette utført
• Sitt-stå = Sitte og rett opp i markert stå
• Sitt-ligg-sitt - selvforklarende
• Fri ved fot = gå maks en halv meter fra foten, uansett om du svinger høyre/venstre – og det skal og være en øvelse hvor du tar ett skritt til høyre og hunden skal flytte seg med – parallellt med for- og bakbeina. Hmmm- bakpartskontroll-treningen må vi ta opp igjen skjønner jeg.
• Kontakt trening – et must for at dette skal i boks.

Det som var litt fint var at nå ser jeg praktiske anvendelser for de enkelt-tingene som vi har lært av Karin på Hverdagslydighetskurset! Yeah! Og en annen ting – Karin og Marius fra disse kursdagene skal og gå på dette kurset! Gulp – fikk litt prestasjonsangst der – men det skal bli gøy. Neste mandag er første praksiskveld – gleder meg kjenner jeg,