Thaikveld og Zenhund

Uff – ikke så flink å oppdatere her inne for tiden. Kanskje fordi dagene går stort sett greit og vi ikke holder på med noe “nytt”? Rotrening ved besøk er det som står øverst på lista vår – og vi ser framskritt, men de er små musesteg. Og Zen og Pinscher i samme oppsett passer kanskje ikke, men litt Zen-tendenser har vi sett i helga.

Altså: I helga skulle vi ha besøk av min far og samboeren hans. Vi var jo på ferie i Thailand med de i fjor høst, og jeg hadde invitert til Thai inspirert aften for litt god mat, godt lag og litt mimring :) På menyen sto:

Sataty Chicken-Thai style

Garlic marinated BBQ prawns,

Tom Ka Gai suppe (Kyllingsuppe)

Mangosrobet

Ikke så veldig vanskelig og komplisert kokkelering (det som har tatt lengst tid var å gå og handle :)), men det at alt skulle bare tilberedes på mindre 5-20 minutter – og da å få det timet med at vi skulle være ferdig med å spise mens neste rett ikke skulle kokes i hjel og heller ikke være svidd. Men det gikk, masse gode smaker og ja, om jeg skal si det selv, ganske så godt :) Hvis dere vil prøve dere kan jeg anbefale disse sidene: Thaifood og Time for Lime.

Litt av mimringen kan dere og få se:

Her fra den første uka på Koh Chang (kan anbefales!):

Vis fullstendig album

Og her er litt fra det andre stedet vi oppholdt oss: Kata Beach, Phuket

 

Vis fullstendig album

Må jo ta med et bilde fra Coras sin ferie også mens vi var under fjerne himmelstrøk. Monica tok dette mens Cora bodde hos de: Som dere ser – ikke mye Zen her i gården:

Men hun kan:  

Uansett – mens vi holdt på med mat og borddekking etc var Cora ganske så rolig. Vi hadde tatt kurven hennes inn i stua så hun skulle vite hvor “på plass” var. Så kom besøket, og sin vane tro når hun hører ringeklokka, setter hun i gang en sjau uten like. Jeg visste jo at de kom, så jeg hadde fått henne lagt på plass og belønnet for å ligge i ro. Det gjør vi nå når vi vet det skal komme noen inn. Lydene hun lager er mer stressede klynk enn varsling – men om hun stresser fordi hun ikke får hilse eller om hun stresser for det skal komme noen inn til oss----jeg vet rett og slett ikke? Uansett, hun flyttet seg ikke fra plassen, og de hilste heller ikke på henne da de kom inn i stua. Jenta hadde SÅÅÅÅ lyst å springe bort til de da de satte seg i sofaen, men fant seg i å bli fortalt å ligge fint.Så da vi begynte å bevege oss til bords skvatt hun opp. Jeg må kanskje legge til at hun ligger på plass, men ligger mer i på vakt stilling – Høyt hode og spisse ører. Vi kommanderte henne på plass igjen og hun la seg flatt ut mes vi spiste. Resten av kvelden var hun ganske så OK – men syntes det var lenge å ligge i ro. Vi slapp henne ut i hagen et par ganger under kvelden for å tisse, og ba henne gå å legge seg når hun kom inn. Ingen problemer. Så utover kvelden begynte vi å spille kort – og da blir det jo litt latter og ståk – og hun ville gjerne finne ut hva dette var for noe og begynte å trave under bordet og oppi beina våre. Da flyttet vi kurven hennes bort til oss ved bordet (ellers lå hun i andre enden av stua), og da roet hun seg med en gang, og tagg ikke fra bordet eller noe (hun gjør det av og til med besøk som kommer, skjønner dere  :)).

Vanligvis på kveldene når hun har hatt siste turen, kommer hun opp i sofaen – kroer seg inni teppet og helt inntil meg. På lørdag ble jo ikke det noe av, så på søndag da vi sto opp og jeg fremdeles ikke satt i sofaen, begynte hun å kikke på meg, kikke på sofaen og pipe. Etter at jeg hadde hentet kaffe, tent opp i paisen og gjort deg jeg ville (hele tiden satt hun på gulvet og kikket på meg), satte jeg meg i sofaen og fant teppet hennes. Da skulle du ha sett på fart! Hun var der som ei pil og klakket rett ned, og la snuten i fanget mitt.Smelter jo helt jeg da – men om det er fordi hun har “savnet” kos, eller fordi hun har lyst å bestemme hva jeg og hun skal gjøre? Ikke vet jeg, men jeg synes nå det er koselig jeg da – og så lenge hun finner seg i og vente til det passer har jeg ikke problemer med det.

Søndag hadde vi en herlig tur på Hellestø, så hun skulle være i ro til finalene i håndball- VM var ferdig. Hun var så flink på Hellestø! Hadde glemt fløyta og da hun sin vane tro stakk over sanddynene måtte jeg til med min stakkarslige plystring og et lite rop. Hun kom som ei kule og da jeg holdt ut hånda stoppet hun hver gang – hvis jeg ikke holdt ut hånda hadde hun blikk-kontakt men stakk bare rett forbi. Men lett var det å få henne inn.. Så da hun var inne trodde hun at hun bare skulle få springe rett ut igjen, men da prøvde jeg på å legge på “gå fint” kommandoen – og jammen funket ikke den også. FVF og stans under marsj fikk vi også til – og så måtte hun sitte mens jeg gikk 20-25 meter fra henne – snu meg og si JA – så kom hun rett mot meg, og med liten håndbevegelse satte hun seg ikke på plass også :) Sliten og fornøyd fikk vi sett håndball i fred, og etterpå hadde vi litt herjelek inne, før vi tok ei lita økt på stuegolvet med å hente tingen vi nettopp hadde lekt med – for å avlevere. Det kan vi trene mer på, og det var kanskje ikke så lett når vi først hadde lekt med “tingen” som skal avleveres….

Tur, sløving og miljøtrening

På søndag mannet vi oss og kledde oss nok en gang opp for ganske surt vær og tur. Denne gangen til Hellestø. Gibson og Embla var også med – og så folkene da :)

Jeg trodde jenta skulle omkomme av hyperventilering da hun skjønte hvor vi parkerte! Vi var litt tidlig ute – så vi fikk god tid på å gå oss rolige på P-plssen før vi gikk ned på stranda. Har tenkt at vi må gjøre dette hver gang vi enten er i skogen eller på stranda – for hun tar helt av hvis hun får gå direkte fra bilen, og da er det ikke kjekt hvis du må gå et lite stykke i bånd. Særlig ikke nå som vi er blitt ganske så flinke med å IKKE trekke på vanlige båndturer. På stranda får de jo springe – men liker ikke at hun springer bak snaddynene der jeg ikke kan se henne – så da er det fløyting for innkalling – funker fint det nå.Hadde noen økter med å gå fri ved fot og stopp under marsj mens vi gikk langs stranda – med andre løse hunder rundt – og så lenge det er belønning å få er hun lett å holde der. Det var litt for å trene og også litt for å stresse henne ned – for Embla og Cora er to jenter som kan egle og øse hverandre godt opp. En gang måtte jeg ta henne i bånd også – for det ble litt voldsom lek og litt mye tannvisning etter min smak. Vil ikke ha flere slike klinsch situasjoner på de. Litt ekkelt vær, men hundene koste seg, og vi mennesker hadde bare godt av det og når du først er på tur er det faktisk ikke så ille som når du sitter inne og ser ut :D.

Her fra Hellestø en flott desember dag i fjor. Vi var der tidlig på formiddagen, og himmelen hadde det utroligste fargespillet, men med kun mobilkameraet er det jo begrenset hva en klarer å formidle (og  med litt begrensede fotograferings-kunnskaper også…):

 

Da vi kom hjem hadde Ellen fått feber – og den har sittet i hele uka – så det har vært folk hjemme med henne hver dag – og hun storkoser seg når hun skjønner at ikke alle skal gå – da kroer hun seg sammen helst i sofaen, eller i kurven sin. Ikke det at hun er så selskapelig – hun sover mesteparten av tiden og er mye roligere nå enn hun var på vårparten i fjor. Voksen dame snart jo :) Litt herjing har hun i seg enda – skal ikke stikke det under en stol, men energien var jo en av de positive tingene vi satte opp da vi valgte Pisncher. Spesielt kjekt er det å herje med matfar:

 

 

 

 

 

 

Og etter at vi har herjet og gått turer eller trent – inntar hun ofte denne stillingen:

På rygg med forlabbene i været. Her hadde hun akkurat fått ekstra kos på magen, da bretter ørene seg ofte og leppa henger seg opp på tennene – hvis de bare kunne sett seg selv! ha-ha

 

 

Eller slik – graver seg ned under teppet – hele hodet og alt skal helst under der. Litt rart – jeg trodde instinktene sa at de burde ha sansene frie for å oppdage farer , men nei da – hun skal helst ligge på det og samtidig dra det godt over hodet:

 

Siden Ellen har hatt noen dager i sykesenga ville jeg opp på skolen og hente bøker så hun i det minste får sett litt på hva de gjør på skolen denne uka og tenkte at det var greit å kombinere det med en tur med Cora. Timet det sik at det skulle ringe inn ca når vi kom dit – så jeg forstyrret undervining minst mulig, og at det ikke skulle være unger ute i skolegården. Det gikk nesten. Da vi kom ringte det akkurat inn og da var det jo et svare leven da alle skulle skynde seg å stille opp. Vi ventet abre i et litt roligere hjørne av skolegården og hun hadde mer enn nok av lukter å holde seg opptatt med. Men så har de det slik at når alle de store klassene går inn, kommer 1. klassingene ut for å ha sitt friminutt. Og det tok ikke lang tid før 6-7 åringene oppdaget oss og kom stormende bort! Litt av grunnen til at jeg la turen hit var at Cora stresser seg opp når ungene får besøk hjemme, så jeg ville se om det var like mye stress utendørs, eller om det er noe med at hun skal passe på oss inne. Enkeltpersoner utendørs kan hun ikke bry seg mindre med nemlig. Da de 8-10 ungene kom springende mot oss og ropte - “kan eg klappa honnen” i munnen på hverandre så jeg at hun trakk seg unna og la ørene bakover. Jeg hadde ikke lyst å komme i noe slags konflikt med noen så jeg sa at hunden skulle trene seg litt på å være i ro og at det var derfor vi var her, og at det var best at de ikke koste med henne når hun var “på jobb”. Store øyne, men de godtok det. Jeg måtte jo inn i klasserommet og der kunne hun ikke bli med, men de har et lite bakgårdsrom med benker og koselige planter hvor jeg bandt henne – og det var og et stykke unna der 1. klassingene lekte. Hun satt så fint og ventet og så ganske så rolig ut da jeg etter kort tid kom ut igjen. På vei ut av skolegården gikk vi forbi en litt mindre gruppe med elever. Heller ikke her brydde hun seg så vi stoppet opp og de fikk klappe henne – rolig og en om gangen. Helt greit, men “kom nå, vil heller på tur” blikket sendte hun meg. Vet nå i hvertfall at hun ikke har noen utfall mot unger generelt – så lenge de ikke er høylydte og raske i bevegelsene. Ble ikke langtur – vi var vel ute bare i 40 minutter, men hun sluknet helt igjen da vi kom tilbake…

Cora hjelper Ellen med engelsken i fjor – bare så dere ikke tror at Pinscheren ikke er en OK familiehund:

Dagen etterpå la jeg turen rundt ungdomsskolen. Den ligger like ved et lite skogholt. Her ringte det ut da vi kom forbi, samt at det var en barnehage som var og lekte i skogen der. Hun gjorde ingen tegn på at det var skummelt, men da det kom 2-3 store tenåringer hoppende gjennom buskene der – 5-6 meter fra oss – måtte hun gi fra seg et lite bjeff og nakkebuten reiste seg. Skvatt selv jeg så det var ikke så rart. Så gikk vi langs skolegården og over fotballbanen der det var noen klynger med unger som sto. Helt slakt bånd og oppførte seg ganske så cool, så det er inne det ikke er kjekt med folk, og spesielt unger på besøk. Men det har blitt bedre det og – men det er enda rom for forbedring.

Ut på tur – aldri sur

Avtalen var å gå tur på lørdag med Gibson, en ny Pinscher til Stavanger Kelpie og lille Enya (Cavalier King Charles, 10 mnd). Lørdagen kom og det blåste og var rett og slett ufyselig – så vi ble enige om å utsette turen til søndag (for det var faktisk meldt bedre vær – men når skal vi slutte å stole på det!???). Kanskje det ikke bare er Pinscheren som er pingle i dårlig vær – eierene er kanskje ikke spesielt tøffe de heller :) Søndagen kom og jo da, vinden hadde løyet, men mye nedbør – og da ikke av det kvite slaget- mer av det blanke. Men jamen så datt det ikke ned noen kvite harde “egg” innimellom også, gitt! Uansett  ingen grunn til å utsette mer nå – så vi pakket lue, regntøy og brodder og dro av gårde. Faktisk ikke så mye nedbør da vi la i vei, så jeg pakket IKKE dekken til Cora. Litt optimistisk der kanskje? Vi kunne ikke kjøre opp i hundeskogen. Veien er bratt med sving på og det ligger mye is med vann oppå alle steder nå, så vi bestemte oss for å parkere ved Bråsteinvannet og gå “bakveien” opp. Det ble Gibson, Cora og Enya med eiere som la i vei på tur. Før de andre kom tok jeg Cora ut av bilen for hun var helt klar for å gå av gårde der og da. Hun fikk snust litt men så satte det i med hagle og regne så jeg lot henne få komme inn i bilen (foran) mens vi ventet noen få minutter på de andre. Ikke kult å ikke kunne gå ut syntes hun og brydde seg døyten om hun ble våt – men det gjorde jeg – så hun fikk vær så god å vente inne.

Her sitter hun utålmodig som et fly – men sjekk det kule – litt for brede – halsbåndet hun har fått da  :) Fra Collar Mania

Så la vi i vei – og med brodder var det ganske greit – uten – ikke så greit. Et ganske så ufyselig vær, men ingen av hundene brydde seg noe særlig og vi fikk en god time der oppe – men gikk ikke hele runden da det var særdeles uframkommelig noen steder for de av oss som gikk på “bare såler”. Hundene sprang og klarte etterhvert å finne utav balansering og stopping på is – mange festlige øyeblikk der som skulle vært festet på film. Heldigvis så gikk det bra – fort gjort at de kunne forstrukket noe på slikt føre – men de regelrett klorte seg fast og krummet ryggen i noen av oppoverbakkene.

Gode og slitne og ganske så våte kom vi hjem igjen – og da var det slappings av som gjaldt. Dette er fra tidligere kviler, men det ser stort sett slik ut:

Her etter at Ellen og Cora hadde lekt ute i snøen i vinter:

 

 

 

 

 

Legger ved et bilde av skjønneste Enya og jeg – kanskje hun blir med på flere turer – hun storkoste seg også i skogen i går. Her fra når hun måtte prøve den nye genseren jeg hadde strikket til henne – litt misfornøyd :D:

Hvem sier en Pinscher ikke trives ute i dårlig vær – bare selskapet og omgivelsene er trivelige – og det syntes hun absolutt på søndag!

Godt nytt år!

..til dere alle sammen. Jula har kommet og gått, og vi skriver 2011! Lite fri i jula i år, så noen lange turer har vi ikke dratt av gårde på. Det har jo vært mye snø og i de siste dagene ganske så glatt også. Enten må det ligge og være fint ellers så må det hvite teppe smelte skikkelig og ikke holde på sånn som nå – smelte – fryse på og så snø på toppen! Har funnet fram broddene fra i fjor – og det er jo en genial “oppfinnelse”. Cora er flink når hun kjenner vi sklir rundt på isen bak henne på tur og halser ikke av gårde på glatta. Lite sosiale turer for Cora, og heller ikke så mye strukturert trening må jeg jo bare ærlig innrømme – men vi får si nytt år og nye muligheter og gå på med krum hals.

Nyttårsaften er jo en dag som mange hundeeiere frykter (og hunder og, men de vet jo ikke at det er noe å grue seg til før det setter igang, så…). Vi har ikke hatt noen problemer med Cora på nyttårsaftenene til nå – de 2 vi har hatt, så jeg regnet med at det kom til å gå greit. Det gjorde det også. Det begynte allerede lille-nyttårsaften i nabolaget her. Da var det så mye skodde at det ikke var så mye lysglimt, men en del smell og knitringer. Ingen reaksjon når vi var på tur, men litt nysgjerrig da hun var inne for å se hva de nye lydene utenfor var. På nyttårsaften brydde hun seg også lite – og vi hadde gjester på besøk og hadde et lystig lag. Hun holdt seg “i skinnet” og lå enten nede i kurven eller i den kurven vi hadde flyttet opp i stua. Hun var med ut når ungene tente stjerneskudd tidlig på kvelden uten at hun blandet seg borti det. Da klokka var 12 skulle jo hele selskapet ut – og Cora ville selvfølgelig også være med ut, men stoppet fort på dørstokken  - for da smalt det i alle hjørner og mye røyk og lys og lukter. La seg fint ned i kurven sin og ventet til vi kom hjem, og da vi skulle ta en siste tissetur rett før kl 01 gikk det uten problemer. Vi er altså heldige i så måte.

Lite bilder har det også blitt, kanskje det blir noen etter helga? Da skal vi møte Gibson og en ny Pinscher; Kelpie på Bråstein. Kanskje vi får med oss en liten KC Spaniel; Enya også? Håper på tørre fine veier så vi kan komme oss opp uten å sette helsa på spill!