Svenska flaggans dag

…feiret jeg med min svenske Pinschertik på Rallybanen. Og for en bane vi gikk! Var veldig fornøyd med oss da – jeg hadde klart å skru henne på om ikke 100% så i hvertfall nok til at vi hadde kontakten fra skilt en. Det kommer mer etterhvert.

Vi har ladet opp med en fantastisk langhelg på hytta der det ikke ble mye trening – litt enkeltmomenter på noen korte turer vi tok, men ellers har vi bare solt oss og Cora har vasset i timesvis, men det holder med å gå til magen så vidt toucher vannet synes hun. Krabber er spennende, enten hun graver de opp i fjæresteinene selv, eller de ligger i teina som her – litt skumle de største…

Langhelga hadde nydelig vær det meste av tiden, men mandagen opprant med et skikkelig regnvær som varte nesten sammenhengende hele dagen. Men ikke så mye å gjøre med det, og vi har jo trent de siste ukene kun i regnvær. Det som ikke var så ille var at det var god temp og ikke så mye vind. Man må ta det man får!

Vi møtte opp i god tid, ferdig luftet så tiden skulle brukes på å komme skikkelig i kontakt og legge inn noen momenter som oppvarming. Gikk relativt greit men vi har hatt bedre dager. Hun var vel ute totalt 4 ganger før det var vår tur og det gikk bedre for hver gang.

Det var totalt 6 ekvipasjer som stilte i klasse 1, 3 stykker i klasse 2. Alle syntes at været kunne vært bedre, trodde jeg var alene om å ha en hund som synes regnvær er noe av det værste som finnes. Jeg kjente at forventningene sank etterhvert som det nærmet seg start for det økte bare på i nedbørsmengder, og det kanskje hjalp, for jeg var ikke halvparten så skrekkslagen som jeg var ved vår første start.

Siden det regnet såpass lot jeg henne gå med dekken. Greit med fra start. 3. skiltet var sitt-dekk-sitt. Litt skev første sitt, ned i ligg –litt motvillig-og den siste sitten var litt kjapp, men vurderte at det får gå – helt til jeg var på vei inn i 4. skiltet – da tenkte jeg fillern, jeg skulle tatt den på nytt, men jeg visste ikke om det var for sent å gå tilbake igjen – så ja det var litt bobler i mitt hode allikevel. Pustet godt for da var vi i enkel 8 – og der følger hun greit og jeg fikk roet meg litt av igjen og tenkte at nå får vi vel bare la det stå til, Jeg gjorde det jeg kunne for å få henne til å holde seg hos meg og følte at jeg var bestemt og klar. Og ja da – resten av banen gikk vi riktig så flott syntes jeg og da vi kom i mål var jeg så glad! Uansett hva dommen ble var jeg skikkelig stolt av meg selv og Cora – for det er ikke før de siste 2 månedene (etter forrige konkurranse) vi har trent så målrettet. Og de første ukene etterpå tenkte jeg at det vil ta tid å vite hva vi må gjøre for å få fokuset og se ut som en helhet ikke ei som lokker hunden rundt hver sving og en hund som heller vil være alle andre steder! Men det klarte vi i stor grad i går og ja da - LETTELSE!

Fikk ikke sett Embla og Gunn sin debut, men det ble sagt at både vi og Gunn ble filmet, så jeg håper jeg får sjansen til å linke den inn senere.

Totalt 6 ekvipasjer og må si at i forhold til “klagingen” fra oss eiere i forkant av stevnet på hvor lite våre hunder likte regnvær, var hundene utrolig flinke og arbeidsvillige :)

Klasse 2 banen sto vi også og så på – og det ser jo ut som det er overkommelig, men nå må vi ikke ta utfordringene på forskudd – men ser kjekt ut å bryne seg litt på nye ting nå når vi kan alle momentene i klasse 1.

Så var det tid for dommen, og jeg hadde vel en snikende mistanke om at den kjappe sitten på skilt nr 3 ville diske oss. Det var totalt tre av 6 som disket, og ja – vi var en av de i dag. Grunnen som ble lest opp var at hun hadde dekken på! – men så kom det fram at sitten ville heller ikke blitt godkjent :( Jeg kan ikke huske å ha hørt eller lest at det ikke er lov å gå med dekken. Det betyr ikke at det ikke har blitt sagt. Før start ble det opplyst om at man ikke fikk gå med strupebånd, kun halvstrup, sele eller vanlig halsbånd. Ikke i mine tanker da at jeg ikke kunne ha dekken på. For klasse 2 blir det spesifisert at alle bånd skal av – halsbånd og flåttbånd. Og de fikk også beskjed hvis de ikke hadde tatt av båndet før de startet. Alle tre glemte det og fikk beskjed/spm av dommeren selv – kunne slikt kanskje blitt sagt fra til klasse 1 startende også? Men det er jo aldri dommeren sin skyld at man ikke oppnår det man vil, og man lærer stadig mer. Og det hadde jo ikke hjulpet oss uansett. Jeg er fremdeles veldig stolt av oss for det vi gjorde i går, jeg :D Kikket på dommerskjemaet da vi kom hjem (gikk ikke an å lese på stedet for det hadde regnet vekk), og det var kun 6 anmerkninger av totalt 19 skilt. Men altså en stk disk, men men. Forrige gang tror jeg kun det var 1 eller 2 skilt som IKKE hadde anmerkning på seg!

Gunn har vel et enda større glis i dag, for de tok 3. plass og fikk flott pokal. Jeg fikk ikke sett de for vi varmet opp da, så jeg gleder meg til videoen av de også :)

Marius som vi har gått på Rallykurs med stakk like godt av med 1. prisen i sin første start med sin Sita – bravo.

Kari Anne har jo i vår gått dommerkurs og hadde i går den siste prøven før hun blir “ekte” dommer. Tenk å kjøre fra Iveland utenfor Kristiansand opp hit for å dømme og så kjøre hjem igjen på en dag – og i tillegg med armen i gips! Sammen med henne dømte Ghita også og hun kom hjem fra Belger-treff i Belgia mindre enn en time før starten gikk. Dere skjønner at vi har ivrige og pliktoppfyllende instruktører/dommere. Tusen takk for innsatsen til de og – både for gårsdagen og for alle innspill i løpet av våren! Og på tross av været hadde vi mange tilskuere i går også – imponerende!

Må ta med et litt duggete og “vått” bilde av to stolte jenter:

Nå er det sommerferie, men det betyr vel ikke at vi har lyst å legge vekk all rallytrening for det vel?

Så var debuten unnagjort

Ja så var det gjort. Hadde som mål å komme gjennom med ihvertfall noen poeng, men dessverre ble det disk på oss denne første gangen. Men vi er fremdeles oppgående, verden har ikke rast sammen – så da er det vel bare å gå på med krum nakke. Det var alllikevel veldig lærerikt og ganske så annerledes enn en treningskveld. Merkelig at det går an å bli så nervøs – det er jo bare masse kjekke hundefolk du har sett og snakket med mange ganger før? Går ikke an å trent inn sånt på trening, så sånn sett verdifull erfaring. Vi disket på å ha for mange repitisjoner – ikke på ett element, men 2 rep på Stopp 1,2,3 steg fram og en rep på 270 grader venstre hvor rumpa hennes dupper nedi. Den siste var på sitt-stå hvor jeg tror hun sitter skjevt. Inngangen til dette skiltet ble litt ufokusert og dermed satte hun seg bare så fort vi fikk kontakt. Jeg husker jeg tenkte at jeg må vel ha brukt opp repetisjonene nå, men samtidig syntes jeg at sitt så helt skeiv at den ikke kom til å bli godkjent allikevel – så jeg tok den på nytt. Litt kjipt – for kanskje vi hadde klart det hvis ikke – hvis den hadde blitt godkjent da. Trøsten er at vi kunne skiltene, selv om jeg under briefingen plutselig ikke husket forskjell på høyre og venstre, og mens vi gikk slalomen talte jeg bare at jeg hadde gått tre kjegler og tenkte at nei nå har vi gått feil, men det føltes riktig ved vendingen – og siden jeg ikke visste hvilken kjegle jeg evt. hadde hoppet over fortsatte jeg bare – og må jo ha gjort det riktig – for utgangen passet med neste skilt! Ha-ha – så fjern går det an å føle seg! Har pløyet gjennom videoen mange ganger nå – og har funnet ut hvilke skilt vi gikk og sammen med skjemaet fra dommerne skal jeg prøve å terpe litt på vesentlige ting. “to-do-list” kommer senere.

Det var jo flere tilskuere enn det var deltakere – og både Monica, Henning og Gunn m/søster + Karin og Marius var der. I tillegg til flere som er i rallymiljøet – pluss noen som bare lurte på hva Rally var og ville se. Kjekt det – så ikke de allikevel, hadde mer enn nok med meg selv. Fordelen med å ha kjentfolk på sidelinja er at da kan de filme – så her kommer videoen fra vårt aller, aller første rallystevne. Tror ikke det blir det siste – må jo ikke gi oss før vi mestrer det – som i all hundetrening – slutt på “godfoten” :)

Hun var ihvertfall glad da vi fikk springe over mål! Og etterpå fikk hun spise en neve med godbiter rett fra hånda – og var mye mer på kontakten da – pluss at jeg sikkert føltes behageligere for henne å være med når jeg ikke var så stressa!

Andre lærdommer fra i går:

• Bruke lenger tid på å komme i kontakt før start. Kan bruke godbiter her, selv om vi dropper det under løpet = skape forventinger om at neste godbit kommer snart.
  Fikk en del S og SL i anmerkninger på feltene – og det er snusing og stram line, samt et par ST – som er stopp i banen enten av fører eller hund – dette vil bli borte hvis vi klarer å finne kontaktnivået før start
• På de to rep. på stopp 1,2,3 steg fram ser jeg selv at jeg går litt nølende og veldig forsiktig – og husker jeg tenkte det også – at nå må jeg bare gi på litt og være bestemt – for jeg tror hun følte at hun burde legge seg basert på det jeg “formmidlet” – siste forsøket der er helt annerledes.
• Trene mer på tett og rette sitter – så jeg ikke tror at de er for skjeve til å bli godkjente = unngå unødvendige tvilstilfeller og dermed repetisjoner 
• Vi brukte 2 min 45 sek på banen – maks tid er 3 min 30 sek – selv om jeg sikkert ikke klarer å time det – for 2 minutter i går føltes som 5 – men betyr at det er plenty tid å gjennomføre på hvis vi klarer det uten repitisjoner.

Så hva skal vi nå gjøre? FORTSETTE-FORTSETTE-FORTSETTE. I dag skal vi i Sørmarka for å springe litt med Gibson – det skal bli kjekt. Kjenner allerede jeg gleder meg til mandagstreningen for nå er det blitt litt mer enn bare “kos” – litt mer konkrete små teknikker (som å føre “pent”, kroppsholdning, etc) å fokusere på. Det var andre med også i går; faktisk hele 9 stk. 7 i klasse 1 og 2 i klasse 2. Et par bilder av noen av de. Litt langt unna, men det er for at de som går skal få gå i fred – og med et lite kompaktkamera  er det ikke all verdens av zoom muligheter:

Først oss med dommerne:

Carita og Oliver:

 

Lise og Bella:

Hege og Ayla;

Heiagjengene:

Da disse bildene ble tatt var Monica og Henning gått dessverre – men tusen takk til dere alle for at dere gadd å møte opp for å se noen ferskinger kløne seg rundt i banen! Vi kommer sterkere tilbake.

PS vi fikk jo trøstepremie også – en pipeball!  Da var Cora i himmelen da vi kom hjem. Så mye at den måtte legges bort for det var ikke ørens lyd å få :)