Sommerspor

Blir mye “sommer” nå ser jeg :) I like it! Må advare dere med en gang – er en del bilder her!

Endelig klarte vi å koordinere timeplaner, hunder og oss selv og komme oss ut i Skjævelandsskogen for litt blodsøk. Det var altså Gunn m/ Embla og oss. Gunn er lagersjef for tilbehøret og hun laget en mental sjekkliste og klarte å ta med seg alt pikk og pakk – i tillegg til hunden sin! Flott jobba. Til et blodspor trengs;

• Blod – tint hvis det har ligget i fryseren i et halvt år eller så
• Klyper med markeringsbånd
• Dyrelabb til slutten (eller annen belønning for å markere sporslutt)
• Godbiter til å legge i sporet (siden vi enda er i innlæringsfasen)
• Sporsele
• Sporline
• Hund og deg selv

Litt rusten kjente jeg at jeg var, for når vi skulle begynne å legge ut sporet var det mye å huske på – lengde mellom dryppene, klypene på trærne – og da jeg fant ut at sporet var langt nok, hadde jeg glemt å ta med dyrelabben opp i sporleiet – og måtte gå en liten runde rundt det hele for å gå opp igjen og legge den ved sporslutt for ikke å “rote” til sporet. Men, men.

Vi bestemte oss for å legge et lite oppvarmingsspor – et rett spor på ca 20 meter som fikk ligge i 15 minutter. Fint sporterreng for så vidt, men helt til høyre i bildet kan dere se ei diger maurtue – og maurene de likte og blod og godbiter, så da Cora skulle forsyne seg av godbitene på slutten begynte hun med en liten krigsdans for det krelte jo av maur – men, men – dyrelabben var kjekk nok den. Den røde streken er lagt på etterpå, langs markeringsmerkene.

Vi hadde heller ikke tatt hensyn til vindretningen kom vi på nå – etter at sporet var lagt, men ikke så veldig kraftig vind innimellom alle disse trærne, men som sagt litt rustne. Hundene derimot – de var i bedre slag enn oss – her er Embla i sitt oppvarmingsspor;

Sporstart

      

Premielek!

Så var det venting i bilen igjen for hundene – bilder sier vel mer enn ord om hva Cora syntes om det!

 

Det neste sporet gikk motsatt vei – den var vi heldig med for da ble sporstart i medvind, men vi bestemte oss for å legge med 2 vinkler og et avhopp – så sporslutten ble jo i motvind. Det med vinden er viktig – i motvind er det lett for hunden å ta sporet på overvær i stedet for å spore bakken, pluss at lukten av sporslutten vil og bli blåst mot de – og de blir forstyrret i sporingen sin. I tillegg klarte jeg å miste et markeringsbånd og tok et sidesteg ut av sporet for å hente den. Var heller ikke flink med å legge samme mengde i hvert steg – og holdt ikke flaska like langt fra bakken hver gang heller – så noen dråper ble litt større og også litt spredt. Stakkars – ikke lett ågå rent da! Så da Cora skulle gå sporet sitt mistet hun litt retningen der hvor jeg hadde trødd utav sporet– i tillegg til at hun ikke gikk skikkelig fokusert resten av sporet heller – mye vimsing og begynte til og med å rulle seg i barnålene. Ikke vet jeg hva som stakk henne – kanskje en av de mange millionene med maur som var der, eller så var det kanskje stress fordi sporlegger ikke var på sitt beste!

Litt bilder fra resten av sporet hennes:

             

Det lange sporet var vel 50 meter m/avhopp, 2 vinkler – 10 meter mellom og så 50 meter tilbake igjen. Dette lå vel i en halvtime eller så. Mens  dette lå var vi nede ved elva for å kjøle de av:

Embla viser stor balansekunst for å unngå å gå i vannet – sjekk de sprikende tærne! Det skal sies at hun vasset til slutt – godbitene var vanskelige å motstå. Noen av godbitene sank – da kom dykkerhunden Cora. Det er noe nytt hun har begynt med. Nesten hele hodet er under vann og det virkelig bobler ut nesa henne, og i tillegg så tygger hun godbitene under vann!?

Vått godbitsøk; hmmm hvor ble den av?       Fokuser: Prøver igjen. Kom igjen da – så går vi og sporer igjen:  

 

 

OKI då – let’s go!

 

 

En herlig ettermiddag i skog og ved vann – ser at vi har mistet litt av effektiviteten fra sist vi gikk spor, så da er det vel bare en ting å gjøre; try, try again!