Spor i snø

Først må jeg gratulere Kari Anne med svaret på forrige oppgave – hvis det er et hull er det jo ikke mer jord igjen  i det – uansett mål :) hi-hi.

Så litt om helgas aktiviteter: Lørdag skulle Cora og jeg møte Gunn og Embla i Hundeskogen. Litt glatt men foreløpig greit å kjøre opp – da var det enda ikke kommet snø. Vi hadde snakket om å prøve oss på litt sporlegging snart – lenge siden sist, men var litt usikre på om det var vanskelig for hundene på frost-marker? Uansett sa Gunn seg villig til å legge ut et par enkle spor om ettermiddagen som vi kunne prøve oss på på søndag morgen. Da hadde det ihvertfall fått ligget lenge, hvis det var vanskeligere å spore. Turen i hundeskogen var herlig og ikke så mye folk og hundene sprang og var så gode venner som aldri før. De har hatt noen tendenser til å egle litt på hverandre de to der. De har to ulike måter å leke fritt  på – Cora vil springe og vimse, Embla vil og springe men da for å ta igjen og brulte litt. Den ene like god som den andre – Cora springer fram og står klar til å stikke av – Embla står og passer på skogholtet hvor Cora kan tenke seg å komme ut og så – JIPPI! Men, men denne gang og sist gang har det ikke vært noe tendenser til å komme på kant. Men ei god økt blei det, for Cora var ganske så fornøyd og rolig resten av dagen. Uvanlig rolig, men kanskje hun nå endelig har begynt å bli “voksen”? Må ikke si det høyt – da går det kanskje over. På lørdags ettermiddag fikk jeg først en beskjed om at sporene var nå lagt ut, så rett etterpå – de snør ned! Det er ikke langt fra Gunn til meg, men vi hadde enda ikke fått noe snø, så jeg tenkte at det umulig kan bli så mye – og vi valgte å prøve allikevel. Søndagsmorgen pakket vi derfor for spor og dro opp. Det var mer snø der enn hos meg – og faktisk så mye at vi ikke kunne finne igjen klypene – ikke en gang de for spor-start!. De lå utover ei stor mark, så markørene var jo og festet under snøhøyde – enda en grunn til å legge ut spor i beskoget terreng :) Så  kom vi på den glupe ideen å slippe hundene løs og se om de fant de selv, eller ihvertfall antyde at de fulgte noe – men den gang ei – de spant rundt på marka og spor var vel det som var fjernest fra de! Vi tuslet nå rundt der og Gunn fant den ene sporslutten – en gul pipeball, men ikke antydning til noe annet. Vi får vente til våren og gå å plukke klyper før de skal pløye (hvis det er ei mark som pløyes? Ha’kke peiling på gårdsdrift jeg???). Hadde ikke med kameraet, men siden det er årskavalkade tar jeg med bildene jeg tok da de lekte på marka der i romjula i fjor:

Vis fullstendig album

Det var den gangen. Cora var jo i himmelen også nå. På gården er det kyr og sauer, samt katter og kaniner – så det var mange “forlystelsesspor” å følge – og hun markerte nesten over hele – kanskje det er hennes måte å  lage ønskeliste på? I stedet for spor, tenkte vi å prøve noen elementer fra rallyen. Jeg har bestemt meg for å få henne kjappere ned i ligg – den har vært seig, og særlig utendørs. Ligg og bli har hun også vært stri på – for en ting er å legge seg på fuktig og kald bakke – en annen ting er å bli der! Begynte med litt fri ved fot og holdter – litt vankelig å komme “på” – for vi var jo på den kjekke plassen – hadde nesten ikke tid – men så kom det seg. Så var det “ligg”. Fremdeles noe tregt, men hun gikk ned – flere ganger og etterhvert som godbitene drysset - raskere og raskere – og jeg kunne til og med få til ligg-bli –gå rundt! Yeah! Faktisk så var Cora den minst pysete av jentene i dag – tenk det! Så var det litt løping igjen – og så innkalling for å gå hjem – da kom det til tumulter mellom jentene. Hadde tidligere belønnet begge to fra egen lomme, men da med at de måtte sitte og vente på tur. Nå dro jeg bare opp belønningen, og Cora syntes Embla var vel nærme godbitene “sine” og sa tydelig fra om det – men Embla ville også ha – hun hadde jo fått før og tok igjen. Ble faktisk litt forfjamset og skremt med en gang, men vi klarte nå å få skilt de og roet de av. Begge hundene var litt spake og i hvertfall jeg litt skjelven etterpå. Embla hadde fått ei lita rift akkurat ved øyekroken, om det var tenner eller klør er jeg ikke sikker på men håper det går bra og at det ikke blir betennelse eller noe. Cora hadde ingen skraper så vidt jeg kunne se. Hundene var litt flate etterpå og Cora vill faktisk inn i bilen – noe hun vanligvis er treg med å få inn, hun vil som regel springe mer. Lessons learned from this: de hadde holdt på i over en time med lek og springing, For Cora var det jo utrolig mange nye lukter og steder – så hun var nok sliten og litt “høy”. Og så det at de begge skulle få godbiter uten at jeg roet de av og ba de vente gjorde nok sitt til at det trigget ressursforsvars-mekanismene.  Så ikke mer av den type belønning og setting. Kunne gjerne vært foruten de siste minuttene der, ja, men vi får legge det i kunnskapssekken og gå freidig videre.

Så til dagens utfordring (dette er en som er med i ungenes nøtte-kalender :) ):

Hvilket tall skal spørsmåltegnet byttes ut med?

a) 5 - b) 6 - c) 12 - d) 2

 

 

 

   LYKKE TIL!