Spor i snø

Først må jeg gratulere Kari Anne med svaret på forrige oppgave – hvis det er et hull er det jo ikke mer jord igjen  i det – uansett mål :) hi-hi.

Så litt om helgas aktiviteter: Lørdag skulle Cora og jeg møte Gunn og Embla i Hundeskogen. Litt glatt men foreløpig greit å kjøre opp – da var det enda ikke kommet snø. Vi hadde snakket om å prøve oss på litt sporlegging snart – lenge siden sist, men var litt usikre på om det var vanskelig for hundene på frost-marker? Uansett sa Gunn seg villig til å legge ut et par enkle spor om ettermiddagen som vi kunne prøve oss på på søndag morgen. Da hadde det ihvertfall fått ligget lenge, hvis det var vanskeligere å spore. Turen i hundeskogen var herlig og ikke så mye folk og hundene sprang og var så gode venner som aldri før. De har hatt noen tendenser til å egle litt på hverandre de to der. De har to ulike måter å leke fritt  på – Cora vil springe og vimse, Embla vil og springe men da for å ta igjen og brulte litt. Den ene like god som den andre – Cora springer fram og står klar til å stikke av – Embla står og passer på skogholtet hvor Cora kan tenke seg å komme ut og så – JIPPI! Men, men denne gang og sist gang har det ikke vært noe tendenser til å komme på kant. Men ei god økt blei det, for Cora var ganske så fornøyd og rolig resten av dagen. Uvanlig rolig, men kanskje hun nå endelig har begynt å bli “voksen”? Må ikke si det høyt – da går det kanskje over. På lørdags ettermiddag fikk jeg først en beskjed om at sporene var nå lagt ut, så rett etterpå – de snør ned! Det er ikke langt fra Gunn til meg, men vi hadde enda ikke fått noe snø, så jeg tenkte at det umulig kan bli så mye – og vi valgte å prøve allikevel. Søndagsmorgen pakket vi derfor for spor og dro opp. Det var mer snø der enn hos meg – og faktisk så mye at vi ikke kunne finne igjen klypene – ikke en gang de for spor-start!. De lå utover ei stor mark, så markørene var jo og festet under snøhøyde – enda en grunn til å legge ut spor i beskoget terreng :) Så  kom vi på den glupe ideen å slippe hundene løs og se om de fant de selv, eller ihvertfall antyde at de fulgte noe – men den gang ei – de spant rundt på marka og spor var vel det som var fjernest fra de! Vi tuslet nå rundt der og Gunn fant den ene sporslutten – en gul pipeball, men ikke antydning til noe annet. Vi får vente til våren og gå å plukke klyper før de skal pløye (hvis det er ei mark som pløyes? Ha’kke peiling på gårdsdrift jeg???). Hadde ikke med kameraet, men siden det er årskavalkade tar jeg med bildene jeg tok da de lekte på marka der i romjula i fjor:

Vis fullstendig album

Det var den gangen. Cora var jo i himmelen også nå. På gården er det kyr og sauer, samt katter og kaniner – så det var mange “forlystelsesspor” å følge – og hun markerte nesten over hele – kanskje det er hennes måte å  lage ønskeliste på? I stedet for spor, tenkte vi å prøve noen elementer fra rallyen. Jeg har bestemt meg for å få henne kjappere ned i ligg – den har vært seig, og særlig utendørs. Ligg og bli har hun også vært stri på – for en ting er å legge seg på fuktig og kald bakke – en annen ting er å bli der! Begynte med litt fri ved fot og holdter – litt vankelig å komme “på” – for vi var jo på den kjekke plassen – hadde nesten ikke tid – men så kom det seg. Så var det “ligg”. Fremdeles noe tregt, men hun gikk ned – flere ganger og etterhvert som godbitene drysset - raskere og raskere – og jeg kunne til og med få til ligg-bli –gå rundt! Yeah! Faktisk så var Cora den minst pysete av jentene i dag – tenk det! Så var det litt løping igjen – og så innkalling for å gå hjem – da kom det til tumulter mellom jentene. Hadde tidligere belønnet begge to fra egen lomme, men da med at de måtte sitte og vente på tur. Nå dro jeg bare opp belønningen, og Cora syntes Embla var vel nærme godbitene “sine” og sa tydelig fra om det – men Embla ville også ha – hun hadde jo fått før og tok igjen. Ble faktisk litt forfjamset og skremt med en gang, men vi klarte nå å få skilt de og roet de av. Begge hundene var litt spake og i hvertfall jeg litt skjelven etterpå. Embla hadde fått ei lita rift akkurat ved øyekroken, om det var tenner eller klør er jeg ikke sikker på men håper det går bra og at det ikke blir betennelse eller noe. Cora hadde ingen skraper så vidt jeg kunne se. Hundene var litt flate etterpå og Cora vill faktisk inn i bilen – noe hun vanligvis er treg med å få inn, hun vil som regel springe mer. Lessons learned from this: de hadde holdt på i over en time med lek og springing, For Cora var det jo utrolig mange nye lukter og steder – så hun var nok sliten og litt “høy”. Og så det at de begge skulle få godbiter uten at jeg roet de av og ba de vente gjorde nok sitt til at det trigget ressursforsvars-mekanismene.  Så ikke mer av den type belønning og setting. Kunne gjerne vært foruten de siste minuttene der, ja, men vi får legge det i kunnskapssekken og gå freidig videre.

Så til dagens utfordring (dette er en som er med i ungenes nøtte-kalender :) ):

Hvilket tall skal spørsmåltegnet byttes ut med?

a) 5 - b) 6 - c) 12 - d) 2

 

 

 

   LYKKE TIL!

Da var det tiden igjen…

Desember har begynt og tenkte å fortsette litt i samme stil som i fjor med litt julegåter av ymse karakter. I fjor var det litt “surmuling” fordi det var mattenøtter (noen av de), men det betyr jo bare at det er noe man kan bli bedre på – så her har dere sjansen i år igjen. Jeg har til og med laget nøtte-kalender med logiske og matematiske nøtter til ungene mine jeg. De får belønning for hver nøtt de klarer å løse. Kan nok ikke love dere det samme, men man vet jo aldri??? Kjekt hvis dere vil være med å leke, da.

Årets første – begynner i litt enkel stil:  Hvordan fortsetter denne tallrekka? 1, 1, 2, 3, 5, ?, ?

I tillegg tenkte jeg å lage en liten årskavalkade i bilder og presentere litt utover i desemberbloggingen min. Greit å få en oversikt for min egen del tenkte jeg. Se hva vi har gjort hvor langt vi har kommet og hva vi har igjen? 

Vi starter med januar i dag:

Vi hadde jo en god, “gammeldags” hvit jul i fjor og den fikk vi utnyttet til både skøyter og ski:

 

Skøyteis på Stokkavannet…

…og kjekke skiforhold i Sirdalen (selv om det var litt kaldt nyttårsdagene!) Vi lærte hvertfall at Cora synes snø er supert – og at hun fint kan brukes til familieaktiviteter om vinteren også – f.eks trekkhund opp de bratteste bakkene.

Og så gikk vi jo til anskaffelse av potesokker (hi-hi) – må legge ut filmsnutten her igjen selv om den ikke er av beste kvalitet:

Vårtegn!

Er det ikke herlig syn?! På den vante stien vår er det ett lite felt som har fått varme seg i sola nå i to uker - snøen er borte og SNØKLOKKENE har tittet fram! Så skal vi stille klokka - og alt tyder på at det er lysere og varmere tid i møte!

Cora er og ganske så fornøyd med at jord og gress-tuster begynner å titte fram med alle de gode luktene, men slaps og store vannpytter fra snøsmelting - nei huff - det tripper vi lett utenom.

Vi var på tur på onsdag med Gibson & folk i Sørmarka - og gjensynsgleden var stor (for min del og :-)) Kjekke folk og Gibson er jo en godgutt. Mye folk, hunder og unger i marka - men ingen konfrontasjoner eller overgrep. Betyr kanskje da at vi slipper unna våren uten løpetid og kan ta de turene vi vil og til og med opp på agility-banen igjen. De har stått på og ryddet banen og nybegynner treningene og vaktlistene er satt i effekt igjen. Det gjelder bare om å karre seg opp dit. De få hinderne vi har hatt på kurs og det vi gjør fritt i skogen viser jo at hun synes det er kjekt med litt fart og bevegelse, så som alltid er det eieren det står på.
Må ta med en siste historie - kan le litt nå, men var ikke spesielt blid da det skjedde; Jeg strikker jo en del, og på onsdag hadde jeg vært og kjøpt mye herlig, nytt garn (mohair og angora - godt og mykt - og ikke det billigste garnet heller!!!!). Det sto i en pose oppå en bag i gangen i underetasjen mens vi spiste middag. Vanligvis ligger Cora på stueteppet og kikker på oss og venter til vi er ferdige - da hender det jo at det kommer noe godt i skåla! Men ikke da - hun tuslet ned. Tenkte ikke noe mer på det - hun er jo ikke den lille ugangskråka hun var som valp lenger - før vi skulle sette oss ned med en kopp kaffe i TV-stua. Da jeg kommer ned trappene møter jeg et "forferdelig" syn! Hvert eneste av mine "kjære" nøster var dratt utover i en eneste stor vase - og store deler av det var tygd rett av så det var bare stumper på 30 cm igjen! = o "Bikkja" satt på gulvet ved siden av med "bevis-rester" hengende ut av munnen - og hun skjønte øyeblikkelig at her er det best å komme seg inn i buret! Der får hun jo være i fred. hmmmm Og de sier at de ikke gjør utspekulerte ting?
Veldig spak da hun kom luskende ut igjen og stakk snuten bort på hånda og kikket på meg med de tristeste øynene - og da var hun tilgitt. Sånn ser en slukøret hund ut (er nå skjønn og da):


Garnet kunne reddes det meste- og vi er venner igjen - da er det bare å fortsette å glede seg over våren som er i kjømda:

Skitur!

Her er det jo enda masse snø og is - og i går kapitulerte jeg og kjøpte ski! Stein har og kjøpt nye - det er bedre å bruke snøen enn å bare klage over den - selv om den godt kan gå bort nå! Uansett - ungene har jo vinterferie - og trenger litt aktivisering - som vi voksne - og ikke minst Cora. Hun elsker å springe når det er løs snø - ikke så kult med "hard" snø. Etter middag i dag heiv vi oss derfor i bilen og kjørte til Melsheia - et turområde mindre enn ti minutters kjøretur unna. Det var en del folk, men ikke ille -og det var flere løyper gått opp - og det er lys der og - så selv om det blir litt seint på dagen er det fullt mulig å legge flere turer opp dit. Ikke avskremt, altså. Cora drar som en liten helt, og nå ligger hun under teppe i sofen - ganske utslitt :-)

Her fra den siste turen på Hellestø - 1 time med lek og moro tar på!

Ellers har det blitt begrenset med turer - eller vi går jo turer men i bånd siden løpetida ikke er over enda. Det er vinterferi fra kurset vårt og -og siden vi hadde to uker til rådighet fikk vi i lekse å lære inn et "sirkusnummer" til neste kurskveld. Vi er godt i gang - både et par med rockering og 8-tall - og så prøver jeg å få til å stå på to uten å hoppe - det er vel det vanskeligste. Hun er ganske festlig - for når vi begynner med trening - tror hun at hun skal vise alle triksene sine - danse - hi-five, sitte, ligge og lukke skuffer/dører! Begynner å skjønne de nye kommandoene som legges på, men av og til ser hun ut som et ? og begynner altså med et av de "gamle" - ha-ha Men det er god trening når hun ikke får løpt skikkelig fra seg!

Nye potesokker

Kulda har kommet for å bli - for en stund i hvertfall. Hun klarer seg fint - og vil gjerne ut selv om hun vet det er kaldt. Det eneste jeg har merket er at etter 20 min tur begynner energien og pifften å gå ut av henne litt og hun har ingenting i mot å snu hjempver igjen, så jeg tenkte at potesokker kanskje var en grei investering. Har lest på forumet at det varierer i passform og ikke minst pris, men så lenge vi aldri har hatt på noe slikt er det jo bare å prøve? Var innom vet-kontoret - det var det nærmeste på vei hjemover en dag - og jo de hadde noen fleece-sokker. Betale 180 NOK for 4 stk sokker og 2 poser Pro-Vit God-biter. Greit nok tenkte jeg. Tok str 1 - uten egentlig å vite hvor store de skulle se ut - de spinkelt bygde hundene våre trekker mer enn man skulle tro - både i dekken og - ja også potesokker. Men de gikk på - litt korte kanskje, men de dekker potene, så... og det er en kraftig og lang borrelås på de, så jeg gadd ikke kjøre å bytte de igjen. Det ble jo litt dyrere da enn regningen, for da jeg kom ut hadde jeg klart å få P-bot - GRRRRR! Trodde jeg sto på gjesteparkeringen til Vet'en, men det var tydeligvis plassen ved siden av! Det er ikke mye åfå gjort med det, bare super-ergerlig!
Vel hjemme og tid for ettermiddagstur tok vi sokkene på - kan tro det var et festlig syn. Fikk filmet litt med mobilkamera - ikke de morsomste sekvensene - da lo vi sånn at vi glemte å filme :D Ikke beste lysforhold dessverre, men here goes:



Etter at vi kom ut og friksjonen ble litt større enn på parketten gikk det superfint - var en racer på tur - og ingen mine til å fryse - DET HJELPER MED POTESOKKER.

Til turen i dag skulle vi ha de på igjen - og litt bedre gikk det, men ikke helt komfortabel innendørs - men det er jo ikke der de skal brukes, så! Hun lurer sikkert på hvor rare vi mennesker er - de der tingen på beina og dekken med pels på!??? :o? Ikke lett å være hund!

Nyttår - og nytt 10-år faktisk!

Ja så ble det 2010. Det ble feiret med brask og bram på firmaleilighet i Sirdalen. Vi kom opp lille nyttårsaften i 26 KALDE grader - men sol. Tror ikke jeg har vært i så kaldt vær siden barndommens juler på Mysen i Østfold - og ungene og Cora har i hvertfall aldri opplevd det. Men helga ble koselig den - Cora elsker jo å base i snøen, men vi så jo hun ble kald etterhvert - og det ble jammen vi og, man spøker ikke med slikt vær altså! Det ble en del ute - men i korte perioder. Vi smurte med kuldekrem, og hadde på dekken på "skinnet" så hun var ikke den første som pingla ut.

Snø er kuuult!

Vi fikk overnattingsbesøk av et vennepar med ungene deres på nyttårsaften og en koselig feiring ble det. Cora reagerte ikke mye på raketter i fjor, men da var hun jo bare 10 uker - så jeg var litt spent. Stein hadde kjøpt en startpistol for oppskyting av raketter her tidligere i år, og har prøvd å fyre av et par ganger før den store dagen, og hun registrerer det og kikker opp, men ikke noe mer enn det. Hun ville ikke ut så mye i løpet av tidlig kvelden, så vi hadde faktisk tissetur litt over halv tolv - og mange var i gang allerede - men hun tuslet rundt i snøen og gjorde sitt. Det var mange hunder i "bygda" så det var mye spennende å lukte på. Det kom ett kjempesmell tidlig på kvelden- og da "flatet" hun litt ut, men det gikk fort over. Veldig bra. Hun fikk gå inn igjen og var alene i leiligheten mens vi var ute å så på nyttårssmellene - og det så ikke ut til å ha plaget henne mye, nei :D Vi gikk og på et par turer på langrennsski - og tenkte vi ville prøve henne som trekkhund. Hun er jo ikke store kroppen, men det er mye vilje og energi, så... Hun trakk både guttungen og Stein bortover sporene oppå isen. Siste dagen trakk hun faktisk litt i bakker også. Den siste turen var litt lenger, og da vi satte oss ned for å koke kakao ville hun helst sitte på fanget - da var hun skikkelig kald! Så fort vi begynte å gå igjen var det ingen problemer. Litt tre-bens-gåing har det blitt, men ikke på langt nær så mye som jeg hadde forventet.

Mye plass å springe på!

Nå kommer vi tilbake!

Her trekker hun den store gutten

Venter fint når det "klabber"

Den største utfordringen hennes tror jeg har vært å gå i "grating"-trappene opp til leiligheten. Den lå i tredje etasje, og alle trappene var gittertrapper - det var kjempeskummelt de første gangene - og sikkert litt ubehagelig å gå på også, men på slutten sprang hun opp.

Alt i alt en herlig start på det nye året. Gunn med Embla har våget å sette opp mål for det nye året - jeg tror jeg skal prøve det jeg og - så husk nå å minne meg på status - så er det ikke så lett å "glemme":

• Gå pent i bånd/passeringstrening
• Innkalling
• Legge flere blodspor med økende vanskelighetsgrad - før året er omme har vi gått vårt første kvalifiserte spor lagt av kurslederne.
  
• Ivrigere på Agilitybanen - Orre-deltakelse i september???
  
• Inne-aktivisering

Når det gjelder personlige mål (huff - dette er skummelt):

• Trene mer jevnlig - vil hjelpe for den skranglete ryggen min!
• Bli flinkere til å planlegge ukene (innkjøp, ungenes aktiviteter, skolen, fordele oppgaver i heimen)
• Mer strukturert på jobben (håper ikke sjefen leser dette :-))
  

Jula og Romjula

Tiden og dagene ble hektiske i år og ja! Siden sist; Julaften skulle vi være hos min far med mange andre - så tenkte det var en god ide å la henne få løpe fra seg. Gibson og Henning ville være med i Hundeskogen tidlig på dagen. Men den stakkars lille Polo'en min sleit med bakken opp uten pigger i vinterdekkene sine - så jeg ga opp og parkerte på en lten møteplass i bunnen. Etter en tur i høy snø med mye gøy for de 4-bente skulle vi hjem igjen - men vi satt fast! mye om og men, men kom meg løs til slutt vha to dansker! Heldigvis :-) Da vi kom hjem fikk hun en liten "tidligpresang" - ferskt storfebein - litt skummelt til å begynne med - men så - bare se her - nam;


Så på kvelden var det tid for middagsselskap - og det ble litt kos og - her med "tante" Ingunn, "kusine" Kaja og "søster" Ellen:
Vi har kjøpt nytt reisebur på utsalg - og det fikk vi prøvd på julaften. Ikke helt fornøyd med det, men vi trener - for vi skal feire nyttår og nyttårshelgen på ei hytta - og der kan hun ikke ligge i møblene som her hjemme - så nå står det her inne og hun får mange godbiter når hun legger seg der og ikke dytter det rundt omkring - for det går jo an - og er kjempekjekt!

Vi har jo fått mye snø - og hun har det så gøy! De siste dagene har det blitt mildvær og litt kaldere om nettene - så snøen er ikke så lett og fin som den var - og det kommer jo og et lett skarelag oppå. Det er hun ikke så fornøyd med - hun går med sprikende tær - og liker ikke når hun detter gjennom - festlig syn. Hun får også potefett før vi går ut, for jeg liker ikke å ha naken hud mot is og snø - og sikkert ikke hun heller. Problemet er at hun sklir rundt på parketten og i trappene her inne - litt skeptisk da :-) På lørdag var hun med Stein og Ellen på Dalsnuten - og da var snøen dyp og ikke så kul - men hun sprang og koste seg der og.

Søndagen fikk vi komme på besøk til Embla og Gunn - fra sporkurset vårt. De bor på en gård ikke så langt herfra - men tok vel en drøy halv time å gå opp siden det var litt holkete på gangstiene oppover. Vel framme slapp vi dyra og de fikk springe over markene og inn i et lite skogholt som hører til gården. Jentene er begge to ganske sjef - og "kjeklet" litt og til tider nesten slåss, men mye springing og lekekamp. Fikk tatt seg ut skikkelig begge to, tror jeg - Cora var ihvertfall skutt da vi kom hjem - og mesteparten av kvelden. Cora er jo vant til at hun styrer showet når hun setter igang - Embla var ikke helt enig i det - og Cora har godt av å bli satt litt på plass. Vi går jo ofte tur med Gibson - og han lar henne få styre - og få pinnene - og godbitene :-) Her er bilder fra søndagen - flere i album på Coras Side:

Nå kommer jeg og tar deg!

Ha-ha - du klarer ikke!

Kom igjen, da!

Halve størrelsen!

Mye spennende i Asheim-skogen!

Flotte Embla!

Ikke lett å ta gode bilder med litt mørkt vær - skog og svarte hunder mot hvit snø ser jeg - har prøvd å fikse på noen av de - men dere får ta de som de er :-)