Nyttår - og nytt 10-år faktisk!

Ja så ble det 2010. Det ble feiret med brask og bram på firmaleilighet i Sirdalen. Vi kom opp lille nyttårsaften i 26 KALDE grader - men sol. Tror ikke jeg har vært i så kaldt vær siden barndommens juler på Mysen i Østfold - og ungene og Cora har i hvertfall aldri opplevd det. Men helga ble koselig den - Cora elsker jo å base i snøen, men vi så jo hun ble kald etterhvert - og det ble jammen vi og, man spøker ikke med slikt vær altså! Det ble en del ute - men i korte perioder. Vi smurte med kuldekrem, og hadde på dekken på "skinnet" så hun var ikke den første som pingla ut.

Snø er kuuult!

Vi fikk overnattingsbesøk av et vennepar med ungene deres på nyttårsaften og en koselig feiring ble det. Cora reagerte ikke mye på raketter i fjor, men da var hun jo bare 10 uker - så jeg var litt spent. Stein hadde kjøpt en startpistol for oppskyting av raketter her tidligere i år, og har prøvd å fyre av et par ganger før den store dagen, og hun registrerer det og kikker opp, men ikke noe mer enn det. Hun ville ikke ut så mye i løpet av tidlig kvelden, så vi hadde faktisk tissetur litt over halv tolv - og mange var i gang allerede - men hun tuslet rundt i snøen og gjorde sitt. Det var mange hunder i "bygda" så det var mye spennende å lukte på. Det kom ett kjempesmell tidlig på kvelden- og da "flatet" hun litt ut, men det gikk fort over. Veldig bra. Hun fikk gå inn igjen og var alene i leiligheten mens vi var ute å så på nyttårssmellene - og det så ikke ut til å ha plaget henne mye, nei :D Vi gikk og på et par turer på langrennsski - og tenkte vi ville prøve henne som trekkhund. Hun er jo ikke store kroppen, men det er mye vilje og energi, så... Hun trakk både guttungen og Stein bortover sporene oppå isen. Siste dagen trakk hun faktisk litt i bakker også. Den siste turen var litt lenger, og da vi satte oss ned for å koke kakao ville hun helst sitte på fanget - da var hun skikkelig kald! Så fort vi begynte å gå igjen var det ingen problemer. Litt tre-bens-gåing har det blitt, men ikke på langt nær så mye som jeg hadde forventet.

Mye plass å springe på!

Nå kommer vi tilbake!

Her trekker hun den store gutten

Venter fint når det "klabber"

Den største utfordringen hennes tror jeg har vært å gå i "grating"-trappene opp til leiligheten. Den lå i tredje etasje, og alle trappene var gittertrapper - det var kjempeskummelt de første gangene - og sikkert litt ubehagelig å gå på også, men på slutten sprang hun opp.

Alt i alt en herlig start på det nye året. Gunn med Embla har våget å sette opp mål for det nye året - jeg tror jeg skal prøve det jeg og - så husk nå å minne meg på status - så er det ikke så lett å "glemme":

• Gå pent i bånd/passeringstrening
• Innkalling
• Legge flere blodspor med økende vanskelighetsgrad - før året er omme har vi gått vårt første kvalifiserte spor lagt av kurslederne.
  
• Ivrigere på Agilitybanen - Orre-deltakelse i september???
  
• Inne-aktivisering

Når det gjelder personlige mål (huff - dette er skummelt):

• Trene mer jevnlig - vil hjelpe for den skranglete ryggen min!
• Bli flinkere til å planlegge ukene (innkjøp, ungenes aktiviteter, skolen, fordele oppgaver i heimen)
• Mer strukturert på jobben (håper ikke sjefen leser dette :-))