Trening med forstyrrelser

Har tenkt på det selv også, men insentivet til å faktisk gjøre det kom etter kommentaren til Kari Anne i forrige innlegg om å jobbe med forstyrrelse på treningen på søndag.Vi har jo lagt noen av treningsmomentene våre til lekeplasser, stranda og fotballbanen. Dette for at hun skal kune trene utenom den vanlige plassen, men har bevisst valgt steder hvor det ikke er andre folk. Det har jo hendt at de kommer noen forbi, og da har vi trent kontakt eller fått henne i lek til de har passert. I dag tenkte jeg å legge turen i Sandvedparken (se så flott det er der!), og selv om det er mange store åpne plasser der, er det og et flott område med lekeplasser for familier med barn, turstier for joggere og syklister og ikke mist ei koselig elv med ender og tilhørende turgåere som mater de. Skal ikke skryte på meg at vi stilte oss opp på de mest utfordrende steder, men vi hadde tre treningsstopp i dag. På to av stedene var hun i bånd mens vi trente fvf, stopp - 90 grader vri - stopp, stopp - 90 grader vri-et steg- stopp, sitt –stå, sitt-dekk, og 1,2,3. pluss noen 270 grader, og helt om i begge retninger. Ikke så bra som når vi er på trening, og de første minuttene var jeg sikker på at dette må vi ta opp igjen en annen dag, for det meste annet var mer interessant enn meg. Hadde glemt leke, men jeg fant en pinne – eller mer stokk; det er bare de største pinnene som hun nesten ikke klarer å få med seg som er kule nok ;D – og fikk henne i lek med denne. Da hadde hun fått en mann som matet svaner og ender i kikkerten og var ganske så fiksert på ham. Men jeg klarte det. Tror nok at det var noen av joggerne som peste forbi som trodde jeg var helt dust der jeg holdt  på – med hunden i bånd og en stor pinne jeg dro etter meg, mens hunden sto stiv som en stokk selv og kikket HELT andre veien – he-he. Tror ikke jeg kjente de, så det er vel OK. Etter ei lita lekeri gikk det bedre og vi turet videre før hun fant noe annet å fokusere på og falt ut av fokus igjen. Ett stopp til i litt roligere omgivelser og da gikk det bedre, men har litt igjen til vi er like bra på fremmede plasser som på den faste trenings-plassen. Det siste stoppet la vi til et sted som er en miks av fotballbane og sykkelcrossbane hvor hun av og til får lov å springe. I dag var det noen som holdt på med litt arbeid i sykkelbanen så vi gikk helt i andre enden. Der bandt jeg henne til fotballmålet mens jeg la ut et godbit søk. Lå ikke lenge, men det er så kult å se på henne mens jeg legger det ut – hun sitter som et lys og bare venter på å få lov til å begynne. Hun fikk ta det med en gang – da gikk hun med båndet på uten å ha meg i andre enden. Mens hun var opptatt med det gikk jeg enda lenger vekk. Så fort hun var ferdig med søket kalte jeg henne inn og hun kom som et lyn og satte seg rett ned foran meg! Jeg sa på plass og hun hoppet – ja faktisk – på plass.Så måtte hun sitte til jeg la ut noen andre godbiter ved siden av – og så stilte jeg meg opp et stykke vekk fra disse igjen. Skjønte jo at hun kom til å gå rett på godbitene, så jeg kjørte ”kom og se-trickset”; bøyde meg ned og rotet i gresset. Igjen som et olja lyn og da fant hun en haug av godbiter – surprise! Sa på plass – hun adlød og fikk så ny søk kommando mens jeg pekte der jeg hadde lagt ut de siste godbitene. Hun føk ut og glefset de i seg – fikk løpe en kjapp runde før jeg ropte på henne og tok i bånd igjen. Nok en gang med belønning. Må si jeg var mest fornøyd med denne siste økta over RL-økta med forstyrrelser.

Nå skal jeg dra til Oslo for helga og Cora skal være hjemme med resten av familien. Tviler på at de trener bevisst RL eller kontakt med henne, men jeg kommer hjem på søndag og da har altså Kari Anne sagt seg villig til å trene litt med oss før mandag. Kanskje det er noen som skal trene med henne på lørdag som vil være med oss på søndag også? Hadde vært kjekt!