Konkurransenerver…

I dag er altså dagen for vårt første RL stevne. I går etter en lang helg i Oslo heiv jeg meg i tøyet og kjørte ut for å få noen siste nyttige tips fra Kari Anne. Gunn og Embla var der også, og selv om Gunn sier at de ikke “kan” rally er jo ikke det helt sant. De har supre grunnferdigheter, og så begynner Gunn å kunne mange skilt etterhvert. Skal nok klare å rekruttere de :) Kari-Anne hadde satt opp en bane med 9 skilt – litt kortere enn en konkurransebane, men nok av ting å bryne seg på i den for det. Nå skal det sies at jeg hadde kanskje ikke koblet hodet helt til kroppen ved starten – og Cora syntes at været begynte å bli litt surt, for selvfølgelig begynte det å regne i tillegg til at det var litt kjølig og vind. Men det må vi jo bare lære oss å jobbe gjennom :) Selv om jeg synes vi var flinke tross alt, er det jo alltid rom for forbedringer. Kari Anne hadde mange gode innspill å komme med, bl.a det med farten. De første gangen i fjor gikk jeg seint for jeg var redd for å gå i turtempo – for da skrur hun/jeg alltid opp farten. Det som skjedde ved for rolig tempo var at hun “datt ut” og syntes det var kjekkere å snuse og lukte. Så jobbet vi opp litt energi og kontakt før start og begynte å holde et høyere tempo i banen. Sist trening derimot begynte hun å småhoppe ved siden av meg og Ghita sa også det at det kunne ha med tempoet å gjøre – så jeg har prøvd på egenhånd å få justert farten litt ned. I går sa Kari Anne at jeg hadde greit tempo i langstrekken, men burde skru ned tempoet i svinger – spesielt der Cora får yttersving. Hvis jeg tar litt store buer og holder godt tempo blir veien lang for Cora og da vil båndet strammes (det er jo trekk i konkurranse). Så det fikk vi litt mer svungen på. I tillegg var det en med stopp – vri 90 grader venstre- stopp. Den har vi kun kjørt mop høyre og da går jo Cora på yttersiden. Nå blir hun jo på innsiden- og hvordan få henne til å flytte seg da? Løsning: Gå i tempo – slakke av på farten før første sitt (da får Cora forberedt seg på at vi skal stoppe og kommer ikke for langt foran meg) – si på plass FØR jeg beveger meg – og så begynne å vri kroppen – jamen smatt hun ikke rundt da, gitt!

Kjenner at jeg er mer nervøs nå ved tanke på klokka 1900 i kveld – litt fordi vi ikke hadde den beste dagen i går – og litt fordi alle de små detaljene i går sikkert skulle vært finpusset for alle øvelser – og det rekker jeg jo ikke :) Men vi får prøve å overføre så mye som mulig – og en kan jo ikke dø av dette – så uansett – det skal bli kjekt å se hvordan det går – det er jo bare gøy (egentlig).