Den “store” dagen – del 1, 2, 3 & 4…

Vi kom kl 0915 til veterinæren etter å ha gått en liten omvei for å få litt tur ut av det også. Sist gang vi var der var når vi skulle ta blodprøve etter rabies vaksinering. Før dette har det ikke vært superkult men helt greit å komme dit for vi har vært litt med hun som er Coras “fastlege” Marita – bl.a på Agility kurs. For å ta blodprøve må jo selv en Pinscher barberes – og DET var ikke kult! Men blodprøven ble tatt den og svaret er kommet om at det var vellykket vaksinering. Men så da i dag når vi kom ned var det mest UKULT av alt å komme inn til de snille jentene der nede – hun satte seg bare bakerst i en krok og ville ikke hilse på noen. Hmm – hjalp ikke særlig på samvittigheten min det. Så var det inn for å få bedøvelsen satt – og uten å trekke det ut i langdrag så satte Marita den med en gang og så var det bare å vente. Jeg fikk kaffe og vi satte oss ned og vi fikk være alene for å ikke lage mer stress (regner jeg med). Rare jenta – ikke tale om at hun skulle sette seg eller legge seg på teppet jeg hadde tatt med, men sto og svaiet helt til jeg forsiktig hjalp henne ned. og så så det ut til at hun sovnet – 10-12 minutter var vel gått da. Når de kom inn skvatt hun opp – eller prøvde og bjeffet på de – så hun var altså ikke helt vekke! Hun hadde ikke kommet langt – for hun klarte knapt å flytte hodet, men bjeffe kunne hun! Så 30 sekunder etterpå var hun helt slått ut og jeg fikk/måtte gå.

Var på jobb kl 10:00 og kl 12:06 fikk jeg melding om at hun var ferdig og på vei til å våkne. Skal bli spennende å se henne og spennende å se hvordan hun takler rolig rekonvalesens!
----------------------------------

Nå er klokka 18:00 og vi har vært hjemme 3 timer. Hun er ganske betuttet og finner ikke helt ut av hva det er som er “galt”. Ingen matlyst, og den der kragen…hmmm hun dunket jo borti alle hjørner og møbler og ga tilslutt helt opp og sto bare midt på gulvet. Vi har nå tatt den av og passer på henne så hun ikke begynner med masse slikking. Hun har vært en tur ute og gjort sitt fornødne + 1 gang inne! Veterinærene hadde ikke klart å få henne ut for å gjøre fra seg der – hun var ganske snurt på de :D

Vi har og vært og hentet smertestillende og antibiotika, så gjelder det bare om å få henne til å spise tabletter – at ikke all dyremedisin kommer i flytene/paste form?

Cora var jo født med navlebrokk, men som vet ved 7 ukers kontroll sa var mulig å trykke på plass. På 12 ukers kontroll her var den plutselig satt seg fast, men det var ingen fare. Nå siden de var i “nærheten” spurte jeg om de kunne gjøre noe med den, og snille Marita sa at hun skulle se på det. Hun fjernet den, eller det var ikke en skikkelig brokk, det var kommet fett inn i den kanalen, så ingen årer å sy/sprette opp – så de fjernet den og sydde huden på plss og hun fikk litt lenger bryst søm. Eller er hun sydd i 3 lag som vanlig, med det 3. med sting som løser seg opp selv, men siden Marita kjenner Cora og vet hun er av den livlige typen satte en ekstra ytre søm som må fjernes om to uker. Heller det tenker jeg enn at sømmen skal gå opp.

Det kommer sikkert mer utover kvelden – nå må hun ut :)
----------------------------------

Litt mer fart på denne  turen, men ganske rart å gå tur med en hund du ikke kjenner i båndet – nesten som om hun hadde kommet seg ut av det! Og vi gikk veldig seint. På slutten begynte hun å snuse litt og bli litt piggere. Hun får sove litt nå, men akker og offer seg litt. Vil vente litt med tablett, håper nemlig at den ska l vare gjennom hele natta – ha-ha. Det er jo lov å håpe.

Her er Cora med krage – den er ikke på nå – det virker ikke som hun bryr seg, blir kanskje værre når de begynner å gro og klø litt?  Har tenkt å prøve å finne enten en oppblåsbar krave eller aller helst en sånn body – har hørt at det finnes til hunder og? Tar gjerne tips!

Vis fullstendig album

Stakkars jenta – dette var tatt klokka 15 da vi kom hjem…

---------------------------------------------

Nå er klokka 21:30 og vi prøvde for 1 time siden å gi henne smertestillende. Det er tabletter og skal løse seg opp i munnen – sugetabletter til hund!!!! Idiotisk. Hun vil jo ikke spise eller drikke noe særlig, så det var jo håpløst. Endte med at vi løste opp dosen i litt vann og vha ei engangssprøte sprøytet det ned i halsen hennes. Ser ut til å ha hjulpet litt. Fikk tips fra Elin m/ Scott om at Tempo Hund og Katt hadde slike bodyer og sendte de en mail om hvor raskt de kunne levere? Vet dere hva – 10 minutter etter at jeg hadde sendt de en mail ringte jamen Anita derfra! Snakk om service dere. Svaret hennes var at for ei sterilisert tispe med såret der det jo er – så vil ikke bodyen hjelpe/dekke. Hun ga meg et tips om å bruke T-skjorter og klippe hull til bakbeina og feste på ryggen – det var det de gjorde på veterinærhøyskolen når de hadde slike sår/rekonvalesenter. Ikke bare rask service men og ikke salg og tips på kjøpet – Heia de sier nå jeg. Så nå skal vi enten kjøpe bodies i baby-avdelingen på H&M og/eller ofre noen gamle T-skjorter. Tipset gikk og på å ha kragen på når hun er alene hjemme, men T-skjorter under oppsyn.

Nå er det natta snart, men kommer mer i morgen :) Jenta ser ut til å ha roet seg etter at medisinen begynte å virke – håper den varer lenge! Men det går vel kanskje an å få mer hvis vi trenger?

Takk for alle svar, tips og lykkeønskninger

Avgjørelsen er tatt…

Kommer tilbake til den, men må bare vise dere litt fra gårsdagens innsats på Agilitybanen. Litt av problemet vårt er at Cora tror at banen er som en stor lekeplass, derfor fikk vi gode tips av Carina på hvordan vi skal få henne på plass, selv når vi er på banen. På lydighetsdelen av banen satte vi opp et hinder og så fikk hun belønning for å sitte stille og holde kontakt – i lengre og lengre intervaller og jeg beveget meg lenger og lenger bort. Helt vanlig kontakt altså. Så til slutt fikk hun lov å hoppe over – på kommando – ikke når hun selv syns det. Det skjedde jo det og – så da gikk vi bare tilbake til start og begynte på nytt igjen. Tilslutt gikk vi tilbake på banen som de hadde satt opp – og da funket alt så mye bedre – en stund. Hvis hun sprang egne veier ble det time out – eller tilbake til før hunderet og tok det på nytt. Til slutt tror jeg det ble for mye for lenge og hun måtte ta en lengre pause. Alt i alt en bedre økt enn vi har hatt siden kurset, tror jeg. Gibson var også der, og han var heller ikke helt med, så slutten av tiden gikk vi over på lydighetsdelen igjen og satt og så på de andre og trente kontakt. En god og rolig avslutning. Cora fikk ta et siste hinder på kommando og så ga vi oss på “topp”. Litt (mange) bilder:

  

Jobber kontakt først

  Første hinder er OK – og siste og:   

Men så kommer bommen…

Den er så skummel!

Litt lokking:

 

Så kommer hun seg over til jubelrop!

Må jo prøve å få henne til å gå over selv, så Monica hadde lagt ut snop på toppen:                 

 

Og da gikk hun over fra begge sider til slutt! :D

Så kom det en liten periode hvor det gikk litt i vranglås, og jenta måtte ta pause:

Hun klarte å ligge fint (en stund) mens jeg gikk ut av banen og bort i bilen for å hente vann:

   

Hun er nå skjønn og da – akkurat som halvbroren:

 

Det kan nok gå en to-tre uker før vi er på banen igjen nå – for her kommer avgjørelsen:

De som har fulgt med oss en stund vet at Cora har hatt hyppige løpetider. Hun hadde den første i mai/juni i fjor – og nå er vi nettopp ferdige med den 4.!!!! Vi har unngått innbilte svangerskap og alt det medfører, men så hyppige løpetider medfører jo at hun alltid vil være i hormontopper/-daler. I løpetida er hun – bortsett fra et par dager der hun virkelig savner en guttevenn – ganske medgjørlig, men det er et par uker før den starter vi merker mest – hun blir rett og slett litt humørsyk og enda mer egenrådig og ufokusert enn alder og rase tilsier.

Jeg har laget mentale lister over for- og mot-argumenter, ventet til “bare” neste løpetid" for å se om ikke syklusene strekker seg litt lengre i tid, men nå etter 4. innser jeg at sannsynligheten for at syklusen hennes er på 3-4 måneder er stor.

Jeg har snakket med hundefolk – både de som har steriliserte tisper og de som ikke har og hva vurderingene deres er rundt løpetid/sterilisering, oppdretter og flere smådyrklinikker og lest uttallige nettsider i Norge og Sverige angående sterilisering og konsekvenser av dette. Det er et litt drastisk tiltak synes jeg – og ikke minst ikke gratis, men avgjørelsen har altså falt på at dette er til det beste for oss alle – inklusive Cora.

Hos veterinæren jeg har bestilt time hos foretar de en fullstendig fjerning – dvs at både livmor og eggledere fjernes.

I tillegg til at hunden ikke har løpetid – og dermed ikke kan bli drektig enten det nå er “på skikkelig” eller innbilt er det flere fordeler jeg har på min “for”-liste; 

• Livmorinfeksjon – pyometra – som i verste fall kan være dødelig (to varianter av denne sykdommen). Spesielt vanlig og alvorlig hos eldre usteriliserte tisper som ikke har hatt kull. Ingen risiko for dette, da livmoren er fjernet.
• Flere sykdommer i og i forbindelse med livmor (betennelser cyster, etc – som alle kan v'ære forløpere til livmorinfeksjon)
• Jurkreft – dersom det gjøres i ung alder reduseres risikoen betraktelig. Hvis inngrepet gjøres før 1. løpetid har hunden 0,5% sjanse for å utvikle denne formen for kreft. Etter 1. løpetid er risikoen økt til 8%, og etter 3. løpetid oppe i 26%. (ikke av alle hunder, men av de som utvikler dette). Er hunden over 2 år før sterilisering vil denne risikoen fremdeles være som uten sterilisering – og jurkreft/ gynekologisk kreft er en hyppig forekommende type hos hunder.
• Vi skal jo heller ikke ha valpekull, om vi ønsker flere er det nok av seriøse oppdrettere der ute som kan sakene sine mye bedre enn hva vi kan.

Note: Hunder får også hyppigere kreft (alle typer) enn mennesker! Uten å skremme noen – jeg siterer fra ulike kilder, men tar med argumentene som går igjen flere steder.
I utlandet (England, USA, Sverige og Danmark) virker det som det er større åpenhet og aksept om sterilisering enn i Norge dersom hunden ikke skal brukes i avl. Men igjen – ingen statistisk grunnlag fra min side – bare det jeg har kommet over.

Ulemper ved sterilisering;

• Overvekt – dette argumentet kommer igjen og igjen. Dette har ingenting med hormon-nivået som sådan å gjøre – det går mer på at hunden bruker/krever mindre energi, samtidig som vi eiere fortsetter å fôre som før. Hunder som var i god form før operasjonen er like pigg og energisk som før inngrepet, men kroppen bruker ikke energi på sykluser og forberedelser på samme måte. Så her er det bare å stramme inn litt og evt gå over på et for med lavere protein-nivå – tenker jeg. Og så sies det også at eierne (etter de 2-3 første ukene) MÅ gjenoppta samme aktivitetsnivå – for hunden har ikke blitt lat – vi må bare ikke synes synd på den :-)
• Inkontinens – forekommer av og til hos steriliserte tisper, men det finnes kurer/medikamenter for å bedre dette.
• Pris – det varierer veldig må jeg si! Men det er ikke gratis, men så er det jo en engangsutgift.
• Samvittigheten min. Har litt kvaler med at det er egoistisk av oss å gjøre dette, for det er jo ikke slik at hun er fullstendig rabiat og ukonsentrert i disse periodene, men for å “slippe litt lettere” unna. Det er heller ikke noe hun kan gi sitt samtykke til. Men har landet på det at det er jo ment til hennes beste, for at hun skal kunne delta på alle aktiviteter uten å måtte ha “karantene-tider”, f.eks kurs, fri-løp turer, sporing, agility, besøk etc.

Oppdaterer dere på hvordan det går – det skal skje på torsdag kl 0930!

Høstvær og ribbemiddag

Etter at det har vært så mye kurs og greier de siste ukene tenkte jeg at det var godt for oss alle å ta det mer med ro denne uka - og været har ikke akkurat invitert til herlige langturer. Cora vil heller ikke ut hvis hun ikke må - men det betyr ikke at hun ikke har masse energi!!! Hele denne uka har hun vært spiker inne - og fredag var det bare å kle seg opp og be om ikke Gibson og de ville være med i skogen. Det ville de - og vi skulle prøve å komme oss gjennom løypa før mørket kom, men det gikk jo ikke. Litt isj med mørketid på jobbedager! Uansett - runde i skogen ble det - selv om jeg ikke så så mye av Cora. Litt fordi hun løp og løp og løp bånn gass i nesten en hel time - pluss at med bare et refleksbånd er det ikke lett å se en svart hund i en skog uten lys! Gibson hadde refleksvest på, da - så. Men innkalling funktet jo sånn noenlunde - hun kom tilbake hver gang, men hadde ikke tid å stoppe opp! Fikk kommentar på P-plassen etterpå - det var noen vi møtte på stien som sjelden hadde ett en slik "propell-hund" - og av det jeg fikk med meg må jeg jo si at hun så lettere besatt ut! :-D. Ingen bilder dessverre - men...

På lørdag fikk vi to besøk - et av en kamerat av Stein på dagen. Han var kjempespennende - og så ville han så gjerne leke! En stk gira hund kan du si! Så kom faren min og samboeren hans på middagsbesøk og kveldskos - enda mer spennende - og så luktet det jo så godt på kjøkkenet - på menyen sto ribbe med tilbehør! Etter middagen var det noen som serverte litt store resteporsjoner av kjøtt -julepølse - surkål, erter , saus og poteter - og hun lot seg ikke be to ganger!!! Da bsøket skulle gå hjem BA hun om vann - hun dyttet vannskåla rundt på gulvet - og hun drakk nesten 2 skåler før hun gikk å la seg! Burde skjønt noe der, men... søndag kom og hun peip og småbjeffet i buret i 07-tiden. Hun liker som regel å sove litt ut på formiddagen i helgen hun som oss, så jeg sto opp - da måtte hun rett ut - og diareen begynte! Så kom hun inn og begynte å pipe igjen - og jeg ba henne gå å legge seg - hun gikk på gangen til buret, men så kom brekningene! Slik holdt vi på på formiddagen. Så ville Stein og Ellen en liten tur på Dalsnuten, så de tok med seg Cora. Ingenting i veien med energien i hvertfall - hverken inne mellom riene eller på turen. Men om ettermiddagen/kveld var det nye runder i hagen og i nabolaget -. og magen var fremdeles i ulage - litt slakkere nå - og hun hadde heller ikke rørt maten eller vannet sitt siden lørdags kveld. Mandagen kom, og hun måtte rett ut da og - og romlingen og ulydene i magen var hørbare - og hun fikk ut kun magesaft - både som oppkast og diare. Jeg hadde time hos tannlegen, men tenkte jeg etterpå skulle ringe vet. og høre hvor lenge de kan gå uten drikke - og ble ganske fortvilet da de sa at ikke mer enn ett døgn, særlig med oppkast/diare burde det ikke gå da dette kan gå utover nyrene. Og hvis vi ikke fikk i henne væske og fikk stoppet diareen måtte jeg komme inn til de med henne!!! :-o Jeg snudde i kontordøra - stakk innom veten og kjøpte zoolac og så var det rett hjem for å se om lille-jenta var "i live". Det var hun, men nå var det lite energi igjen i henne - ingen gledesscener fra buret når jeg kom inn akkurat, hun ville bare sove mer. Jeg heiv over ei gryte med vann for å koke ris og noen få biter kyllingfilet. Vannet risen var kokt i skulle jeg gi som væske. 1 spiseskje med kokt ris, og noen få overokte biter med kylling servert sammen med 1 dl risavkok - tror det er det beste hun har fått - det gikk ned før det var blitt skikkelig kaldt. I tillegg slikket hun i seg en dose zoolac, så nå er jeg ikke så stresset lenger. Etterpå fikk hun 1 dl til med risvann - og det var like godt. De sier minimum 6 dl for en 12 kg hund pr døgn hvis de ikke er i mye aktivitet - så nå har vi 1/3 svelget. Hun har ikke kastet opp etter at hun spiste og la seg rett ned igjen - så hun må ikke på do heller ser det ut som. Det går sikkert bra - det var bare det at jeg ikke visste det gikk så fort før det evt kunne bli ganske mye værre. Er jo kurskveld i kveld, men vet ikke om det er så lurt å trø inn godbiter på en urolig mage? og godbiter må man vel få hvis man trener?