Det har vært flere dager og kvelder nå hvor en virklig kan kjenne at sommeren er på vei, men ikke helt. Herlig med fine kvelder – perfekt for springeren eller turer i parken for ei jente med løpetid. Den er ferdig nå – så ei uke med “karantene” så er vi tilbake igjen for fullt. Nå er det jo to uker siden forrige innlegg (shame on me). Siden sist har vi vært på språk-kveld som en del av kurset vi går på – og endelig er kurs-kvelden startet opp igjen etter alle fri-mandagene. Språk-kvelden var interessant og har begynt å notere meg bak øret alle de ulike signalene jeg klarer å få med meg – både fra Cora og andre hunder vi møter. De har jo sikkert alltid vært der, men det er rart med det når du har fått det forklart. På kurskvelden sist gang var det bakpartskontroll og shaping som sto på planen – og jeg i min iver ble så glad for at Cora ganske kjapt skjønte tegningen at jeg klikket og belønte for “alt”. Karin – klikker-klok som hun er, ba meg være mer restriktiv og holde mer kontroll på belønningene slik at kunnskapen kommer inn rolig og kontrollert og dermed lettere for Cora å skjønne akkurat hva det er hun gjør riktig. Et eksempel; Øvelsen gikk ut på å shape inn å gå baklengs langs en vegg/kant. Cora rygget som en helt – og endte opp 1 meter eller 2 bak meg. Poenget er at hunden skal gå kontrollert bakover og klare å få belønningen ved foten ikke måtte gå framover igjen for å hente godbiten. Men jeg ble jo så glad at hun skjønte at hun skulle rygge at jeg klikket i vei :-) Poenget er at hun skal få belønning for å gå bakover – ikke for å rygge bånn gass og så springe framover igjen for å “meske” seg.
Jeg synes selvfølgelig at hun er den fineste :-D
På torsdag møtte vi India og Christine på samme plass som kursene går, der er det en god P-plass og en fin liten runde å gå i skogen – og ikke m inst ikke altfor mange andre hunder – siden begge hundene har løpetid. India er nå 7 måneder og de som har Pinscher vet jo at nå er det mye som foregår i hodet og kroppen på de da – og legg på ei løpetid er det ganske frustrerende å prøve å trene på noe som helst! Vi kadde litt kontakt-trening og litt passering, men så fant vi ut at det er like greit å gå turen heller. Det var en fin runde og India er akkurat som Cora var ved samme alder – og Christine like frustert som jeg var. Da begynte jeg å se virkelig at det har hjulpet det vi har prøvd å være konsekvente på, og at selv om vi ikke alltid er enige Cora og jeg – så har vi kommet et godt stykke på vei.
I dag var vi på Bore stranda – sånn ser det ut der – flott, eller?
Vi regnet med at det sikkert var fullt av hunder på Hellestø – og siden løpetiden ikke offisielt er avblåst, tok vi ikke sjansen på å dra dit. På Bore var det verken mange folk eller hunder – og de som var der var stort sett surfere :-)
Litt fra den kjekke leken Ellen og Cora hadde i sanda…
Cora gikk i sele og langline – og selv om vi ikke holdt i enden av lina sprang hun ikke langt – og kom på innkalling – hver gang. En gang fikk hun kobles fra selen for å springe litt siden vi hadde testet innkallingen. Hun fant da ut at å jage måker = KULT. Skal si hun fikk opp farten, men kom da vi fløytet – veldig fornøyd med den.
Den største pinnen hun fant!
Det kom to menn bort og trodde tydeligvis at hun var en Dobbermanvalp og lurte på om de kunne få klappe henne. Ja – selvfølgelig kunne de det – problemet er vanligvis at Cora trekker seg unna – eller først går hun mot folk – og så trekker seg unna. Det synes jeg for så vidt er greit – at hun ikke hopper mot/opp på alt og alle, men hvis folk vil hilse og oppfører seg, er det greit å øve seg på det og. Cora synes disse var kule og den ene hadde en Rottweiler selv, så han lekte kjempekult med henne – og hilsing og folk gikk kjempefint! Ikke fulgte hun etter de heller når de gikk – det har jo skjedd av og til. Den stolte hønemora jeg er ble jeg litt ekstra stolt da han sa hun var nydelig og ville ta mange bilder av henne der i sanda – sukk.
Herjing er kult når du setter deg ned for å slappe av:
En herlig time på stranda hvor faren fikk lekt med den nye dragen han kjøpte til ungene og litt herjing i sanda og bølgene er vi hjemme igjen, gode og varme i huden fra sola og Cora ligger nå strak ut på solflekken på stuegulvet.
Håper på en flott dag i morgen også – da må det vel graves litt i hagen.
Cora tror hun har hovedrollen i “Baywatch”:
Elisabeth & Dixie Har hatt mange gode blogg-innlegg i det siste. Jeg er imponert over konstruktiv og disiplinert trening de har drevet, men derfor er det litt inspirerende å lese når de og “sliter” litt med Pinscher-gemyttet. Det siste nå er at Dixie får løpe-rier og lider av selektiv eller akutt døvhet. Når dette skjer mens de trener lydighet har Elisabeth vært frustert og flau, så nå har hun gitt tips om å trene inn løping og graving som en belønning. Først må hun da trene inn at hun løper og graver etter at kommando er gitt, og så bruke kommandoen som belønning i stedet for dra-leker f.eks. Regner med at det er lettere sagt enn gjort, men de får det nok til så det er bare å følge med. Hun har også en god trøst for de av dere med Pinschere som konkurrerer eller trener mot raser som f eks collie. Hvorfor forskjellene i innlæring er mer utfordrende for oss – og det er IKKE fordi noen raser er mer intellegente enn andre – de har bare ulike instinkter nedarvet. Kikk innom bloggen hennes og spør henne gjerne direkte om noe du lurer på - hun er flink å svare.
Så kjekt med nytt innlegg og masse fine bilder:) Stilig måte du hadde lagt inn bildene på. Mange små man kunne trykke på, hvordan får man til det?? ;)
SvarSlettSå gode dere er på kurskveldene, kjekt når man får det til.
Den språkkvelden hørtes kjekk ut, synd jeg ikke fikk det med meg. Men passet desverre ikke den dagen. Du får lære meg litt :D
Sees til helgen!! :-)