Påska 2011

Dette må ha vært tidenes beste påske, og vi har tilbrakt den på hytta. Hytta ligger rett ved sjøen, og med ny båt og strålende vær i over ei uke har det vært bare helt uvirkelig bra. Cora er jo i hunde-paradis der ute – og er ute fra tidlig morgen til sene kveld, kun avbrutt av noen få minutters hvil i solsteiken. Hun tar tidlig kveld der ute kan man si :) Det har blitt lite organisert trening på henne og meg, men miljøtrening har hun fått. Hun har fått være med ut i båt, på uterestaurant og måtte oppføre seg som vertsskap da vi fikk svigers og deres setter på besøk. Utover det har vi bare nytt dagene. Et lite uhell hadde vi – og det skjedde i båten. For de av dere som husker fra i fjor, blir jo Cora litt manisk når hun ser bølgene komme oppover båtsida – og prøver å fange de og henger etter klørne over ripa. Vi har jo trodd at dette hadde noe med jakt-/vakt innstinktene hennes, men har vel nå kommet til at hun bare er engstelig/stresset. I den nye båten som er litt større er hun roligere, men så fort vi kommer i bølger og “underlaget” svikter – klikker hun igjen. Vi har derfor prøvd å kjøre noen rolige turer med henne for å lære at båt ikke er så skummelt. Det som er så rart er at hun vil veldig gjerne være med i båten og er førstemann nede når hun ser vi tar på vestene… Uansett – hun var med ut i båten for å trekke teiner. Det var hun, Ellen og Stein. Hun sto oppe i setet og skulle bare bytte side så hun fikk full oversikt, og hoppet ned på gulvet i båten. Der lå fiskeutstyr og hun klarte altså å hoppe rett på en fiskekrok – som gikk rett gjennom foten hennes – mellom lilletå og ut på siden av foten. Stein regnet med at hun nå kom til å bli lettere krakilsk og ikke ville la han få prøve å holde henne i ro til han fikk lagt båten inntil, men hun roet seg av og de fikk lagt båten til brygga igjen. Hun skalv men satt helt i ro også da han måtte “operere” den ut – klippe av enden og dra restene gjennom. Da jeg kom ned til brygga lå hun i setet – helt rolig – men litt betuttet kan man si, men det var ikke mye blod. Vi fikk tørket og renset og tatt på litt Bacimycin og hun hoppet i land selv og sprang av gårde. Ikke noe halting eller mer blod – og hun slikket heller ikke mye på det. I løpet av 1 døgn var såret helt borte – heldigvis! Det var også det eneste vi fikk på kroken i påska! Bildene fra turen sier vel litt om hvor herlig vi har hatt det:

Soloppgang på terrassen – hver dag var det slik.

Cora og jeg var de første som sto opp, og etter at hun hadde tatt runden i hagen for å sjekke at alt var som det skulle være, fant hun plassen sin i sola og kvilte litt til:

  

Det var litt kjøllig – da er det godt med en liten “jakke” på
    Den nye båten ankommer hytta for første gang.

Enten kan vi hvile her i hengekøya med super utsikt – eller gjøre som de gjør her:

 

Cora har jo og sin egen måte å slappe av i gresset på:

  

 Utsikt fra grillplattingen

Jeg sto høyt oppe i stigen for det er jo alltids noe vedlikehold som må gjøres og nå var det skraping av husmaling som sto for tur. Men hva gjør vel litt ekstra innsats når utsikten og været er som dette

 

Det var altså så nydelig der ute – og det var deilige vårtegn over alt. Fra noen få hvitveis da vi kom, var en skikkelig eng etter ei uke:

Og nyutsprunget bjørkeløv og knopper:

Men nå har hverdagen kommet tilbake og i dag var det invasjon av håndverkere tidlig tidlig igjen. Ungene har fri i dag også – tror ikke hverken de eller Cora syntes det var det beste som kunne skjedd, men sånn er livet.

Vi har faktisk øvd litt rally i påske – eller ett moment skal jeg vel si: stopp – foran- sitt og den rekka der. Også terpet på at på plass og sittene skal være tette og beine – så nå får vi vel legge litt mer innsats i det og bli klare til treninger igjen!