tirsdag 22. juni 2010

Avgjørelsen er tatt…

GibsonoversiktKommer tilbake til den, men må bare vise dere litt fra gårsdagens innsats på Agilitybanen. Litt av problemet vårt er at Cora tror at banen er som en stor lekeplass, derfor fikk vi gode tips av Carina på hvordan vi skal få henne på plass, selv når vi er på banen. På lydighetsdelen av banen satte vi opp et hinder og så fikk hun belønning for å sitte stille og holde kontakt – i lengre og lengre intervaller og jeg beveget meg lenger og lenger bort. Helt vanlig kontakt altså. Så til slutt fikk hun lov å hoppe over – på kommando – ikke når hun selv syns det. Det skjedde jo det og – så da gikk vi bare tilbake til start og begynte på nytt igjen. Tilslutt gikk vi tilbake på banen som de hadde satt opp – og da funket alt så mye bedre – en stund. Hvis hun sprang egne veier ble det time out – eller tilbake til før hunderet og tok det på nytt. Til slutt tror jeg det ble for mye for lenge og hun måtte ta en lengre pause. Alt i alt en bedre økt enn vi har hatt siden kurset, tror jeg. Gibson var også der, og han var heller ikke helt med, så slutten av tiden gikk vi over på lydighetsdelen igjen og satt og så på de andre og trente kontakt. En god og rolig avslutning. Cora fikk ta et siste hinder på kommando og så ga vi oss på “topp”. Litt (mange) bilder:

 Kontakt5  Kontakt

Jobber kontakt først

Hinder  Hinder2Første hinder er OK – og siste og:  Hinder4 

Men så kommer bommen…

Bom

Den er så skummel!

Litt lokking:

  Bom3 Bom4 Bom6 Bom9

Så kommer hun seg over til jubelrop!

Må jo prøve å få henne til å gå over selv, så Monica hadde lagt ut snop på toppen:                  Bom7

 Bomklar2 Bomklar3Bom8

Og da gikk hun over fra begge sider til slutt! :D

Så kom det en liten periode hvor det gikk litt i vranglås, og jenta måtte ta pause:

Pause Hun klarte å ligge fint (en stund) mens jeg gikk ut av banen og bort i bilen for å hente vann:

 Pause1 Pause3 Pause4 Pause5 

Hun er nå skjønn og da – akkurat som halvbroren:

Gibson-2

 

Det kan nok gå en to-tre uker før vi er på banen igjen nå – for her kommer avgjørelsen:

De som har fulgt med oss en stund vet at Cora har hatt hyppige løpetider. Hun hadde den første i mai/juni i fjor – og nå er vi nettopp ferdige med den 4.!!!! Vi har unngått innbilte svangerskap og alt det medfører, men så hyppige løpetider medfører jo at hun alltid vil være i hormontopper/-daler. I løpetida er hun – bortsett fra et par dager der hun virkelig savner en guttevenn – ganske medgjørlig, men det er et par uker før den starter vi merker mest – hun blir rett og slett litt humørsyk og enda mer egenrådig og ufokusert enn alder og rase tilsier.

Jeg har laget mentale lister over for- og mot-argumenter, ventet til “bare” neste løpetid" for å se om ikke syklusene strekker seg litt lengre i tid, men nå etter 4. innser jeg at sannsynligheten for at syklusen hennes er på 3-4 måneder er stor.

Jeg har snakket med hundefolk – både de som har steriliserte tisper og de som ikke har og hva vurderingene deres er rundt løpetid/sterilisering, oppdretter og flere smådyrklinikker og lest uttallige nettsider i Norge og Sverige angående sterilisering og konsekvenser av dette. Det er et litt drastisk tiltak synes jeg – og ikke minst ikke gratis, men avgjørelsen har altså falt på at dette er til det beste for oss alle – inklusive Cora.

Hos veterinæren jeg har bestilt time hos foretar de en fullstendig fjerning – dvs at både livmor og eggledere fjernes.

I tillegg til at hunden ikke har løpetid – og dermed ikke kan bli drektig enten det nå er “på skikkelig” eller innbilt er det flere fordeler jeg har på min “for”-liste; 

  • Livmorinfeksjon – pyometra – som i verste fall kan være dødelig (to varianter av denne sykdommen). Spesielt vanlig og alvorlig hos eldre usteriliserte tisper som ikke har hatt kull. Ingen risiko for dette, da livmoren er fjernet.
  • Flere sykdommer i og i forbindelse med livmor (betennelser cyster, etc – som alle kan v'ære forløpere til livmorinfeksjon)
  • Jurkreft – dersom det gjøres i ung alder reduseres risikoen betraktelig. Hvis inngrepet gjøres før 1. løpetid har hunden 0,5% sjanse for å utvikle denne formen for kreft. Etter 1. løpetid er risikoen økt til 8%, og etter 3. løpetid oppe i 26%. (ikke av alle hunder, men av de som utvikler dette). Er hunden over 2 år før sterilisering vil denne risikoen fremdeles være som uten sterilisering – og jurkreft/ gynekologisk kreft er en hyppig forekommende type hos hunder.
  • Vi skal jo heller ikke ha valpekull, om vi ønsker flere er det nok av seriøse oppdrettere der ute som kan sakene sine mye bedre enn hva vi kan.

Note: Hunder får også hyppigere kreft (alle typer) enn mennesker! Uten å skremme noen – jeg siterer fra ulike kilder, men tar med argumentene som går igjen flere steder.
I utlandet (England, USA, Sverige og Danmark) virker det som det er større åpenhet og aksept om sterilisering enn i Norge dersom hunden ikke skal brukes i avl. Men igjen – ingen statistisk grunnlag fra min side – bare det jeg har kommet over.

Ulemper ved sterilisering;

  • Overvekt – dette argumentet kommer igjen og igjen. Dette har ingenting med hormon-nivået som sådan å gjøre – det går mer på at hunden bruker/krever mindre energi, samtidig som vi eiere fortsetter å fôre som før. Hunder som var i god form før operasjonen er like pigg og energisk som før inngrepet, men kroppen bruker ikke energi på sykluser og forberedelser på samme måte. Så her er det bare å stramme inn litt og evt gå over på et for med lavere protein-nivå – tenker jeg. Og så sies det også at eierne (etter de 2-3 første ukene) MÅ gjenoppta samme aktivitetsnivå – for hunden har ikke blitt lat – vi må bare ikke synes synd på den :-)
  • Inkontinens forekommer av og til hos steriliserte tisper, men det finnes kurer/medikamenter for å bedre dette.
  • Pris det varierer veldig må jeg si! Men det er ikke gratis, men så er det jo en engangsutgift.
  • Samvittigheten min. Har litt kvaler med at det er egoistisk av oss å gjøre dette, for det er jo ikke slik at hun er fullstendig rabiat og ukonsentrert i disse periodene, men for å “slippe litt lettere” unna. Det er heller ikke noe hun kan gi sitt samtykke til. Men har landet på det at det er jo ment til hennes beste, for at hun skal kunne delta på alle aktiviteter uten å måtte ha “karantene-tider”, f.eks kurs, fri-løp turer, sporing, agility, besøk etc.

Oppdaterer dere på hvordan det går – det skal skje på torsdag kl 0930!

5 kommentarer:

  1. Hvordan er hun i humør nå? Jeg fikk som råd å få det gjort når hun var mellom løpetider og innbilte svangerskap, sånn at hun hadde større sjanse for å forbli i stabilt humør.

    Når det gjelder pris, er det STORE variasjoner på de ulike klinikkene. Vi valgte Hafrsfjord Dyreklinikk og var fornøyde med både pris og behandling der.

    Husk å få NOK smertestillende etter operasjonen, og vær forberedt på den verste samvittigheten EVER etter at det er gjort.

    Jeg dokumenterte Ayla sin rehabilitering da hun fikk det gjort i fjor, så det er bare å lete i bloggen min :-)
    Jeg har ikke merket noe latskap eller vektøkning hos Ayla etter operasjonen. Bare vær obs på det og ikke syns for mye synd på henne (type: stakkars deg, her har du en godbit). ;-)

    Jeg synes ikke det er det minste egoistisk, for det letteste ville være å ikke gjøre noe, tross alt. Billigest også. Men å undersøke så grundig som det har blitt gjort her, nøye veiing av for- og motargumenter, omtanke for hunden o.s.v er ikke egoistisk en plass! Cora skjønner jo ikke hvorfor hun ikke får gjøre alt det morsomme i visse perioder, og nå får hun være med på absolutt alt hun vil!

    Som et lite tips sånn på tampen, og som jeg egentlig ikke er sikker på har noe å si, men om jeg skulle gjort en så stort operasjon igjen, ville jeg ha sørget for god ro i dagene før operasjonen. Da hadde jeg visst at stresshormonene var så lave som mulig i kroppen hennes før operasjonen, og hun ville dermed ha enda bedre utgangspunkt for god rehabilitering.

    Ja, og helt til slutt: Lykke til, det går helt sikkert bra! :-)

    SvarSlett
  2. Takk for det Kari Anne. Jo da, jeg er komfortabel med valget jeg har tatt, men har litt klump i magen, det er jo "lillegullet". Hun er i godt humør nå - 2,5 uke etter løpetida er over, og vi har ikke hatt innbilte svangerskap til nå, så de sa tida var OK å gjøre det på. Sjekket og de nærmeste klinikkene her, og faktisk, den nærmeste var den rimeligste, så, noe må det jo koste :) I tillegg er det veterinæren vi har vært hos for andre standardsjekker, og som vi også var på agilitykurs med, og det er litt greit kjenner jeg, at jeg kjenner henne litt ihvertfall :) Skal sjekke bloggen om Ayla - kjekt med erfaringer. Så skal vi gire ned de siste dagene før, og så fort hun er restituert får hun/vil hun nok ikke heller - ligge på silkepute og slikke leverpostei!

    SvarSlett
  3. Lykke til idag!! Tenker på dåkken! :-)

    SvarSlett
  4. Kl. 1206 tikket meldingen inn om at de er ferdige. Tror du kjente det på deg, eller Kari Anne :) I tillegg strammet de opp navlebrokken hennes siden de nå var i "nærheten" :) Tror jeg bare må skyndte meg ferdig med det jeg MÅ gjøre her på jobb og hente henne. Og så begynner vel prosjektet med å holde henne i ro -det skal bli et kapittel for seg....

    SvarSlett
  5. Vilka fina bilder! Hon har verkligen blivit en fin tjej!

    KRAM, kennelmamma

    SvarSlett