Tur, sløving og miljøtrening

På søndag mannet vi oss og kledde oss nok en gang opp for ganske surt vær og tur. Denne gangen til Hellestø. Gibson og Embla var også med – og så folkene da :)

Jeg trodde jenta skulle omkomme av hyperventilering da hun skjønte hvor vi parkerte! Vi var litt tidlig ute – så vi fikk god tid på å gå oss rolige på P-plssen før vi gikk ned på stranda. Har tenkt at vi må gjøre dette hver gang vi enten er i skogen eller på stranda – for hun tar helt av hvis hun får gå direkte fra bilen, og da er det ikke kjekt hvis du må gå et lite stykke i bånd. Særlig ikke nå som vi er blitt ganske så flinke med å IKKE trekke på vanlige båndturer. På stranda får de jo springe – men liker ikke at hun springer bak snaddynene der jeg ikke kan se henne – så da er det fløyting for innkalling – funker fint det nå.Hadde noen økter med å gå fri ved fot og stopp under marsj mens vi gikk langs stranda – med andre løse hunder rundt – og så lenge det er belønning å få er hun lett å holde der. Det var litt for å trene og også litt for å stresse henne ned – for Embla og Cora er to jenter som kan egle og øse hverandre godt opp. En gang måtte jeg ta henne i bånd også – for det ble litt voldsom lek og litt mye tannvisning etter min smak. Vil ikke ha flere slike klinsch situasjoner på de. Litt ekkelt vær, men hundene koste seg, og vi mennesker hadde bare godt av det og når du først er på tur er det faktisk ikke så ille som når du sitter inne og ser ut :D.

Her fra Hellestø en flott desember dag i fjor. Vi var der tidlig på formiddagen, og himmelen hadde det utroligste fargespillet, men med kun mobilkameraet er det jo begrenset hva en klarer å formidle (og  med litt begrensede fotograferings-kunnskaper også…):

 

Da vi kom hjem hadde Ellen fått feber – og den har sittet i hele uka – så det har vært folk hjemme med henne hver dag – og hun storkoser seg når hun skjønner at ikke alle skal gå – da kroer hun seg sammen helst i sofaen, eller i kurven sin. Ikke det at hun er så selskapelig – hun sover mesteparten av tiden og er mye roligere nå enn hun var på vårparten i fjor. Voksen dame snart jo :) Litt herjing har hun i seg enda – skal ikke stikke det under en stol, men energien var jo en av de positive tingene vi satte opp da vi valgte Pisncher. Spesielt kjekt er det å herje med matfar:

 

 

 

 

 

 

Og etter at vi har herjet og gått turer eller trent – inntar hun ofte denne stillingen:

På rygg med forlabbene i været. Her hadde hun akkurat fått ekstra kos på magen, da bretter ørene seg ofte og leppa henger seg opp på tennene – hvis de bare kunne sett seg selv! ha-ha

 

 

Eller slik – graver seg ned under teppet – hele hodet og alt skal helst under der. Litt rart – jeg trodde instinktene sa at de burde ha sansene frie for å oppdage farer , men nei da – hun skal helst ligge på det og samtidig dra det godt over hodet:

 

Siden Ellen har hatt noen dager i sykesenga ville jeg opp på skolen og hente bøker så hun i det minste får sett litt på hva de gjør på skolen denne uka og tenkte at det var greit å kombinere det med en tur med Cora. Timet det sik at det skulle ringe inn ca når vi kom dit – så jeg forstyrret undervining minst mulig, og at det ikke skulle være unger ute i skolegården. Det gikk nesten. Da vi kom ringte det akkurat inn og da var det jo et svare leven da alle skulle skynde seg å stille opp. Vi ventet abre i et litt roligere hjørne av skolegården og hun hadde mer enn nok av lukter å holde seg opptatt med. Men så har de det slik at når alle de store klassene går inn, kommer 1. klassingene ut for å ha sitt friminutt. Og det tok ikke lang tid før 6-7 åringene oppdaget oss og kom stormende bort! Litt av grunnen til at jeg la turen hit var at Cora stresser seg opp når ungene får besøk hjemme, så jeg ville se om det var like mye stress utendørs, eller om det er noe med at hun skal passe på oss inne. Enkeltpersoner utendørs kan hun ikke bry seg mindre med nemlig. Da de 8-10 ungene kom springende mot oss og ropte - “kan eg klappa honnen” i munnen på hverandre så jeg at hun trakk seg unna og la ørene bakover. Jeg hadde ikke lyst å komme i noe slags konflikt med noen så jeg sa at hunden skulle trene seg litt på å være i ro og at det var derfor vi var her, og at det var best at de ikke koste med henne når hun var “på jobb”. Store øyne, men de godtok det. Jeg måtte jo inn i klasserommet og der kunne hun ikke bli med, men de har et lite bakgårdsrom med benker og koselige planter hvor jeg bandt henne – og det var og et stykke unna der 1. klassingene lekte. Hun satt så fint og ventet og så ganske så rolig ut da jeg etter kort tid kom ut igjen. På vei ut av skolegården gikk vi forbi en litt mindre gruppe med elever. Heller ikke her brydde hun seg så vi stoppet opp og de fikk klappe henne – rolig og en om gangen. Helt greit, men “kom nå, vil heller på tur” blikket sendte hun meg. Vet nå i hvertfall at hun ikke har noen utfall mot unger generelt – så lenge de ikke er høylydte og raske i bevegelsene. Ble ikke langtur – vi var vel ute bare i 40 minutter, men hun sluknet helt igjen da vi kom tilbake…

Cora hjelper Ellen med engelsken i fjor – bare så dere ikke tror at Pinscheren ikke er en OK familiehund:

Dagen etterpå la jeg turen rundt ungdomsskolen. Den ligger like ved et lite skogholt. Her ringte det ut da vi kom forbi, samt at det var en barnehage som var og lekte i skogen der. Hun gjorde ingen tegn på at det var skummelt, men da det kom 2-3 store tenåringer hoppende gjennom buskene der – 5-6 meter fra oss – måtte hun gi fra seg et lite bjeff og nakkebuten reiste seg. Skvatt selv jeg så det var ikke så rart. Så gikk vi langs skolegården og over fotballbanen der det var noen klynger med unger som sto. Helt slakt bånd og oppførte seg ganske så cool, så det er inne det ikke er kjekt med folk, og spesielt unger på besøk. Men det har blitt bedre det og – men det er enda rom for forbedring.