Altså: I helga skulle vi ha besøk av min far og samboeren hans. Vi var jo på ferie i Thailand med de i fjor høst, og jeg hadde invitert til Thai inspirert aften for litt god mat, godt lag og litt mimring :) På menyen sto:
Tom Ka Gai suppe (Kyllingsuppe)
Ikke så veldig vanskelig og komplisert kokkelering (det som har tatt lengst tid var å gå og handle :)), men det at alt skulle bare tilberedes på mindre 5-20 minutter – og da å få det timet med at vi skulle være ferdig med å spise mens neste rett ikke skulle kokes i hjel og heller ikke være svidd. Men det gikk, masse gode smaker og ja, om jeg skal si det selv, ganske så godt :) Hvis dere vil prøve dere kan jeg anbefale disse sidene: Thaifood og Time for Lime.
Litt av mimringen kan dere og få se:
Her fra den første uka på Koh Chang (kan anbefales!):
Og her er litt fra det andre stedet vi oppholdt oss: Kata Beach, Phuket
Må jo ta med et bilde fra Coras sin ferie også mens vi var under fjerne himmelstrøk. Monica tok dette mens Cora bodde hos de: Som dere ser – ikke mye Zen her i gården:
Uansett – mens vi holdt på med mat og borddekking etc var Cora ganske så rolig. Vi hadde tatt kurven hennes inn i stua så hun skulle vite hvor “på plass” var. Så kom besøket, og sin vane tro når hun hører ringeklokka, setter hun i gang en sjau uten like. Jeg visste jo at de kom, så jeg hadde fått henne lagt på plass og belønnet for å ligge i ro. Det gjør vi nå når vi vet det skal komme noen inn. Lydene hun lager er mer stressede klynk enn varsling – men om hun stresser fordi hun ikke får hilse eller om hun stresser for det skal komme noen inn til oss----jeg vet rett og slett ikke? Uansett, hun flyttet seg ikke fra plassen, og de hilste heller ikke på henne da de kom inn i stua. Jenta hadde SÅÅÅÅ lyst å springe bort til de da de satte seg i sofaen, men fant seg i å bli fortalt å ligge fint.Så da vi begynte å bevege oss til bords skvatt hun opp. Jeg må kanskje legge til at hun ligger på plass, men ligger mer i på vakt stilling – Høyt hode og spisse ører. Vi kommanderte henne på plass igjen og hun la seg flatt ut mes vi spiste. Resten av kvelden var hun ganske så OK – men syntes det var lenge å ligge i ro. Vi slapp henne ut i hagen et par ganger under kvelden for å tisse, og ba henne gå å legge seg når hun kom inn. Ingen problemer. Så utover kvelden begynte vi å spille kort – og da blir det jo litt latter og ståk – og hun ville gjerne finne ut hva dette var for noe og begynte å trave under bordet og oppi beina våre. Da flyttet vi kurven hennes bort til oss ved bordet (ellers lå hun i andre enden av stua), og da roet hun seg med en gang, og tagg ikke fra bordet eller noe (hun gjør det av og til med besøk som kommer, skjønner dere :)).
Vanligvis på kveldene når hun har hatt siste turen, kommer hun opp i sofaen – kroer seg inni teppet og helt inntil meg. På lørdag ble jo ikke det noe av, så på søndag da vi sto opp og jeg fremdeles ikke satt i sofaen, begynte hun å kikke på meg, kikke på sofaen og pipe. Etter at jeg hadde hentet kaffe, tent opp i paisen og gjort deg jeg ville (hele tiden satt hun på gulvet og kikket på meg), satte jeg meg i sofaen og fant teppet hennes. Da skulle du ha sett på fart! Hun var der som ei pil og klakket rett ned, og la snuten i fanget mitt.Smelter jo helt jeg da – men om det er fordi hun har “savnet” kos, eller fordi hun har lyst å bestemme hva jeg og hun skal gjøre? Ikke vet jeg, men jeg synes nå det er koselig jeg da – og så lenge hun finner seg i og vente til det passer har jeg ikke problemer med det.
Søndag hadde vi en herlig tur på Hellestø, så hun skulle være i ro til finalene i håndball- VM var ferdig. Hun var så flink på Hellestø! Hadde glemt fløyta og da hun sin vane tro stakk over sanddynene måtte jeg til med min stakkarslige plystring og et lite rop. Hun kom som ei kule og da jeg holdt ut hånda stoppet hun hver gang – hvis jeg ikke holdt ut hånda hadde hun blikk-kontakt men stakk bare rett forbi. Men lett var det å få henne inn.. Så da hun var inne trodde hun at hun bare skulle få springe rett ut igjen, men da prøvde jeg på å legge på “gå fint” kommandoen – og jammen funket ikke den også. FVF og stans under marsj fikk vi også til – og så måtte hun sitte mens jeg gikk 20-25 meter fra henne – snu meg og si JA – så kom hun rett mot meg, og med liten håndbevegelse satte hun seg ikke på plass også :) Sliten og fornøyd fikk vi sett håndball i fred, og etterpå hadde vi litt herjelek inne, før vi tok ei lita økt på stuegolvet med å hente tingen vi nettopp hadde lekt med – for å avlevere. Det kan vi trene mer på, og det var kanskje ikke så lett når vi først hadde lekt med “tingen” som skal avleveres….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar