Kong(e)-leking!

På gårsdagens kurskveld var det innkalling som sto på planen. Vi er bare 4 hunder/deltakere og det er jo litt luksus! Vi fikk beskjed om å hive alle hemninger over bord og bli litt gale. Hmmf – men vil vi at hundene skal synes vi er de kuleste i hard konkurranse med mye annet, må vi jo gjøre litt mer enn å gi en liten godbit og en liten hilsen. Så da var det jo bare å la det stå til! Vi har jo lekt oss litt her hjemme –og også på privattimen, og har kommet fram til at bytteleke med to like konger er pr nå det kjekkeste.

I dag når middag og skolelekser var ferdig, var det bare å hoppe i det. Da hadde selvfølgelig det meldte regnværet satt inn, men fiskekaker var med som “lokkemiddel” hvis det skulle gå helt i stå i øseværet. La ikke ut på så lang tur heller, bare rett opp ved skogen og fotballbanen her. Så etter en liten tur opp med nødvendige æreneder unnagjort ble det litt båndtrening/kontakttrening det siste stykket opp til fotballbanen. Det er en plass vi ofte pleier å herje litt med pinner og godbitsøk, så hun er ivrig når vi nærmer oss dit. Så også i dag – det er en plass hvor det går en del hunder og det er også annen mennesketrafikk der – så nesa går rett i bakken og halen sveiper og alt er bare digg. Hun var i langline og jeg lot henne gå utover og lukte – og så satte jeg fløyta til munnen og sprang motsatt vei. Tror dere jenta fulgte med eller??? JAAAAAAAAAAA!!!! og da var det bare å “dryle” den ene av de to av gårde langs bakken – hun etter - og jeg snudde og herjet og hylte. Tror hun syntes dette var überkült – for hun hadde noen glade små bjeff og hoppet og snurret rundt meg. (Passet godt på denne gangen å ikke komme for nær i fare for å tråkke på henne en gang til!) den andre ble sparket av gårde og hun etter. Tok bare noen få runder med dette og sluttet før hun ble lei. Da vi gikk videre så jeg tre ungdommer som hadde vært i skolegården og spilt basket hadde stilt seg opp for å kikke på “opptredenen”. Satser på at de ikke går i guttungen sin klasse – for da får vel han høre det på skolen i morgen om den litt rare mora han har – ikke greit når du er 15 år ;)

Vi tuslet videre – og tror kanskje at adrenalinet pumpet godt i Cora, for hun vimset MYE og trakk godt av gårde i alle retninger. Stoppet opp og sto bare helt i ro, og klikket og belønte da hun tok kontakt. I starten var det ikke mye kontakt å spore, men etter kun et par økter med belønning for bare å komme mot og kaste et blikk opp, begynte hun å gå med slakk line og ta kontakt. Tok ei økt til med litt innkalling, da ikke på fotballbanen, men i marka ved siden av; Lot hun gå båndet helt ut før jeg fløytet og i det hun snudde sparket jeg kongen av gårde og løp og ropte ;) Etter kun to runder begynte hun å puste med åpen munn  og var mindre ivrig, så da sluttet vi med en bytting av kong mot fiskekakebit og vi kunne gå hjem.

Turen varte vel ikke mer en 35 min maks, men Cora har nå ligget strak ut siden. Selv sitter jeg og kjenner at jeg er ganske stiv i lår/legger etter to dager med intensiv leke-trening. Ser at hun nå skjønner at dette og er trening, og hun er glad i å trene/øvelser med oss – så lenge det ikke blir for mange repetisjoner. Men dette ser veldig lovende ut! Og det er kjekt – det er bare å ha selvironi og hive hemningene over bord!