Min lille vokter

I går var dagen hvor snekkerne skulle komme tilbake og ta den siste finishen på vinduene. Jeg hadde jo tenkt å sette buret hennes inne i stua og lukke igjen stuedøra til gangen så hun ikke overfalt gjengen når de gikk ut og inn. Har en jobb hvor man til tider kanstrukturere sin egen hverdag, så jeg la opp til å ha hjemmekontor istedet, og tenkte vi fikk holde oss i stua mens de gikk rundt omkring. De har jo dørene åpne av og til både nede og oppe – så uansett måtte hun vært bak ei dør. Dagen beguynte som jeg “fryktet” – så fort de kom inn døra startet bjeffingen og hun klarte ikke å sitte stille lenge. Det er tre stykker – og når noen går forbi vindene, noen kommer inn – og de i tillegg snakker litt høyt til hverandre, da visste hun ikke helt hva hun skulle gjøre og sprang i skytteltrafikk mellom vindu og dør og kurven sin. Jeg prøvde å forholde meg rolig, men piping og lykkelig/litt angst bjeffing og varsling går meg på NERVENE! Begynte så med Kari Anne tricks og tips- motbetinging. Hver gang hun bjeffet heiv jeg godbiter utover gulvet. Skal tro hun kikket dumt på meg da! Får jeg snop for å varsle?! Litt usikker –  men det tok faktisk lenger tid før hun begynte på runden sin igjen… Gjorde det samme om igjen sikkert 4-5 ganger og til slutt la hun seg i kurven, men det ville være for drøyt å kalle det i en avslappet stilling :D. Da hun hadde sluttet med det verste maset og hun prøvde å roe seg ned hentet jeg båndet hennes – og da ble hun ihvertfall giret! – så da måtte hun legges seg i kurven med båndet på og så gikk jeg for å kle på meg. Vi tok en tur ut – og utenfor døra møtte hun snekkerne. De var heldigvis ikke så skvetne – men de ble imponert over energien til “den lille valpen”. Hun var bare glad for å se de og snuste og måtte hoppe litt rundt de – og det var det – så kunne vi gå på turen vår. En liten runde i nabolaget for å gjøre det hun måtte – så var det inn igjen. Og etter det – rett i kurven for å sove – hun hadde jo da jobbet i 90 miutter mer eller mindre med å “passe” på de. Så ett par timer etterpå skulle vi ut igjen for å treffe Monica og Gibson i skogen. Da åpnet jeg døra til gangen – håndverkerne var da i 2. etasje, men trappegrinda var åpen så hun kunne ha sprunget opp, men da kom hun bare tuslende ut på gangen, luktet på jakker og sko de hadde lagt fra seg, og satte seg fint ned – NO MORE YELLING!!! Hurra! Det samme var da vi kom hjem – rett inn i kurven og kunne ikke brydd seg mindre med de folka som vasset rundt omkring ute eller inne. Senere på ettermiddagen da de var gått hjem fikk vi nytt besøk av ei venninne av Ellen som hun har hilst på mange ganger, men uansett skal det bjeffes og baleres når det ringer på. Men i går – litt piping, før hun gikk rett i kurven og kikket på meg – og ja da – jeg strødde godbitene utover hele gulvet. Hun spiste de opp og gikk i kurven igjen – så sa jeg vær så god – så fikk hun hilse på besøket. Litt ivrig, men sikkert 90% lavere energi enn det vi har vært vant til. Det endte altså opp med en flott treningsdag, så jeg får ta en liten kveldsøkt å få gjort det som skulle vært gjort på jobben i går :) Det var verdt det!

Så julegåter – Kari Anne hadde rett nok en gang – svaret var 5 – du må bare regne deg bakover med motsatt fortegn fra sluttsvaret. Håper dere er klare for en ny – en litt annerledes denne gangen – inspirert av min andre store lidenskap – strikking:

  Hva heter dette mønsteret – og hvilken garn fabrikk har designet det? Og for de spesielt interesserte – når ble det første gang lansert?

I billedkavalkaden er vi vel kommet til påsken i år, altså mars (for å sjekke ut mars innelggene). Det var en måned hvor et fremdeles var litt snø igjen, men det begynte å tø opp. Vi hadde oss en god tur til Bjørndalsnuten, selv om været ikke var Pinscher vennlig:

Blåser godt her oppe!

Ellers noen turer i skogen:

 

Etter turen i skogen i går var jeg ganske så fornøyd med bildene jeg tok der ute, men skal skåne dere for mer akkurat i dag :)