SPRINGER

Som sagt har jeg gått til anskaffelse av Springer siden jeg fikk ny, kul sykkel til bursdagen. I dag monterte vi (les: mannen, mens jeg holdt i sykkelstyret og ga gode innspill :-D) den. Da vi dro fram sykkelen ble Cora kjempegira – hun vet godt hva man gjør med den – springer! Sp vi fikk litt hjelp fra hennes labber og snute også! Vi fikk den på til slutt, selv om vi underveis diskuterte hvilke forbedringer som burde vært gjort – flinke sånn. Men som sagt, den kom på og vi “monterte” Cora til den. Litt skummelt syntes hun det var å gå så nærme sykkelen, spesielt når det klikket i girene, men hun tåler alt for å få lov til å løpe – så i vei la vi. Hun har vært på sykkelturer før, ikke med meg, men Stein har hatt henne bare i styret i vanlig bånd – så helt fremmed for henne var ikke sykkelen. Ikke så veldig langt denne første gangen, men hun sprang villig, men kjente et lite drag i sykkelen hele veien, for hun ville lengst mulig unna sykkelen. Litt på asfalt, i rolig tempo, og så kom vi ut på grus og skogssti – da ble det kult. Hun striket skikkelig en gang, for hun måtte jo gå på do – halle mann “mamma” – skjønner du ingenting?, men ellers veldig greit. Ikke så mye trenng for meg – det er akkurat som å ha en liten motor på sykkelen, men snart kan vi kanskje invitere none med på sykkeltur gjennom parken og rundt Stokkelandsvannet (tok du den, Gunn?) – da blir vi nok gode og slitne alle sammen :) Men reklamen holdt hva den lovet – at hunden lærer eter kun kort tid hvordan det “funker” og at utstyret skal dempe dra-ingen fra hunden din. Det er ikke alle reklamer man kan si det om! Anbefales.