17.mai og andre aktiviteter

Nå har den store dagen kommet og gått. Siden sist har vi gjort hverdagsting – ikke så mye strukturert trening, men Cora har fått prøvd seg på Agilitybanen, gått til Bynuten, i parken, i skogen og på stranda. Kurset vi går på har hat pause i noen uker – og jeg merker at å gå på kurs holder motivasjonen for trening oppe – men snart starter vi igjen. I huset er det jo feiring både 16. og 17. mai – så Cora har hatt det travelt med å passe på besøk som kommer og går. 17. mia måtte hun være hjemme under barnetoget fra morgenen, men fikk være med å gå en runde i gatene etterpå. Masse spennende – og for mye forstyrrelser – for hun ble helt spiker! Men vi kom oss da hjem igjen uten å bli for uvenner. Så var det bare å vente på at neste runde med besøk kom – og siden Cora synes det er kjempespennende med besøk, ble det litt trening og litt ilsing, men hun roer seg fort av – ikke rart for det går none kcal på den første fasen. Etter at alt var over la hun seg rett ut med pynt og alt:

Nå har det jo vært noen dager med terrassevær – selv om det ikke var 100% på 17. – og Cora nyter virkelig utelivet når alle er med: Nyslått gress og kos – i solvarmen!!! 

I dag møtte vi Gibson og folk i Hundeskogen. Vi dro litt i forkant og parkerte ved bråsteinvannet og gikk turstien rundt for å treffe de på stien.

 

På det første bildet rakk jeg ikke å få henne med, men plutselig var hun tilbake igjen!

Vi hadde god tid, så etter at hun hadde sprunget som en tulling mellom alle trærne – mellom og over og under, trente vi litt på å roe seg av, selv om vi var på “fritur”. Hun gikk fint i bånd, og måtte sitte fint og vente pg se på andre hunder som gikk videre innover i skogen. Ganske fornøyd – problemet ble at det kom none løse hunder som eieren ikke ropte inn enda de burde se at vi trente i skogholtet der…. så litt “krangling” med de ble det. Da tok vi en ny runde – hun fikk løpe litt – og så i bånd igjen og så satt hun på fanget mens vi så Gibson kom i den gule bilen (som hun kjenner igjen) – og kom helt bort før hun fikk hilse. Etter alt dette trodde jeg kansje at hun ville ta det litt mer med ro på resten av turen, men nei da – jenta hadde MYE mer energi hun! Men enkel å få inn i bilen, og nå i ettertid har hun vært sofagris og fulgte bare med på verden da Lars Monsen og Kayaque gikk siste strekket til Nordkapp. Sofa og TV er avkobling selv for en Pinscher! Passer godt inn i familien da – først fin skogstur – og så sløving!

Jeg fikk ny sykkel til bursdagen , og i dag kjøpte jeg Springer – så snart er vi klare og motiverte for kjekke sykkelturer!