Treningsoppdatering

Kan jo ikke bare sitte å drømme heller. Vi trener jo litt hver dag - om enn ikke så lenge om gangen. Mandag var vi jo på kurs og der hadde vi passeringstrening og båndtrening med innlagt kinderegg-øvelse. (Vi holdt nesten på å ikke komme oss hjem i snøkavet, men tok tida til hjelp så gikk det da til slutt!) Vi skulle passere Karin både med og uten fostyrrelser. Forstyrrelsen denne gangen var favorittleka til Cora - og så fort hun så den tok hun rett ut, men med kontaktlyden fikk jeg henne tilbake til meg - og så kunne vi bruke kinderegg til å olde fokus vekk fra forstyrrelsen. Det er første gangen vi har fått kinderegg så gdt til og ble så glad da jeg plutselig skjønte hvordan det skulle være. Før har det vært i grenseland om hun holder fokuset på meg - og har vel ikke vært fornøyd før mandagen. Har jo brukt en enkel variant tidligere - og ikke klikke når hun tar fokuset mot forstyrrelsen, kun når hun tar kontakt med meg, men nå skal det bli andre boller.

På tirsdagen traff vi Gibson og India med folk i sørmarka. Stakkar Monica har sklidd på isen og skadet seg, så det var en koselig og rolig tur for oss mennesker denne gangen. Hundene derimot - de har jo ikke tid til å ta det rolig - så de fikk seg none gode runder der oppe. Siste delen av turen tok jeg henne i bånd og gikk mot P-plassen og trente på å gå pent. Hun var så flink! Var sikkert litt mindre giret etter å sprunget en time, men allikevel. Framme ved bilen ble vi stående å prate litt - og hun var så rolig og satte seg bare for å vente - ikke trakk hun i båndet - og ikke hoppet hun opp på meg -bare øyekontakt!

De siste to dagene har det blitt mest innetrening - Nina Ottosen og håndteringstrening. Håndteringstrening er lekse på kurset (selv om vi ikke kommer neste gang, trengs det jo å læres) - og jeg ble litt overrasket at un ikke synes det er SÅÅÅÅ kult å bli tatt på - selv ikke av oss? Hadde ikke trodd det, men så har det jo vært når hun har kommet bort for å kose jeg har tatt og klemt på henne - ikke "bare sånn uten videre" Men nå kommer jeg bort og legger hånda på skulderen hennes - og så når hun ser på meg - klikk og godbit. Viktig å gi godbiten etter at du har tatt vekk hånda - så de ikke føler konflikt med et lite ubehag og godbit - da kan kanskje godbiten bli bare "-bit" etterhvert - og ingen belønning. Når hun er i rett modus kan jeg ta og klappe og "klype" overalt, men altså ikke alltid.- men det tror jeg skal gå greit etterhvert. Kurset og hundetrenign avdekker altså mange nye sider av min tolkning av Cora - og det er spennende. Mye å lære når det er første hunden, gitt!

Føler at jeg har begynt på målene jeg satte til nyttår, men ikke i mål enda, nei - men det er mange dager igjen i 2010 - heldigvis.