Nyheter på menyen

De siste tre ukene har vi prøvd ut et nytt fôr : Markus Mühle og Markus Mühle – norsk. Det var Karin (igjen) som introduserte dette i små prøvepakker som godbiter på en av treningskveldene. Det var suuuuupergodt syntes Cora, og da slo vi til og kjøpte en hel sekk (15 kg). Prisen var rimeligere enn fôr fra butikken, og jeg har ikke sett dette fôret i noen butikker heller?

Det som er bra med dette er (rent sitat):

Markus-Mühle Naturhundefor er tørrfôrets svar på råfôring.
Via den skånsomme kaldpressingsmetoden beholder ingrediensene sine naturlige og sunne næringsstoffer.  I motsetning til mange produsenter bruker vi ikke varme for å produsere bitene med tørrfôr.
Ingrediensene i vår Naturhundefôr er nøye utvalgt av veterinærer for å gi hunden den samme næringen og gode stoffene som den fant i byttedyr,når den levde vilt.

Med Markus-Mühle får du med andre ord de samme fordelene som man oppnår med råforing, og det med ferdige biter som hunden din kommer til å elske.

Markus-Mühle Naturhundefôr er helt fritt for unaturlige tilsettingsstoffer,lokkestoffer og aromastoffer.  Bitene er laget for å sikre at hunden tygger maten, og ikke bare nærmest innhalerer den. Samtidig sørger de store og firkantede bitene for en god munnhygiene og mindre tannstein.

I tillegg til å være mat fra dyreriket er det også tilsatt andre matgrupper som hunder fra gammelt av også brukte for å “spe på” kosten med : 

Dear Dog Fans!
Dogs emerged thousands of years ago as so called hunters of prey. Their diet consisted of berries, herbs, grass, fish and insects, but their principal source of food was a variety of animals made up of not just meat but also bones, the bowels, humus, pre digested grass (plant food), fur etc. Dogs found in their natural state forage all the substances needed for a healthy life and development – unfortunately a fact often forgotten in the modern world.

Erfaringen så langt er at hun de første dagene syntes hun fikk litt liten mengde mat. Det skal kun gis 1,2% (?) av kroppsvekt. For vår del er det ca 180-200 g. Flere ganger prøvde hun å dulte til matskålen for å få mer mat oppi. Løsningen var å dele opp rasjonen i to og fylle på rasjon n r 2 når det var tomt. (Cora får mat kun en gang til dagen). Bitene er ganske store – så det er ikke mange biter, men i og med at de er store tar det lenger tid å spise – og da er det som for oss at de blir mettere av mindre mengde,

Et par dager tok det, og så var hun tilvendt til mindre mengder – og jo da hun blir mett. En annen merkbar effekt er at det var flere do-turer hvor de små svarte posene måtte brukes. Nesten som når vi legger om til rikere fiberkost. Ingen diare – bare hyppigere besøk. 2 dager ca – så var systemet i gjenge. Cora spiste før gress (i hvertfall et par ganger i uka) når vi var på tur. Noen uker oftere. Jeg har i alle fall hørt at hvis hunder spiser gress er det et tegn på at systemet og magen ikke er helt i lage, men etter nytt fôr kan jeg ikke huske å ha sett henne spise gress en eneste gang. Og fôret hun gikk på tidligere var ikke fra matbutikken – det var fra veterinær eller hundebutikk – og av kjente merker.

Bitene er som sagt store, men lette å dele – og derfor ypperlige til å bruke som godbiter også. Hvis de ligger i en blanding med pølser, hvitost og småbiter går alt ned på høykant, og det har blitt mindre foring med “usunne” godbiter.