Pause fra julestria

I forrige uke lovet jeg å være med på juleverksted for Ellen sin klasse. Det pleier å være en hyggelig stund, og det er kjekt å bli kjent med alle elevene og lærerne. Det tar som regel bare et par timer, men jeg spanderte en feriedag, for da tenkte jeg å bli ferdig med de gavene som gjensto, samt å få ryddet og vasket litt. Og aller best – Jeg hadde anledning til å ta med Cora på løpetur (hun løper, jeg tar bilder :)) i dagslyset. I halv to tida sa jeg meg ferdig i butikker, og dro hjem og pakket lue, votter og hund inn i bilen og dro ut på Hellestø. Tror dere det var en glad hund eller???!! Stakkars, lenge mellom vær gang vi tar ut nå. Litt fordi det blir tidlig mørkt, litt fordi det er nok av annet man “må” gjøre, og litt fordi været har altså vært trøstesløst. Det syntes også på Hellestø. My drivved og annet “graps” som var kommet laaaangt opp på sanda, og det var så mye “vann i sjøen” at når bølgene slo inn var det nesten ikke mer strandlinje å gå på. Noen stemningsbilder fra stranda:

 

Ser ut som solnedgang, men det var nok en gang de svarte regnbygene som rullet inn foran sola. Det var nesten ingen andre der ute – så sporene som går der er det Cora som satte da hun stormet bortover i ren lykkerus!

    

Veldig fascinerende både himmel og hav den dagen!

 

Her er Cora på vei tilbake for å sjekke at jeg kommer med videre!

Laaaaange bølgekanter med mye skum!

På baksiden av sanddynee var det tydelig at det har vært en del nedbør:

Her er det vanligvis litt vann som ligger i de dypeste gropene, men det går som regel an å gå opp og ned mellom toppene en ser i bildet. Nå skulle vi hatt med vadestøvler og redningsvest!!! Men vi kom oss da litt rundt omkring og fikk gått litt i le – for det var ganske så surt helt nee ved vannkanten. Med det samme vi kom ut på stranda fant Cora en tennisball med pip. Veldig stolt kom hun til meg med den – og avleverte. Uten at jeg ba om det først, men så fikk vi timingen riktig, og hun kom med den til meg (innkalling) og satte seg og holdt til jeg sa takk. Tenkte vel at når vi hadde fått til det et par tre ganger at hun blei litt lei den leken – men neida – like gøy hver gang jeg kastet leken. til slutt sa jeg bare ut – og regnet ikke med at vi så noe mer til ballen. Hun sprang mellom sanddynene og jeg kunne høre at hun sprang med ballen i munnen for det kom små pipelyder fra ulike steder – pluss at jeg så bare en svart haletipp i ellevill logring! Så plutelisg kom hun springende uten ballen. Så for moroskyld sa jeg – gå å finne ballen – kan tro hun søkte rundt i grsstuene:

Her virker hun litt “lost” så jeg sa “Gå å søk” – og hun fant den tilslutt:

 

En herlig time der ute – og gode og slitne da vi kom hjem. Først etter timer under teppet våknet hun litt opp i kveldinga – klar for litt kos og klapp:

Sjønnassen!

Må jo og få lov å si litt om hvordan det går med besøkstreningen. Ungene syntes det ble litt logistikk-vanskelig å klare å få inn touche hånd – få godbit – samtidig som de ville skynde seg å åpne døra for venner. Men de har blitt mye flinkere til å ikke la henne stå i døråpningen å se på gjenstene som komer inn. Hun må enten gå i buret – eller legge seg ned. Og hvis hun reiser seg før hun får lov – må hun ned igjen – og så når alt er riktig får hun godbit. Hun får heller ikke hilse før det har gått en tid – og da er det plutselig ikke så spennende lenger. Blir litt sånn variasjoner over ett tema for Cora- men hun ser ut til å roe seg mer ned – like mye hyl og pip – men ligger ned og det går fortere over. Her om dagen da vi fikk litt snø, var hun på tur med Ellen og to venninner. Alle var utstyrt med godbiter og jeg sa de enten kunne trene target på hånd, eller så kunne de legge ut godbitene i snøen på fotballbanen og la henne søke. Alle 4 hadde hatt det kjempegøy – og selvfølgelig skulle jentene få være med inn etterpå og drikke kakao. Akkurat da kunne ikke Cora brydd seg mindre :)

En siste innspurt nå, så er det jul! Cora har fått nytt dekken – litt julepreg på det synes jeg; )