15 dager igjen til jul!

..og været er NIIIITRIST. Et par dager med litt hvitt på bakken, men nå er det bare klissvått det som kommer ned, og det kommer i tillegg helt vannrett siden det blåser kraftig. Selv om Cora har superlyst til å gå ut – bråstopper hun på trappa når hun ser hva som venter henne. Litt bedre når hun får på dekken, men hun gjør kjapt det hun skal gjøre før hun frivillig snur og trekker kraftig mot huset :) Hun har fått litt inne-aktivisering de siste dagene, men travle dager betyr dessverre at hun må finne seg i å vente litt – og hun er blitt ganske så flink til det. Det jeg tenkte var lurt og som vi kan gjøre alltid er noe som Catrine trener Milly på – hilse ved hjelp av håndtarget.

Cora har jo alltid syntes at trening vha target er kjekt og siden vi da trives med slik trening tenkte jeg å legge det inn i hilserutinene her hjemme. Vi har jo fremdeles utfordringen med dørklokka – hun går helt bananas og synger og piper og tripper rundt, men vi har nå kommet til det at hun må ligge på plass før vi åpner. Hun piper og spreller mye, men holder seg ihvertfall på “matta”. Der må hun bli til vi sier det er OK å hilse. Da har vi kontrollen på om bare er overstadig glad og bare vil hilse, eller om hun synes at de som kommer inn ikke har noe hos oss å gjøre… :(

Uansett – ikke all synes det er like greit å ha en overstadig glad, hoppende jente på seg, så nå tenkte jeg å være konsekvent på å innføre at hun hilser ved å touche hånda (eller kanskje jeg burde tatt noe annet hvis folk er engstelige for snute mot hånd?) og så kommer til oss for å få godbit. Tenkte også at det sikkert er lurt at gjester faktisk ikke gjør noe annet enn å stå stille og rekke fram håndflaten – så her må alt og alle instrueres. Er sikker på at hun vil ta dette kjapt – hun VIL jo undersøke de som kommer og hvis den eneste måte å få lov til det på er ved håndtarget…? Så når hun frivillig går for håndtarget så kan jeg jo sette på “hils” kommandoen – den ligner ikke på noen andre ord vi bruker. Vi testet det litt ut da Ellen hadde to jenter på besøk. Ei som er hos oss ofte og som Cora ikke bryr seg så mye om lenger, men også ei som hun ikke kjenner så godt. Fikk de til å stå på gulvet – alle fikk godbit (i første runde), men kun ei holdt fram hånda om gangen – for så å gi henne goddbit (av den andre hånda). Var det to forsøk? Ikke mange ihvertfall. Nå gjelder det bare å få henne til å forstå “ferdig”-kommandoen – for hun prøvde alle andre triks når det var slutt på hilsingen. Og alle som var på besøk var jo kjempekjekke – eller var det potensielle godbiter hun ventet på? Tror nok helst det, men det vil nok gå seg til.

Må jo bare nevne det her og; etter måneder med venting og flere anmerkninger fra naboen på byggeprosessen vår og brev og svar fra kommunen fikk vi endelig svar fra Fylkesmannen. Vedtaket om tillatelse til påbygg ihht til tegninger opprettholdes. Klønete skrevet – og Fylkeskommeunen brukte tre sider på å si det samme – men altså: VI FÅR LOV TIL Å BEHOLDE PÅBYGGET SOM DET ER BLITT GJORT. Det sto også at saken ikke kunne videre påklages. Så da ble det gledesstemning i heimen! Kanskje ikke så mye for vår “kjære” nabo, men: I DON’T CARE!

Så fra minneboka:

februar og mars var det mye rallytrening. Og i mars debuterte vi på Rallybanen. Du kan lese hele innlegget her, og legger ut videoen også jeg:

 

Og her er etterpå med dommerne når vi har gått banen.

Kjenner nå at det er lenge siden vi har holdt på – kanskje vi kan ta et par øvelser på stuegulvet i kveld? Det ser ikke ut til å være noe kjekt treningsvær ihvertfall!