Gjensynsglede

Da var jeg hjemme igjen etter nesten to uker vekke fra barn, mann og Cora-jenta. Da jeg gikk inn dørene på fredag formiddag trodde jeg hunden hadde klikket, men hun holdt seg i buret som hun har lært å gjøre når vi kommer hjem. Derfra foretok hun lav åling og magekryping utover gulvet for å komme bort til meg. En herlig velkomst!

Tror ingen av de har lidd noen nød, og det har ikke moren heller :-) Det tok ikke mange timene før de vanlige rutinene var på plass for familiens medlemmer - men åh så herlig det er å komme hjem. Var litt produktiv på strikkesiden også mends jeg var der, selv om det var over 30 grader - heldigvis A/C innendørs. Mye kjekk jobb, og mye kjekk shopping - mest til meg selv da, men :-)

Vi var på tur i skogen i går (var så dårlig vær tidligere) - og hun var som en liten geitekilling om våren - hoppet og spratt og var høyt og lavt. Hun har ikke vært der mens jeg var vekke, og før det hadde hun jo løpetid og vi rakk bare en tur dit før jeg dro. Hun har jo ikke lidd noen nød for det, strand og park har vært flittig brukt, men altid kjekt å komme til skogen.

Mindre enn 2 uker igjen til AG-kurs, og så er det linet opp Hverdagslydighet og Sporkurs i Oktober/November - mye kjekt å glede seg til.

Det er ingenting som overgår gjensynsgleden til hunder tror jeg - og selv om hun er overlykkelig hver dag vi kommer hjem var fredagens velkomst den aller varmeste!