I løpet av den siste uka har vi vært i Hundeskogen hele 3 ganger! Både tirsdag, fredag og søndag. Like kjekt alltid for henne – og spesielt da vi gikk et stykke på et strekke vi ikke vanligvis går. Mistenker henne for å ha undersøkt denne på et av sine alenestreif, men ikke med meg. Da var hun så flink å stoppe opp for å se om vi var sammen og på riktig vei. Dette gjorde vi mens vi ventet å at Gibson skulle komme på fredagens tur– de sto fast i fredagsrushet stakkars. Alle på plass og vi tuslet den vanlige turen vår – heldigvis uten de anfallene hun hadde da hun og jeg gikk der på tirsdag. Da var hun skikkelig i dårlig humør – og ingen hunder var kjekke å hilse på. Det gikk greit så lenge de lot henne bare gå rett forbi med et lite snus, men da de begynte å hilse litt nærmere og å springe etter henne (kun lek) bustet hun og det rykket i leppa. Ingen utfall, men hun var ikke i humør til noe. Hun kommer tilbake om jeg roper på henne (om ikke helt på plass), men ikke denne dagen – da sprang hun sikk sakk og opp og ned – uten mulighet for meg til å få kontakt. Jeg tenkte at hun sikkert løp det av seg før runden var ferdig, men nei da. Til slutt satte jeg meg bare på en stein og stirret intenst i bakken. Hun var ikke lenger unna enn at hun så meg, så jeg regnet med (eller håpet) at hun ville bli nysgjerrig og komme bort. Etter noe som syntes som mange, lange minutter snek hun seg nærmere, og til slutt helt bort. Først da hadde vi øyekontakt og hun var “hos meg”. Så gikk det greit å ta noen kjappe belønningsrunder for sitt og ligg og på plass før lenka kom på. På fredagen hadde jeg altså lært at det kanskje er litt lurt å trene kontakt med det samme hun går ut av bilen, men som regel så går det så greit i skogen at vi tar det som et “fristed”. Så mens vi venet på Gibson trente vi litt kontakt og gikk på vår lille mini-runde. Ingen problemer med kontakt og innkalling da. Stadig noe nytt man lærer…
På søndag skulle vi møtes en helg gjeng med Pinschere, men som ofte i sommer var ikke været på vår side, men vi var 4 “sett” som stilte opp – og nok en gang en ny Pinscher – denne gangen Luke (med Tine) som har flyttet vestover fra Oslo. Hyggelig jente og hyggelig hund, som gled godt inn i gjengen (Det lille bildet øverst er også av “nosy-Luke”):
(her har det “rotet” seg inn en labrador også, den fulgte med oss et godt stykke :)) Luke med grønn sele – Gibson helt til venstre og Cora i bånd så hun ikke skal stikke ned på P-plassen. Vi venter på India – og så var vi klare for avmarsj.
Ble ikke så mange bilder. Høy fart blant dyra og mye regn gjorde ikke forholdene de beste, men vi håper på mange flere kjekke turer som på søndag – og med litt opphold ihvertfall!
Nå er det vel snart på tide at vi får til et møte mellom pelsene våre :-)
SvarSlettJAAAAAAAAAAAAA!
SvarSlettFlott blogg dete har :) Nydelig Pinscher-jente :)
SvarSlettBesøk gjerne bloggen vår :)