Rallykurs Sola 13.-15.mai

Fredag den 13.5 startet Rallykurs – nybegynner, holdt av Kari Anne med Carita som hjelpeinstruktør. 6 spente eiere med sine hunder møtte opp. Det var 3 pudler; Stor, mellom og toy-versjon, en cocker spaniel, en rottweiller (ja da, det var Embla) og oss :). På fredagen var det innføring i teorien i Rallylydighet, og vi fikk se video av alle øvelsene, vi gikk gjennom treningstips for vellykket trening og også en bolk om stress hos hund og hvordan vi kan se at en hund (gjerne din egen) blir stresset i visse situasjoner. Nyttig å ha med seg for å vite hvordan du kan få mest ut av treningen og ikke minst legge opp treningen slik at dere får noe igjen for det – stress fremmer ikke akkurat innlæring. Vi fikk også en kort innføring i hva man får poengtrekk/blir disket for i konkurranse. Målet for helga var nemlig at alle kunne ha mulighet å stille i Rally-konkurranse. Tilfeldigvis kommer det en opp den 6.juni – og vi stiller der igjen. Det var mitt fokus for helga –å lære de små detaljene som må på plass for at vi skal ihvertfall få en plassering neste gang…

Lørdag og søndag var det tid for praksis. Første post var at en og en hund skulle ut i “defileringsrunde”. Det var litt for å få trening i å stå foran alle og også fordi Kari Anne skulle gi hver og en av oss fokuspunkter å jobbe med. Vi ble paret i tre lag a to ekvipasjer, og partneren skulle passe på å minne oss på å holde på fokuspunktene. For meg var det å holde fingrene ute av lommene (ikke lokke med godbit), gi belønning riktig og ikke føre med båndet. På tre poster ble alle skiltene presentert – som enkelt momenter – ingen baner den dagen. Og kanskje like greit for været var skikkelig ille og det ga seg bare ikke – så da dagen var omme var vi gjennomvåte og litt kalde hele gjengen. Cora jobbet bra – når hun endelig kom på nett – men det er vanskelig altså!

Søndagen opprant og det var sol? Ikke akkurat det de hadde meldt og klok av skade fra lørdagen kledde jeg meg med ull innerst, og pakket ekstra skift av jakker og sokker og sko. Viste seg å være totalt unødvendig – for det kom ikke regn – herlig!
På søndagens program sto det baner. Da var vi delt i 2 lag a 3 ekvipasjer. De første banene besto av 6 skilt, de neste av 8 før vi fikk prøve oss på en full bane (16 skilt + start/mål).
Ingen bilder fra lørdagen grunnet forferdelig vær, og det var litt dumt for da har vi ingen sammenligning til søndagen med det supre været, men her er noen bilder fra søndagen(flere i Kari Anne sin blogg – hun har fått med oss alle!):

 
Nova og Anne-Cathrine

 
Lady og Edel

Første gangen Cora og jeg skulle ut å prøve oss gikk det som det pleier; hun var ikke med i det hele tatt. Mer spennende å kikke seg rundt og snuse og ja – ikke helt med meg for å si det sånn. Kjente fortvilelsen bredte seg. Kari Anne ba meg bare sette henne i bilen igjen. Der ventet vi et par minutter før vi tok henne ut igjen og trente kontakt og mengder med belønning på vei bort til banene igjen. Litt bedre, men hun datt ut igjen – og vi kuttet og gikk tilbake til bilen igjen. Der lå hun til vi skulle prøve oss på den andre 6-skilts banen. Litt bedre her, men da var det også mange flere forstyrrelser – det kom folk kjørende inn i skolegården, flyttet på benker og kastet frisbee. Den største var at det gikk folk og vasset i banen rett foran oss – akkurat som de ikke så/skjønte at det var noe som foregikk selv om det var kjegler og skilt satt i system utover hele!? Men bedre denne gangen, og nå belønnet jeg også med lek i tillegg til godbiter. Prøvde å leke henne i modus i det hun kommer ut av bilen, men da var det ikke så spennende. Så var det lunsj og etter det var det klart for 8-skiltsbaner. Nå funket det så der, men igjen – vanskelig å få henne i kontakt – og nå begynte de ulike typene godbiter å miste interesse, og leke var helt ut… Sikkert sliten, men at det skal være så VANSKELIG! Her må det jo sies at Kari Anne og Carita prøvde det de kunne for å få oss til å jobbe sammen, og de eierne som ikke gikk var flinke til å gi tilbakemelding på hva de så virket/ikke virket, men det varer bare noen korte sekunder før hun er borte igjen. Men på slutten av hver av de øktene gikk det da på et vis. Så satte de opp siste bane – en full konkurransebane og de som ville kunne prøve seg. 3 stykker gikk – og vi gikk sist. Bestemte meg vel ikke før nummer to var nesten i mål for å prøve Cora en gang til – for vi KAN det jo – hvis vi bare “connecter”. Det begynte som det hadde gjort hele helgen – vims og vas! Så skjedde det noe – på 16. og siste skilt (spiral) stoppet hun ved den siste og ville heller snuse utover gressbakken på utsiden av banen, da ble jeg så lei og frustert at jeg bare gikk rett i båndet hennes og svingte rundt uansett! – DA – DA endelig ble hun med – og Kari Anne ba meg gå rett til start og ikke stoppe og bare begynne på nytt – og JADA endelig fikk vi det til! følelsen av å endelig ha henne med meg igjen var ubeskrivelig herlig. Jeg vet jo at vi kan – men at det skal være så vanskelig å få opp den der kombinasjonslåsen hun er utstyrt med i stedet for en vanlig av/på knapp!? Uansett – man skal slutte på opptur og vår kom altså i det siste kvarteret. :) Kurset var lagt opp til at de som ikke gikk skulle ha en aktiv rolle med å gi tilbakemelding og minne på de enkeltes fokuspunkter. Dette gir alle mye enten man går eller ei – man kan lære mye av å observere andre også. Og det jeg så av de andre må jeg si jeg ble veldig imponert av. 3 av oss har jo brynt oss på litt rally og skilter tidligere – de tre andre var helt nye til dette gamet. Allerede på lørdagen var det klart at framgangen var stor, og på søndagen var det faktisk to av de helt ferske som gikk hele konkurransebanen – og de så ikke ut som nybegynnere akkurat. Fantastisk kontakt med hundene sine, og dyktige i å lese skilt! Fantastisk innsats av alle. Ikke alle kom i mål til å stille i konkurranse, men alle vet nå hvordan og hva de må fokusere på og hvordan de kan trene inn det som mangler, og det er ikke ille på kun 15 timer. Vi hadde jo fantiastiske instruktør-hjelp og innsatsen og tålmodigheten de utviste er ikke det ikke alle som hadde klart. Vi var nok alle til tider mer eller mindre frustrert, og sikkert ikke så mottakelige som vi burde, men de skal vite det at vi har hørt det og det har sunket inn :) Tusen takk.

 
Hadde litt tid å slappe av i sola også (lunch tid)

Som bevis på at noe har skjedd med oss i hvertfall skal jeg gi et lite sammendrag av Rally-treningen i dag. Ja det var trening i dag igjen, rally er så kjekt når det funker at vi måtte prøve oss.

Altså: Et tips jeg har fått beskjed om å prøve er å kreve fokus av Cora fra hun kommer ut av bilen. Kan ta noen sekunder, men jeg skal klikke og belønne når hun ser på meg. Det skal jeg gjøre helt til den er konstant – så begynne å gjøre enkle momenter. Hvis hun ikke vil, må hun i bilen og vente igjen. Dette testet jeg ut i dag. Og vet dere hva; det funket!!!! JIPPI, JA, JA, JA! Vi kom på plassen, hun fikk komme ut og vi prøvde å få kontakt – litt men ikke så lenge og hun datt helt ut igjen. Så da måtte hun i bilen. Sikkert ikke mer enn ett minutt så ut igjen. Da var det 2 hunder ute også – men hun var der! og vi kunne gjøre vendinger, sitt, på plass. Hadde selvfølgelig glemt lekene hjemme i dag, men godbiter på bakken funket også. Jeg husket på å belønne inntil kroppen i knehøyde – og alt var bare fryd og gammen. Inn i bilen til vi hadde briefet banene. To hunder gikk før oss – så var det vår tur. Banen i dag var enkel, men det skal sies at det regnet og var skikkelig vått på bakken. På vei ned fra bilen gikk vi forbi hund og folk og hun holdt kontakten – semi. Litt jobbing og så start. Første skilt var dobbel 8. Fra start og til 4. kjeglen og vi skulle snu, var hun ikke helt med, men så begynte hun å jobbe og jeg belønnet mye og snakket mye – og vi kom oss gjennom – til og med stopp-sitt foran- venstre fram. Det gikk så bra mot slutten at jeg gikk rett inn i ny runde mens kontakten var der. Belønnet mye også den – men mindre enn første runde. Banen  hadde både sitt stå og sitt-ligg-gå rundt – og også den vi har slitt med hele helgen sitt foran- venstre/høyre. Veldig fornøyd. Vi gikk en tredje runde med kun et lite stopp også  og den var om mulig enda bedre (selv om det var en kort bane, var denne en av de beste vi har gjort - i mitt hode ihvertfall!). Var jeg glad? Var jeg fornøyd? You BET!
Tatt i betraktning at det var forstyrrelser ved start og det var vått og med pytter. Jeg prøvde å ta med meg fokuspunktene mine også – belønne i kenhøyde og ikke føre med båndet – og det følte bedre ihvertfall– nei kort sagt – JAAAAA! Rart at ting kan snu på så kort tid?