Sommertid

Ukene rusler av gårde i et greit tempo – og når vi har delt opp ferien i flere langhelger og sparer mesteparten til høsten og langtur, er det deilig at helgene bringer med seg flott vær. Forrige helg dro vi innover torsdag og hadde finvær til vi reiste hjem mandag. Vel hjemme igjen kom skyene – god timing syntes vi. Cora er tilbake i fullt slag – og denne gangen da vi kom inn på hytta visste hun ikke helt hvilken retning hun skulle springe i først – så det ble alle – nesten på en gang! “Heilt spinnvidle” som noen sier her borte. Hun får for det meste tusle rundt på egen hånd og bli med der vi går – og nede ved brygga. Der prøver hun seg på å ta noen langturer, men kommer tilbake på innkalling – om ikke med en superrask spurt – skal bare stoppe litt her og litt der og…så kanskje de glemmer at de har ropt på meg, for det var noe spennende borti buskene der…?

Feriegjesten i nabobrygga kom bort for å snakke litt om det ny molo-anlegget som er kommet opp rett utenfor hos oss – og da skulle du sett vakthund. Han var tydeligvis vant til hunder og gjorde ingenting for å hisse henne ytterligere opp, bare rolig stilte seg sidelengs foran henne – og da var det ikke så skummelt. Hun bjeffet ikke utover de første to boffene – men han var så kjekk å snuse på og så måtte vi jo plante labbene i siden på ham et par ganger,  før hun roet seg av. Fulgte ham et par meter bak da han gikk også – bare sånn for å forsikre seg om at han virkelig gikk. Utsikten til høyre er fra “grillterrassen” på hytta- og så lenge det er så flotte båter som ligger her – og det er helt stille er det jo et flott syn!

De kom ned et par dager senere med en stor Berner Sennen eller noe slikt også – men da stakk hun ikke bort – hun bare satte seg ned og så interessert bort i deres brygge og peip – vi var der jo hele tiden og snakket til henne – gikk bra.

Lørdagskvelden var vi på besøk i ei annen hytte – og vi satt lenge ute på terrassen – så lenge at vi ble kalde – også Cora. Tilslutt ville hun bare sitte på fanget. Vi trakk inn etterhvert – og dette er ei hytte uten hundefolk og flunkende ny hytte med det siste i detaljer – lave vinduskarmer med panoramautsikt, saueskinnsfeller til å sitte på og kjekke puter – ju naim it! Men hun fikk et håndkle å ligge på på gulvet og sovnet tvert helt til vi skulle gå hjem. Heldigvis!

Var ute i båten også flere ganger – og hun er bortimot manisk når bølgene kommer litt opp på båtripa – da henger hun nesten bare i klørne og bjeffer og prøver å ta vanndråpene som spruter opp. Vi er konsekvente på at da må hun sitte nede i båten, men hvis hun kan la være å bjeffe får hun sitte med å styre – det er mye kjekkere– litt kaldt og da for det blåste litt og hun var våt:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ellers tilbrakte hun tiden med å springe rundt med “Skineez"-ekornet sitt – det er nå bare et halvt ekorn, men like kjekt. Tror det er så vellykket fordi det har en liten pipedings i seg, det er mykt og godt og så er det så godt å slenge rundt og “drepe”. Er jo helt uten fyll så det ser ganske så slitent ut etterhvert. Den andre leka er visst meninga skal være ei ku – ligner mer på en blekksprut eller edderkopp synes jeg, men samme prisippet. Når hun er lei av å leke alene kommer hun til oss og står foran oss og klemmer på “pipen” helt til vi enten sier “ferdig” eller til vi begynner å leke med henne!

Vis fullstendig album

Vel hjemme igjen tror hun fremdeles at vi kan gå ut og herje fritt i hagen, men det går jo ikke an – biltrafikk og naboer er for lett tilgjengelig. Men i kveld – da skal Gunn og jeg legge spor, så Embla og Cora skal nok bli slitne i kveld. Endelig kan vi prøve oss litt der igjen – veldig lenge siden sist – og jeg gleder meg.

Slik så du henne ofte på hytta – en liten pust i buskene før hun igjen kaster seg ut i leken: