Oppdatering på rekonvalesenten – nå dag 3

Vi bestemte oss for å dra ut til hytta – meldingene var fine med tanke på vær, og vi hadde ikke vært der siden påske. Fikk jo flytende medisin – og det var mye lettere å gi; ikke at hun VIL ta det, men å sprøyte det ned i halsen, eller mellom baktennene går jo så mye greiere enn å trø tabletter bak på tunga og vente på at hun skal svelge. Det er som om vi til tider har lurt på om de har lobotomert henne samtidig, for hun har vært veldig rolig og lydig – akkurat som hun skjønner at hun ikke er i 100% form. Hun finner stort sett kurven sin og legger seg der. Tar hun seg en liten tur og er på vei til å komme inn i hyper-stadiet, kunne vi rope på henne og hun kom og la seg på plass med en gang.

Heller ikke mye slikking – så hun får gå uten krage siden hun er med oss hele dagen. Hun må sove med den, men pinscher som hun er – synes hun den oppblåsbare er som ei god pute. Sammen med ullteppe har nettene vært helt uten problemer – jeah! På hytta er hun vanligvis høyt og lavt og storkoser seg med å utforske alt, så vi var litt usikre på hvordan det kom til å gå, men hun har stort sett ligget i ro, enten i kurven, eller på hageputene i solsteiken. Hun ar også begynt å drikke av seg selv, og matlysten er også bedre, men ikke mye hun tar til seg.  Det har gått i hundepølse, makrell i tomat, litt ost og Hills-foret jeg fikk av vet.

Cora og båt er jo et annet kapittel. Hun elsker å være med ut i båt – og aller helst få stå i baugen å bjeffe på bølgene. Nå kan hun jo ikke være i så veldig aktivitet, og heller ikke bli våt – så det værste hun opplevde denne helgen var å bli fastbundet i brygga mens ungene og Stein tok ut båtene:

 

Nå har vi kommet hjem og jenta er helt utslått. Tok visst på allikevel, selv om det kun har vært noen få rolige turer i relativt flatt terreng. Stingene og sårskorpen ser fint ut synes jeg, ikke har det blødd eller væsket mye – og det er heller ikke hovent. Selv om det er sydd med blå tråd!

Veldig mye mer optimistisk nå kjenner jeg enn jeg var på fredag – og ja da – mange har sagt at dette går bra og er "ganske normalt”, men når våger jeg å tro på det :)